Scaramouche's Stories

never gonna fool me again

2009-11-30T17:26:00.007+01:00

EDIT: it's 2010, although it may not seem that way, and I have (in spite of all my merry promises) decided to take a slight break from Blogging. To allow myself the opportunity to explore other fields of writing with greater intensity and less internet-diary-infused distraction, and escape the overpowering demand for regular publishing, among other things. I do feel like I've managed to fulfill something, and I suppose three years+ of frequent updates will have to do for now. Bear with me and for the time being, feel free to delve into my substantial archives. Cheerio! & Auf Wiedersehen!

oh yeah. and lest I forget: this is quite possibly the coolest piano rock random live thingy - ever. particularly the ending. she's so good, it's not even funny anymore, it's just...really really brilliant. I mean, WOMAN CAN PLAY PIANO WITH HER FEET. how awesome is that? also, she sounds like she's about to choke on whiskey, and yet she makes that sound melodious, she wears sunglasses indoors, which are so decorated she can't peek through them anyway, she wears über-uncomfortable butt-ugly latex dresses and ridiculous heels, and so many wigs she probably doesn't have real hair anymore, but it actually looks smokin' hot on her, she steals from all my favourite artists and admits to it, she even credits them in her album booklets, and they publicly confess to loving every bit of it (madonna and beyonce, at least) and - I don't mind at all. I usually profess severe hatred towards copycats, but with her; it just seems rather nice. last but not least, she's a devoted queen-maniac, and praises freddie mercury and david bowie every time she's got the chance, as well as fighting for gay rights and women's rights and human equality in general; the right to be different on any level; which makes her more than just a pop star, she's an icon. a stylish, smart, supertalented music icon. she's got the whole package and she owns up to it. it's official: I love this woman with all my heart. she's fabulous, she's simply freaking fabulous.

go gaga! literally!

LADY GAGA'S "THE FAME MONSTER" : OUT NOW (AND HOPEFULLY UNDERNEATH MY CHRISTMAS TREE ALREADY. WOOPEE!!)

zurück zur weiten welt

2009-11-30T14:06:00.008+01:00

flytting, falco og forderisk fantasifullhet.

huffameg, lissom. nå har jeg glemt å blogge på evigheter igjen, jeg er bare så busy busy æssæ.

men må da, i mer seriøse ordelag, medgi at jeg er utrolig skuffet over novembermåned - i så måte - ikke et eneste innlegg, men lover å forsøke litt forbedring fremover; jeg har det faktisk som nyttårsforsett at bloggingen skal ta seg opp igjen! dog, unnskyldningene er i det minste gode, at det har skjedd ekstremt mye i det siste og jeg har hatt det ekstremt travelt og av den grunn: lite bloggskrivetid. samt at jeg i øyeblikket står på hodet i en flyttekasse, og flytting er etter sigende en god kilde til enhver form for unnskyldt uteblivelse. påstår man. les: nemi. jeg må uansett klare å komme innom litt oftere, om ikke annet for å unngå et titalls spam-kommentarer (nå slettet) og få lest andre, usedvanlig fine kommentarer ("å bare følge i andres fotspor er uendelig ensomt", sitat moren) og i det hele tatt: oppdatere meg selv på mitt eget liv, strengt tatt, og få skriblet litt mer generelt. hvilket heldigvis kan kombineres med flytteprosessen, siden det er noe utrolig poetisk over det å pakke sammen hele ens tilværelse og bringe den med seg til et nytt sted, både fordi man gjenoppdager nedgravde skatter innerst i skuffen man hadde glemt at man var i besittelse av, og fordi man kan legge til side tiloversblivne uhumskheter som hjemsøker bevisstheten, og forflytte dem ned i en boss-sekk for å starte på nytt - med blankere ark uten irritasjonsflekker. nemlig! mye jobb, javel, og mange tunge løft, også i overført betydning - siden det er en ganske stressende prosess å gå igjennom, for å si det mildt - men like fullt en renselse, en opprenskende affære som gir enda flere muligheter enn den legger bak seg; og skaper et nytt og mer utvidet rom å leve i, enn disse gamle husrom som forlates. sa filosofen og ga fra seg et selvtilfreds snøft.

so, weiter. her sitter jeg, med kaffe og bokbunker og uwe kröger på fullt volum (ikke så mye nytt, med andre ord) og laller og innser at naboene mine forlengst må ha avskrevet meg som hysterisk mentalt utagerende, muligens fullstendig forrykt. heldigvis har jeg nylig fått en ny nabomann som liker death metal, så nå er det hyl og jammerdal på hver side av veggen. jeg synes nesten litt synd på dem som bor over oss. her går det i musical-musikk, lady gaga (mitt nyeste musikk-kick deluxe; den absolutte helhjertede besettelse) og ikke minst: FALCO. så det berømmelige dokumentaren "falco - verdammt, wir leben noch!" igår, les idag natt, endelig, fikk tak i den på dvd her forleden etter mye om og men, og den er usannsynlig fantastisk - selv om jeg ikke forstod halvparten av hva de sa, siden samtlige bidragsytende mumlet ivei på bred wien-dialekt og det, som kjent, ikke har noe utpreget liketstrekk med skoletysk. og ikke fantes der noen teksting heller, nei. der har faktisk blitt satt igang en kampanje på imdb for å få gitt ut filmen med engelsk teksting, i det minste tysk, så jeg er nok ikke alene om å ha syntes det var vrient å henge med i mumle-svingene, men i alle tilfeller: handlingen var ikke så vanskelig å få med seg, i sine hovedtrekk, den var imidlertid usedvanlig fengende og vellaget og skuespillet var i særklasse. spesielt manuel rubey som falco selv, han spilte vanvittig godt. og musikken er jo - hva annet kan man si, enn - legendarisk. filmen har fått mye kritikk for ikke å være nøyaktig-biografisk eller detaljert nok, at man kun har brukt enkelthendelser og enkeltstående klipp og valgt å reprodusere musikkvideoer, heller enn å dypdykke inn i følelseslivene - men, for en som igrunnen ikke kan fordra bio-pic's og synes disse rocke-historiene vi har fått så mange av i det siste ("walk the line", "ray", "dreamgirls"), om en n kvalitetsmessig gode totalt sett, er både kjedelige og traurige innimellom, var det noe befriende med en musikkbio som endelig hadde mest musikk og kostymer og show, og fungerte som en hyllest til falcos liv og stil, enn å skildre førstnevnte i pinefulle biografiske detaljrikdom. så muligens er det en litt klønete musikkfilm tilpasset oss antibiografer, litt selvmotsigende overflatisk look kombinert med rørende spill, men det får heller være. jeg likte den. og vil anbefale den, i særskilthet til alle som ikke har noe stort forhold til falco som person eller superstjerne; for å stifte bekjentskap med myten og få innblikk i musikken. som er genial!

og når vi snakker om genialitet, og positiv inspirasjon, her er noe av det absolutt mest fantastiske jeg har hørt og sett på lenge:

bare å vente noen sekunder så forsvinner annonsene, og klikke på videoen for å se den i sine fulle høydefinerte helhet på youtube. enjoy! og la det være sagt: lady gaga er uten tvil noe av det viktigste og beste som har skjedd populærmusikken de siste ti årene, og endelig en reell avtager til madonna. nydelig dame. vanvittig dyktig. og hun synger selv, uten autotune, uten grimasete playbackseanser. så kan resten av disse retusjerte plastikkdukkene forsvinne inn i glemselen og bli der - det gjør absolutt ingenting. resten av oss kan lykksalig følge frøken gaga inn i solnedgangen!

en mer reell ønskeliste

2009-10-15T02:28:00.004+02:00

se videre verdigheter og info lenger nedenfor. dette er relativt tilfeldige tanker og innskytelser som bare muligens involverer indirekte personskade, blasfemi og noe bruk av tvang (=les mild håndpåleggelse og sikling):

01 / at lady gaga kunne bli ny vokalist i queen (og at paul råtten rodgers kan forsvinne inn i rocke-pensjonistenes dypeste alderdomshull). kvinnemennesket komplett med fjær og det hele, og mer enn nok nesegrøssende beundring til å innynde seg hos strenge gamle divamenn, kan teksten, trenger ingen audition, spiller antagelig gratis. praktisk. jeg ber.

02 / at man kunne gjenforene, og ved nødvendighet gjenopplive, pink floyd, supetramp, queen og roxy music, og sende dem på en felles turné med solomateriale innimellom, og flere mikrofoner for duett. duetter, rettere sagt. samt lady gaga og mika som backing-vokalister.

03 / at phil manzanera, david gilmour, brian may og roger hodgson - fra de respektive overnevnte - siden kunne ordne seg en jamsession. sammen. og gi ut en plate etterpå. som siste alternativ, at lady gaga i det minste kunne raske til seg mika for en liten dobbelsang.

04 / at man (enda senere) kunne få, altså fått, roger hodgson innpakket og ettergivende, aldeles hengiven; som en julegave på forskudd, i spesialleveranse på døren, med piano på slep og gjerne en spesialkomponert låt på kjøpet (og bare til meg, og til min ære, altså). og han må gjerne plassere det pianoet midt i min spartanske stue og bli der, takk.

05 / at samtlige overnevnte kan kaste vrak på sine ubetydelige kjernefamilier, elskerinner, etc (kjære bryan ferry, der må da finnes andre måter å skaffe seg modeller til ditt nye platecover på), flytte inn i kollektiv hos meg og skape magi og mystikk og musikk, og antagelig en del unoter, idet (minst) fire puddelhårete menn skal dele samme bad. og dessuten ha en überpudlet, hyperplatinableket ballongkledd gaga-galning foran seg i køen. men det hadde vært jævlig fantastisk!

edit and by the by-way: mr may, the one and only, recently wrote a very interesting piece (or, two) about the back cover of queen's first album, featuring some very interesting photographs of himself and his pals and in relation to that, about memories of his time as a student, and aspiring rocknroller, living in a one-room apartment with little money and loads of joy. read and adore. and with role models like that, no wonder I have such particular ambitions. couldn't be happier, really.

midt i uken, livet midt imot, og rare tanker

2009-10-15T00:41:00.019+02:00

et særdeles selv-utleverende blogg-innlegg som forsåvidt - symptomatisk nok - bare handler om materialistiske mål. eller tilsvarende målløyse. også kjent som: hva skal til for å bli et "skikkelig" vesen på vår kravstore jord?

soundtrack: roger hodgson - "eye of the storm" og "hai hai", via youtube, min nyeste kilde til klassisk musikalitet og forbløffende geni(streker). dette er musikk så bra som det får blitt, og mannen er klok som de få og bedre enn de fleste, dessuten har han den kuleste puddel-sveisen nest etter en viss brian may. for dem som fremdeles ikke skjønner hva jeg prater om, æssæ, så var roger hjernen bak en gruppe ved navn supertramp med hits som breakfast in america, logical song og sånn, men ærlig talt: jeg tror ikke sånne uvitende sjeler leser bloggen min uansett, og resten av dere har blitt pådyttet d sse solo-rarietene allerede. hoho. and hai hai if you wanna love me like nobody ever did before.

såh, denne påfølgende tankerekken oppstod som en følge av at mange venninner, bekjente, tilfeldige kontakter på facebook, etc, har besluttet å få barn nå for tiden (evt før tiden), ytterligere: i et plutselig anfall av klisjépreget ansvars-tiltak, at de har havnet i den situasjon at de stifter familie, kjøper seg personbil, anskaffer seg diverse kjæledyr (les: vanskjøtter en stakkars labrador), etablerer seg i fast jobb og fastgrodd bolig og generelt sett befinner seg på et vesentlig mer fastskrudd-nedlåst baderomsbyggende stadium i livet enn undertegnede. hvilket til stadighet får selvsamme skribent in spe til å reflektere litt over livsstatus og skrivende stunder og gruble litt ekstra over egen drømmerikdom. visjoner og sånn. selvhjelpslitteratur, humbug og mirakelkurer, omkring det faktum at jeg er i en fase av nettopp livet da man, dvs jeg, må finne ut hvem jeg skal være, om ikke hvem jeg er, riktig ennå, og det er forbannet vanskelig. som nevnt tidligere. men man må jo begynne et sted, tenker jeg, hvorpå man naturligvis setter seg ned og skriver en liste. det vil med andre ord si at man setter seg ned, klør seg i hodet, spiser en skive med brie, midt på natten, og forsøker å skrive noe som ligner på en liste over forskjellige ting som er av rimelig relevant betydning, fordi det kunne hjelpe meg på vei. først ut, da, og enklest mulig: mine helter og forbilder gjennom tidene, som stort sett begrenset seg til rockestjerner og krimnovellister (suzi quatro, brian may, roger hodgson, madonna, val mcdermid, ernest hemingway, johan harstad, pink, jack london...) inntil jeg ga opp og forsøkte å nedtegne mine faktiske vyer istedet, altså: hva jeg lengter etter for de kommende år, tiår, pensjonistalder, tralala, hvilket igrunn satte brien i halsen og krisen på kartet, altså papiret, og ga meg ettertanker til langt ut på morgenkvistens brukne grener.

jeg, lille meg, som i en alder av noenogtyve fremdeles ikke har gått til innkjøp av ett eneste møbel, men hardnakket hevder fjernsynsapparatet vil kvalifisere sånn noenlunde til en kategori-plass. som angående sivilstatus fremdeles er besnærende singel og betuttet og nokså lykkelig uavhengig og hater enhver forpliktelse som pesten, om den så omhandler å ta ut bosset. jeg, som reiser europa omkring med trillekoffert og mener at hotell er et godt alternativ til fast leie og synes vaskemaskiner kan vaske av seg selv, og at biler kan kjøre uten meg, derfor tar jeg bussen, og alltid glemmer å kjøpe nye doruller og alltid husker å kjøpe sjokolade på en mandag, samt siste nummer av modesty. og ikke kan jeg lage mat (eller spise som jeg burde så ofte som jeg burde i de mengder jeg burde med den frekvens man fortrinnsvis skulle), men jeg lager forbannet god kaffe, og heller gjerne oppi noe sterkt no', og bespiser en kake til. og ikke kan jeg tapetsere eller polere eller montere en sofa, men jeg er forbannet flink til å sjenke øl blitt. jeg reparerer hullene i klærne mine selv og skifter alle lyspærer, men kan fortsatt ikke bake en pai. baker man overhodet pai? jeg tror muligens man steker dem. og ville personlig, sannsynligvis, drept dem med en kakespade og gravd dem ned under kaffegruten i forannevnte boss. jeg føler av og til at jeg kan veldig mye og absolutt ingenting. at jeg kan rare ting som ikke alle andre kan (hvilket stort sett innebærer kreative, lønnings-løse, hurra-meg-rundt-felt som improvisasjons-poesi, aktmodell-karikatur-tegning, baileyskaffe-brygging og endeløs kunnskap om navn på kulturstorheter), men at jeg fremdeles mangler elementære egenskaper som husro, døgnrytme, husmorstruktur, orden og barnetekke. spesielt.

og når jeg etter all denne filosoferingen spør meg selv hva jeg så drømmer om, videre, så var i øyeblikket det eneste jeg kunne komme på et gedigent flygel. og en signert el-gitar fra denne brian may, med tilhørende stativ. dernest, noen bokhyller til å sette rundt disse, som jeg må få min far til å snekre sammen, og en kjøkkenkrok med mikrobølgeovn og/eller en kjæreste til å putte i kjøkkenet, med rosa forkle og tilsvarende ernæringsfysiologiske instinkter, slik at vi slipper å spise oss kollektivt ihjel på toro. og, ikke minst, en diger sofa fra ikea som vi forhåpentligvis kan plassere foran verdens største flatskjerm med verdens beste høyttalere, slik at vi har et forbedret middel til nytelse av alle filmene og all musikken som mine bokhyller vil være fylt med, og en sofakrok med verdens mykeste puter når vi innimellom vil lese en bok. og en peis, det hadde vært koselig, og en skinnfell foran, som vi kan bruke til - øh - andre ting. man har da sett james bond i aksjon. konklusjon, da, at min fremtid baserer seg på en kombinasjon av studioet til leif ove andsnes og kulissene til en sekstitalls actionfilm, og det sier vel igrunnen sitt om mitt traumatisk fantastiske luksusdilemma; poenget er at jeg har ikke lyst på noe av dette på en stund, igrunnen, og når jeg sist skal summere opp alt jeg virkelig er lysten på, summa summarum, er dette alt jeg kommer på, og ikke stort annet. så det er alt jeg kommer til å trenge, og det er forsåvidt ikke så mye, og jeg innbiller meg at det i lengden ikke er nok. jeg har ikke slike store ambisjoner for livet, slike storartede fremtidsplaner og berømmelse i sikte bak en snarlig forfremmelse, via en smørblid ryggslafsende medarbeidersamtale. jeg drømmer hverken om fornuftig ektemann, felles barn eller businneskarriere. eller det der toetasjes huset på tveita, komplett med flislagte gangpartier. men! jeg kunne godt tenke meg en hund til selskap; en gedigen gomodig humoristisk schaefer, primært; og en fin kjæreste (med skotsk aksent og sans for god whiskey), og litt inntekt via rare små ting jeg skribler ned på et pc-tastatur og videresender til en hyggelig sjel med sans for det ikke aldeles tilgjengelige. at man kunne bo i en litt for stor, litt for sprø, men ytterst sjarmerende storby, i en bakgate, i en litt slitt bakgård, med blomster oppetter takskjeggene og en smått suspekt restaurant i underetasjen, med kveldssol inn over murveggene og gamle gardiner, og sovne inn til blandingslydene av ambulanser, trikker, latter, skjellsord, som kjennetegner enhver metropol, og våkne opp til fuglekvitter og skvalder på mange språk; i en knirkende jernseng, med noen som allerede har laget kaffe til meg, før man begynner formiddagen med en spasertur langs en elv og en fabuleringsøkt på en bohemsk kafé og noen ettermiddagstimer i ro og fred, ved et småskittent bakgårdsvindu. ikke så mye penger. ikke så mange ting (bortsett fra tv'en), ikke så mange bekjentskaper. men masse glede. og mange rare tanker hver dag.

så, det handler ikke om at jeg ikke vil ha noe eller noen, overhodet; det handler mest om at det jeg vil ha, synes å avvike så veldig fra det folk flest, folk ellers, folk jeg kjenner, har eller har villet ha når de ble store, før meg. eller: hva jeg innbiller meg at folk mener at folk skal ville ville ha, eller ha hatt. eller noe. for, jeg liker ikke kontorer og firmabiler og timeplaner og penneholdere og innesko og kjøkkenbenker og morgenaviser og støvsugere og skillevegger i kjøleskapet. jeg kommer heller til å dekorere det med rare dingser til å ha utenpå. jeg liker ikke systemer og organisering og ansvarshaven og middagstider og vekkerklokker og lunsjpauser og møbel-shopping etterfulgt av obligatoriske vennefester hvor man egentlig kun samtaler om været; det dårlige; jeg vil heller drikke vin til klokken tre om morningen og spise kyllingvinger og snakke om david bowies siste look. jeg trenger ikke disse rutinene og den faste inntekten og den sikre timen hos frisørsalongen som kjenner hårstrukturen min nok til at jeg ikke blir seende ut som grace jones. (håret mitt står rett opp og til alle kanter likevel, sådetså.) jeg trenger ikke disse byråkratiske systemene som eksisterer i det abstrakte, det tiltenkte, det antatte; disse som man forestiller seg at er der, før man møter på dem, idet der eksisterer mer enn tilstrekkelige konkrete systemer å forholde seg til, som det er, uten at man trenger å konstruere nye, men jeg liker ikke disse innarbeidete vanene som man synes å være født til; som man synes å måtte etterfølge, som man synes å ikke komme utenom. det skremmer meg aller mest, at det er noe som innhenter oss alle. som involverer en hel bråte med pliktløp jeg allerede ønsker å bryte av og rive i filler og slenge i det imaginære peisbålet.

også kan man si at joda jeg er ung og jeg er sikkert litt naiv, og dum, at jeg har lest for mye nemi og for lite nietzsche og bare vent, men mitt problem er at jeg spekulerer og sliter ganske mye med denne tilsynelatende mangelfullheten, hvilket også begrunner hvorfor jeg skriver såpass mye om den, og denne dragningen mellom å ikke helt forstå hvorfor jeg ikke vil prøve å få til å ville ha det, og simpelthen ikke ønske det i det hele tatt; at jeg på den ene siden føler jeg burde fikse og begjære noe langt utenfor mitt interessefelt, og samtidig vil, og antagelig bør, dyrke de interessene jeg allerede har og innfinne meg med den jeg i realiteten er blitt, og igrunnen vil fortsette å være, at jeg burde slå meg til ro med min uro og finne min manglende lyst på kontroll beroligende. antar jeg. og det er ikke så mye å forandre på, eller ville forandre, eller kunne fikse, i forhold til hvorledes jeg faktisk har det, så: hva da? er det dette man kaller en identitetskrise, eller identitetsskapning? eller fullstendig ego-fiksert? jeg er ikke riktig sikker, men jeg tror det kan være sunt å spekulere på. i lengden. jeg mener, faen heller, siden alle andre skriver blogger om seg selv kan da jeg óg gjøre det, jeg driver i allefall ikke og avfotograferer meg selv i miniskjørt foran eget garderobespeil mens jeg lager trutmunn og tror jeg er halv-celebritet, med hollywood neste. jeg har bare litt småle drømmer som ikke involverer direkte forventninger fra noen; jeg har ingen forbilledlige indikasjoner og visjoner og kravstorhet å lene meg på, jeg må bare forsøke å skape meg en slags fremtid av alle disse drømmene, og drømmerne som jeg beundrer, og leve av dem. det jeg imidlertid av og til lurer på er om mine alternative valg(muligheter) og ønsker, og drømmer, og mangel på sådanne; gjør det meg til et dårligere menneske? en virkelig stor egoist? en ambisjonsmanglende amøbe med zombie-tendenser og paranormale bivirkninger? er jeg en smule mislykket? i alvorligstyngende stundesløshet har man selvsagt mest lyst å svare ja til alt, men så tenker jeg meg om og beslutter å riste på hodet og konkludere med at vettu hva, det viktigste er å ha det bra, og lære å leve med de valgene man tar, ikke med de valgene man skulle ha tatt, og basere alle ens beslutninger på, om ikke annet, en god intensjon. et løfte om å ville det beste for en selv, først og fremst, slik at man ved å være et godt menneske kan gjøre noe godt for andre. forsøke, i allefall. hva er vel dét, om ikke hjelp til selvhjelp! skulle man sett, truddelutt!

fashion flashes

2009-10-08T16:42:00.009+02:00

beholding all these dreams and none
to share
whatever with upheld
and glisten all too singular in my regard

og skal du paradere dine falske skinn
på bølgen av en smøget gange
så gjør det ikke foran meg,
og min
forlatte ambisjon,
som med mitt radarblikk, jeg kunne
sett deg rett igjennom
og med ett, slått ned, ned over dine spredte skuldre
som den forsmådde hauk, hvis vinger kappes av
når fjærene må bli en hatt
den endelige stans, og virvel, og en siste omdreining
før podiet får hvile tomt
og synth er kun forfalskning av et materiale
for en kjole, ingen melodi

heldige kvinner, vi har ingen
høydeskrekk å kompensere for, slett ingen miner
vi må spille ut, det faller oss naturligere
enn vi aner
det er vårt lodd, vårt fortrinn, selve paradokset
i en eim av blandet parfyrmeringsdrops
at ingen stank av vrede siver mellom
våre smil
når allting er til pynt kan ingenting bli styggere
enn hva det er? vårt privilegium,
at vi skal skjule våre lyter
bak en bolero eller innenfor en heklet cape
og kjenne dem på kroppen, men óg vite
at det ikke enses utenfra
vår maskerade er en ensom dans på rosene
av tidligere kynikeres sådde hagegang
trådd opp av ankler høylytt hevet
over aktelsen

ps: tanke / po(t)etisk problem, at engelsk er et språk med et såpass vidstrakt ordforråd et det blir proporsjonalt forsmedelig vrient å overføre til mitt "native norwegian", med det ytterligere resultat at doble betydninger av f.eks. synth-etic og regard, og andre gode ord, gjerne forsvinner i dragsuget av forsøksvise enderim. what to do, what to do. antagelig lite annet enn diskrét og tilsynelatende usett å inkludere visse anglifiserte begreper i eget språk, haha.

great adventures (to love, and behold)

2009-10-08T15:20:00.013+02:00

(copyright philip glenister.net - thanks!!)

having been, naturally, very much inspired by the recent life on mars series two season finale on norwegian television (...just slightly belated as it were...), somewhat indirectly turning my attention yet again to the sequel series ashes to ashes, still my favourite of the two, sort of, I found myself spending this morning in the company of ultravox (the band) and their greatet hits, which - fortunately - could be found here. beginning with the überhit, and one of my favourite songs of all time, "vienna". which is probably the most perfect synth composition ever produced and it has one of the coolest videos too. reminding me how it's always nice to rediscover "old darlings", as well as childhood heroes and forgotten treasures of media, music, motion pictures. moreover, in agreement with the current (fashion-)trend that, to a great extent, consists of (and pays tribute to) whatever's retro, vintage and classic; hence, appropriately, rediscovery is what I mostly indulge in at the moment. even old-time habits and dated jeans come to light again. such matters die hard, as they say, and I have no desire to kill them off completely. yours truly, this improvisation-inspired-inventive poet, of the hour, seeks treasure hunting of many kinds, and honouring random losts and founds certainly fits in with that picture.

(copyright philip glenister.net - thanks again!!)

speaking of mars, though, I have to say that the second season finale, like the first one, was incredibly good; heart-wrenching, exciting, romantic, tragic, intense, nerve-racking, dramatic and utterly hilarious. love love love. and, for the record, gene hunt is quite possibly the loveliest character in the history of television (which also accounts for my even greater fondness for ashes). or maybe lovable is a better word, seeing that he doesn't always behave himself ... quite properly, or at all. in fact, he's a bit of an arse. but I can't help loving him. like many other fans, though, I do find main man sam tyler a bit irritating (and pity annie cartwright even more), and wish he'd be less flawed and selfish and slightly more rule-bending, after having spent that many months in the company of the politically incorrect, hopelessly law-ignoring gene genie. somehow, the finale seemed a bit out-of-character, in sam's case, and I would have liked to see him defy the rules more than he did, instead of wishing to stick to them more than ever and create a plot-turn of betrayal; it just seemed strange and out of place, to me. still, all in all, the final ending made up for that. despite its being very dark and gloomy, at some point, it did "solve" the story in ways I hadn't dared imagine, without actually explaining anything at all, and I found the whole twist quite amazing. not to everyone's taste or preference, I'll admit, but certainly appealing to me personally. more than anything, due to the acting, which was impressive to the point of disbelief. generally speaking, the bunch of people featured in this series outshines most - if not all - other television casts put together. aside from doctor who, of course. so, it was a very happy moment, in the end, after one hour of intense nail-biting, and I was overjoyed to at last be able to watch these final episodes, and will order the dvd's from amazon as soon as possible. of course, they don't really sell them in norway, and when the do, they're terrible expensive and have no bonus materal whatsoever. typical, isn't it. with the advanced technology era we live on, however, getting hold of them through other means (and countries) isn't too hard; which is one of very few reasons to praise the opportunities of futuristic inventions as well as more old-fashioned alternatives, and one of very few things I can admire about the increased practicality and (often too strained) effectiveness of today. that I can order most of the rare important stuff I need from around the globe, in necessary, and that cheaper airplane tickets make me able to travel-shop the rest. other than that, modern tech could perfectly well cease to exist, if you ask me. in this respect, stuff like life on mars and ashes to ashes and quite a few other bbc productions do stand out, as more classic and quality-oriented pieces of an almost-gone-forever entertainment period. well-written, with exceptionally catchy dialogue, particularly for mister hunt, and little digital enhancement to speak of, other than for fancy effects, no airbrushing, instead: fierce acting, fabulous soundtrack, fantastic work all around, by cast and crew, and incredible direction for a television series. ingenious and original plot lines (to say the least! I mean, coma-induced time travelling by david bowie-adoring manchester police officer, via "the wizard of oz"? holy cow!) and such action! and eventfulness! just...entertainment with heart and soul, which you seldom see these days. and I miss that. I miss being able to sit down in front of the television set and not only desire, but expect, old-school high-level drama that sort of jumps through the screen and straight into your memory. which is why I applaud the chance to rewatch it on dvd, yet dread the fact that soon, in the age of everything flashy and fast and immediate, and only ephemeral thoughts, these dvd's might be the only opportunity to re-live such precious moments.

Gone with the Gaga

2009-10-04T16:30:00.008+02:00

Seriously, this is the coolest thing ever. It made my day, and I'll post it here to make everyone else's (better! greater! grander!) as well. I love this lady so much, I have no words. Honestly, none at all (for obvious reasons, referring to similarly indescribable choice of clothing). From the moment she stepped onto some obscure talkshow stage, months and months ago, I've known she'd be something really special and I've waited for her to transform into something really incredibly out of this world, and were I not yet completely convinced, this might just be the final proof to erase all doubt. Like I said, no superlatives could do her adequate justice (she's playing piano with the solar system tied around her waist!), but this truly is great, and wonderfully charming, pop extravaganza. I love this girl to bits, I think I even want to marry her. Which is a seriously weird thing to say for an über-hunk-addicted girlie with a fondness for hairy Spartan warrior kings, but still. Come on - it's LADY GAGA! The single most entertaining new pop artist of this decade, and certainly one of the best. Also, fingers crossed, hope to gods, her next album will be acoustic-only!

And, as if we didn't have enough already, here she is WITH MADONNA!

The quality isn't that amazing, but it was the best (and only) clips I could find and the sound is more than sufficiently good to give an idea of the sheer talent present here. I never thought I'd (ever) say this, but the Lady outshines her own Idol, and how! ...or well, at least, we finally seem to have found a successor for the Material Girl, who actually macthes up to the job. And on top of that, compared to the older and slightly more strained role model musician, Gaga looks prettier, healthier, nicer, humbler, cooler and she's a friggin' fantastic piano player too! And, did I mention, she got her name from a Queen song and she's been quoted as to saying Freddie Mercury and David Bowie (as well as Mrs. Madge) are her all time favourite people? Go Gaga! I am in awe!

treffende (som sørpedråper)

2009-10-04T02:29:00.008+02:00

soundtrack: mtv's after hours (etter sigende mitt mest sette program på apparatet) og supertramp's nydelige underfulle fine fine "free as a bird", som mine geniale foreldre unnet meg i bursdagspresang. /

vi har nå kommet til det punkt (i kalenderhistorien) da det regner horisontalt oppover i byen med stor b, og jeg har nådd det stadium at jeg savner og søker enhver mulig avveksling som kunne lede meg annensteds hen; endog grå høyhus i regnkalde-iskulde-stormfylte berlin, som jeg høylytt erklærer min lengten etter. fordi det er så meget mer idyllisk. høsten har med andre ord innhentet meg, og heimen, og bergens våte gater. jeg er oppe i to døde paraplyer bare denne uken, og leter etter flybilletter til sør-frankrike på dager jeg vet jeg ikke kan dra, og hotell i cannes for neste års filmfestival som jeg neppe blir invitert til. nuvel. berlin er i så måte mer praktisk, antagelig. (idé: kan spore opp gedeon burkhard, invadere hjemmet hans i berlin og få HAM til å invitere meg med som sin date til cannes, ved neste anledning; mengder med fluer i én smekk. hurra. må muligens kidnappe fyren, kaste ut evt koner og kjøpe billettene selv, men pytt. litt skal man ofre.) videre, jeg spiller sommerpop og supertramp og ting jeg hørte på mens jeg satt i parker iført shorts og spise is og leste helt andre ting enn pensum. jeg kler meg i rosa på mandager, selv om jeg hater rosa, og mandager, så muligens derfor, men også fordi det minner meg om en mote man ikke synes å hylle lenger, nå, fordi man etterlot den bak seg på en benk, i en park, en gang i juni, da den syntes mer situasjons-tilpasset. jeg holder nå litt igjen, og trives med det faktum at det nærmest jeg kommer en babydoll (skumleste jeg vet) er lignende farger på en nøktern longsleeve fra cubus. summerlovin' indeed. men kollektivtransporten svikter og lar meg fryse meg halvt ihjel i en halv evighet, mens nettene lir på, før de burde, og det nærmeste jeg kommer shopping for tiden er matinnkjøp i butikker der de allerede har begynt å ta inn pallevis med pepperkaker, så det første som møter den slitne, sinte, sure, bittert klissvåte meg er markedsføring av en henrivende høytid i fjerneste, uoverskueligste fremtid og bebudelser om hva vi først må utholde av lidelser i to måneder til, pluss en adventidstid. og mtv spiller den nye videoen til colbie caillat som er full av surfing og strandliv og verdens søteste krøllhår-nerd, hvilket får meg til å savne alternative årstider enda mer, og pine meg selv med å se den om igjen på youtube. jeg som ikke kan sprade rundt i sandaler og gi blaffen i termometrene mer. nei, jeg har stentunge doc martens-wannabes fra din sko; herreavdelingen, selvsagt, og skikkelig lækre; og min enorme parkas fra h&m's sommersalg (!) ifjor, som er størrelse altfor stor og igrunnen ikke tåler vann overhodet, kombinert med slitte levi's som heller ikke trives gjennom mine vanndam-hinderløyper, og jeg ser litt ut som noe selv muppet show ville funnet uanstendig. i alle tilfeller, typisk for denne byen, der alle til slutt gir opp og kaster inn frottéregnjakkene og skaffer seg en billig paraply og et tørkestativ over ovnen. som jeg fortalte en tilfeldig uinteressert jeg møtte på bussen; man blir for faen våt uansett. mens hun var bare opptatt av at hun skulle på fest og at hun skulle på fest med nye høyhælte skoletter og jeg gratulerte henne for å ha husket paraply så hun fikk passet på sveisen og hun fniste hysterisk. jaja. /

jo, også skrev jeg dette (nedenfor) mens jeg sto i dusjen idag (og lurte på hvorfor jeg utsatte meg selv for ytterligere ekstra skyllinger med vann, i hodet) - dvs, jeg resonnerte meg gjennom og frem til et par tvangsinspirerte linjer jeg siden glemte og siden, midt på natten selvsagt, hentet frem igjen fra en endelig tørket hodebunn og besluttet å rable ned, istedet for å legge meg, mens jeg så på mtv uten lyd, etter en etterlengtet simpsons-maraton, mens jeg jodlet ivei til "it's alright", og alt sammen - alt! - i anledning mitt ny(funne), og meget realistiske yrke for fremtiden: improvisasjonspo(t)et! like nylig besluttet, og med det; man har funnet seg en oppgave å gå løs på med iver og, øh, realistiske forutanelser! igrunnen stjålet direkte og med fullt overlegg fra en überfavoritt-film ("before sunrise", o nydelige) der ethan hawke og julie delpy altså blir overfalt av en bisarr fyr ved kanalen i wien som tilbyr seg å skrive et dikt om dem basert på et tilfeldig valgt ord de måtte ha å komme om ("eeeeh...milkshake?!") og dermed skrev seg inn i filmhistorien, likeså, med en av mine absolutte favorittscener gjennom tidene, og et vanvittig flott dikt! dessuten, til dobbel inspirasjon! (og, som bare for å bevise at alle ting henger i hop, fyren som SPILLER poeten, har senere spilt i en episode av "kommissar rex"! og diktet finnes her.) i alle tilfeller, jeg har besluttet at å sette seg til, henslengt og bedagelig, ved bredden av en europeisk storbyelv, i behagelige temperaturer, med øye for input og mottagelige tilhørere, eller på kaféer og barer med samme hensikt, og finne idéer og fremføre for de lyttende ører, og drikke masse kaffe og spise masse croissanter, og glane på folk og på livet, måtte være den perfekte tilværelse. ikke spesielt eksklusivt heller. men enkelt, og effektivt. og veldig poetisk. for ingenting er så deilig som ekte metropolisk gamleby-atmosfære. om våren. i varmegrader. med en cappuccino. o drømmer! o henrivende yrkesambisjon! jeg trenger som sagt en flybillett, på en dag som faktisk står ledig, men inntil videre; plassert på lenoleum i bergen med hagl mot ruten og flagrende gardiner. god by, elendig vær.

følgelig, for min egen del, ble inspirasjonen denne gang hentet fra gjenfunnede bilder fra sommer-berlin (igjen!) og noen gode ord fra mor (i kommentarheltet til foregående post). so geht's los:

samlet i by-kuben,
bakom musteinsbroene og betong-
søylene, igjennom solskinnslivet,
over elvekantene og bølgeradene
som domino for brikkeløse fingre,
lemnet innimellom glassveranda-
vinduenes kalde glemselsfasader,
glidende ned langs ulidelig speilfløyel,
parene med sprikende stilletthæler med
vaklevorne pauserotasjoner på parketten...

dine spillopper forkastet i grevenes oldtider,
innhentet oss i smak av foreldet ubevegelighet,
der de møttes, som svarene på en usagt spøk,
med kutymer over samme bord og sjeldne lest,
som kasteballene av uutgytte ord over en plates
uimottagelige finish, og latteren som sildrer vekk,
kontinuerlig flyter stillheten,
og den treffer

journeys in the morning of the afternoon

2009-10-01T16:39:00.003+02:00

655th post, yay. don't feel up to much today. woke up way too late, due to the relatively reality-inspired fact reflected in yesterday's prose post: my habit of going to bed way too early in the morning, meaning - right at the moment - I'm tired as fuck. spent all morning reading random free of charge fashion mags and sipping strong coffee and listening to below-mentioned anticimex personnel tearing down the walls and interior of the room next to me, really loud, for a really long time, keeping the entire building wide awake and annoyed. apparently, my neighbour did have cockroaches in his cupboard, poor bloke. hope the bastards aren't relocating themselves into mine, as of right now. and by that I mean the vermin, not the anticimex dudes, although I'm too fond of the latter either. in any case, I am currently feeling a little in-between-of-everything, and some tips/ideas as to how to give one's creative vibes and inspiration a proper boost would be received with much gratitude. logistics, practical problems, bureaucracy, work, papers, treaties, cleaning and tidying, messing stuff up again, seem to be all that's left to occupy my mind these days, and maybe the sheer amount of stuff actually needs to be done, proves the real reason behind my lack of energy to indulge in other things. can't complain too much, though, and am not feeling too bad, just a little...uninspired, I suppose, and a little tired, down and out. could be due to the weather alone, even, which is excessively depressingly grey, or the fact that an entire era of my life is coming to an "end" and I need to find myself other activities to keep my brain and time going. however, the range and multitude of choices disrupts my ability to choose, and distracts me from the true problems in question, consequently I'm straying in every direction instead of focusing on the main thing I should focus on: words. happy ones, primarily. of various languages. of various styles. and jotting them down, somehow, shaping something proper and constructive out of it, preferrably in a context of fanciful, accesible, poetic fiction...la-di-da. yet, I keep forgetting who I am and what I do and what I can and what I love, and being in touch with one's true self and one's real, true desires, certainly must be the key premise to enabling one's mind to make itself up, or whatever seems to be the issue here. first, I reckon, one must discover the personal will, the proper want to do, and then one can decide as to what to do. so, my main goal and future plan, for the time being, to acquaint myself with myself again and examine my heart to unveil what it is I should set out to become next. sounds like a plan. except, of course, it ain't, it's a manner of getting towards the making of a plan, or even: a planning ability, which I've never possessed, ever. suppose one has a bit of a way to go, then. but maybe that could make for a backdrop of happiness, too, the fact that one's commencing on the journey in the first place? the fact that one's dwelling on what such a journey, or attemtpting at decisiveness, would take? ... I wonder.

ps: and if the former posts seem to mirror me being Perez (Hilton), this one's me being all Paulo Coelho-esque; treasure pressure precious meaning of life, alchemy and roads of wisdom. and lovin' it. who said I couldn't be a bit pretentious if I wanted to?

dreaming my life (all over again)

2009-10-01T01:31:00.006+02:00

det er bare tredve dager i september, og jeg må stille klokken igjen. fremad marsjering mot nye dager på å gjøre det man får til å ville vite at man skulle fått gjort (og må gjøre på nytt). jeg får ikke lagt meg tidlig nok om kvelden, jeg blir sittende oppe halve natten som en zombie mens jeg glaner på talkshows og våkner utpå ettermiddagen til en telefon om steder jeg ikke har vært. jeg får ikke til å lage meg full middag til hverdags, så jeg lager halvparten og akkompagnerer med et stykke tørt brød. det er snart jul. mennesker har regnfrakker laget av plastikk som lukter av gnissende gummi og jeg har lagt skinnjakkene på vent. vekkeruret lager ikke nok lyd, kanskje det er problemet. allting er bedre på fransk, selv yoghurt, og filmene deres invaderer fjernsynet som en strøm av merci. men jeg snakker ikke språket, så jeg leser på leppene at de har sluttet å elske og må elskes likevel. hendene mine er kalde. jeg hører på elektroniske gitarer og lurer på når den stikkende varmen fra genserermene skal spre seg utover i fingertuppene og når vinduene skal slutte å trekke og begynne å yte mer enn den imaginære isolasjon. hours and hours of bowie. jeg sprer tankene utover timene som slutter å telles og trekker inn årene med åndedrett av tørr luft, stengt inne, innunder skrivebord med hybelkaniner til selskap og gamle tallerkener og tilværelsens uutholdelige selvrepetisjon. kunne det sees. rundgang med oppvask og påkledning og evige ufullendte arbeidsoppgaver, sette bøkene på plass, rette opp radene eller rive dem ut og spise av papp og selvutslettelse, rive opp det kunstige for økologisk ull og låne ut igjen bøkene til dem som har mindre, eller puste inn gufsene av en morgentåke. demrende, for øynene, uten å lukke dem helt. jeg holder posisjonene i sjakk. briljante diamanter av usette eventyr og tusen netter for samme vante drøm. boksene mine står på linje. interiøret orienterer seg etter mønster i tapetet etter linjene i gulvet etter bølgene i ledningene frigjort over gulvbordene. og over dem trår jeg, varsomt. tasser over de forgjengeligste minuttene som om vi følger samme takt og påtar oss liknende avventingsmanøvre. det er ikke forfall, frafall. det er en slags gjennomgang av utallige fireogtyvetalls syklus og en måte å hamre dem ihjel på, uten vold. after hours and hours of beat-ing. det er som et stempel i pannen jeg reduserer til rynker og bisterhets skepsis. med resten. innlemmet i hudfoldene, eller ubevisst å kjenne følelser fysisk på kroppen, der man utfolder dem, og det er her jeg kjører tiden mot en vegg til den stopper og man kan sove den fra seg.

"så kanskje klarer man bare å tenke når man har lagt dagen til side og omfavnet døgnløsheten." / state of obscure minds & constructed jetlag middle-motion. by scara. late late at night. and not necessarily self-indulging, but -reflexive, yeah?

daglige ritualer & lagring for vinteren

2009-10-01T00:40:00.015+02:00

hva er å nedvurdere, om vurderingsevnen slipper taket
for et mangelfyldig ordforråd?

frokost, oppvåkning./ vekket av gale menn (med stress-grått hår) fra anticimex, anti-veggdyr-bille-firma, skremmende i navnet, bare, som ville lete etter insekter under sengen min, med hodelykt og brekkjern og uteskoene på, og jeg ikledde meg pyjamas så de raskt fôr ut igjen; rare upåkledde menneske klokken tolv om morgenen; og unnskyldte seg ikke engang, mente jeg kunne ha fått med meg krypdyr annetstedsfra, noenstedsfra, evt teltturer med sovepose; javel, sa jeg, jeg har bodd her i treogethalvt år og ikke funnet så mye som en halv kakerlakk, sa jeg, viftet med pyjamasarmene, og de luntet slukøret ut igjen./

frokost, i aktivitet./ "snakke engelsk, lese tysk, pugge italiensk, flørte på fransk, tøyse på svensk", per facebook; som et multikulturelle meg, ihvertfall. og diverse./ hilsener i alle retninger, og refleksjoner i enhver forstand, "mumlet hun åndsfraværende", samt flere (desto mere) fancy formulerings-formularer å hoste opp, skulle, til høyst interne uttrykk, hva mer trenger man. hverdagsligste, antitrivielle, seremonielle hverdag. om ikke konsentrasjon./

kvelds, dempe lysene./ liker å sitte inne i en varm sofa når de regner ute, når man vet at man ikke må gå ut, noensteds, når man kan bli værende innendørs i den kokongen som er omsluttet varmeinnhyllet inneklima, og holde på - dette, og det mykgjørende, bore seg fast til sittestillingen som representerer høsten; murene mot været mot vinteren mot det utsatte utvendige; som representerer stemning, óg i sinnet./ som er - en; intens beskyttelse./

kvelds, neddemping generelt./ david bowie, oprah, ellen, mtv, og "life on mars". kompletterer livet med whiskey, kaffe, og mørk sjokolade. i energi på kopp og fat, som skifter om fra slitt og lat./ &: studenten som leverer studentete og studerer, utenom seg selv, les: universitetet, som knapt kan sies å være meg lenger, men det forhindrer ikke den evig utforskende fra å søke videre viten. eller hur./

second / the after-thoughts

2009-10-01T00:21:00.004+02:00

as though
I am being chased
(after)
by random co-incidences like co-occuring
fate, I
like word constellations out of no
where
meaning
follows like a second after-draught

why can't one be what one wants to
be, and be there happy?

Rather be somewhere familiar, somewhere else

2009-09-30T23:47:00.007+02:00

Fancy this: I have actually written about 650 posts by now, and I realised it's too tempting to continue, and it's too hard to let this go and stop, full stop, so - here goes. More posts. Also, in some sense, to carry on the self-indulgent "all about me"-thingy that I seem to have initiated earlier this month, beginning with this post. And after all, maybe I am a little influenced by the many "trend blogs" and popular sites out there, not to mention facebook and über-egocentric twitter; the much hyped fashionistas and so on; that they might have inspired me to proceed on a slightly more self-centered track towards self-understanding, or whatever, at least - what I know is, it's not particularly bad for my self-esteem and it's more than a bit therapeutic - in a fun manner, that is, and more easy-going (on the brain). Moreover, it's a fine way of preserving (good, or relatively okay, or - well - various) memories. For myself, and my few - yet very important - followers. Not to worry, though, I won't be writing exclusively about my own state of mind and humpty dumpty trains of thought, from now on, I can assure you there'll be more interesting topics up for discussion, in addition to all that, and of preference, but I think Blogging is a good method - a good medium, source, field, etc - for expressing a wide range of thoughts and, needs be, worries, preferrably happy news, whatever one might care to share, I think it's quite a bit better than the afore-mentioned quick-messaging services of tweeting and facebooking, and I realised I'd rather post my random momentary notions here, than anywhere else, or there, or somewhere other, obscure, pop culture manifested, again: whatever. I'd rather be here.

Consequently, this is me being a bit Perez (Hilton), and blogging about my outlook on the world in a more straightforward subjective manner than earlier on, when I expressed everything through the eyes of University, Poetry and Photography. No doubt, this fashion will continue also, save for the former perspective which is now somewhat out of the picture, but everything is so...brief and shortcut and short-sentenced (i.e.: -lived), today. I'm not sure how one can still maintain (and act out) the contradiction, the definitive disparity any longer, to all this, but I know I must. Or, someone must. Someone must stand up and say, hey, we still need and long and unstructured ramblings about everything that's weird in the world and everyone we don't like, that're acting accordingly, that're making weird decisions one can't cope with. Keeping up the Blogging, in other words. That's the clue. But briefer, shorter, more constricted? I dunno. Will I ever? Should one, ever?

So, maybe, just maybe, this is just a way of saying I'm tired of the world today, I'm tired of quick, brief, short, effective, easy, random, accessible. I want thorough, old-fashioned, indulgent, research-based and enthusiastic interest-induced discovery recitals. Travel-monologues and reports from journeys, if only of the mind. I hate how we're all wanting everything at once. And getting it. How we want it all to be there, in front of us, by one click of the mouse, one dot in the http-window, one google search, and suddenly everything's on display, even the private snapshots of one's naked, unwitting neighbour. Bustling about. And that's something I don't want to see at 10 in the morning, whilst checking my emails. In fact, not at any hour of the day. I want to be left in peace, from all the inquisitiveness of today and people's desire to investigate and grab hold of you every five seconds because they need know everything, there and then, which is so evident from all the video blogs and general film coverage, on youtube and elsewhere, featuring murders, disasters, arrests, human cruelty, everything that's happening, here and now; but do we really want this spectacle, do we really want to see, to witness - and to know - all this? Does it make us feel, or be, any better - if we know what it looks like, if we know the numbers - in any case, when we still won't experience the actual feelings that are being presented? Someday, we might, when they do create that "Strange Days"-esque machine for re-envisioning events and re-exploring lost sensations, until then we make do with images. And images lie. Images are immediate and sudden and shocking and illustrative, to a certain extent, but not enough. They're an imagination, a resemblance, not the actual effect. And I want that effect. Somehow, I find that effect is only achievable through words and through fiction, other media, so I guess that's - consequently - where my heart must be laid to rest and find its consolation. Where the true imagination rises, and prospers. Where it helps, not only helps enhance.

(Or maybe - I'm affected by my spending more time with my Gran, who's a very wise and contemplative woman, who doesn't understand the haste and hurry of our current society and wonders how we cope with the business and constant demands. Made me wonder about that too. I want the calm, after the storm, somewhere, and find me somewhere I can make familiar enough to make it calm me down, and make the strength of storms pass more easily.)

coco aprés les poupées

2009-09-11T18:49:00.015+02:00

See? I'm back again already. Because I had something wicked to show you. This (below) is just the perfect match; a song by the band everyone loves to hate or hates to admit they love, and I have to say I fit into none of these categories - I don't hate them, but I certainly don't like them much either - sung by a singer I absolutely adore, about whom everyone else seems to be similarly split in their opinions; someone loves her, yet others loathe her. In any case: Colbie Caillat, covering "Don't cha" by the Pussycat Dolls, also known as the Pussy Cat's Dull. (I mean, lol, or wut.) And I think it's just absolutely beautiful, which I'd never thought I'd say about anything made by that sort of band. Whoa, Colbie. Her new album's apparently out very soon, and I can't wait. Read my review of the previous album, "Coco", here.

Also looking forward to, this autumn; new album by Sondre Lerche, "Heartbeat Radio", out next week, new album by Annie, maybe, possible titles and release dates all unknown, new album by Whitney H., "I look to You", out now, which apparently I have to buy, in spite of all scepticism, also: Pete Yorn and Scarlett, my Scarlett, with their much-hyped-duet-sessions-thingy-"Break Up", very much wanting that, and of course; all the Beatles remasters, now for sale (please add to Christmas wish list), and last but not least, I am overly giddy and anxious about the new Stieg Larsson film, "Jenta som lekte med ilden" ("The Girl who played with Fire"; the only one of his books whose title has been literally translated to English, why?), but that's a completely different story, and a slightly different obsession (Michael Nyqvist! Michael Nyqvist! Gaaah!!). All in all, however, a wildly interesting and entertaining and eventful autumn, with loads of stuff to be enthusiastic about. Movies, books, music, all the things that make my days go by and every life worth while. Hurray!

Celebrations in (another) order

2009-09-11T13:48:00.010+02:00

Soundtrack: Dusty Springfield - "24 hours from Tulsa". Beautiful Dusty for every occasion.

So: this month marks the third anniversary of Scara's Stories, meaning I've been a blogger, on Blogger, for three consecutive years; every single month of them; which is quite an accomplishment, if I might say so. I've shared my thoughts, my musings, my poetry, my coffee spells and my shoe shopping ordeals, through reasonably, overly, long paragraphs, thus mirroring most of my life, each and every one of its vulnerable corners, being as devotedly conscious a recorder (half-quote, Nabokov) as I could be, and I do feel I've left quite a share of my emotions, of my heart even, here in this web page treasure chest of memory keep. Over the past weeks - or months, actually - my blogging has suffered a bit of a decine, one must admit, for which I am sincerely sorry. However, one cannot (and must not) escape the fact that life does change, as do habits, interests, passions, affairs, etc, and considering to what extent mine, personally, have changed over these past years, I am not surprised at the shifting focuses of my current state of being; unfortunately, blogging seems to be one of the things that has eluded me, and the main centre of said activities I now choose to focus on. Consequently, I am no longer a frequent poster, and might indeed choose to take a bit of a break from the whole Blog writing from now on. That being said, I doubt I'll be able to leave it be completely.

In a fun sort of coincidence, though, this month also marks the one year anniversary of one of my fav sites to visit, Jak & Jil (on this very day, as it were), moreover: mr Sartorialist, Scott Schuman, celebrates the release of his new blog-based book of pictures and stories, most fashionistas of Blogspot-fame are currently attending NY fashion week, including Rumi Neely, Krystal Simpson, Karla of Karla's Closet, and more, exploiting their newfound reader-connection-network, all in all: Blogging itself seems to have taken a drastic turn, recently, or during this last year, from having been a past time cult hobby thingy, popular mostly in geek sircles, to becoming a world wide phenomenon similar to reality television, daily talk shows, twitter, and the like, as a way of transforming oneself into a big time red carpet-waltzing celebrity-wannabe, more than developing one's skills (only) as a serious writer. Not that I object to this, really, I find it rather amusing, and I love me a bit of writer-starlight, yet I observe somewhat with puzzlement, how a literarity-based undertaking slowly has merged with the tendencies of today, to morph into the constant promote-myself-and-my-preferences-society that we apparently live in, and how these are trends I not necessarily aim to follow; whether approving of them or not.

Now, I'm not the only one to be a little in doubt. Symptomatically, my main source of blogging inspiration, pop culture references and general admiration, the infamous Belle of the golden days, has by now left the Blog universe, more or less, and is absorbed in a new life, in a new town, with a new family. And I look down upon my own situation; where I'm at, right now, as opposed to three years ago, when I started out and my blogging enthusiasm was at its peak, and I realise I'm not quite the same person either.

(Hence) in a way of celebrating the anniversary part of this reflection post, allow me to remark - and dwell - on some of the above-mentioned changes; with regard to what's been taking place, what's left me where I'm heading now, or being now; that, back when I started this blog, when I was just beginning to dot down my various stories, I was a slightly naïve 18-year-old freshman student of English, with no degrees, no job, no expertise, and very few answers, could hardly cook my own dinner or make a decent cuppa coffee, had never been abroad by my lonesome, was still equipped with a "youth card" on the bus. Yet, already with the fierce passion that I behold, to this date, for cultural fandom; for Tarantino, Sergio Leone, Bryan Ferry, Gerard Butler, Johan Harstad, William Wordswort, Doctor Who, and most of all: Queen. I had very short hair, and very many dreams. Now, some 37 months later, hundres of days past, I am the more matured, at least I hope, as a somewhat disillusioned 21-year-old with loads of heavy blonde locks, of which I might have to cut some off, soon, because washing them now takes half-an-hour of forever, also: I retain my predilection for Tarantinoism, more recently for his glorious Basterds, including my ever-so-beloved-Burkhard (on the main credits, no less!), also indulging in the ridiculously amazing experience that is witnessing him and Mr Butler sharing in the top five placements on the American Box Office lists (for Basterds and Gamer, respectively). I still love me a bit of Doctor, although my main passion at the moment seems to be time travelling coppers in Manchester (or Mars, and Life in that direction). My taste in music remains almost unaltered, but I have added quite a few new names to the list, including David Bowie, Heather Nova, Ute Lemper, Wir sind Helden, Emiliana Torrini, Cat Power, Garbage, and the lovely Mika. And so on. Queen, on their hand, has had to give up their long-lasting number one spot, again: almost, in favour of a certain other band called Supertramp. Tarantino has been "re-placed", ie. shuffled down to a second place of his own, in favour of Wim Wenders, whilst his angels have basically taken over all my suspect fangirl fantasies. Accompanied by Steve McQueen, James McAvoy, Jason Statham, old friends Kevin Costner and Charles Bronson. In other news, I now hold a bachelor degree in English/Norwegian literature and linguistics; including some German, too, and some (extremely) random Italian. I have, and have had, a job; various jobs, in fact. I have gained tons of new friends and acquaintances, and a bunch of wonderful new neighbours. I have lost people I loved. I've been to Berlin a vast number of times, and Dublin, and Edinburgh. I still reside in the City of Mountains and Rain, aka Bergen, but continuously consider moving away, finding myself a new place of so-called home. I'm still Scara, yet still discovering new aspects of the old me, that is slowly becoming a new self, as well, as most of the ageing features subside. And thus, I do find these new places to go, these new activities to employ myself with, these new people to get to know. And I enjoy it, a great deal.

I wish to thank everyone who's been visiting my Blog, so far, especially those of you who've been reading very closely and providing tons of comments; you're the best. Please don't stop coming here, you never know what might pop up, from time to time. But I think we all need to shift our ideas and our ideals, from time to time, and move our lives onto different tracks, that's a healthy development one mustn't try to avoid. And so, I bid you auf Wiedersehen, and wish you all a wonderful weekend. So long, darlings, and keep your cool.

And, finally, last but never least, some milestones: the first post, one year on Blogger, two years on Blogger, and: the first actual poem-to-be by Scaramouche the Po(t)et. Who's still out there and workin' on it! Beware!

omg! just lost my eyes

2009-08-14T19:09:00.010+02:00

things I would like to tell Hollywood reporters,
if I could, it's possible to
not hate someone, and not date that same
someone, sometimes, just
makes me feel completely absurd,
whenever they post their purple bullshit
they show me your face, I go
what's with that face?
and the shortcut tops that swing inwards when you
dance the fun away the nights all long,
promoting your singing, it's your leggings they watch
or lack of such, when you even forgot
what's underneath
your aging is disgraceful, as it is
when you climb into your car
never with a hint of grace, and makeup cake for face
what would anyone be thinking
when they put on that orange tan to go along
with dressed-up do's and hairy don'ts
and coifs that need a wash, then
probably their language too
I love me some
people knowing how to make my day of misery
get better, take me out of it,
with all their miserable luxury
should've gotten all the clues by now
that you're never ever simply rockin', you're always
rocking somethin' in the wrong direction
at the right event
for everyone to spot and never be spot-on
you need a judge, when life's too tough
to compensate for anyhow
and now, have lost my eyes
no longer to be seen and see with me
the little funny moments, never could they
be
it's my delightful pleasure,
and it's stained with guilt

proudly citing: daily fail, oh-my-geez, bizarro sun, og vg-tett-i-pappen; for jeg er litt lei av å lese om kjendisene mine på denne måten på båter i karibien uten klær på med en joint i kjeften vær så snill å finne på noe annet ja?

{men: tanke, det blir jo dikt av det.}

shoegazin' amazin'

2009-08-14T17:34:00.005+02:00

eller: skattejakt i skobutikken. fullstendig triviell, men ganske festlig (?) historie fra scaramouches alternative moteunivers.

som de fleste av dere allerede vil vite, er jeg ikke så veldig glad i sko. for å være ærlig, har jeg ikke noe til overs for dem i det hele tatt. men det skyldes da hovedsaklig innkjøpsprosessen, som evner å ta gleden både fra shoppingen som aktivitet og skoen som bruksgjenstand og etterlate meg som et vrælende forbitret vrak med mamma i andre enden av telefonen og generelle forbannelser av verden som sted, tytende ut av mitt taleorgan. hvilket antagelig høres ganske absurd ut, spesielt fordi jeg i egenskap av å være motefanatiker, costume-nileser og hyperinvolvert i den bloggerske sfære, som jeg óg høylytt påberoper meg, burde vært ingenting annet enn overopptatt av sko - og knapt oppmerksom på en sådan problemstilling, strengt tatt - men så var det dette med de gedigne føttene, da. og de relativt overdimensjonerte størrelsene jeg må opp i for ikke å krøkkke rundt som en annen victoria beckham med leddgikt - og det er nettopp dette som er hovedproblemet; at det er pent umulig å finne sko som ser noenlunde fornuftige ut, på meg, og som jeg evner å gå i, og som jeg overhodet får trukket på føttene mine.

men! så, for å nærme seg anekdotehistoriens kjerne, så var man da ute og tuslet i sentrum, her om dagen, i et nokså regntungt iskaldt ufyselig bergensvær, og besluttet å bevege seg innom galleriet, for litt avkoblende retail-therapy, nå rett før skolestarten innhenter meg og bøkene overoppheter hjernen min. hvoretter jeg, i et anfall av jeg vet ikke riktig hva, plutselig befant meg inne på din sko; iferd med å prøve høyhælte skoletter med nagler og sølvbeslåtte remmer. javel! muligens har været gjort meg forrykt, muligens kan det skyldes (på) en - høyst normal - trang til å fremstå bittelitt mer feminin og fabulous, fremover, også overfor nye medstudenter, og ikke alltid se ut som en slags plattfot-utgave av tony hawk, oversponset av hennes & mauritz, noe som er verre enn en krokbøyd fru beckham. eller, tja, men iallefall like ille. sedvanlig antrukket i boyfriend-jeans (de eneste med lange nok ben til mine bortimot 180 centimeter, med hæler) og skinnjakke (som er litt for stor, fordi armene mine er for lange og skuldrene for brede til å passe inn i 38, med mindre jeg vil se ut som gulliver på enda rarere reiser enn tidligere, hvilket er nok en degradering av sammenligningsnivået) og et par plattfot-sko som passer, men er fullstendig hankjønnsorienterte og selvsagt kjøpt på herrenes avdeling likeså, endog behørig omtalt her på berget tidligere, sullet jeg omkring blant autumn trend is heels! black leather is style! this is your opportune moment to prove yourself, you look like a science ficture creature from the eighties anyway! - ooog, etter å ha prøvd utallige par rest-opplag av skinnsandaler i stor størrelse 41 med åpen tupp så tærne mine burde fått plass, og etter å ha måttet ta av seg både jakke og genser og ryggsekk, fordi jeg ble så kokt i hodet, kom jeg til slutt over - the shoes. the perfect pair. og det verste var at de passet. under en haug med utprøvde vans og ekle, hjemmelagde komfort-sandaler, så nærme herrehyllene som vel mulig (selvsagt), og aldeles utenfor allfarvei for dame-andelen av butikkens kunder, stod de og ventet på meg. et par skyhøye svarte sandaler med åpen tupp og lærremmer og alle gode ting, og de var ginormous. rett og slett digre. jeg målte dem opp imot mine usexy sneakers, og det var minst like store, om ikke større, og de satt som et skudd. jeg stod midt på linoleumen, med et glis utover det begredelige landskapet og den enda verre ansamlingen med rosa pumps, og var tre hoder høyere enn samtlige andre besøkende, også inklusive mannen bak kassen, og jeg følte meg bedre enn jeg har følt meg på lenge - ti centimeter over bakken, på det meste - og enda verre, jeg kunne faktisk gå med dem! så, nå har jeg ett par brukelige pensko som får meg til å kjenne meg ultrafeminin og som harmonerer ypperlig med alt fra olabukser til, vel, olabukser, i og med at jeg ikke eier så mange skjørt/sensuelle silkekjoler at det gjør noe, men jeg prøvde dem med et par oversized dressbukser og en tunika, og da så det ut som jeg gikk på stylter. herlig. det eneste lille aber'et, må være at mitt nye feminine jeg ikke vil ha en eneste mandig mann å vise seg frem for, eller danse og kline og dille med, fordi jeg antagelig ruver over dem alle. og menn kjenner seg som kjent ganske truet av slikt, dessuten takler jeg jo ikke menn som er mindre enn meg, eller lar seg true av sånne bagateller. med mine nyanskaffelser må drømmemannen være 1,95, minst, og sånne menn er som regel basketballspillere, gift med bittesmå (på alle måter) blondiser, eller fotballspillere, hvis damer er så små at de ikke har plass til hjerne en gang, eller - min far. og han er liksom opptatt. (og - altså - min far.) med andre ord: problemene med å være storvokst, i betydningen langstrakt i alle retninger, er såpass komplekse at de knapt kan fattes, dog altså sammenfattes i et proporsjonalt langdrygt blogginnlegg. det var dette med de viktige tingene, og de veldig viktige tingene, æssæ. jeg trives nok best med det siste.

absolutely in awe

2009-08-14T16:53:00.005+02:00

...and absolutely fabulous indeed. this (far below) is scarlett johansson, apparently re-named "scarjo" by certain gossip sources (omg!yahoo), featured in her brand new video with pete yorn, for their similarly newly released duet "relator", moreover: a rekindled attempt of a singing career, somewhat on the side of her usual day-job, which is making great fantastic favourite movies of mine (...), also: currently promoting her upcoming movie, which I keep my fingers crossed will be a massive hit, namely "iron man 2", the sequel to last year's überbrilliant action adventure which I loved beyond any expectation (and possible reason). after all, it had gwineyth palthrow-her-out-of-a-window in it, whom I (obviously) loath with a passion, and the follow-up has too, so I suspect there'll be some catfight aka battle between the sexies aka "but we really got along behind-the-scenes, yeah right!" somewhere not so hidden - which I hope and pray to see scarlett win (and hopefully kick-ass gwienyth out of the window, after all). that aside, the following little piece (again, below) is something completely different and with very little relevance to "iron man" casting news; it's a beautiful song that'll - maybe, probably, or not - prove all those sceptics out there wrong; the ones who claim scarlett can't sing, really, and is just another one of those silly blonde singstresses who try too hard to exploit every aspect of her gain of fame or whatever it is they're accusing her of, and tries in vain, as it were. I beg to differ. first and foremost, the lady can sing, actually, and second: as distinct from all the silly blondes, she manages to choose (cover) music, writers, lyrics, tunes that fit her voice perfectly and make her stand out from the hollywood singers' crowd, with an original and slightly eccentric feel to them, what else: she's got the originality, eccentricity, musicality and poetic vibe to get away with it! so, no judgemental bullying of pretty, clever scarlett if you please; at least nowhere near me. skinny model rockers, megan socks and the gossiping girls, they've got nothing on her. where they've got botox, she's got soul, and where she's got skills, they've got trademarked hair extention brands. whatever, like, totally. I prefer a bit of "lost in translation"-charlotte any day, as well as her alluring voice quality (hoarse throat or not). thus, keep anxiously awaiting this new album of hers - break up - a collaboration with the same pete yorn, inspired by serge gainsbourg and brigitte bardot; which seems to fit perfectly, scarlett being a sixties siren of our time and all, finally: a singer being praised by, and invited to work with, the master himself; david bowie (no less), has to have something special! 'nuff said - now, enjoy!

and by the way: don't let yourselves freak out by the - well - quite freaky pantene-pro-weenie commercials that make it take seemingly forever for the real video to start. those 30 seconds of noisy annoying hairdresser woman are worth it, trust me. like, totally, (oh my god).

2009-08-08T18:35:00.011+02:00

kupért litterært terreng,
med sterk henvisning til det foregående

...men jo. også fikk det meg til å tenke på noe annet, som en viss carrie ville sagt, at: jeg vet ikke om det er et etisk lovbrudd, av et eller annet slag, dette å "utlevere" fremmede mennesker i litterær form - omgjøre dem til rene karakterer i en kontekst og opphøye seg selv til alt-definerende gud, hvilket strengt tatt er hva man bedriver - men sålenge man unngår navn, eksplisitte ytre beskrivelser og andre private detaljer, for å beskytte de aktuelle vedkommende (en smule), føler man liksom at det er ... greit; endog, på et vis, ens berettigede oppgave, i egenskap av å være et skrivende menneske, idet man er henvist - dømt - til å arbeide på denne måten, ved å nyttiggjøre seg sine omgivelser til bruk i sitt eget språk; spørsmålet er heller om det alltid vil være en ære å bli beskrevet? enn videre, om skribentenes omgang med kildematerialet, selve den tekstuelle bearbeidelsen av person-karakteren, kan forsvares - og hvordan? hvilke retningslinjer bør man bøye seg for når man "skriver ut" sine egne erfaringer og vurderinger og iakttagelser, som for eksempel på nattbussen, eller på gaten, eller i butikken, hvor det skal være, og om hvem som helst, hvordan skal man bære seg ad? fortrinnsvis? kanhende blir det en omfattende problemstilling på linje med "hvordan skrive bra litteratur?" - og enda verre, "hva er bra litteratur, sånn egentlig?" - iallefall blir det et problem så essensielt for skribenten som utøver, at det synes innbakt i yrket fra grunnen av, og dermed en uavvendelig faktor når man jobber med å hente inn research og inspirasjon. den eneste absolutte begrensning for å formidle, er jo nettopp innholdet - hva man helt konkret kan og har til rådighet å skrive om. selvsagt bør man kunne skrive "om alt", selvsagt skal man kunne skrive "som man vil", men til og med viljen og "allting" har grenser, til syvende og sist; noe en konsekvent opponerende poetindividualist, som undertegnede, også må innrømme. samme hvor original og oppfinnsom man ønsker å fremstå, vil alt man produserer måtte ende opp som en etterligning av en allerede eksisterende verden, et oppkonstruert verdensbilde, som vi ikke kan unnslippe - fordi det er alt vi har å forholde oss til! vår verden er skapt (eventuelt smekket sammen av tre meteorer og en kjemisk reaksjon, strengt tatt), akkurat som vi trekker nye skaperverk utav den. og der finnes enkelte slike man sikkert helst kunne unnlatt å introdusere for allmennheten. likesom der finnes meninger man kan besitte, men ikke nødvendigvis behøver å forfekte høylytt i all offentlighet. det handler om å vise respekt for det man benytter seg av, den brøkdel av verden man velger å stilisere. så, nok en gang, hvor går grensene for hva man kan ta for seg, i den hensikt å få det publisert? hva bør man, muligens, la forbli utbrodert kun i dagbok-kapitler? og sist, men ikke minst, ville det ikke gjøre forfattervirksomheten fullstendig umulig, uttæret, bryte den opp i alle dets grunnfester, om man skulle innføre en sådan elementær sensur...?

hvorpå; jeg antar det må bero seg på skjønn, dette, det aller vanskeligste av alt, og etisk hensynsfullhet - et eneste, presserende alternativ; for ethvert litteratur-fokusert individ - og som skribent har man dermed både en skjebne, en metode og en følelsesmessig plikt å ta hensyn til, når man arbeider, hvilket ikke bare er et dilemma, men en fordel, siden det sidestiller skriving med ethvert annet yrke; som enhver annen yrkesutøver, har man regler man er underordnet og man kan ikke simpelthen gjøre hva pokker man vil! - man må kontinuerlig bedømme det man gjør, har gjort, vil gjøre, i forhold til hvem det vil kunne ha innvirkning på. et tankekors, og et stort ansvar, som jeg tviler på at alle forfatterspirer evner å innse; når de betrakter på andres bekostning, formelig, og utleverer både seg selv og sitt og sine nærmeste, til det knapt er mer igjen å skjule for det offentlige søkelys. er det rart man omtaler ordet som det skarpeste våpen vi har? man trenger diskusjoner, ikke om hva det er lov til å skrive, men hva det er forsvarlig å utgi, og hvordan man bør te seg når man velger å vie sitt liv til omgang med slike våpen uten sikring, uten noen form for påkrevet bæretillatelse, annet enn at man må få innpass hos en hjertelig forlegger som sier, joda, dette er spennende provokasjon, når det i virkeligheten kan være en utilslørt krigserklæring. hvilket, igjen, viser farene ved litteraturen og flombelyser behovet for visse forhåndsregler, uten dermed å gjøre den mindre tiltalende eller mindre spenningsfylt. balansegangen mellom stil og valg og budskap gjør den desto mer fascinerende, ville jeg si, fordi det gjør den mer kompleks. akkurat som skribenten har et komplekst og fascinasjonsfylt yrke. det aller beste. men også et av de aller mest utfordrende.

word, man!

2009-08-08T17:16:00.011+02:00

kupért elskov.
igjen, man får slik inspirasjon av å kjøre buss. (transportmiddelet som en absolutt nødvendighet, javel, siden man hverken har lapp eller bil - men det skader jo ikke at man får mer ut av turen enn å fraktes ~~hjem~~ et stykke nærmere hjemmet.) det nedenforstående dukket - for eksempel - opp i hodet etter å ha observert ett stykk ungt, meget stilig, diskrét flørtende lesbisk par, vis á vis, på vei hjem fra by'n i går ikveld. (den) dagens desidert søteste.

nye reisende
snur jeg meg:
butte fingerledd i
forsiktig berøring,
harehjertene bevrer
over
en første felles trillekoffert,
som et minste multiplum å enes
gjennom
legger hun øret mot skulderen din og smiler
vekk,
måtte da bare
glane, den gjensidige betraktningen
ut
mot alt
nøder hun seg til å stryke
en negl langsmed din negl,
følger tempoet
med leppene, med befestelsen
av noe knyttet sammen uten andres ord
snudde jeg meg, kanskje
ville jeg ikke sett

**
dessuten - øvrige ting man "digger", som de kule sier nåtildags: bergenske tropenetter. tyske amazon. agent x-9 til frokost. sure sild. kate morton. også rumi, da. kan ikke annet enn å digge rumi. clicky clicky here and there, loads of loving everywhere / summer's over, autumn's here, fandom's bliss will lift your sneer. this dude says: abide!

sunshine for a sweet tooth

2009-08-06T19:44:00.005+02:00

saltvann i håret, solskinn på huden, skinnende sol på saltvætet hud og hår, som sørger for å bleke begge tilstrekkelig til at jeg ser ut som en avfarget afro på hodet og matcher samtlige omkringliggende teakbord med resten av kroppen. jeg elsker sommer. som nevnt har solen kommet tilbake, til det ganske land, og det betyr hav, båt, bad og dekkbabe-positur, for mitt vedkommende. spesielt det siste, så alle de eldre (og ifølge redningsselskapet høyst uforsiktige) eldre herrene bak rattet på skjærgårdsjeepene sine, slutter å se rett frem, for en stakket stund, og sender solbrilleblikkene sine med et sveip over leggene mine, og antagelig slår fast at de har unge elskerinner av langt bedre kvalitet ventende hjemme.

nuvel.

jeg innser at jeg har vært lykkelig fraværende de siste dagene, det skyldes hovedsaklig slike små utflukter til fjord og saltvann, dessuten en anselig mengde dvd-film utover natten og vedvarende oppslukthet i diverse tabloidaviser, blogger og britisk ferielyrikk. deilig. det lir mot høst og det er med en blanding av tristesse og, vel, tristesse at jeg avventer sommertidens endelikt og tordenstormenes - de tilsvarende konstant langvarige - inntog. medførende, da, overgangen til noe langt mer kjølig, rutinert, ikke minst: hverdagslig - og det er litt kjipt (for å si det mildt). samme hvor lenge jeg klarer å hale ut disse juni-juli-månedene, samme hvor mange uker som tilsynelatende står til min rådighet ved eksamenenes slutt, føles det alltid like kortvarig og forekommer meg alltid like forsmedelig, når det hele er ferdig overstått og man har utnyttet dem til siste, solgløttende, jordbærvasne smule. når bærene, altså, er blitt melne og dvaske og regnbløte, når vanntemperaturen synker ned mot tall som ikke lenger begynner med 2-, og svabergene begynner å få glimt av rødtoner og visne grener og brennmanetene kommer stormende fordi de mener vi forlengst burde ha fjernet oss fra deres territorium. alle disse tegnene, uunngåelige tilfellene, av noe som representerer avslutning og påtvunget omstilling av tilværelsen, og jeg liker dem ikke.

hva mer, jeg antar det er et syndrom, et varig mén fra skoledagene, som man aldri riktig kommer over, som man aldri makter å nedkjempe nok til å simpelthen spasere videre inn i høsten, semesteret, arbeidslivets gjenopptagelse, yrkeslivets påbegynnelse, folkeskolehelvete, hva det nå er, dette at man stopper opp og sier: nei, jeg har ikke noe lyst til dette, jeg har ikke lyst til å si at "det har vært så trivelig, dette", selv om det unektelig har det, som alltid, men: dermed indikere at ingenting skal være det samme, helt, fremover, at vi ikke skal gjøre det samme på en relativt omfattende stund, kanskje helt til neste sommeren igjen, og ingen vet hvordan den blir, og vi snakker om minner, allerede i begynnelsen av august, ting å se tilbake på, og det er ikke noe moro overhodet, sier mitt sentimentale jeg, idet hun furter ved middagsbordet, er ti år igjen, vil ikke tilbake til skolebenken. akkurat den samme følelsen. det blir aldri noe gøy, forblir alltid like kjipt, sånn er det bare, et cetera, og det er svært lite annet å gjøre med det enn å ta seg en spontantur til nice og late som om man er rik og kan leve det gode sommerliv resten av, tja, livet. eller noe i den duren. jeg har allerede vært inne på norwegian, og tanken er ikke direkte avskrekkende. i alle tilfeller, konklusjonen må være at det man savner mest, er vanen, muligheten til å leve i en annen slags vanedannelse, der man har muligheten til å velge dagsrytmene og etterkomme dagsformens etterspørsler, som for eksempel et lite bad i saltvann, eller en time eller fire på terrassen, i solen, når den først dukker frem, at denne fullstendig forpliktelsesløse tilværelsen i grunn er litt uheldig, fordi den lærer oss å leve nøyaktig som det faller oss inn, som vi vil, og ikke som vi må, for neste sommer å kunne unne oss en lignende forlystelse, en hel periode av allting lystbetont.

muligens, til ytterligere moral, burde det oppfordre oss til å bringe litt sommerglede også inn i hverdagen, og avslutte en alminnelig arbeidsdag også med et bad og et smil og en god rekemiddag. men det er noe med denn tralten, denne vanen, som det tar sin tid både å komme inn og utav. kanskje trenger vi kontrastene. kanskje trenger vi å ta steget inn i sommeren, altså noe komplett annerledes, noe avsindig deilig å lengte mot, tilbake til, kanskje trenger vi likeledes, like mye, å ha hverdagen som en slags annen fase, der vi kan - og skal - ha en lengsel, og et påskudd, en oppfordring, til å arbeide seg gjennom mot en ny ferie. og begge deler kan, via hverandre, bli ganske vellykket? at lysten på det man ikke har kan bli en inspirasjon til å gjøre det desto bedre, når man faktisk har det? men jeg tillater meg å surmule, som en furt liten pike med caps og solbrent nese, over sommerens slutt. alltid. selv ikke filosofien kan føre meg så langt vekk fra innbarkede vaner, nemlig, vanen av å erindre, vanen av å ikke ønske forandringen velkommen, at man ikke ser den som en teit ting man helst kunne sett seg foruten, men erkjenner at man ikke kan unnslippe, i et virkelig liv.

anchors for my soul

2009-08-02T11:36:00.008+02:00

so: remember me talking about this song called "land ho", courtesy of a band called supertramp? pretty lovely and all? well, it's still on constant repeat, suffusing all nearby space through my computer speakers, and making me insanely giddy. quite possibly one of my all-time favourite songs, at least it's got the likely chance of becoming so, and thus; I decided I should post the lyrics here, for myself and everyone to enjoy! particularly myself! since, lyrically, also, supertramp is most definitely one of the greatest bands to grace the rock scene world; stupendous stuff, really; very poetic, very simplistic, equally powerful. in my not-so-very humble non-objective opinion. and, whilst I'm at it, and devoid of objectivity, might I also recommend the live version of "another man's woman" from the concert recoring "paris"? with the most amazing piano solo section you'll ever hear? I'm hooked. I keep fast forwarding to about 2:44, where it really gets going, and then it just completely and utterly bursts off the note sheet, reaching new heights of incredible, improvising pianist finger work. and it's happening live, on a stage, which makes it even more impressive. altogether, then, a great great and, and some gorgeous timeless music. which I've been loving, massively, for years and years already (since I was a child listening to my dad's old "breakfast in america" lp, and it certainly doesn't get any worse). seems highly appropriate too, right at the moment, seeing that it is the perfect sound for the summer!

Dream of nothing to do
Dream of nothing to say
Guess I need something to dream about
But Something keeps on moving away

I said, land ho, will I be sailing forever?
I need some wind to take me to my goal
Land ho, will I be dreaming forever?
I gotta find an anchor for my soul

Once I thought I could see
But now I feel I'm just blind
For there's this Something that's calling me
Something that is so hard to find

I said, land ho, will I be sailing forever?
I guess I feel my ship is getting old
Land ho, will I be dreaming forever?
I gotta find an anchor for my soul

When you're alone, there's not a sail in sight
There's a grey-lit sky and you may just try to take your life
There once was a lady made me feel alright
But she couldn't stay, she just sailed away
Now there's only waves to see me through the night

Maybe I'll always be sad
And maybe there'll always be strife
Drifting alone with a saddened tone
Afloat in the ocean of life

I said, land ho, a sailing ship gone forever
I need some wind to take me to my goal
Land ho, will I be searching forever?
I gotta find an anchor for my soul

Will I be sailing forever?
Will I be dreaming forever?
Will I be searching forever,
forever, forever, forever…

© 1974 davies / hodgson (thanks!)

...in other news, the sun came back. well, of course it did. because it's august and the holidays are over and everyone's going back to work, school, home, etc. so now, it's warm and delightful and we've got our garden furniture back on the porch, and hardly any time left to just sit there and enjoy. very convenient indeed. norwegian summer in a nutshell; and as always, quite predictable. that aside, on top of bad weather (for the most of june and july), drowning accidents, continuing thunderstorms, plane crashes and the swine flu (dreaded amongst most, and consequently blown completely out of proportion), there's currently a horrid oil leak threatening our entire southern coast line, ruining the bliss among the swabs and skerries for a vast number of coast-dwelling families. as though we needed one final catastrophe to complete the general disastrousness of these '09 summer months. which, again, leads to the obvious question; what to do to return oneself to being happy and optimistic, if at all possible, when embarking on the imminent trial which is the norwegian winter time, with its many forebodings and possible struggles? honestly, I don't know how to cope. listen to good music, maybe. I suppose this is where supertramp comes in, and all the nice movies, and the nice books I'm reading - more than ever, it's what we need, not just something we might induldge in; for an idle second or two. there's a considerable, increasingly indispensable use in entertainment, these days; to cheer us up, in fact the only thing that could cheer us up, when everything else - quite literally - fails. so, I keep good hold of my precious favourites and worship them intently, in order to (once more) escape for a moment from the dreary, tragic, helpless society that we sometimes seem to be living in. oh, the pain - the sheer pain - of daily tabloids!

ras-le-bol

2009-07-31T02:33:00.006+02:00

(og min nye forkjærlighet for tittelfelt med bindestreker)

tanke: jeg lurer på hvor mange språk man kan blande før man blir rar i hodet. (igjen, en tilfeldig tanke jeg skriblet ned på facebook, og som endte opp i forlenget forstand her, dernest, hva er det med meg.) med andre ord, jeg lurer på hvor mange innslag av forskjellige språk man kan gjøre bruk av, før det går rundt både her og der, eventuelt fører til komplett inartikulasjon. idag har jeg, hittil, vært innom en god del tysk, samt tilsvarende deler engelsk, hovedsaklig norsk, og utprøvende fransk med en gammel venninne jeg dumpet borti på bystasjonen (nå også kjent som bergens lille storsenter, der alle de narkomane holder til når det regner i strandgaten, huff den var slem), og jeg kan helt ærlig si at jeg begynner å blande, klusse, og rote det hele til så heftig at clue-ordboken snart er mitt eneste håp for fremtidig kommunikasjon hvorenn jeg ferdes (samt kilde til kortvarig frelse når det gjelder, m.m.) altså. jeg er veldig glad i fremmedspråk. det må nevnes. jeg forfekter gjerne en uoverstigelig lidenskap, såvel som et ganske anselig talent på dette området, og det til stadighet. problemet er at jeg er egentlig ikke så veldig flink i så mange språk, tross min heftige begeistring over å dypdykke ned i dem og deres utallige rarieteter, så også i studiesammenheng. semi-lingvist av rang, og det hele, fonetikkeksamener bestått med rimelig skimrende glanspapir, likevel er jeg ikke så vanvittig språkmektig blitt. ennå. men: jeg er veldig opptatt av språkene og jeg plukker opp like uendelige antall fraser hist og her som jeg siden ser mitt snitt til å flette inn i passende og desto meget mindre passende sammenhenger og ja, jeg har innsett for lengst at ikke absolutt alle mennesker har lidd seg gjennom nok skoletysk til å forstå mine hyppige "genau!", "egal!" og "schtrahlend, mensch!" - og ja, jeg vet det skrives uten alle de der konsonantene, men pytt! schwung und stil, you know! uansett, i allefall, jeg synes det er så kjekt å lære nye ord, et meget naturlig fenomen, antagelig, min mega-vokabular-dyrkelse tatt i betraktning, og mine fremtidige ambisjoner som lyrikkformidler inkludert, men: det slår meg at jeg kanskje burde legge litt mer energi, tid og krefter (og alt det der som har med vedvarende fokus og langtidsplanlegging å gjøre, som jeg er veldig lite god på) i dette å lære nye språk grundig, ikke bare overfladisk for å briefe litt med noen slang-uttrykk. det er da også min tendens: sålenge jeg kan slenge ut noen freske gloser på hverdagsfransk (og banne litt), synes jeg det holder i lange bananer og går gjerne over på noe nytt og mere spennende så fort som bare mulig. swahili, f.eks. (ikke ennå, men bare vent.) det skyldes antagelig også, på toppen av det hele, min uheldige hang til å ville mestre ting med én gang, og hvis de krever litt mer tid og, vel, krefter - etc - så lar jeg det gjerne bare seile sin sjø og koke bort med kål og ekle poteter. ironisk nok (eller meget symptomatisk) er skrivingen her det eneste, og meget prangende, unntak. poenget, og min konkluderende antagelse, er at det handler - til syvende og sist, da - om min forkjærlighet for nettopp ordene, aller mest, og at det er glosene og ikke nødvendigvis grammatikken - eller artikulasjon per italienske verb - som fascinerer meg; så får det heller være at jeg slår om meg med de rareste sær-berlinske kultbegreper og franske ghetto-skjellsord, og knapt får til å si "jeg heter trulte". men, igjen, det gjør jeg jo strengt tatt ikke. jeg heter scaramouche og jeg liker å snakke med verdensborgerne, jeg liker å lære meg den internasjonale sjargong, jeg liker den mer internasjonale tilnærming til verden generelt! huhei! ... og enkelte ambisjoner har man da åpenbart vett til å ta vare på, selv når alle andre fordamper i tilkortkomstens hetetokt.

tanke to: jo, også lurer jeg på hvorfor det regner.
"hun sitter med hendene foldet om hakepartiet og lar den sterke drinken sive inn mellom leppene og hun spør seg, hvorfor regnet stadig må strømme nedover vindusrutene; hun dveler ved dette et øyeblikk, ved bordene av vann, blikket tomt søkende mot opprom hun ikke kan nå, og slår fast at det må ha noe med stemningen å gjøre, en slags beleilig istandstillelse for humøret, for inspirasjonen, må det være, mens tordenskrallene overdøver tiltaksløsheten og uværets mani tar overhånd; forklaringene følger hverandre som parasittiske faktorer i hennes væremåte, de tar fra henne gnisten og gir henne elektriske strupetak til å agere, raskt, uopphørlig, og med bevisstheten om dette på minnet, gyver hun løs på nettopp inspirasjonens mange foretak; hun smeller glasset i bordplaten og hyller overmakten med et transkribert skrik." og, punktumsløse paragrafter til etterfølgelse, slutt å sutre over regnet; skriv, for faen!

emiliana tør-å-gi

2009-07-30T01:02:00.012+02:00

...(i overkant mye) av seg selv. med andre ord: dagens...mest bisarre entusiasme-utbrudd fra en annen enn meg selv. jeg vet ikke om dette gjør meg livende redd, hysterisk glad eller fullstendig hyper. det er i allefall ikke sunt før man skal legge seg:

woha! hentet fra albumet "me and armini" som jeg promoterer vilt og heftig ved å gi det til min mor i bursdagspresang og siden brenne en kopi til meg selv. jovel. så, denne er til deg, mamma, og gjerne også til alle dere andre som har lyst på en god dag; noe til virkelig å sprite opp humøret, enten i den ene eller andre eller fjerde retningen; og hvis dere klikker dere inn på youtube-siden kan dere lese mange festlige kommentarer fra fascinerte (dog også temmelig perplekse) tyskere som lurer på hva faen dette er for noe rart, bra, hæ? det viser seg da at denne sangen ble brukt som bakgrunnsmelodi i et oppsummeringsinnslag fra tyske top model (og dermed havnet alle seerne i en påfølgende jakt på musikkvideoen til "das geile lied"). emiliana torrini i fuglekostyme og top model og catwalk-spazierengehen, det kan jeg virkelig ikke forestille meg. nei. men, om mulig kan det synes relativt komisk (ja). kanskje en påminnelse om at noen ting ikke skal analyseres for nøyaktig!

ps: joda, jeg fikk (til slutt) til dette med tilpasning av youtube-vinduer for mitt eget bloggformat. spørsmålet er om det funker for alle dere andre også. om noen får opp en bitteliten spiller nederst i venstre hjørne med blinkende lys og feilmeldingsalarmer, rop ut. og gjerne om det er noe annet som virker mistenksomt, likeså. men fuglekostymet skal være der.

2009-07-29T23:27:00.007+02:00

dagens kort(fatted)e.
scara prøver seg på korte resymméer av dagen som gikk (går, fremdeles, holder på), med uhorvelige mengder parenteser og unevnelige mengder intern humor. og: intern i betydningen meg og mitt, selvsagt.

deriblant, dagens mest fremtredende øyeblikk av tarantino-tendenser, idet jeg - i et slags anfall av omsorgsbehov eller miniatyr-dyr-beskyttelse eller hva det nå var - skulle forsøke å slippe ut igjen en veps som hadde forvillet seg inn i leiligheten min, og den ikke ville lystre meg, dvs la seg slå i svime med en avis, til den sakte men sikkert dalte halv-levende ut gjennom mitt åpne vindu, men istedet fortsatte den å summe rundt som et annet fjols, inni lampeskjermer og annet ubeleilig, og jeg da til slutt (meget enervert) utbrøt, i retning insektsdritten: "oh, the fucking gratitude, motherfucker!" - da lyet den, faktisk. etterhvert. den dalte pent og anstendig ut gjennom vindussprekken og jeg tror, innbiller meg, at den fremdeles var i live.

dagens (videre) replikkveksling: så den meget kult-orienterte klassikeren "paris, texas" for første gang i går, og den er jo forholdsvis quotable. dessuten er den vanvittig bra. jeg vil gå så langt som å hinte om at jeg har fått en ny favorittfilm (inn på listen), hvilket burde si en hel del. den knuser ikke tarantino, på ingen måte, men wim wenders som regissør er - generelt, i det minste - et godt alternativ. og tarantino lager ikke film så ofte, altså tilstrekkelig ofte til å tilfredsstille sånne som meg, så et par alternativer kan jo være greit. av den grunn, la meg endelig få spy ut litt wenderske gloser, når jeg først er igang - og nei, jeg har ikke tenkt å dra hele den beryktede (og bejaende) monologen gjennom telefonrøret, men - fra den minst like rykteomsuste scenen i bilen, etter å ha blitt kastet av et visst fly, en liten diskusjon mellom travis og walt, brødre i blodet, og med et gjensidig ønske om (men manglende mulighet til) å forstå seg på hverandre, her ute på en road trip for å finne tilbake til travis' selv (og los angeles):

- How come you got a picture of a vacant lot in Paris, Texas?
- It's mine.
- I know that, but how come you've got it?
- I purchased it, in the mail ... a long time ago.
- You bought a picture of a vacant lot in the mail?
- No, I bought the land.
- Oh you bought that lot.
- Yes.
- Oh, let me see it again. [As he looks at the picture.] There's nothing on it.
- Empty.
- Why in hell would you want to buy a vacant lot in Paris, Texas for Christ's sake?
- Um ... I forgot.

...og for øvrig, det hele, denne lille passiaren, hverken kan, skal eller trengs å forklares; ergo, hvis man ikke skjønner noen ting, gjør det ingen verdens ting, det synes heller ikke å være meningen. hvilket fascinerer en seer som moi. den er nøyaktig like selvforklart meningsbærende som den gir inntrykk av, og jeg liker filmer som ikke gir seg ut for å være noe mer enn det (glimrende elemenært geniale) de vitterlig er.

ytteligere, verdt å nevne, er de udødelige kjærlighetserklæringene: "I love you, Hunter. I love you more than my life." ... "And he, he loved her more than he ever felt possible." ... "Every man has your voice" ... som kan gi hver en steinstøtte klump i hjertet, og saltvann mot tinningen. det skal óg nevnes at skuespillerprestasjonene i filmen hever disse replikkene opp til enda en annen divisjon, og at disse monologene de serverer er - bokstavelig talt - av en annen verden. harry dean stanton er ubehagelig perfekt som travis, i sitt livs hovedrolle, og natassja kinski - vel - hun kan knapt beskrives. jeg leste engang en kommentar på imdb fra en fyr som sa han nettopp hadde sett "in weiter ferne, so nah!" og slått fast at om noe, hadde han ikke hatt stort imot å møte frøken kinski som engel, rett før han døde. etter å ha bivånet henne der, såvel som i den ovenfordiskuterte forgjengeren, fra samme regissør, kan jeg ikke annet enn å si meg hjertens enig, og legge til at jeg hadde ikke hatt noe imot å møte henne som hverdagsfilosofisk callgirl heller. hun er aldeles nydelig.

moving on, til dagens band: supertramp. konstant. på repeat. forannevnte "retrospectacle" er den beste best-of'en på en god stund (og med den kuleste tittelen; kudos abound!). supertramp redder humøret og følelseslivet og inspirasjonen) til stadighet, nevnte jeg dét? dagens andre band: sugababes, som jeg ikke aner hvorfor jeg har begynt å høre på, men som jeg liker forbløffende (= foruroligende) godt; det kan ha noe å gjøre med at de er briter og at alt som er britisk er bra (jeg er endog henfallen til å like girls aloud i svake stunder), men først og formodentlig mest fordi jeg synes mutya buena, bandets ubestritte hovedperson, er fabelaktig. hennes avskjed gagnet ingen, aller minst henne selv, men: det famøse semi-floppende soloalbumet fra 2007 er faktisk over all forventning bra. og undervurdert. og hun synger duett med frøken winehouse, kjent som amy, nå æresborger (eller forhatt, alt ettersom (hun er full og spiller trommer eller ei)) av santa lucia, før i tiden en rimelig kompetent blues-jazz-soul-rocker. for å si det mildt. men er det noen som husker det, nåtildags? tiden da amy winehouse hovedsaklig laget musikk og det hun var mest kjent for var stemmen og det høye flotte håret, ikke det flate, fæle håret og rusmisbruken? stakkars amy. jeg prøver iallefall å ikke glemme, og mutya-duetten "b boy baby" er en strålende påminnelse!

dagens vær: gjett tre ganger. jeg var søkkvåt hele veien til og fra by'n og så tok jeg en dusj, bare for å være på den sikre siden. men jeg fikk handlet pizzabolle på rema. og nå begynner jeg å bli så triviell at det er på tide å avslutte, visst.

I have no words (literally)

2009-07-29T22:36:00.010+02:00

...men forbausende hvor mye som kommer ut, bare man forsøker, og lar seg rive med av den kjensgjerning at man er medrevet. kiastisk setningsoppbygging, eller hva man nå kaller det der. med andre ord, scara overgår seg selv i vidløftige, overentusiastiske ordstrømmer om ting hun er litt for glad i (og bruker altfor mye internett-surfetid på) og kanskje burde overlate til dagboksidene, så hun ikke sikler ned tastaturet fullstendig. men det var ikke dette det skulle handle om. det skulle handle om noe annet, og veldig signifikant for mitt liv, min tid, min gjøren, laden og generelle tilværelse, altså: berlin. jeg elsker berlin. berlin er byen min. og for øyeblikket skjer det ganske mye der, og i relasjon dithen, og i forbindelse med mennesker som kommer derfra, la meg bare nevne:

a-ha's nye video, til deres bortimot tilsvarende nye låt, "foot of the mountain", ble spilt inn der - og ga meg et aldri så lite sjokk da jeg skrudde på teve'en og den ble annonsert og alexanderplatz, av alle ting, plutselig skinte mot meg, mens morten harket sang, og jeg tror det der er det nærmeste jeg noensinne vil komme religiøse opplevelser. overjordisk, i allefall. jeg visste at videoen skulle bli filmet i tyskland, så også i hovedstaden, men hadde ingen anelse om at nettopp alex ville bli så heftig promotert og at de skulle filme disse bygningene og gatene jeg er så glad i om natten - i det fine lyset - i den fine stemningen, altså, snufs. og herlig. (klok av skade når det gjelder youtubiske innlemmelser i blogger-formatet, begrenser jeg imidlertid min kildehenvisning til en liten link. så klikk.)

stilinberlin - er en av verdens beste moteblogger - og de fotograferer gutter fra bergen! dessverre ikke gutter fra bergen som jeg kjenner, men bergensgutter nonetheless, og det liker vi. dessuten fotograferer de masse fine berlinere i parker og i bakgater og midt på alex, og jeg savner alt sammen, og det er noe med den kreative friheten, de mange kreative impulsene, det kreative livet der, som appellerer noe vanvittig til undertegnede-meg, og som gjør at jeg antagelig må oppsøke det ganske snarlig på en mer permanent basis, bare dette forbannede influesa-svineriet gir seg snart.

og så, sist men altfor stort til å komme i nærheten av minstekategorier, så i all hovedsak: quentin tarantino's nye film "inglourious basterds", spilt inn, ja nemlig, i berlin (og omegn). med berlinere. og blant dem - gedeon burkhard. min gedeon burkhard. også kjent som alexander brandtner fra komissar rex, min absolutte favorittskuespiller i hele verden, fra min absolutte favoritt-fjersynsserie i hele verden og ja, jeg vet jeg har snakket om dette før, opptil flere ganger, helt siden lenge før oscar-utdelingen. men fortsatt. jeg er iferd med å opparbeide meg, oppgire meg til, et tilnærmet hysterisk forhold til det faktum at en mann jeg er så glad i, mister tarantino, har valgt å skulle jobbe med folk jeg er så enda desto mere glad i, gedeon, til schweiger, daniel brühl, julie dreyfus, michael fassbender, etc, og at de filmer det hele i berlin! det blir liksom litt i meste laget. det som ikke gjør det særlig mye ~~bedre~~ enklere, er at takket være filmens hovedstjerne, også kjent som en viss mister pitt, blir det hele blåst opp - markedsføringsmessig - til voldsomme, vanvittige, internasjonale proporsjoner, og premierebilder, med alle involverte til stede, fra berlin; de havner nu i dailymail. som, på sin side, pun intended, selvsagt var aller mest opptatt av benene til diane krüger (...), men de serverte meg også dette (i kombinasjon med frokosten i halsen):

...men, kjære gedeon burkhard, når du først deltar på et slikt premierekalas, og du vet at du risikerer å havne på førstesiden i storbritannias største tabloidavis, så hadde det kanskje vært en idé å se i kamera. uansett: ytterst til høyre, med sin gode gamle (!) party-skinnjakke, som jeg har en voldsom forkjærlighet for (...!!), sånn for anledningen: I say no more. men, ja, han er med.

...noe jeg forsåvidt visste allerede, siden jeg har sett den nye filmtraileren, som er fantastisk, enda litt bedre enn den forrige, igjen: diverse linker å klikke på, og ja: resultatet er i henrivende digitaloppløsning, kjent som hd, hurra, og en skikkelig festlig anledning for alle som enten ikke vet eller knapt vet hvordan mannen ser ut til å leke "finn gedeon burkhard (et sted bak brad pitt sitt store hode)"-pekeleken! siden han er omtrent like fremtredende her som høyhusene ved alexa hos a-ha, hvilket jeg finner interessant (og særdeles lovende, for hva det kunne indikere om hans andel screen time i den ferdige filmen!), dessuten: har man fått med seg, som bonus, dette bildegalleriet som viser både schweiger og burkhard og krüger og dreyfuss og pudler (!) og det som enda mer fantastisk er. jeg kan for eksempel ikke tro, til alt overmål, at de synes å sitte og spille dette lapper-på-pannen-spillet som jeg har spilt så mange ganger, og som er så gøy, og her trenger jeg visst litt hjelp fra visse av mine bekjentskaper om hva det heter, eller kalles, men i alle tilfeller: restaurantscenen fra "reservoir dogs" møter restaurantscenen fra "death proof" møter alt som er bra med "pulp fiction" og "kill bill" samlet, dialogmessig, etter sigende ispedd tradisjonell tysk gjettelekk med hjemmelagede papp-remedier. jeg er seriøst solgt. og dette innlegget burde muligens omdøpes til scara driver gratisreklame for the weinstein company, men det gjør jeg altså ikke, jeg bare gleder meg.

I have (had) no words

2009-07-29T21:45:00.007+02:00

soundtrack: supertramp - "land ho", rare b-side beauty from "retrospectacle", and a new personal favourite, the kind of happy summer song that's just made to make you, well, happy.

let's do the obligatory popular cultural phenomena-infested return of the scara-speech, first and not, technically, first, and - not last, or, whatever, so: I'm not very good at this, no, not one bit. this being, of course, keeping up with the posting, and the blogging, and the updates, which in recent times seem to have gone (quite frankly) straight to very-nearby-hellish-places, because of 1) summer holidays, mainly, and my having a few weeks off from everything to just gaze at the ~~sun~~ rain, the continuous unyielding norwegian summer rain and generally shitty, absurdly bad holiday conditions, with some added swineflu madness, and it's all been pouring down, nonstop, figuratively and downright explicitly over the past few weeks, and I'm staying indoors watching films, listening to seventies rarities, etc, 2) my being tired of a lot of things, 3) my having to do lots of other things, 4) my writing other stuff and not having time for blogg stuff and other stuff, nuff said. but my conscience, inevitably, and as always, got the better of me, and slowly forced me to return to these good old grounds and start writin' again. here. and there and just about everywhere, now, but I did need some time off; I'd realized that. and I might need, have needed, some other...changemaking too.

consequently, I have indeed decided to make some changes, some real changes this time, because, first and foremost, I keep getting inspired by facebook and twitter and shortmessaging online, these days - as belle de jour would say, and have said, it's "about as much as I can be exercised to contribute at the moment". belle and I seem to be very much on the same level in terms of posting frequency and blogging tendencies and, thus, perhaps, I end up with a startling lack of updates that appears somewhat proportional with her long periods of absence, I guess it's a common blogger's syndrome of some (slightly inexplicable, although overexplored) kind. in any case, I shall endeavour to resume my blogging with an increased devotion and steadier pace, I shall - however - also continue to post shorter, at least slightly less extensive and ongoing posts, as well. similar to the things I tweet and, er, face. philosophically, so that I feel as free as I need to. cherish freedom as much as I ought to. and so that it doesn't consume as much of my time as it used to. so, short, condensed, concise, precise and more improvised posting. think I can manage that? we'll just see, won't we? ...and I could use some practise when it comes to managing other styles, so maybe it really is a pretty good idea, after all.

which leads to the obvious question, why on earth am I writing all this? in short, simply - to welcome you to scara's old blog, which is probably gonna remain like it's always been, like the old blog, or something not very far from it, but I've got to start writing a bit more, a bit more often. otherwise, I'll feel so terribly bad about it, I'll be eaten alive (in a figure-hugging-ative sense, this time 'round) I'll be left with agony, ivory, idleness, silliness and nothing done. seeing that the bad conscience of mine, that's behind everything, this included, always produces (such) severe stress-induced verbal diarrhoea and striking propensity to just blabber on, for ages, which leads to the obvious observation that my resourceful purposes of being to-zhe-point and very brief and very tweety-facey-bookey, might not be so succesful in the long run. morale? no blogging makes me a dull girl, and leads to excessive self-and-apology-centred rambling and long nonsensical paragraphs about long and nonsensical paragraphs that one had intentions of seeing abolished, originally, and after further consideration: presumably never will, in fact, be so. I'm resting, just in case.

DJ Scara puts a record on

2009-06-19T16:00:00.006+02:00

...nok en Madonna-inspirert tittel, endog fra samme sang (!), i den anledning at yours truly lurer på hva hun skal bruke livet sitt til, fortsatt, til stadighet, og i øyeblikket - dette forunderlige øyeblikksvise - lurer på om hun skal forsøke seg som DJ. Nuvel. Og for et par år siden ville jeg bli astronaut. Men jeg har da, i det minste, en voldsom musikkperiode for tiden og har satt meg inn i masse ny musikk(historie) og tilfeldig trivia og dessuten driver jeg og setter sammen en liste over sommerens fineste sanger, utvalgt av meg på meget subjektivt grunnlag, men til et meget profesjonelt sammensatt låtutvalg, som jeg selvsagt har tenkt å dele med dere der ute, til inspirasjon (...) og rent hypotetisk nedlastningsforslag, moglegvis, eller streaming eller kopiering eller lovligere alternativer, som for eksempel innkjøp, for å pleie øregangenes behov for en dose deilig sommerlyd, og litt lettbent dansestemning. Listen er som følger, med muligheter både for endring og utvidelse:

"Guten Tag" - Wir sind Helden
"Summerboy" - Lady Gaga
"In Private" - Dusty Springfield
"Dancing in the Street" - David Bowie & Mick Jagger
"Your Disco needs You" - Kylie Minogue
"Brown Eyes" - Lady GaGa
"I love you" - The Pipettes
"Fight the Feeling" - Texas
"One Wish" - Roxette
"Drück die 1" - Annett Louisan
"Stay Awhile" - Dusty Sprinfield
"Lucky" - Colbie Caillat & Jason Mraz
"Blue Jean" - David Bowie
"I'm Knockin'"- "Whitney Houston
"Mean to Me" - Crowded House
"When Tomorrow Comes" - Eurythmics
"Still in Love with You" - Cher
"Neste Sommer" - deLillos
"Standing in the Way of Control" - Gossip
"The Fear" - Lily Allen
"Broken Dreams" - Phil Manzanera & co
"All Good Things (Come to an End)" - Nelly Furtado

music makes the people (and some complicated questions too)

2009-06-19T13:40:00.012+02:00

Soundtrack: Phil Manzanera - "6pm", en absolutt vidunderlig fantastisk konseptplate fra Roxy Music-gitaristen, der han både trakterer vokal, gitar, piano, keyboard, og produsent-ansvar, ytterligere; som fungerende bevis på hvordan alle ting jeg liker synes å ha en viss forbindelse, idet han her samarbeider med både Brian Eno (ex-Roxy, og kreativ kompis med David Bowie, David Byrne, m.fl.), Paul Thompson (ex-Roxy-trommis), Andy MacKay (nok en ex-Roxy, med sine høyst karakteristiske saxofon-soloer), samt David Gilmour (fra Pink Floyd, som er en gitarvirtuous uten like, og en av mine største helter, som dessuten har samarbeidet med en annen übersaxofonist, på "A Momentary Lapse of Reason", nemlig John Helliwell fra Supertramp!) og Chrissie Hynde (fra The Pretenders, som skrev "I'll stand by you", som i sin tid ble signaturmelodi for The Doctor og Rose i "Doctor Who", dessuten: "Brass in Pocket", som Scarlett Johansson fremfører sin karaokeversjon av i "Lost in Translation", mens Bill Murray forsøker seg på "More than This", som - ja nettopp! - Roxy Music i sin tid hadde originalen til, huhei), men for å komme tilbake til poenget: "Broken Dreams" er en av de fineste låtene jeg har hørt, hittil i år, etter en anselig overdose Dusty og Adele og annen jazz-blues, og jaggu var det ikke deilig med litt ordentlig rock igjen. Men la oss ikke glemme: Adele covrer Bob Dylans "Make you feel my love" på sitt debutalbum "19", som Bryan Ferry - Roxys legendariske frontfigur - også covrer på sin "Dylanesque" fra to år tilbake. Uten at dét burde overraske noen nå.

Som nevnt et sted nedenfor; jeg er blitt ganske så stor fan av Lady GaGa i det siste. Talentfull, festlig dame, med ben i nesen og strålende stemme og pianoteknikker uten like, altså, og som om ikke det var nok; et meget forbilledlig syn på livet - og hvordan det skal leves - etter følgende sitater å dømme, som jeg fant på msn's (ellers så horrible) sladderside "starlounge", og som jeg utmerket godt kan identifisere meg med og finne gjenkjennelige:

"Lady Gaga nyter for tiden stor suksess, men 23 åringen har fortsatt til gode å eie sin egen leilighet. – Jeg bruker ikke pengene mine på leiligheter, jeg lever heller i en koffert. Jeg er alltid på farten og jeg elsker det! Jeg har jobbet hardt hele live for å ha det sånn som nå, forteller stjernen i et intervju med det tyske kvinnebladet ”Brigitte”. Hun forteller også at hun ikke trenger andre mennesker til å gjøre henne lykkelig: – Jeg har bestemt meg for å være lykkelig med meg selv, og jeg trenger ikke bekreftelse fra andre mennesker rundt meg til enhver tid. Jeg er tilfreds med meg selv, ensomhet gjør meg glad." (Hier gibt's auch der Originalartikel auf Deutsch, wenn jemand sich dafür interessiert!)

Hvorvidt dette stemmer på en prikk, er heller usikkert, men kloke ord var det i allefall. Som kjent er jeg selv, likeså, midt i en organiseringsprosess hva angår fremtid, livsførsel og "karriere", og jeg akter - som GaGa - å jobbe hardt for å kunne leve i en koffert og være lykkelig med min egen gjøren og laden, jeg synes det høres ut som en meget fornuftig plan. Eller ambisjon, om du vil; mitt nivå der i gården har aldri vært utpreget skyhøyt, men for å få gjort noe som helst her i verden, med liv og fremtid, bør man helst ha noe å sikte mot. Samt forbilder å se opp til, og la seg inspirere av. Og i en sådan stund, som denne, må jeg da forsøke å finne mennesker jeg kan hente nettopp inspirasjon og gode idéer fra - forslag mottas for øvrig med takk - og dét blir en minst like stor del av denne organiseringen, der man må ha visse punkter, konkrete formål og fyrtårn i det ikke så aller fjerneste, å orientere seg etter. Meget viktig.

Like fullt har jeg alltid hatt det vanskelig med å finne disse ideelle idolene og gode referansene som jeg kan rette meg etter; for, hvem kan man til syvende og sist stole på - slik? Hvordan skal man kunne vite, sikkert, med den absolutte trygghet overfor en selv og andre, hvem man skal lytte til, enda mer: la seg instruere av? Finnes der i realiteten mennesker, forbilder, som man i så stor grad skal lene seg på, som er verd å stifte avhengighetsforhold til? Muligens bør man ikke begi seg inn på slike tilltis-eksperimenter overhodet, men sette sin lit kun til egen dømmekraft og fornuft, ens helte egne beslutningstagen. Hvilket, i alle tilfeller og i det hele tatt, fremstår som meget vanskelig problemstilling, med såpass filosofiske overtoner at den like gjerne kunne kvalifisert som tema for et selvstendig, omfattende universitetsstudium; antagelig er den det også. Mitt poeng er at når man skal bevege seg ut i det store kompliserte verdenssamfunn, aldeles på egen hånd, med alle sikkerhetsnett og hjemlige trygghetsliner oppløst, forkastet, skjøvet unna, fordi man skal "klare seg selv", er den største trussel mot suksess og oppnåelige mål, dette med hva man selv i stand til å klare, hvem man selv velger å stifte bekjentskap med og la seg påvirke av, hvordan man selv håndterer det ansvar det er å konstruere egen voksentilværelse, forvalte dennes grunnlag, og foreta helt egne, sensible beslutninger. Og siden det da er så ufattelig vrient å betrakte selvet utenfra og ta valg på bakgrunn av et helhetsinntrykk av selvet i samfunnet, altså egne gjerninger og hvordan de oppfattes av utenforstående, må man oftest bare la det stå til, prøve og feile, og fri(gjøre) seg fra de medmennesker man innser har dårlig innvirkning på eget liv. Men dét er da heller ikke noe enkelt. Det kan bli fryktelig eksklusivt og på ingen måte vellykket (i etterpåklokskapens navn). Og hvordan skal man kunne vite hvilke veier man skal ta for å komme seg dit man vil, når man ikke riktig vet hvor man vil, fordi man knapt har begynt å gå ennå? Dette spekulerer jeg en del på for øyeblikket. Fordi jeg ikke riktig vet hvor jeg skal bevege meg, i hvilken retning, fordi jeg gjerne skulle hatt svarene først, et fremtidsscenario og en endelig løsning å bruke som kompass, så jeg kunne hatt noe å ta beslutninger i forhold til, men istedet står jeg helt fritt, altfor fritt, og alt er helt åpent og jeg har alle muligheter og det er egentlig ufattelig overveldende over-vrient å skulle få gjort noe som helst.

Så prøver man å lese disse tegnene, tolke disse såkalte signalene som henger i luften og svever mellom linjene, dette man har ordnet opp i hittil, for liksom å komme seg et sted, og kunne si om et par år at "dermed forstod jeg", og så videre, og så gjorde jeg ditt og datt, og her står jeg idag (og er tilfreds), men åssen i helvetes forkludrede avkrok skal man tolke rett for å ende opp med tilfredshet? Det er hovedproblemet. Hvordan skal man kjenne seg selv så grundig at man vet hvilke muligheter man, i realiteten, sitter inne med? Og hvordan skal man vite hvor man kan få hjelp, hvem som vil være til støtte og ikke fordervelse? "Når man er ung", og heller uerfaren, når man ikke har all denne desillusjonerende vitenskapen om hvordan livet går seg til, ettersom tiårene forlater en, da ender man fort opp med å velge på lykke og fromme, ta ting litt som det kommer og havne opp med det første og beste, men så er det noen av oss - i allefall kjenner jeg det slik - som er så redd for dette alternativet til først og best, nemlig sist og verst, at man havner i det totale uføret, at man vegrer seg for å ta disse store valgene, at man nøler til det ekstreme med selv de minste små steg, fordi man kjenner så sterkt på hvor fort og forbløffende, foruroligende lett alt kan gå ad undas, og hele livet rett i do, og jeg ser for meg at livet bare går meg forbi, i et svosj, også sitter jeg der om førti år og tenker: herrejesus, hvorfor gjorde jeg nå dét, dumme jente, eller ikke dét der, din kokkelimonke kråkesau, du skulle gjort noe fullstendig annet i stedet. Det tar så lang tid før man forstår, før man riktig innser konsekvensene og denne harmoniserende helheten, og i mellomtiden kan man så enkelt ødelegge mulighetene fremover, så man virkelig blir stående og stampe og trampe og stange i taket.

Altså.

Nå var det dette med at man knapt er 21 og fremdeles har et langt liv foran seg og at man fremdeles ikke hverken har myrdet noen eller ødelagt noen verdifulle kjøretøy eller brent ned noen hus eller kuttet over noen essensielle broer, men fortsatt. Tiden flyr. Og jeg kommer snart flygende mot veggen, eller taket, eller hva som er mest nærliggende. PC-skjermen, trolig. Men jo, jeg har en tanke om at man bør begrense denne tegn-fortolkningen litt, at man bør rette seg etter den i det små og ikke ta altfor drastiske skritt av gangen, det pleier min mor å si, at man må ture frem litt forsiktig, og det tror jeg er lurt, det tror jeg er den beste løsningen på midlertidig basis. At man, som den kloke Lady, bør definere tilværelsen som en reise fra stoppested til stoppested, med kofferter i hende, og at man dermed ikke må kaste seg ut i noe permanent, altoverhengende, med 100% overbevisning, basert på noen annens påførte 100% uavvendelige argumenter, noensinne, at man heller bør plukke opp litt her og der og ha en rømningsvei i bakhånd; så man raskt kan pakke kofferten og ikke blir sittende fast i et fastlenket møblement med en kjetting til foten og en vannstand som stiger. Så man ikke ender opp med eiendeler, materielle og mentale, i fyr og flamme, men heller kan trekke seg unna om det blir for ille og velge en annen gylden vei til Oz. Hvordan det nå var den sangen lød.

Og, kanskje er det berømmelige helhetsbildet jeg leter etter bare er summen av alle de små brokene, impulsene, som man samler på veien, og det selvet man til slutt sitter igjen med og gir muligheten til å se tilbake og bedømme, det selvet som har samlet sammen tilstrekkelig med brøkdeler og fornuftige innspill til å kunne - være istand til å - felle en dom. At man er nødt for å hanke inn lyder og lukter og tanker og kulturer i relativt enorm monn, før man overhodet kan vurdere å trekke slutninger om hvordan livet er, eller kunne ha blitt, eller burde ha vært. Muligens en litt forvrengt tro på skjebnen, men jeg tror ikke livet kan bli så veldig mye forskjellig, jeg tror det simpelthen er som det er, og det er - og blir - forbannet fragmentarisk ubestemmelig. Det er et resultat av alle dem man kjenner, møter, har beundret, og alt det man har sett og gjort og vært en del av, og det er slik man formes. Dilemmaet er, fortsatt, at man må komme seg et eller annet sted for å være i en utvikling, for å lære nye ting og møte nye mennesker. Og det vanskelige valget, den vanskeligste problemstillingen, er rett og slett: hva nå? Hvorhen? Der og da, her og nå, det man lurer på.

Fordi man vet at man må gjøre noe, gjerne også noe viktig, fordi man ønsker seg spennende impulser og erfaringer og opplevelser til denne ryggsekken man tar med seg til alderdommen og erindringsstunden og Proustlignende kakemåktider. Fordi vi, antar jeg, har en instinktiv vilje til å lære, til å søke noe nytt, og enten man tror på skjebnen eller ei, enten man har store, klare ambisjoner eller lever på lykke og fromme eller tar en dag av gangen, på vei mot en mulig ambisiøs fremtid, er man nødt for å handle i nuet. Siden vi nå engang er underlagt tiden som en maktfaktor og ja, den løper avsted, og nei, jeg holder ikke helt tritt akkurat nå, og jeg trives ikke med alt det uforutsigbare retningsløse, og jeg føler at ryggsekken tømmes, heller enn å fylles opp. Jeg tittet innom "In weiter ferne, so nah!" her om dagen, og så dernest for meg at det neste som skjer, i min sjelesøken-skjebne-prosess, eller hva jeg skal kalle dette, er at Willem Dafoe dukker opp - utav gråtonenes skyggeland - med sitt uhyggeligste flir, og skarpe blikk, og påtvinger meg drikke-dueller og hasardiøse redningsaksjoner til havs, pluss en ufravikelig visshet om at det som kommer må komme og at det ikke nytter å løpe fra ens egen, fra fødselen av-pålagte ansvarshavende om at man ikke kan overlate livet til alle de andre, at man må ta eget liv i egne hender og få ræven i gir. Og sånn er det bare. Enten man får det til eller ei, sånn umiddelbart, man er nødt for å finne utav det, noe, et eller annet noesteds, men ja: det hadde vært greit med litt divine intervention, hist og her. En reddende stemme, som man visste hadde entydig rett, som man kunne følge et stykke på veien, så man ikke blir stående dørgende stille og kjenne på tiden og kjenne på det at det er så mye man bare ikke vet, og kanskje aldri vil vite, og at livet er så stort, og at det grenseløse, i seg selv, egentlig er en begrensning.

The Princess and the Painter

2009-06-17T15:51:00.013+02:00

EDIT: ALSO, SOME ÜBERSPOILERISH DOCTOR WHO-STUFF FAR BELOW. SCROLL DOWN IF YOU WANT TO SCREAM AND JUMP AROUND THE ROOM! A LOT!

"I've made up my mind / Don't need to think it over / If I'm wrong I am right / Don't need to look no further / This ain't lust, I know this is love."

Ting å gjøre på en regntung dag (i tillegg til å skrive, redigere, kopiere dikt), sterkt inspirert av fashiontoast og andre fine dilldall-blogger, hanneli, marianne, easyfashion, med flere, om mote, tegning, skriving, spising, været, og andre essensielle fenomener: selv fordriver jeg tiden med lange morgenstunder, kaffe, tykklefser, Adele (plate: 19, spor: 3 og 9), fotografering (av tær, sko og gardiner), blogglesning, altså, generell nettsurfing, diktlesning, Ginsberg, Whitman, Tzara, Vindtorn, med flere, photoshopping, headbanging, rødvin, og dette:

Siste nummer av Agent X9, mitt absolutte favorittblad, samt mine egne skisser, kopiert derifra. Huhei. Første tegningen jeg har publisert noe sted, innbiller jeg meg, og da måtte det jo bli et portrett av en prima dame. Modesty Blaise er, blir, og har alltid vært, en av mine aller største heltinner i verden, fiktiv eller ei, og jeg bruker gladeling en hundrings i måneden på henne og Willie Garvin, ut på nye eventyr, dessuten får jeg Wayne Shelton og XIII og Spaghetti Brothers på kjøpet. Glad i tegneserier, jeg, ja. Og siden jeg ikke har scanner i huset, måtte det bli en liten "dagens gjøremål"-fotograficollage, som jeg i ettertidens vurderingslys igrunnen ble ganske fornøyd med. Lenge siden jeg har skriblet og rablet nå, det er faktisk en ganske avslappende aktivitet for både kropp, sjel og hjernemasse. Men jeg får ikke helt taket på disse halvprofilene. Vrien jævelskap. Men moro. Utfordringer i sommerkulden, hurra!

**

SPOILER SPOILER SPOILER SPOILER!!!

Also: I just died. And went to heaven. This is, apparently, a exclusive (and gobsmackingly spoiler-ridden) behind the scenes-image from the last of this year's Doctor Who specials, the big finale, the most terrifying, long-awaited, ridiculously overhyped episode of any TV series, ever, featuring David Tennant, of course, appropriately dressed for his very last adventure in everyone's favourite brown suit, and boy am I gonna miss that man, but even more interesting, to his left, none other than Mr. Bond himself, Timothy Dalton, also one of my favourite actors of all time, who's even played Rochester in my second favourite "Jane Eyre" screen adaptation, of all time, mind the records, now starring as a Time Lord (!!!) from Gallifrey, complete with gallant robes and everything, and to his right, taking time off from Mars or wherever he is, to make an utmost suprising return to his role as the Master, everyone's favourite villain, throughout the series, Mr. John Simm, also known as Sam Tyler, and this all leaves me dazed and dumbfounded save for a single, quite inevitable comment: oh dear. I'm looking forward to this so much, I can hardly breathe. What news!

And, as if this was not enough, DigitalSpy claims that during the finals, Rose will get married (!!!) to Ten's Double, Cloney, 10.5, or whatever we should name him; the guy who emerged from a hand and stole the blue suit, in any case; and that the two of them will start a family over in the alternate universe and the proper Doctor, who is actually the same Doctor, or original clone, or whatever, etc, will give them their blessings, that is: himself, and that Sarah Jane will also wed somebody, regardless of whom, and that the Doctor will make a cameo appearance and wish her the best, too, and all this sounds pretty fucking fantastic fanatically brilliant, if you ask me. (However, they also claim that Martha will marry Mickey, at some point, so I'm not sure if I should believe any of it.)

...moreover, the new companion to Matt Smith's Eleventh Doc is called Karen Gillan, is 21 years old, has read hair, and appears - according to the beeb - energetic and excited, and is of course completely unknown, as far as the tabloid press is concerned, almost like her counterpart, and Freema Agyeman sings her praise already. I don't really know if I have enough energy left to consider this. Or if I even care. (...) ROSE MIGHT BE BACK! WITH JAMES BOND!

2009-06-17T13:55:00.007+02:00

Dagens Dikt.

2. Og når man leser andres dikt, se under, blir man naturligvis inspirert til å lese egne dikt, og publisere dem, likeså, på dette egnede sted, hvorpå måtte følge noen rare greier jeg skrev tidligere denne måneden, sånn circa mens jeg burde lest til muntlig eksamen, og som passet like godt på dagen idag, da her fremdeles er iskaldt og overskyet og det eneste som mangler er en haggelbyge, selv om kalenderen viser midt i Juni og det burde være glovarmt og strålende solskinn; og det passer meg særdeles dårlig, alt sammen. Men det er så typisk, så uendelig typisk, at den såkalte sommeren i dette landet inntreffer i begynnelsen av mai og i slutten av August, når folk er opptatt med alle andre ting enn å ligge ute i parken og slikke sol og spise is. Det bekrefter alle fordommer om sadistiske værguder; antagelig mener de at vi bør ha noe vakkert å stirre ut på når vi sitter inne og gjør tvangsarbeid, dvs ved semesterets begynnelse og semesterets slutt, like travelt begge deler, uansett hva man bedriver; at vi alltid skal måtte hige etter det grønne gresset på andre siden av vindusruten, vårt glassaktige gitter, som vi ikke får lov å innta, men må bytte ut med harde kontorstoler istedet, og pliktløp foran datamaskinen. Støv på hjernen. Og, som om ikke dette strekker til, med ironisk vanedannelse, er Bergen viden berømt for sine 10 grader og stiv kuling, uansett når på året man befinner seg, hvilket vil si at vi har samme værforhold på sakthansaften som vi har på julaften, og det er sikkert veldig festlig, innimellom, men for å være ærlig blir jeg aller mest irritert. (Og lengter etter sydligere strøk, alternativt Berlin.) Om ikke annet inspirerer det nå frem litt ilter poesi, og refleksjoner rundt det fraværende, så - ingenting er så kjipt at det ikke gjør godt for noe. Og ingen sommer er så gjennomført fantastisk at man ikke lengter etter andre, foregående; det er vel en mening med det meste, som det kaldeste, i lengden.

"mai, om du skjønne(r)"
av Scaramouche, Po(t)eten, midt i høstligheten,
som har gåselag på huden, og gåsedun i dynen.

og ut av skyggens dal, til solens katedral
fra dit min rygg blir sval, til solbrenthet gjør skral
på teppet, på en plen, så gyllenbrun, så pen
slik vinterblekning glemt, mot sommerhimmel vendt

den siver inn, så hett, en sol som gjør meg mett
og tiner langsomt opp min vinterstive kropp
den finner hver en krok, og snirkler rundt hver bok
så min studering blir en høytid bak et flir

men over land og by, en utstrakt stengselssky
så seig og vid som bly, har lagt seg til på ny
man løper inn for varme, må peisild seg forbarme
hitover våre lemmer, og tine våre hender

vi skjelver og vi okker, vi sutrer og vi mukker
mot sunken temperatur, og hustrig-picnic-sur
må gjenikle oss ull, bli baileys-kaffe-full
og tylle i oss pai, og iltert savne mai

for mai var skjønn og mild, mens juni grå og vill
med regn og gufs av vind, så kulde i mitt sinn
og frosne nakne tær, ble meg kun til besvær
mens tåken la seg tett, var høstlig rett og slett

slik dagene henruller, mens værgudene tuller,
og viser sin sadisme, ved rimfrostmorgens prisme
forvrenger hver en årstid, og ødelegger måltid
som burde inntas ute, istedet bak en rute

her sitter jeg bak stengsler, mens mine vindushengsler
beskytter meg fra stormer, og mine føtter dormer
godt gjemt i pledd og fleece, dog settes ingen pris
på kunstig fremkalt hetes flimmer,
når min sommertid forsvinner

2009-06-17T13:46:00.004+02:00

Dagens Dikt.

1. Jeg leser da fremdeles Ginsberg til frokost; hvilket til stadighet får meg til å sette kaffen i halsen og maten i vrangstrupen, men pyttsann, det er storslagne saker; og idag kom jeg over et aldeles nydelig lite stykke lyrikk som heter, simpelthen, "Song" - og handler om den store kjærligheten; på sedvanlig mystisk, småtrist, Ginsbergsk vis; og jeg måtte da selvfølgelig dele det med resten av verden, samme hva copyrightinnehavere og andre måtte mene om den saken, men har da forsøkt å kildehenvise så nøyaktig og rettvist som mulig, som er blant de få akademiske teknikker jeg har vært nødt til å tilegne meg, hvorpå følger:

"Song"
© Ginsberg 1996: Selected Poems
1947-1995, Penguin Books

The weight of the world
is love.
Under the burden
of solitude,
under the burden
of dissatisfaction

the weight,
the weight we carry
is love.

Who can deny?
In dreams
it touches
the body,
in thought
constructs
a miracle,
in imagination
anguishes
till born
in human--

looks out of the heart
burning with purity--
for the burden of life
is love,

but we carry the weight
wearily,
and so must rest
in the arms of love
at last,
must rest in the arms
of love.

No rest
without love,
no sleep
without dreams
of love--
be mad or chill
obsessed with angels
or machines,
the final wish
is love
--cannot be bitter,
cannot deny,
cannot withhold
if denied:

the weight is too heavy

--must give
for no return
as thought
is given
in solitude
in all the excellence
of its excess.

The warm bodies
shine together
in the darkness,
the hand moves
to the center
of the flesh,
the skin trembles
in happiness
and the soul comes
joyful to the eye--

yes, yes,
that's what
I wanted,
I always wanted,
I always wanted,
to return
to the body
where I was born.

a few dreams and everything to show

2009-06-16T20:57:00.011+02:00

favoritter på en tirsdag, og fremover, siden tirsdag er en heller traurig dag (ifølge en av de som óg siteres nedenfor), og det er helt sant, med mindre man gjør den til en helt trivelig dag, ved å hengi seg til favoritt-ting, nemlig, hvorunder det påfølgende:

favorittmusikk den siste tiden: dusty (springfield, ingen over og ingen ved siden, og ja det er hun som synger under den scenen i "pulp fiction"), adele (som er en amy winehouse-etterfølger med stil, takket være - eh - amy winehouse, som gikk opp alle gater og stier og motorveier før disse etterfølgerne; som da, igjen, bare har henne å takke - og det bør de være klar over - og jeg håper amy snart kommer tilbake ... i dobbel forstand; fra øyen sin og til musikkbransjen), india.arie, the traveling wilburys, delillos (sommermusikk! sammen med) postgirobygget, david bowie('s elektronika-album, heroes og low blant andre, som er veldig bra og handler om berlin, blant annet, og jeg har fått øynene opp for "neuköln" både som sang og bydel! der er superfint og jeg vil tilbake), joan baez, jools holland, the gossip (som har verdens mest ...ehem... stilfullt overvektige vokalistdame; beth ditto er knall! og musikken er bra), og: lady gaga. lille, rare, strålende, fantastiske, komplett sprø og herlig sommer-lette lady gaga. hun er så kommers og metakjendis-aktig og motefanatisk som det går an, men: hun er oppkalt etter en queen-sang. og hun kan spille piano stående på pianokrakken kun iført en gjennomsiktig ballongkjole. respekt! ...også synes jeg egentlig hun er veldig kul. fancy musikkvideoer har hun også. pluss at hun hadde med david bowie, madonna og andy warhol på takkelisten i albumcoveret over et par utdrag fra sin egenkomponerte diktsamling (!), og hun har minnie mus-sløyfe på hodet. jeg er fan.

favoritt-forening jeg har joinet denne uken: twitter!!! scara er på twitter - av alle ting! følg meg og se meg "kvitre" her. for å gjøre det enkelt skriver jeg (eller limer inn) nøyaktig det samme som jeg skriver på facebook, enn så lenge, og synes egentlig, for å være ærlig og mediakritisk, at det hele er ganske irrelevant, patetisk, overhypet, og ikke får jeg lov til å skrive langt heller (...), men jeg kan i allefall ikke påberope meg annet enn å være tilstede i teknologien, og oppdatert til tusen, og det er viktig! og ja, jeg "abonnerer" på innleggene til ashton kutcher og samantha ronson, selvfølgelig gjør jeg det.

favoritt-sitater av nylig fortid og nåtid og nærmeste dager (med utførlig kildemateriell):

"We were strangers a moment ago
With a few dreams but nothing to show
The world was a place
With a frown on its face
And tomorrow was just, I don't know"

- Dusty Springfield, "I close my eyes and count to ten", fremdeles den vakreste balladen jeg noensinne har hørt, og så videre.

"Neal, we'll be real heroes now
in a war between our cocks and time:
let's be the angels of the world's desire
and take the world to no bed with us before we die."

- Allen Ginsberg, fra "The Green Automobile", fra samlingen "Selected Poems 1947-1995" som jeg leser i øyeblikket, i et anfall av akutt Beatpoesi-dille, siden den periodem tross alt har en popularitets-oppsving nå, muligens bare hos forfatternes forfattere, men jeg synes nå det hele er fantastisk vakkert; og Ginsberg fantastisk flink, om enn noe eksplisitt i sine homoerotiske digresjoner (og overstrømmende skildringer). Må for øvrig også nevne diktet "Fyodor", i anledning mannen med Dostojevskij til etternavn; anbefales sterkt. Dusty for Ginsberg, Dosto for meg, jeg bare nevner det. (Og ting faller sammen og forbindes og alt det der.) Neal, i diktet, er for øvrig en annen helt: Neal Cassady, felles kompanjong av Ginsberg og - elsklingen! - Jack Kerouac. Etterfølgere av folk som Whitman, Pound, Shelley, Keats, etc. Fine mennene. Og mine favoritter på meget generelt grunnlag!

og, kloke ord fra en gammel ringrev, tatt til ettertanke av en ung, aspirerende:

"No thinking - that comes later.
You must write your first draft with your heart.
You rewrite with your head.
The first key to writing is... to write, not to think!"

- Sean Connery (William Forrester, eller var det omvendt), i "Finding Forrester", som er en akutt underskjønn og vidunderlig funderende finurlig liten film, som har sneket seg inn på favorittlisten...umiddelbart.

frøken big-foot (og den improviserte skoreklamen)

2009-06-16T20:00:00.006+02:00

Noe annet jeg har vært og fått gjort i det siste: jeg har kjøpt meg nye sko. Hvilket kanhende ikke høres ut som den helt store begivenheten, samme hvor interessert man måtte være, men det er det - dessverre - i min verden. For, i likhet med en viss Paris Hilton, lider jeg da under det arvelig belastede dilemma at jeg har relativt digre føtter. Og dermed, at det er litt komplisert å skulle finne ting å ha på benene. I motsetning til samme frøken Hilton har jeg imidlertid ikke råd og anledning til å hyre personlige skomakere, les: designer-frender, som kan lage personlig tilpassede luksuspumps til meg, for å harmonisk-gjøre situasjonen, nei, jeg må istedet løpe Bergen rundt og se på plansjer over hvilke utvalgte modeller av sommersko de muligens kan ha i min størrelse, hvoretter jeg - som regel - blir avspist med et "sorry, den er solgt ut" - og jeg gjentar: "den", som i "den ene", i betydningen "det ene paret". Javel. Og dernest, når jeg blir litt bitter og sur og morderisk i blikket, fordi de er dumme og benene mine er slitne, og bortimot skoløse, blir jeg igjen avspist med at "dette er noe alle spør etter, da, det er lissom ikke noe å gjøre med det, da, æssæ." Hvilket overlogisk samfunn vi lever i! Hurra! Og hvilke trivelige, velartikulerte mennesker (=unge hunkjønn) de får til å ekspedere i skobutikker byen rundt! (Jeg skal vise dere ekspedering, jeg!) Så, altså, til slutt måtte jeg bite i dette sure eplet jeg, for å semi-sitere Suzi Quatro, begynner å ha måttet ta en relativt for stor bit av, nemlig: herreavdelingen. Jaudå. Jeg ble til slutt så lei, sliten, sint, morderisk og bitter-sur på betjeningen at jeg kastet meg over en tilbudshylle med herre-sneakers og det første paret jeg prøvde passet - selvfølgelig - på en prikk, og satt som et skudd. Fine var de også. Og rimelige. For all del, men det er lissom æssæ ikke noe kjekt, som 20-årig, motebevisst, feminin, Vogue-lesende kvinne å måtte handle sommersko i kategorien "str. 40-46: mann". Som om ikke det var nok er mine nyinnkjøpte vidundere litt spesielle i passformen, i dette at de er utstyrt med litt ekstra bredde, hvilket - ironisk nok - var grunnen til at de passet mine føtter så veldig godt, og jeg ser derfor ut som jeg ikke bare har litt store, men verdens største, mest gedigne, uformelige føtter, når jeg har dem på meg. Lekkert. Men de kostet altså en slikk og ingenting. Og de matcher én bukse jeg har i skapet. Og de sitter som et skudd, som jeg har mest lyst å skyte tilbake på dem selv, men det var dette med å skyte seg selv i foten, da, det er sjelden noen god idé. Nuvel. Host og hark. Her er et fotobevis (med verdens minst heldige vinklingsperspektiv på mine legger):

ps: dette tok tyve minutter! jeg begynner å bli dyktig!

2009-06-16T19:02:00.010+02:00

Kjære alle sammen, der ute,
trofaste og tilfeldig forbisveipende lesere!

Soundtrack: Dusty Springfield - "The Very Best of", og jeg holder fremdeles "I close my eyes and count to ten" som en av de aller vakreste balladene som noensinne er skrevet, spesielt óg når den blir sunget av Dusty the Divine. Fine damen! Fine sekstisyttitallet! Jeg er litt frelst. Jeg er, og blir, litt retro av meg.

Og: jeg har innsett forlengst at det ikke går så bra med denne bloggingen min - nå for tiden - tross min fagre løfter (anno i begynnelsen av mai) om at det skulle ta seg opp igjen, fremover, dette med postingen; at jeg skulle bli et nytt, bedre og hyppigere beskrivende menneske, noe som liksom skulle reflekteres i proporsjonalt hyppigere oppdateringer, men neida. Det går rett og slett fryktelig elendig, det hele; det har blitt null nye innlegg siden forannevnte begynnelsen av forrige måned, og veldig lite oppfølging av mitt tidligere så yrende bloggunivers, og jeg må bare beklage. Hovedproblemet er nok at jeg ikke helt har dreisen på (eller sansen for) slike korte, konsise, raskt sammensatte innlegg (...åpenbart nok), og når jeg ikke har nok stoff til å kunne skrive langt og omfattende og fryktelig poetisk, føler jeg liksom ikke at det er noe poeng i å skrive overhodet. Så jeg har uteblitt. Og det samme har altså innleggene. Men så fant jeg ut at det var på tide å titte gjennom arkivet, og da var det i sannhet på tide å skrive litt (langt, nytt) likeså. Jeg har, ytterligere, tenkt å poste både tanker og bilder - fremover - om det som skjer og har skjedd, så får jeg heller innfinne meg med å fatte meg litt mer i korthet, så jeg har "tid" til å både være her og andre steder. Med andre ord er kanskje hovedproblemet egentlig at når jeg først setter i gang, her, så tar det en del timer, og jeg fant ut at jeg kanskje burde bruke enkelte av de timene på andre ting, hvorpå hele bloggingen som aktivitet falt litt ut av bevisstheten, til fordel for fokuset på alle de andre tingene, men det er da bare et kompliment til bloggingen som faktum, og et tegn på at jeg kanskje burde vende tilbake etterhvert, siden jeg har savnet det, og at jeg kan bruke det som en øvelse på å bli litt mer kortfattet, litt raskere og litt mer pliktoppfyllende her på bruket. Nuvel.

Hva har så skjedd siden sist? (Som man pleier å spørre seg selv i sådanne stunder.) Vel: jeg har hatt eksamen, først og aller fremst, og vært veldig opptatt, hvilket er nok en grunn (om enn ikke god) for å ikke kunne prioritere blogging, og heller begrave seg selv i litteraturens strenge vold - og det hele gikk egentlig ganske greit, når det kom til et stykke, og forbausende smertefritt, tatt i betraktning at jeg trodde det skulle gå rett åt skogen og fullstendig i strykende do. Heldigvis ikke. Jeg var oppe til eksamen i gammalengelsk og fonetikk og diskursanalyse i midten av mai, og innkasserte en B, dernest var jeg oppe i gammaltysk-norsk-engelsk-litteraturwissenschaft og franske psykopater og diskusjonsaversjoner, i midten av juni, og fikk en B (på min muntlige overbringelse), fordi jeg hadde peil på Thomas Mann, og en D (på mitt skriftlige bidrag) fordi de syntes jeg tok feil om Marcel Proust, og det ble en sammenlagt C jeg helt fint kan leve med.

Såh. Ehem. Hva faen har skjedd og blitt gjort og når ble Scaramouche diplomatisk?! - kan man selvsagt spørre seg, i en sådan stund. (Det begynner visst å bli en vane, dette.)

Poenget er, folkens, kjære fioler, at jeg er ferdig på Universitetet i Bergen, siden sist, jeg står med en bachelorgrad i hende, sånn circa, og det er helt greit, helt fint, egentlig ubeskrivelig fabulerende deilig, og ingen har utvist meg eller strøket meg eller fortalt meg at jeg er en inkompetent nisse (siden før jul, faktisk!); de nøyde seg i år med å kalle meg "besvergende" og "nokså lite imponerende i min artikkelskriving" og anklage meg for en overdreven bruk av aforismer og adverb, men med en grei innsats muntlig som veide opp for resten av elendigheten og sørget for at jeg får stipendpenger igjen, og det kan jeg saktens leve med, som sagt, virkelig, helt oppriktig. Han, sensor, sinte gamle mannen, som like selvfølgelig var det fullstendig feile publikum for min skrivestil, sånn generelt sett, mente endog at jeg hadde et par originale refleksjoner å by på om Manns (fantastiske!) "Trolldomsfjellet", og ble litt mindre sint av å høre meg snakke, og selv om jeg syntes han burde være objektiv, og han på ingen måte var det, ble det en mye mer behagelig og ufarlig eksamenssituasjon nå, enn den berømmelige før jul, og jeg har fullført en utdannelse, og det var målet, og det er alt sammen helt greit. Tralala. Men det tok såpass mye energi at man hadde ikke tid til så mye utenomuniveritetsmessige snakkesaligheter på Blogger.com, og derfor er jeg nå ganske overstrømmet av tilfeldige innskytelser som må ned på tastaturet.

Såh, joda, jeg er altså ferdig der, med det, fint, flott, jeg har konsumert uante mengder vin og øl (!), til og med, under og etter eksamenslesning, jeg har spist (og spiser) sjokolade hver dag, jeg har solt meg, jeg har faktisk klart å bli litt brun, allerede i mai, og det første jeg gjorde etter at alt det skolemessige var overstått var selvsagt å hoppe rett inn i en nyanskaffet biblioteksbok og gjenoppta italiensken min og skrive et langt dikt inspirert av Raymond Chandler - men! det er muligens bare et godt tegn.

Hva mer, jeg har vært i Berlin, og det var bra, og jeg vil tilbake. 'Nuff said, om dét, i første omgang. La meg bare legge til at det er og blir verdens beste by og at det var sol og varmt og øl og RitterSport og tyske glansmagasiner hver eneste dag (hvilket kan forklare en del av det overnevnte) og jeg tilbragte nesten to uker der, mellom disse eksamenene mine som jeg nettopp er ferdig med, og det var ufattelig nydelig; ufattelig opplevelsesrikt, energigivende, og mye mer avslappende - midt i en travel tid - enn jeg hadde forestilt meg. Så også fordi jeg spradet rundt på loppemarkeder ved Ostbahnhof og snopte meg Goethe på salg (til én Euro!) og diskuterte klassikere med tilfeldige, trivelige torghandlere, og følte meg som en veldig samvittighetsfull studine. Dessuten tilbragte jeg en hel dag på Alexa og en hel dag med å gå i gallerier i nærheten av Rosa Luxemburgs plass og en hel ettermiddag i en viss butikk samme sted som heter Quid Pro Quo eller pro qm eller hva den nå har omdøpt seg selv til, nå nylig, som er verdens desidert kuleste forretning for alle oss magasin- og design-fanatikere, idet de selger fanatiske designmagasiner, og jeg kjøpte meg verdens kuleste franske kunst-blad om mote og foto og tegning og Japan og illustrasjoner og alt det der, i svart/hvitt, med oversettelser, og det var en veldig god ettermiddag, for å si det mildt. Og ja, jeg savner Berlin og vil tilbake og får tårer i øynene (imaginære, sådanne, men like fullt) av å snakke/skrive/tenke/drømme deromkring. Jeg går for øyeblikket rundt med en diger retrobag, kjøpt midt i turisthelvetet på Kudamm, med påskriften BER LIN, og fancy farger rundt, bare for å vise alle hvor jeg hører hjemme og hylle favorittbyen min, overfor alle som ser meg, og igår - da jeg satt med denne bag'en midt på Torvallmenningen og kokkelurte, kom der en fyr, åpenbart norsk, bort til meg og snakket til meg på engelsk, fordi han trodde jeg var tysk, og da ble jeg igrunnen veldig lykkelig. Så ja, planen videre er å reise på snarlig gjenbesøk til byen på bag'en og tilbringe enda mer tid midt i solen og ved Spree og i gallerigatene, om enn ikke fullt så mye tid i turisthelveter og i suspekte souvenirbutikker.

Akkurat nuh befinner jeg meg, for øyeblikket, i skrivende stundenløshet, i Bergen, i "leiligheten" min, der vannet akkurat har kommet tilbake etter at Bybanearbeiderne stjal det fra meg for en dag, og da jeg skrudde på springen igjen ble jeg angrepet av brunt, illeluktende varmtvann som sprutet utover hele meg og fjeset mitt og ødela den nye singleten min og nei, jeg er ikke så veldig glad i Bybanen akkurat nå, og den bråker og den sprenger, men alt er ved det gamle, også i positiv forstand, og solen skinner, og det blåser en iskald vind som heldigvis var fraværende i Berlin, og jeg har vært og sett "Engler & Demoner", som var en veldig bra film, og jeg har sett hele første sesong av "Ashes to Ashes", som er veldig bra filmatisk, skuespilleraktig, musikkmessig, på absolutt alle andre måter, og jeg er hodestups forelsket i Phil Glenister, som høyst sedvanlig, og det er greit. Som sagt, som nevnt, som beskrevet ovenfor, det er helt greit. Og jeg lover å komme tilbake, denne gang.

Ps: dette tok tre kvarter, muligens en time. OG ble ganske langt. Det er da også en god løsning?

2009-05-04T00:45:00.008+02:00

mentioning the themes below. And in former post(s), too, I guess - in that this is your rambling woman going on about all the things there's to ramble about, in life, in this world, on this entire planet, if you just turn on the news, and how they leave me (yours truly, faithfully): disoriented, devastated, depressed, all things beginning with D, turning every day into D-day, and my life into distance - literally - I do not defer, I beg to differ. And I respond accordingly:

this is a song-ish thing, of all things, at least it's
supposed to go with a sort of melody, that I didn't
have the time (or chance) to compose & it's about
the EARTH, and preserving it, and trying to be a
humanitarian, and I'm starting to sound like some
kabbalah celebrity, and a little like Madonna,
(...as if that were ever a baaad omen...?!)

"....and there is death, death everywhere, one
feels as though one might as well go dead too,
to complete the picture, then again: what picture?
and be picturing what, exactly, say you darling
when there's enough sorrow in the world already
and there's enough to dread in what we've got,
what we see each day in streetside windows,
in the shops, and in the sewers, we've got worse
and our problems lie between this desire to prevent
more such, and to preserve, to stay away, be staying
put and and keep an eye on what we still may hold, or
to succumb to the indifference of just another incident,
one occurence more, and something further, do we
even care, any longer, do we even care to take a proper look
I thing we drown in our refuse, let it go to waste
every day, when there's so much to cherish, and
we leave the hopes for finders ready, leave their world
to take and ours to dispatch, as if we do not realise, the
future belonging to no-one but ourselves, as if we do not
understand and only underestimate and we love disaster
truly, we desire that instead of true desire, we like death
so we don't have to worry about living, so we don't have to
occupy ourselves with our lives, and just to leave them be:
death, death overall, and the rates they rocket to the sky
we see them disappear and reappear for our inner eyes
and we're content with that, more than a striking wish - "

whereas this is a dedication to the beautiful,
immensely talented miss Johansson, first name:
Scarlett, who's now a singer in addition to being
the best (and best-looking!) actress around,
and contrary to common belief: she actually
sings pretty damn well:

can you see the rain:
that is not rain, now,
and the clouds that pass
unnoticed, dreary can you
see the words that are so
left unspoken, into all
that passed (between
us) so unsaid, we are
empty and quiet and
slightly invisble: to our
invariable selves, at least
we must never must not be
completed in fire & water
and loud: confirmations
openly, premises further taken
out, and it's enought to live
but may not be enough to die
it may never be sufficient in death
to live when it rains, when it rains

and there shall be less nonsense, a sense to all things, and to purpose, as I will look upon these surroundings, the valleys around, this: my being, and know that there's a point I didn't overlook, all: I'm still able to recall, whatever it is wherever it is, maybe, that's all there is, and it gives me a kind of, sort of, tickling sensation down my spine and up my throat, which I cannot ever help, and I suffocate slowly on an epiphany of bliss, and it hits me: it's like a flash, but it always takes me back

back to bracken and the fucking barracks

2009-05-03T23:25:00.008+02:00

Soundtrack: Cat Power - "The Covers Record". Naked, naked if I want to, listening to Powerful Cat; what I most definitely do. Beautiful, thought-provoking, heartbreakingly power-full (...) stuff. And I seriously adore that woman. Not only is she amazingly attractive and stylish and charming and eccentric and - fucking hot! - most recently, she's also emerged as a spokesperson and model for Levi's 501 jeans, my favourite fashion brand and favourite fashion garnment in the whole wide world, in a 70's inspired campaign featuring loads of flowers and very little retouching, meaning - my favouriet time period and decorations too; well, of course she would. No great elements of surprise there, favourite things being as connected as they are, in my life. And, did I mention, I really love that? Little things, very important, it's all in the details. Might I just mention - and emphasize on - that.

So: WTF's been going on lately?! - you might care to inquire. And most righteously so. Scara's gone and done the whole disappearing for a week, without tellin' why or how-act, all over again, and it seems I haven't actually performed any (more or less) sensible internet activity for a great number of days, a whole week in fact. Which, most certainly, is bit odd. Downright scary, blimey. However! The apparent and arguably utmost weirdness of this situation, doesn't mean I haven't been writing or scribbling or doing stuff, at all, throughout this entire period. Truth be told, what's happened is, I've been very busy (again), very absorbed in my exam preparations, school business, other ... things - and, what else, I've been taken slightly ill, in a very peculiar way; I've suffered (from) a severe, and painful catarrh which affected all my bronchiae sections, nostrils, throat, ears, as well as my eyes; the latter resulting in my not being advised, or able, to spend long consecutive hours before a computer screen, like I normally do, because it would tire my eyeballs and make them a lot worse; a lot more sore, red-rimmed and festered. Actually, it still does, so I'm keeping a very intense, very finger-exhausting tempo on my writing at the moment, keeping my word-per-minute frequency on a disturbingly high level. I have to allow myself longer lasting breaks from the computer work, and spend most of my days doing other things than being online, which is quire hard and demanding and generally annoying for a geeky fangirl blogger such as yours truly. I love sitting in front of my screen(s) just staring at some bizarre youtube-videos, reading papers and poems, skimming celebrity gossip columns, providing response in fandom communities, contributing comments to random discussion sites, writing stuff, all this which - ironically - might have been what caused the eye catarrh in the first place; that I've spent too many hours here, working on my laptop, not giving myself enough pauses, off-screen time, and healthy fresh air. Like I said, not easy being a geekish person, and not too easily done, avoiding internet surfing; it once more proves our attachment and addiction to the whole phenomena, and I'm most willingly admit I have a strong inclination to spend most of the day looking at moving items on a square frame of LCD. I love my telly, I love my HP, I love me a bit of yahoo! news. Don't love the news itself as much, though, and I really dread the swine flu, recession, depression and wherever-earth quakes, but that's a different story. Point is, the only thing I've been keeping myself up-to-date on is just that; which means I've had a terrible overdose and need a well-earnt break from that, at the moment, whereas I've been avoiding the sites where I usually spend longer-lasting, more lingering amounts of time, like the communities, the fashion departments, Photoshop, and - this little universe. My Beloved Blog. Well, today I decided my eyes could take a bit of toll and suffering and emerged for a limitied, but eventual - certainly long-awaited - return to the aforementioned activity, and it feels goddamn brilliant. My eyeballs hurt like shit, already, but hey! gotta sacrifice a little for the sake of That Most Important Thing dans mon vie, pour la vie, which - naturally, still - seems to be expressing one's strange and deviating ideas throught strange and very deviant words. Which, in it's own right, is fascinating. And I've been somewhat philosophicaly inclined, or interested, or even obsessed, lately - maybe as a compensation, in lact of other ... things, in any case: I've been absorbed in deep lanes & far-travelling trains of thoughts. Hence, I've been dealing with loads and tons of philosophical, existential, literary, personal, poetical, universal - and furthermore relevant - issues, which have had my brain(s) all beaming and glowing and overly excited, all geared up and overheated, and myself a bit - sleepyheaded. Now, that all being explored, and exploited in superlatives and synonyms and needless accentuations - let me return to the basic essence of this story, which is what I've been doing instead of what I could've been doing, which I normally would have been doing, which I - as formerly explained - couldn't do, which is: post fucking writings here. And watch more dvd's. Sacrifices, sacrifices. Let me repeat, return, the post is here and I have employed some of the existence-oriented musing and experiments and brief glimpses and epiphany, in order to get / have gotten down on paper some of the thoughts and whims I've been undergoing, otherwise: I'm just - below, above, everywhere - spreading the luscious, lush (!?) words I've been pinning down today, and most recently, in the past few hours, which means I'm reciting somewhat un-edited stuff, completely non-concentrated, but: all the more fresh-from-the-soul and new and consequently, confusing as hell, even to me. Love that. I've been watching numerous Eddie Izzard clips on youtube (so much, my eyes started running) and I've learnt a lot, become very inspired, and adopted a very gruffy scruffy British accent which I'm not sure suits me, but which I enjoy immensely and do hope follows the "standard conentions", that is: the normal dialect procedures, so I avoid sounding like some Frenchie trying to be cool for school (?!). Anyways. I like French. I like French people, they're good at making movies. Julie Delpy is my personal female god. But: there was a case in point that had something to do with poesy and collected prose and updates to make amends for an entire week of absence. In addition to all above: now, let's get the party started - back on track! Back to those fucking FUN barracks of my inner brains and cores of heart, here goes:

Most and first and in between of all, Happy 1st of May, Labour(er)'s day and people dancing in the streets. Or maybe not. Giving speeches and spreading the collective word, at least. I was eating ice cream in a park. Let me just say, that can be very nice too. Don't need to be political to be a fulfill one's duty as a human being. I'm not very polititian-ish, myself, I prefer criticizing them and keeping a sensible, dismissive distance. They're all bleeding mad. They're cynical, lying hypocrites who pretend they care and make rubbish promises they can't keep and have as much control over the countries they govern as an elephant in a china store. Right. But they're in charge and I do believe they attempt to try and I wouldn't be doing their job for all the money in the world - or maybe I would. Being a broke and confused poet, et cetera, et al. But, what I'm trying (really hard) to express here, is this; I didn't actually celebrate the 1st of may. I'm feeling kinda bad about it. And I'm making up for it by bad-mouthing the people that were acually doing something related to the purpose of the entire celebration while celebrating it. Makes sense not even to moi. But the ice cream tasted really swell and the weather was behaving accordingly, most of the time, and I heard the parties in town - and the speeches - were quite okey, if not entirely stellar. In the evening, I was watching said Julie Delpy give Ethan Hawke a good squeeze sometime "Before Sunset", so I'm not that well-informed on the events taking place in the Bergen city centre. Great film, though. And great for my sore throat, watery eyes and exhausted head. Since it caused my eyes to fill with water, my throat to croak, and my head to enter into a very dark cloud of melancholy wonder, I mean. Whoohey. What else to tell? I'm reading a lot, obviously, study-related and else, and I'm very much into E.E. Cummings - still - which is something I'll get back to. I'm hanging around, doing less than I should, whilst doing more than I ought to, contemplating whatever it is that a woman of my disposition(s) may be contemplating (...), eating sorts of food that may not do my vitamine values any good, but works wonders for my mental satisfaction, and I'm reclaiming focus where it otherise tends to stray, and I'm keeping my temper in check, where it elseway would choke itself to death in heavy frustration mode. I'm "doing alright", as Freddie would sing, and trying my best to recover. In multiple ways. Let me get back to you with some proper poetry. Which basically means, if this is the latest post you're reading, wait for more, if this is the last post you're reading, skim the archives. Massive as they fortunately may be. Cheerio and say cheese and let me eat cake, I said.

ord til mor: om dødens draperier

2009-04-26T14:55:00.006+02:00

Soundtrack: Carla Bruni - "Comme Si de Rien N'Etait" (som jeg nettopp har fått kloen i), og gjett hvem som er forelsket - igjen! Fine førstedamen, som er så flink til å klimpre på gitar, og kile mine øreganger med sin hese og forføreriske franske stemme, og som skriver sanger jeg blir ør og yr av. Og på toppen av det hele er platen, i sin helhet, aldeles glimrende laget, produsert, komponert og konstruert, og jeg lar meg imponere voldsomt av damens talløse - ehem - strengespill, og andre intenderte ordkløverier. Fabelaktig. Stormende superlativopphopning. Og den deiligste musikk.

Har, øyensynlig, hengt meg litt opp i dette med døden, og dødskreftene, og som om ikke dét var nok: har fått min mor litt opphengt i det, likeså, hvorpå vi i det siste har utvekslet en god del tanker om dette med livets løp og avslutning, m.m. Om mennesker vi savner, om dette med savn og fravær generelt, og at man må tørre å leve med vissheten om livets ende for ikke å bli tullete av å skulle fornekte dens innvirkning på selve livet. Som vanlig klarer samme moren da å uttrykke (sine) oppfatninger vesentlig bedre, mer artikulert, mer filosofisk orientert og imponerende klartenkt, enn undertegnede personlig makter; det har muligens noe med (ut)dannelse å gjøre, og år på bak(k)en. Innbiller jeg meg, i allefall, så jeg ikke føler jeg kommer fullstendig til kort her; jeg har et helt liv, altså: før døden, på å opparbeide meg samme erfaringsmonn, og tilegne meg en lignende klokskap. I alle tilfeller, det eneste igjen for meg å gjøre, ble å omsette hennes formidlede visdomsaforismer i dikterisk form, idet selve diktningen er det hun pleier å overlate til meg, og vurdere for meg når jeg sender den tilbake til henne, gjennom denne siden og diverse mailer; det er en grei fordeling. Uten dermed å påstå at det ble en grei (diktermessig) redegjørelse. Døden er et særdeles problematisk emne å skrive om, det er - påtagelig nok - som om det hele blir for stort, og jeg klarer ikke fatte ordene omkring det, igrunnen, jeg klarer ikke gripe min egen mening om det, ordene synes konsekvent å slippe unna; tyne meg og min tålmodighet. Men jeg kom da til slutt frem til noe, som skal resiteres nedenfor:

hva er det
med det inneværende
som gjør at mine tanker (ALLTID) farer hen
til nye ting
all tid
jeg spurte ham; hva
han kunne syn(t)es, eller om der fantes noe
mer enn ord, i ordene, og mer enn visshet, lydløshet
og han sa
jeg burde prøve å finne meg selv
igjen
forankret i aksept, adskilt, femmedgjort fra den lutede
over-sitt-eget legeme,
slepende på noe som er stengsel, mer enn innsikt
om

å la oss være levende,

moderne mennesker
av og i vår tid, hvis
kontrollbehov strekker seg utover døden
også
der ubehaget erstattes av et strammere grep
som ikke gjør dem stort mer levende, uten
å gjøre at vi lever mer
der livet i seg selv er livsfarlig, sant
er det eneste sikre i livet døden
og det eneste vi vet med sikkerhet
er det vi aldri kan sikre oss mot
at det er en falsk trygghetsfølelse, dette,
å (skulle kunne) kontrollere noe
som står så langt utenfor
vår kontroll, og tørre å leve med ikke å vite
hvordan det er
å ikke leve,
at det kunne gi selve livet mening,
for å frigjøre oss
fra den kontroll livet ellers ville utøve på oss,
eller døden,
en inderlig meningsytring, blant alle de tomme
ordene, som gjør kontrollen meningsløs,
en inderlig lengsel, inn blant tomheten,
og la oss være livsfarlig levende, nå
igjen
kanskje den eneste virkelige mening, i vår verden,
gjennom ethvert fasett av liv
og kontrollen er i det vi vet, nettopp
at vi ikke vet, og at vi slipper kontrollen for å leve,
for å kunne sikre oss et liv, overhodet,
som ikke trylles vekk for våre indre blikk
hva er oss verdig
lett, men er det ikke verdt
å oppgi det oppnåelige uoppnåelige,
for å nå et sted av fred
som er uendelig, lenge før den endelige

underfundig undring og en endelig spiral

2009-04-24T23:58:00.007+02:00

soundtrack: scarlett johansson - "anywhere I lay my head", spesielt "I wish I was in new orleans", nydelige "who are you"; oppriktig talt, en av de beste coverlåtene jeg noen gang har hørt, og "song for jo" som hun har skrevet helt selv, flinke multitalentdamen, og i det hele tatt: en gedigen, positiv overraskelse.

attevar at: jeg gjenkaller drømmer, og puster, og lytter til graham norton, ser på show, og innimellom hører jeg på scarlett johansson synge (og lurer på hva anmelderne driver med, der ute, hva de egentlig innbiller seg at de anmelder, idet dette er grunnleggende vakkert og selv om hun ikke synger like rent, alltid, synger hun smektende, med en dypere deltagelse - "kjensle", som det heter - og i alle tilfeller; jeg synes new orleans er fint, alltid), gjenerindrer følelser i drømmen, flere av dem, ser på teve, ser på film på teve (og lurer på hvorfor allting var så meget bedre før dataanimasjonens inntog, og før spesialeffektene fikk lov å ta fullstendig overhånd, da teknikken fremdeles hadde sjarm, da klisjéne fremdeles hadde et visst anstrøk av originalitet i sin tilberedelse, spesielt på åttitallet, som var spekket med godt skuespill i tillegg) også er det patrick swayze i hovedrollen, og det gjør meg forferdelig vemodig! - for jeg vil ikke at patrick swayze noensinne skal forsvinne, men må erkjenne at han antagelig er dithen på vei, o sorg, og det minner meg på noe som minner meg om noe som var minner - før - dette med døden, og jeg skriver noe jeg egentlig ikke hadde tenkt å skrive, om noe jeg egentlig ikke tenker å skrive så mye om, generelt sett, i filosofiske henseende, som heller ikke nødvendig uttales, negtegnes, på mine egne personlige vegne, og fra min nedskrevne munntale, men som gjerne har innflytelse på skrivingen min likevel, og som jeg aldri kommer unna, nemlig

døden
døden som en lørdagskveld, eller et råttent eple,
eller et svartbrent nålestikk, eller - strømbrudd;

innskutte linjer om et endelig kutt,
og jeg har sittet og sett film om engler og spøkelser
og ondskap i skyggene; mengder av grovtegnede
tegneserieskremsler med tomme øyne og skrikende gap
på jakt etter atter andre onde; og det slår meg
at jeg grubler en del på dette med død – at det hadde vært greit
å vite med sikkerhet hva dette, altså døden, består i – uten
å måtte gå inn i en forståelse, men bare kunne ha noe
å forholde seg til, og: det er sant, det hender jeg forsøker
å skape meg assosiasjoner forbundet med begrepet, fenomenet,
assosiasjonene selv, og jeg forestiller meg døden
som et strømbrudd - som en lysbryter som slås ugjenkallelig av,
over ett sekunds beslutning; aldeles plutselig; som en ledning
som trekkes ut og man selv med den, som en rask utmanøvrering
fra de levendes rekker, idet man som en foreldet computer
kobles fra livet og hensettes til delkomponentenes kategoriutsalg;
kontant kassert og med ett (eneste brekk) redusert til biter
fra et donorkort, et hjerte her, en hofte der, og til slutt:
det man aldri hadde bruk for, hjernen, brent til støv og kastet
utover en bro, brygge, båthavn, et sted i minnesota, missouri,
eller hvor det var (man fant seg selv på en road trip dengang
man var ung og dum, fremdeles hadde troen på at søkingen ga
svar,
at det var noe igjen å finne man kunne komme til å kalle
en identitet, eller projisere på den, eller minne én på hvem
en kunne blitt, før det var forbi), og de siste restekorn løftes
med værmeldernes spådommer om smidig høstbris, spres
for alle vinder, finner en ensom sky å danse rundt,
før de daler inn i en oksygenreaksjon, spises umerkelig opp,
og er borte som et slettet hovedkort; som et drøyende klikk
– idet programstyringen faller ut og suges inn i intethetens
utviskende mangfoldstunge kodesett og glisne glimt,

og det er urovekkende tanker jeg knapt ønsker å vedkjenne meg,
dette, knapt ønsker å tenke, man burde ikke tenke på døden,
fordi det påkaller en slags forventning; inspirerer meg til å gå
og vente på døden, ikke i dens reelle adkomst, men i dens form
og fremtoning, at jeg venter på en forklaring ikke på dens
nærvær, men om hva den innebærer, og det bringer meg
til en slags kant jeg ikke skuer over, bare skuer inn –

og jeg ser boligblokker kollapse, ser mennesker storme inn og ut
av kaos, jeg ser dem kaste seg omkulls eller omhverandre, der
det finnes noen å omfavne, jeg ser dem gjense det øyeblikk
da rommet vaklet og byggverket skaket så langt ut til én side
at der ikke fantes noen retur til vertikal stabilisert balanse,
trygghet, at man ventet på fallet, at man husker følelsen av
å falle så langt ned at man ikke visste om det var noe å treffe
lenger, at man ikke kunne forestille seg nedslaget annet enn
som et slikt avbrudd, at det er en visshet, de få sekundene, om
at man kanskje ikke reiser seg opp og kjenner seg mørbanket,
at man kanskje ikke hører skrikene og vet at man selv,
om ikke annet, fremdeles besitter egne lungers fulle kraft;
det ser jeg for meg; og at man tulles inn i tepper og vet
at man unnslapp og kom fra det og alltid skal ha minner i behold,
at det er dét man erkjenner mens man residerer i kaosets
mest yrende sentrum, igjen, urørlig, at det er det laget av
netthinnen som aldri skal brytes, men hvis bilder skal etse seg
enda lenger inn i det som aldri opphører, aldri toner ut
og det kryr av bevegelse og det er grøsninger i ryggmargen,
og det er den kulden som ikke er kald, men isnende
varm, som en sommerdag som ikke går over og man vet at det er
natt, at det er den prikkingen, og jeg tror ikke der finnes noe
verre enn å beskue og vite at der ikke eksisterer noen mulig
tilbakespoling, aldri, at det alltid er denne persepsjonen av noe
som ikke kan flyktes fra og man bare lar det fare over skjelettet
og det holder en oppe bemerkelsesverdig lenge det er som om
det er dette man skal leve på resten av det liv man fikk til gode,
at man fikk lov til å være der og se og faktisk kjenne
at det gjorde vondt

ee cummings (ii)

2009-04-21T21:53:00.015+02:00

ee cummings:
a
t (tribute
d) serious moon
light, raindrop
s un
der a starflight
and legs that are not legs
it, to the max, if
was only the sound of a sax
sad into the night
said,
I should be luckier if I was born
into a war, than this
more (roxy music-ish)

and how
these fingers make of all things eager flowers
my toes, all the while, (made) wither and die
but
that is to say: I can only grasp
pieces at a time, of poetry
and your sayings go
far beneath what I imagine out of what you said
I didn't hear

words; like mashed potato stew, for daily misuse, like
greased pans - thou shall not wash
out, into the white of thy kitchen tapestry
i believe in the correctness of being through
writing and / of
cooking stuff
in that
you will spontaneously bring
into thy
being to have been let's not forget
here
as the sentences grasp themselves around the bend
bow
ie (in connection with all above)
that we shall not longer look at streets and think
them empty, re
flex and fall upon the kerb,
and men
must always fall.we
fail,
whenever we are piecing the world together
through lines in the mould of paper, that
we are columns that do not meet in hedging
s like the dry dry beauty

to place in capitol
letters to define what you admire and hold, holy, that
you look upon yourself as a tiny i by comparison
literally, therenext

as i ignore corrections, black out
the guide to the galaxical empire that is as poetic as ignorant
mankind sees
it, what's what, when it's it
wishful thinking (is all)
and we are wishing upon stars, my lovely, when you turn your nose
to the moon and you bark at it, because you cannot know you can but howl
forward the receiving end
of all incompatible, like

ringing in the new spring with a silent whistle,
we come running,
we know no better that to run from the source to another
Mister Death (aka: uwe kröger - der tod is wieder da!!)
who is clad in his white trench
and allies himself with foreign fiends
and should sing to us, yet
refrains
in so declines
himself excuses
himself, and us

how meticulously-allabsorbingly-sweet mother say to child
that world is simpel, no articles, that we need no names
and we are loved as new seasons, we are men who glare, we
are the non.specific,
en
genderlessly easily specified species who seldomly sneer
often, and we shall have it all (in) one day; till then, we
confine ourselves to our little planetariums herbarium
where we shall have pretty flowers and whistleblows and
mysterious music
memorandum, onto which we are chained as fucking cattle.sleep
less tight, into each other sleepless night

**
explanations and stuff.
soundtrack: dennis wilson - "pacific ocean blue", and in particular; "time", "thoughts of you" & "piano variations (thereupon)", because it fits so bloody well, and sounds so swell. ti amo, o caro eroe mio.

Now, as distinct from a great many (other) scholars, academics, self-proclaimd experts, etc, I do not share, or believe in, the much-prompted order to "kill your darlings, once in a while". (In fact, the next person who'll tell me to do so, will be in for the kill instead; that's how sick of it I am, at the moment.) I much rather find myself behind the claim to preserve my darlings, and use them at all times, at most occasions, as much as I possibly can; be they people, principles, or neat word constellations. Amongst the darlings I hold the most intensely dear, are - for instance, as mentioned below - circular backchanneling word order, and cyclic structure, as well as alliteration, end rhymes, ballad rhymes, synonyms, superfluous superlatives, and - I could go on for quite a while. In general, I have my favourite elements and techniques and lyrical features, and I do not intend to change them or let them go anytime soon. Moreover, and more to the point, I also have an intense fondness for pastiches, hommages, and intertextual, interreferential poetic texts or elaborate poetry, which includes a number of nods to people I admire, or who just so happen to have written texts I adore. Not surprisingly, amongst such folks can be found EE Cummings, and amongst such texts are his beautiful odes to spring, love, the letter "&" (...), and so on and so forth. Lots to say, here, still trying to restrain myself. In any case, due to my admiration and love for Mr Cummings, I shall endeavour to continue - that is, shortly, my attempt - to honour him and his writings through my own poetry, with a multi-attributed "darling"-label; if you like. Favourite poet, favourite poesy, alongside Whitman, Pound and the like, and a brilliant source of inspiration for a striving young wannabe-like-them. So, I really should be listening to Bowie's "Heroes", now, not just Wilson's melancholy blues. That being said, I have been listening to the former a bit, too; as will be apparent in the following poem, and there's even a teeny-weeny reference to Bryan Ferry somewhere! In addition, there's the occasional crime fiction novel read in-between, such as: "The Big Sleep", by Raymond Chandler, which is my current breakfast-garniture, and the gorgeous saxophone music from the not-so-gorgeous, but not entirely fail-filled film "Elizabethtown", which I watched late Sunday evening. Multiple sources, in other words, but mainly: Cummings. Who is complex enough to make do, all by himself, in the long run. And yeah: in case of worry, the font(s) look(s) that way purely by choice and desire, not by some html-induced acccident. Should have been Lucinda Console, as on Notepad, but - there was none. Also: for some extra fancy effect stuff and even more references, mark the whole text with your cursor and see what (amazing effectful ... stuff) might happen.

ee cummings (i)

2009-04-21T21:06:00.014+02:00

...mann å beundre, mann å elske, ha elsket, mann
er død (forlengst) og jeg vet lite om ham, men jeg vet
at jeg elsker det han skrev, her: i avsindig spektakulært
gudsjammerlig god gjendiktning ved arne østring, så tro
mot den opprinnelige språklige ånd som vel mulig, så
innkapslet i verket at man skulle tro han bebodde det selv,
og der: engang, tidligere, studietid erindret nå gjenopphostet, via
mine gamle norton anthologies, mer spefifikt i volum d, der han finnes
i fabelaktig originalutgave, i sin opprinneligste form, og
kjære ville vakre vene hvor jeg er
inderlig oppriktig fascinert og fortapt,

som abstrakt
e kvinner, forlorne menn, havne-
kvarterene, til en time, i deres selskap
som oppmarsjert
e statuetter, sittende for-
overbøyd, permanent, rom rung
ende
i ventemodus
å ville vite om vindene om de blåser
dem selv
i riktige retninger
deres egne
beskuer dem knapt.som dannelse
n ord for alt
av frost og skum-
sprøyt, var det bare
slik tid
e vannet som kommer inn hver natt og trekker oss for
an gardinene så vi skal se verden flomme innover oss
igjen.å vite at vi lever bare på stranden sekundvis
ner ve splittelse
nær
mere
kom vi aldri kom hit, kom store øyne over havgapet
over alt for mye spilt møye: barfuglene burer seg inne
og gjemmer seg i sin påklistrede fjærstaffasje - frem
toning be
holdning
kom
hit det er de lange hårtjafsene og den loslitte jakken og den brustne barten over en knukket pipe med røykstrimer opp i taket du vil erindre når du besøker oss igjen velkommen gjest skal du være når du slå opp døren snarlig gjensyn sirkler inn
dividert (menneske)
og omringer oss, venn
var det vi skulle bli

b
rusende
som du ser oss nå

**
sam var en mann
flirte fliret sitt
gjorde jobben sin
la seg ned.

Sov godt

**

at vi er for hverandre:så
le,lent inn i armene mine
for livet er ikke et stykke tekst

og døden er tror jeg ingen parentes

sitater © "en gang om våren"
ee cummings/arne østring
cappelen 2004: tusen takk

**
om ikke annet: kan man like ee cummings fordi han
1) fullstendig ignorerer det korrekte, akseptable
innen setningsoppbygning og allmenngyldig typografi
og de fleste rettksrivningsregler, finner opp sine egne
og 2) benytter store bokstaver for det han beundrer
men ser seg selv som et bittelite jeg - i forhold,
at 3) han skriver seg ned i det konkrete med et toneleie skapt for det abstrakte og tekstene
dermed får et helt annet liv, som viser hvor(dan) det abstrakte refleterer det konkrete like mye som de fleste forventer at det ikke gjør det

FORTSETTELSE + UTDYPNING FØLGER
(edit: se neste post, altså, ovenfor "der oppe")

prisme på en aforisme

2009-04-21T17:20:00.012+02:00

Men, alright, over til noe annet. Siden det nedenforskrevne ble en smule surmulende. Og jeg er ingen fan av sure muler. La oss (meg) derfor ta for oss (meg) noget vi (jeg) liker meget bedre. Aforismer! Jeg er veldig fan av aforismer. Jeg synes de er morsomme, poetiske, litt mystiske; de minner meg om kinesiske visdomsord, gamle krim noir-helter, regnbuekapper, prestisjeskoler og Georg Johannesen. Frakkekledde engler og skurker hos Wim Wenders. Goethe på sitt mest opplysningstidige. Dessuten virker det som de er iferd med å få en ny renessanse, nå, skal man bedømme den aktuelle bokhandelbeskuede kanon. Norske diktere gir ut hele samlinger med dem, norske dikt synes i meget dominerende grad influert av dem, Håkan Nessers nye bok er proppet full. Hovedpersonen hans har det til og med som hobby, eller; som en selvoppfunnet selvutviklende fritidsaktivitet (...), dette å fylle sine svarte notatbøker med konstateringer, funderinger og gode poeng - kort fortalt: om livet. For å utdype, en tanke; aforismer er rimelig konsise, relativt konsekvente "observasjoner", om det man føler for å nevne at man har observert, formulert som en slags læresetning - eller "et kortfattet, fyndig uttrykk", så sier litteraturleksikonet, men når begynte vi å høre på slikt - som figurer hyppig, nærmest i overflod, i disse modernistiske idéromanene jeg bruker karrierebyggingen på, dette semesteret, eventuelt ramponerer karrieren min med, før den har begynt; pick-a-point. Og jeg har da selv, i den senere siste tid, innimellom fagrelatert krangling og kjekling og dilldall, begått visse forsøk på egenhendig å komponere aforismeaktige ord om liv. Jauda gauda, som jeg skal komme tilbake til. Òg ispedd visse (flere) dikteriske eksperimenter med parallelismer og syklisk setningsoppbygning og sirkelstruktur, som jeg er fascinert av, samt en mengde andre fenomener; hvorav sistnevnte - sånn for øvrig - har blitt et nytt favorittbegrep. Altså phenomenon, om fenomen, fenomenologiske grunnelementer; i det vide, brede, høytravende, høy som en låvedør (på noe udefinerbart, kaffeaktig). Jeg gjentar: "generalisering av påstått sannhetsverdi, i et stilisert språk [...], innsikt av vidsomskarakter, ofte med et vittig og/eller ironisk tilsnitt" (sitert Lystige Lothe, Refsende Refsum, Strålende Solberg, pluss tre hundre oppførte kildehåndskrifter, anno 2007). Er det rart akademia ikke liker meg. Disse menneskene kan få en berg-og-dalbane til å virke rettlinjet. For gudenes skyld, disse menneskene kan få Beethoven til å virke monoton og Picasso til å virke ordinært lettfattelig og gulfarge til å virke okerspektralt! Jeg gjentar: hjelp! Men aforismene lot seg ihvertfall forklare. "Enkle", klare, innenfor bestemte rammer; noen spissfindige utvalgte setninger; ála Håvamål, ordspråk og ordspill, noe Settembrini fra "Trolldomsfjellet" kunne sagt/hyllet. Sette språk til det store og abstrakte, bokstavelig talt. (For å introdusere den vesentlig mer kompliserte meta-aforismen, først som sist, fra hun som - viden kjent - forguder metadimensjoner.) Jeg har sansen for aforismer fordi de er like fryktløst ubeskjedne og (gjerne, såkalt) pompøse som poet-begrepet; hvilket óg er noe jeg benytter. Samt ynder å omtale - og etterstrebe - som mitt optimale voksenyrke; apropos fremtidsplaner. Jeg har sansen for dem som tør å definere uten å skape en absolutt definisjon, men tolke - i dette tilfellet: livet, verden, menneskeheten, det store og hele - ned til noe som ikke forminsker eller begrenser objektet, men reflekterer det i all dets prakt. (Aforismer er selvsagt det absolutte tabu i vitenskapelige kretser, med mindre de er fremlagt av forgagne idoler de vitenskapelige krester synes er fine å forholde seg til.) Dette å si noe selvvalgt - uten selvhevdelse, aldeles uten falsk beskjedenhet - om noe de fleste (...) vil mene man (...) ikke kan fatte. Dette å ta for seg abstraksjonen, men uten å konkretisere den ned til et enegyldig faktum. Dette å kalle seg poet uten å legge noe pretensiøst og overintellektuelt utenomjordslig i dét, men identifisere seg med poetiske tendenser og anerkjenne dem som grunnlag for en heltidsbeskjeftigelse. Aforismer er som regndråper, snøkrystaller, blomster. Ikke minst, konfektbiter (da livet er, som man vil vite, "like a box of chocolates"). Aforismer er den ene replikken man husker fra en glitrende god film (som "Forrest Gump") og den ene setningen man bet seg fast i, eller opptil flere, fra den glitrende gode romanen ("Beretningen om Herr Roos") til en like glitrende god kriminalforfattermann (som Håkan Nesser - fine mannen). Altså: aforismer er like store som det de omhandler, innehar en like stor grad av viktighet som det viktige, og grunnen til at jeg velger å bruke en halv sides gjentagelsesutredning på dem, er at de får altfor lite oppmerksomhet 1) i dagliglivet, 2) i akademia og 3) i litteraturen generelt. Hvilket jeg synes er en synd og skam, for de gjør meg glad, følgelig: jeg fikk det for meg at jeg skulle produsere og fremlegge noen egne aforisme-kreasjoner, som nevnt, som da igjen resulterte i en rekke små tilfeldige epistel-broker, hvorav et par skal kunne spores i det overstående, og et par skal følge her:

som verden gjennom et poetisk prisme,
var på sitt beste dét min aforisme

calling an item by its false name
is the same as disrupting its purpose
and corrupting its very identity

som når det blir en klisjé, det å leke med klisjéene, og man dermed ikke tør begi seg ut på noen av delene, hverken leken eller det å male klisjémalerier på veggen; til fandens forlystelse

som når skribenten skal skrive fritt innenfor en form som ikke er skapt etter frihetsbegreper og dermed gjør både den skrivende, skriften og den lesende, levende, ufri

part of the problem /
trying to write a poem
that wouldn't let itself be written /
is to discover beyond the merits
of the problematic

at det er ikke (alltid / like) lett
å tenke klart, å tenke snart
eller tenke i det hele tatt (...)
at vi lever i en kynisk verden,
der mål og moral begge handler
om å dømme andre, bedømme
fordømme, kritikken like kritisk
som kontant; å måtte tåle en støyt
for å komme seg helskinnet gjennom
dagsoppgavene og arbeidsutfodringene,
alle tunge økter, at: vi er kyniske,
kravstore, vi krever og forlanger,
foregriper der vi må, og er så uutholdelige
raske på labben til å mene
at noe ikke holder mål, simpelthen,
det er så lett å bare feie unna,

at vi kaster vrak, like lett som vi kaster anker
overbord, og like lett: å sette seil, til nye havner
tilfluktsteder, som for nye angrep, at vi
ånder i et paradoks,
alltid synes å være på farten for ikke å miste kurs
eller svekkes deri, at: det er nettopp ved å skjule
vår sårbarher at vi gjør oss ekstra sårbare,
at det er ved å fornekte den vi sårer andre,

at vi hele tiden skyver oss selv foran der det teller
å komme først, velge å la andre ta støyten
der det er greiere å befinne seg bakerst i det stille
bakgrunnstema, at vi er beregnende individuelle
som kun belønner styrke, når vi vinner, som ser
makt, kun som en demonstrasjon, aldri noe iboende,

at vi mangler evnen til en utstrakt hånd
bare for å holde oppe,
ikke for å motta; at det gjør meg trist
å se når vi er rede og når vi er luskende skyggebeist

og jeg forestiller meg at det vil bli nøyaktig så dystopisk
som vi har forestilt oss, i fremtiden, som vi har fremstilt
gjennom alle disse fiksjonsscenarioene, at det vil bli
akkurat den verdenen vi går og venter på, slik vi har skapt
den av verden, i våre tanker, allerede, og nettopp derved:
at vi vil leve for intet annet enn vår egen overlevelses skyld
og kjempe til det siste åndedrett, og at det vil bli vår kvelning
at det er noe uhyggelig selvoppfyllende ved vår evne til siden å utfylle de tomme felter som godheten lot tilkomme tvil, og som nå er strandet i en gråsone

i doble, fordoblede doser

2009-04-21T15:59:00.011+02:00

Noen relativt kortfattede, fragmentariske nedtegnelser om undertegnedes liv og levnet, den inneværende dag, i det aktuelle tidsrom, i den senere tid - sånn generelt og selvfølgelig utflytende - fordi jeg makter å distrahere meg selv mer enn noen andre, altså, noe annet øyensynlig makter å få til, nettopp ved å benytte andres inspirerende frembringelser til utsøkt distraksjon av selvet; min spesialitet på moder jord, mitt livs store svakhet.

Opptatt, igjen. Noenlunde heftig travelt oppslukt. Absorbert, igjen, og i mangel på bedre norske oversettelsesord, slik min veileder hevdet at konsekutiv og konsistent er det, likesom insolvent og parafraseringsprinsipper, med mer, og jeg synes det hele er nokså komplikasjonsbefengt. Hvilket ikke kan være noe annet enn et særdeles urnorsk begrep, idet vi er mennesker som omgir oss med luksusproblemer og det synes å gjøre oss mer og mer problematiske for hver dag som går. Nemlig. Og i den anledning: klarer ikke unngå å skru på Paradise Hotel, sent på kveld, av en eller annen ubegripelig, kvalitetsfornektende årsak, men igår klarte jeg i det minste å slå det ganske fort av igjen. Gikk over til en heller intens Top Gear-maraton, som vedvarte i fire timer med - ja nettopp - konsekutiv, målrettet youtube-surfing og relativt prominente reaksjonsutbrudd. (Fant dette og lo høyt. Fant igjen denne, som nylig fikk på norsk teve, og lo enda høyere.) Er nå ugjenkallelig overbevist om at det britiske bilprogrammet er noe av det ypperligste, fabelaktigste som har skjedd teve-sjangeren siden, vel, Doctor Who - om ikke annet er det noe underholdningsjournalistikk på sitt definitivt beste. Med tre av de mest karismatiske programlederne verden har sett, noensinne, som får selv anti-bilentusiasten meg til å fatte interesse og sitte spikret foran skjermen for å beglo testkjøring av bugatti veyron'er i sammenligning med diverse porscher og finner det usedvanlig moro. En imponerende bragd, for å si det mildt. Rettferdiggjør ethvert overforbruk av synonymer, superlativer og latinlydende fremmedord - som jeg synes å være veldig henfallende til i øyeblikket, uvisst hvorfor.

Muligens dette: at hoderegionen synes overmettet, overfylt, med akademiske begreper og indirekte kommunikasjon og selvhøytidelig dilldall, slike store vyer som egentlig ikke betyr noen ting, og det irriterer meg noe grenseløst heftig. Jeg er lei av mennesker som snakker bare for å snakke og egentlig ikke har noe å si, men påstår at deres egne overbevisninger teller mer enn alle andres sopt isammen; inklusive mine, høyst personlige. Man kan slå om seg med sitater og definisjoner og utleginger, så mye man vil, men det hjelper ikke en fjert om man fremdeles ikke klarer å gjøre seg opp en oppriktig mening. Fascinerer meg stadig hvordan de - mine overordnede; for å kalle dem ved noe upersonlig, uangripende, tralala - aldri synes å komme frem til et svar på spørsmålet om "hva mener dere egentlig om verket"? Alternativt, og enda mer direkte: "hva mener du"? Det var dette med å involvere lidenskapen og tørre å uttale seg fra et inderlig standpunkt, med innlevelse, med entusiasme som ikke bare smitter over på vinklingen, men på selve ens egen tekst - om verket, primært. At man dykker ned i det sjelelige, reflekterer rundt den litterære sjel og dens effekter på ens egen hjerne-kjerne, og ymse hjertekamre, men til dette har de hverken mot eller lyst. De viker unna, via Nietzsche, via Adorno, via Benjamin, via Kafka, de mest populære; som de endog gjerne henger opp plakater av på kontorveggene sine, i full figur; også sitter de der og dyrker tradisjonene (sine) og mener at det er mye bedre, mye mer fornutfig, mye mer nøkternt og i alle henseende trygt, enn en nyskapning som reflekterer over verket på et mer - selvrefleksivt plan, på den ene og den andre måten - og som går inn i dets bevissthet, for å se hvordan det filtreres gjennom ens eget underbevisste, men dette blir altfor svulstig for mine kjære ordnede, over, og de foretrekker at man begynner med et litterært sitat, fortsetter med et sekunderlitterært sitat, og tar det videre derfra. I beg to differ.

Dette irriterer meg mest: at det er så mye som bare ikke er lov. Jeg er et logisk menneske, ikke et pugge-individ, ikke en aksepterende diplomat. Jeg liker å resonnere, filosofere meg frem til ting, på godt og vondt, og gjerne litt usaklig, men ikke bare ta et svar for gitt. Jeg liker ikke mennesker som bedriver indoktrinering, jeg har en instinktiv uvilje mot alt som heter å "tro, blindt" og "stole på, blindt" og jeg føler det er nettopp dét de vil ha meg til, stundom, i studiesituasjonen, at man bare skal innfinne seg med at "sånn er det" og gjøre "som man blir bedt om", hvilket for meg blir grunnleggende urettmessig feil - på et kreativt, filosofisk, resonnements-avkrevende fag som litteraturvitenskap. Det handler ikke om å vite, sikkert, det handler om å tolke, prøve å forstå. Og hva folk mener folk (eller de selv) har forstått før meg, er meg da revnende likegyldig, all den tid ingen andre enn forfatteren/forfatterne selv kan beslutte hvorvidt de, fortolkerne, tar feil - likesom hvilke budskap som engang var tilsiktet, er noe bare opphavet i egen person kan gjøre rede for - og de fleste forfattermenneskene vi leser er avgått ved døden forlengst. Følgelig blir vi fôret med utilnærmelige redegjørelser for utilnærmelige individers gjøren og laden, i forbindelse med atter andre avdøde, mildt sagt knapt tilnærmelige; muligens som man aldri overhodet kom i nærheten av; forfatterstorheter og deres forehavende. Og jeg liker ikke å forholde meg til kunnskap som ikke kan motbevises, eller vurdere oppfatninger som opphavet ikke kan konfronteres med, når det gjelder tekst om annen tekst; annengradsutgravning; det er ikke mulig, for meg, å diskutere direkte med noen av de professorene, viterne, ekspertene man vil ha meg til å sitere inn i mine tekster, ergo blir det for meg umulig å ha en diskusjon omkring deres teser. Jeg klarer ikke bruke deres tanker, selv om jeg er uenig, idet de er statiske ytringer, ikke organiske idéer. Det blir, ville bli, til syvende og sist, bare en oppramsende runde med pro's and con's, fordeler og ulemper, hvilket for meg ikke har noen hensikt - innenfor mitt litterære fagområde. For meg er det litteraturen selv som står i fokus, og kun den, og de eksterne ytringene er - vel - kun eksterne ytringer. De inneholder ingen eksplisitte bedømmelser av kvalitet og grad av leservennlighet, for det tør man jo ikke, de er bare oppfatninger, formeninger. De baserer seg på foregående oppfatninger, oppgjort formening, og for meg blir de dermed en fjerdegrads lesning; som jeg gjerne leser, og som jeg forsåvidt kan se verdien av, finne interessant og relevant, og ja: jeg har voldsomt respekt for alle disse professorene, viterne, ekspertene; men jeg akter ikke å inkorporere deres "attevar" i mine egne skriverier om noe atter annet som ikke har noe med vitenskap å gjøre! - les: Proust, Mann, Rilke, Brecht, Kane, Beckett, Dostojevksij. Som jeg har skrevet om hittil, og som jeg stadig må forklare/forsvare. Fordi jeg befatter meg med dem og ikke andre som mener å være bevandret i dem og det de drev med, i en annen tid, om en annen tid, og meget mer enn lille meg. Nuvel. Alt dette utgår fra mitt personlige syn; mitt studiemessige dilemma. Og jeg har all mulig respekt for at folk hverken har forståelse for det eller stiller seg enig til det, helt i orden, for all del, det handler om min måte å tenke på, min måte å befatte meg med verden på, til alt overmål, og vi er alle forskjellige i så måte. (Hvem sa jeg ikke kunne leke diplomat.) Mitt mer konkrete, ufravikelige problem er at situasjonen bare går én vei og at jeg ikke møter noen aksept på at jeg tenker slik! At jeg faktisk ikke får anledning til å ha en slik overbevisning, men må følge de ueniges retningslinjer fordi, nok en gang, "det er bare sånn det er, skal være", tross i mine begrunnelse og forsvarstaler, tross i at det er litteraturen jeg fortsatt gjør bruk av, ikke noe komplett pensum-irrelevant, det er min tilnærming de ikke kan tåle; det er der begrensningene ligger, i selve tankegangen om litteratur; og dét har jeg vanskelig for å godta. Hvorpå jeg igjen har havnet i en forbannet konflikt med diverse folk som har besluttet at de ikke synes jeg er noe medgjørlig, og jeg liker jo ikke å ikke bli likt, men klarer ikke te meg så de liker meg, og dette blir en smule...kinkig, all in all.

**
som ved ettertrykk at:
det er stundom vanskeligere enn det burde, det
å differensiere mellom topp og bunn, og jeg tror
jeg nå befinner meg et gyllent sted sånn midt imellom
her, med mine lidenskaper veiet opp for
via min totale pugge-fobiske oppførsel,
min akutte manko på de mer tekniske termer,
nerdete innlevelse og storøyd lidenskap,
som jeg utbroderer, utmaler, som i en
antipatisk omgang med det strikte, utjevnet
på et plan av manglende årstallshusk, der
ingen synes bedrevitende; betegnelsene glipper
og en ganske visst arrogant avvisning av allting
soleklart og absolutt, med hang til mer fleksible
soner

jeg, min tro, om at man ikke finner livet mer tilgjengelig
selv om man ser det gjennom andres tilgang, og aldri
går til angrep ved problemets rot, og ondets kjerne
man trenger det instendige for å forklare, og forstå
at det er når man selv står i dens falnes sted
at man kan se, og endelig tillate seg å falle, la seg
innlemmes i tenkte tanker, de opprinnelige, ikke tenke
om hver tanke, at en annen må ha tenkt den bedre før

it's in the white of my eyes

2009-04-18T23:19:00.011+02:00

Soundtrack: David Bowie - "Let's Dance" & (fra) filmen "Vanity Fair", som avbrøt - til forlystelse - mine tankebaner og snurret seg inn i mine skriverier, til adspredelse og lystig forførelse med attenhundretalls vibber og en henrivende Reese Witherspoon. Undervurdert! Men etterlot meg en smule søvntrengende og svimlende mot hovne øyne, som da igjen klarte å influere mine skriverier desto mer.

Sol, sol, sol, hvor skal man begynne? Jeg har tilbragt dagen, i dens absolutte hovedsak, midt i Bergen sentrum, på en gressflekk, med bøker i fanget, foran en (viss) musikkpaviljong - i varmebølgen, i roen, ispedd (enkelte) gufs av iskald vind mot hår og hud, og larm av barn i min umiddelbare nærhet; små kjolekledde, identisk utstafferte; inspirert til, altså, knapt forsettlig, aldeles uvergelige rim om mine nærliggende omgivelser...la meg gjenta:

idet påsken er overstått, forbi, og i forbifarten; der
illusjonene brister, innpakningspapirene, plastikk-
forseglingen, emballasjeremsene pakkes sammen
og man krøller til en liten klump hele minnesummen,
fremkunstlet oppsyn til noe masseprodusert
og konsumert, nærmest kylt gjennom systemet
fordøyet, og tålt, som tilvent andre tåreløse kinn
umulig gjenbrukt, resirkulasjonen kun til overflødig
strøm fra rennende øyne over utpakningstretthet
og en hengivelse til noe som er enklere distraksjon,
over overgang til travlere tidsrom og en sommer
som ikke er sommer, ennå, enhver mellomperiode

som om livet var så lett, som for en lystig påskehare,
gjennom kunstig blomstereng og knallblått perfekt-
proporsjonert og oppmålt-konstruert firkløveraktige
blomsterkroner, ellipser som i blått og rødt og gult,
i basisfargers overveldende hage-herredømme
mot en grønn-blank bakgrunnshimmel, her,
imot idéene, inntrykket som av alt, absolutt,
som ikke finnes; uinnsiktede blikk til en beskuende
og et nymalt påskeegg lagt på vent, til en kommende
sesong, et neste år, et neste vårutspring, innkapslet
av et blomstrende hold, og statiske landskapsrekvisitter
og et tett kratt av veltilmålte dekorasjonsdeler, i veven
jeg undret meg alltid, i ettertid, omkring det livløse
og hvordan det kunne virke så livaktig, så sprudlende

inspirert av sjokoladepapir, bowie, witherspoon et co.,
med mer og en fin stund i bysentrum, hvorav følger -

imøtekomst og kommende tiders representative

at: vi kaster tøyskoene, vårt sommerfottøy,
høyt i været, og de lander i et blomsterbed,
inn mot et gjerde, og et gjennomstrålt stakitt
av svartglinsende sol, og vi tenker: om det
at det er greit, sålenge de ikke treffer noen
men det gjør de jo, da, rett i hjertet; og vi
ler mot dem - i alt - at vi er lettsindige i vår
omgang, siste runde spilt, sparket nå igang,
med eiendeler, solskinn og de rosa skosålene

og vi løper mot en åpen favn av noe vinden bringer
som vi ikke riktig ser, men enser, og som lever
ånder, i uutsprugne blader, i blant et stakket glimt
som av en fotografisk blitz, igjennom solspekteret
over ditt glitrende ansikt, der det kun er meg
ditt smil stråler mot, kommer imøte, idet du griper
avtrekkerknappen og knipser et sekund av min
oppmerksomhet, når jeg plukker opp dine etterlatte
accessoirer, der du hev dem mot noe som ikke var et
meg, men et tilfeldig mål for din eufori, et uttrykk
for et vi, der du dilter etter dine egne fremdrivelser

og lar dine sukkerspunnede gevanter frembringe fryd
på mest instinktive vis, hos dine publikummere, lar dine
miniatyrkostymer svinse som prinsessedraperier, som
lagvise kronjuveler av uoverdådigste sort, om dine
lekende lemmer og trommende fotsåler, i mengden, der
du sprer omkring deg din begeistring, i varmen, og lar oss
nære din smittefarlighet, gledesstrålende, i en sådan frydefull
sykdomstilstand, blant hetens synsbedragende innskytelser,
spillende inn, instinktmessig integrert, i dette sosiale spill
der du er inspirasjonen, kjære lille, ytterligere avveksling
fra enhver pinlige stillhet og stillesittende øyeblikk, du ler
og lar oss leve med deg, lattermilde, lar oss lyse i din glans
mellom oss, rundt våre ben, dit du kaster dine sko, for å sette
dine ben dit du ber om lov å gå, og tre inn i verdener du knapt
erkjenner, vi ønsker deg gledelig og tankeløst velkommen,
selvsagt, vi henter deg inn i våre situasjoner, og lar deg spille
flagrende, forbiflyvende vesen, gjennom våre samlinger
der vi holder våre hjertedører vidåpne for deg, av instinkt
og ser deg gripe sjansen som en løsnet neve, der den byr

inspirert av tre småpiker som underholdt en hel liten
forsamling mennesker med sine tøysko, latteranfall,
og upåklagelige, uforbederlige, gode humør, så også
undertegnede, der hun satt i smil og lot seg tilsnakke
og utga seg for overbærende; såsom sommeren alltid
har for vane å medføre økt medgjørlighet, med det meste

bemerket og betenkt

2009-04-16T23:32:00.005+02:00

Soundtrack: Jason Mraz - "We sing, We dance, We steal things". Gitarmann som klimprer i vei og bringer sommerfølelse til meg, og det trengs jo innimellom. Minner påtagelig om Alejandro, Kurt & co. Med innslag av Snow Patrol, Matchbox Twenty og såntno. Jeg har aldri vært helt med på denne singer/songwriter-bølgen, blant unge og følsomme menn med hatt, men jeg begynner visst og skjene litt vekk fra egne skarpe oppfatninger og bli litt rundere i mine overoppfatningskanter. Eller hva det nå skyldes. Sommerlig enkelt og nynnbart er det i allefall.

fra et personlig point of view; bare å beklage at det har blitt litt lite oppdateringer i det siste - jeg har da ikke forsvunnet fullstendig eller gått inn i en liten identitetskrise-skrivedvale-kvale, som ved enkelte foregående anledninger, men har bare hatt ekstremt mye å gjøre i et par dager, mer spesifikt: ekstremt travle ettermiddager den siste uken, og derav mindre tilgang på timer til internettvirksomhet. Idag hadde jeg imidlertid noen minutter til overs, dvs jeg tok meg en halvtime eller to, og satte dem av til det som fremdeles er det viktigste i livet mitt, hvilket betydde å fordype meg i ett stykk html-side, med synonymordbok til behendig assistanse, og det føltes som en meget fornuftig, sunn og nødtvungen prioritering. Pent og bestemt og nyfunnent besluttsomt. Som disse voldsomt selvbevisste kjendisene og selvutviklings-guruene pleier å bedyre: at man klokker inn litt "for myself only-time" til dyrking av det viktigste for selvet og dets videre opprettholdelse og vedlikehold. Vel vel. Jeg har vært på kino og sett He's just not that into you og innsett at slik selv-behjelpelighet ikke er helt min greie og antagelig aldri kommer til å bli det, men - samtidig - at Hollywood jaggu er istand til å produsere en helt godkjent romantisk dramakomedie, sånn ved hvert lysår-solemerke, og at Scarlett Johansson til stadighet er blant de mest sjarmerende vesener som noensinne har spankulert rundt iblant oss, og at hun kan få selv en noe stereotypi-infisert, utseende-fiksert blondie-rolle til å bli noenlunde interessant. Bravo og heder til damen for dét, hun spilte fabelaktig. Ellers, gode persontegninger, gode replikker, vidd og vasse sekvenser hist og her, ikke dumt. Fine locations, nydelig seilbåt. Veldig bra spill, jevnt over, og helt okei regi. Til og med noen hint av originalitet, noen fancy kapittel-inndelingstendenser, dessuten var hun halvonde moren i "Heroes" hjertelig cognac-drikkende tilstede, og Kris Kristoffersen dukket opp i en bitteliten rolle, og Drew Barrymore var produsent. Hurra. Påfallende nok var det også mennene i salen som lo høyest, det er alltid et godt kvalitetstegn, men betyr like ofte at deres kvinnelige motstykker forlater kinoen en smule i misnøye. Det er noe med disse kjønnsforskjellene som kommer tydelig til uttrykk gjennom humor, twister og forholdsskildring, samt hvordan man forholder seg til fordelingen av sympati og intense relasjoner i historien. Igjen, det var dette med chick-lit, Sex og Singelliv-faktoren, og det jeg som regel omtaler som sterk fordomsfullhet. Hva man innbiller seg at kvinner ikke liker og menn ikke kan fordøye, etc., og hva som like gjerne stemmer på en prikk. Der finnes nemlig visse klare forskjeller også i smakssansen mellom menn og kvinner, men hva vi er dressert til å like og innbille oss, og hva som kommer naturlig, er diskutabelt. Selv pleier jeg, i alle tilfeller, å foretrekke romantiske filmer der mannfolkene óg får sin dose å bli fornøyd av; der rosa-faktoren er minimal og actionnivået temmelig høyt og Meg Ryan befriende fraværende, noe som oftest betyr at filmene enten er britiske eller at de er forferdelig sære, gjerne begge deler, men ikke på noen måte typisk "Hollywoodsk", basert på mine alltid like pålitelige fordommer. Alternativt, at de ikke på noen måte er tradisjonelle romantiske komedier, men et actiondrama e.l. med romantiske undertoner og en tørr-ironisk kommentar inniblant, for eksempel med Clinter'n eller Costner i hovedrollen. Jeg synes, ytterligere eksempelvis, at Luc Bessons Nikita er en veldig fin romantisk film, at Crank er innmari, gudsjammerlig søt og at Sin City er en henrivende kjærlighetshistorie. Ikke minst, at Dødelig Våpen er en episk romantisk saga som munner ut i det ultralykkelig superparet Mel Gibson og Renée Russo, og foretrekker den ti ganger foran møkk og dritt som Confessions of a Shopoholic, 50 first dates, andre ufinheter med gode skuespillere i elendige roller (overnevnte Ryan, stakkars Drew Barrymore, Cameron Diaz - som bare bør sparke fra seg, heretter - og uutholdelige menn som Adam Sander, isj og æsj). Sikkert ikke alle, hverken damer eller menn, som er enige i dette. Og hvorvidt mine utleveringer er et godt anbefalingsinnlegg for He's just not that into you, eller noen god indikasjon på filmens innhold, er vel heller tvilsomt. Men jeg syntes altså at filmen var helt flott, og den klarte å vri seg unna alle disse irriterende klisjéene, stort sett, og den hadde Scarlett, Drew og Kris, og sluttsekvens til ettertanke. Najs. Dessuten fikk den meg til å tenke noe fryktelig på Kjærligheten, den store og vidløftige, og hva man bør gjøre med den, og dette med å tolke signaler, kommunikasjon mellom partnere og ektefeller, etablere seg på falske grunnlag, utveksle telefonnummer før man skal, og så videre. Helt sliten i hodet, allerede, og føler meg i overkant grublerisk.

Ytterligere, som om ikke alt dette var nok, har jeg (i et utvidet anfall av selvransakelse som kommer med våren og eksamenstid, antar jeg) tatt et par personlighetstester via ymse hodekrymper-sites på nettet, og de fortalte meg at jeg er henholdsvis "mastermind" og "artistic"; hvilket jo var særdeles hyggelig å høre. Hva det baserer seg på er en annen sak. Men det skal de ha, disse humbug-oppskriftene, de evner fremdeles å påkalle både latter, smil og et meget høyt hevet øyenbryn hos undertegnede; slik en positiv effekt midt oppi all banalitetskrisen. Avløst av "kryss av for hva som best beskriver din nåværende psykiske situasjon, søvnmangel, halsonde og/eller andre fysisk forplantede depresjonsårsaker; kanskje, kanskje ikke, aner ikke, muligens en smule, gjerne det". Skal ikke være enkelt. Og samtidig forenkler de verden i avsindig altfor stor grad. Samme med Hollywood, forsåvidt, der Scarlett bare får lov å være "really really hot!", men singel, til syvende og sist, og der Jennifer Aniston alltid ender opp med å bli gift, som om hun har en klausul i kontrakten som sier: ikke minn meg på det der med Brad! og jeg kan forsåvidt forstå henne. Samtidig som man mener at damene, for å bli fornøyd, bør og skal få sine evinnelige lommetørkle-moment og Manolo Blahniks, og at mennene helst vil unngå slike, og få en biljakt med innlagte panserstunts istedet, hvilket er grunnen for at jeg foretrekker sære små rarieteter som innlemmer begge deler, men har hovedfokus på en god intrige, og da gjerne går upåaktet hen på alle Blockbuster-skalaene, fordi våre innbitte oppfatninger og fordommer tilsier at når man ikke følger oppskriften, blir vi fullstendig satt ut og klarer ikke helt å få taket på handlingen, nettopp fordi vi da ikke kan konfrontere det faktum at det hele er pliktskyldigst oppskriftssmessig, og dermed; at vi kan disse klisjéene, for vi hater jo klisjéer, og vi liker å ha noe å hatefullt pukke på, likesom vi - in the long run, at the end of the day - foretrekker enten: rosa, eller: marineblått. Verden er vrang, innimellom. Verden er ikke svart/hvitt, den er satt i neonknæsj og uniformskolører, og de synes iblant gjensidig uforenelige. Og jeg ransaker min egen sjel for å se om den salige blanding som befinner seg der inne er så gusjegrumset som de noen ganger virker. Dog, før jeg går helt inn i mine/noen/flere eksistensielle viderverdigheter, her er noen eksistensielle bemerkninger istedet - alternativt titulert: Scara prøver å blogge ordentlig igjen.

! om hvorfor det lukter juletre av klesvasken min (!)
! om hvorfor gutter i femogtyvetredveårsalderen tror etteristtende, nokså trange booootcut-jeans er vakkert (for det er det ikke)
! om hvorfor jenter i tyvefemogytveårsalderen, likeledes, tror at superettersittende, ekstremt trange lycratights er en fin ting (for det er det, likeledes, så absolutt ikke)
! om hvorfor norsk språkråd erklærer at jeg ikke får lov å skrive tyve og tredve, men må skrive tjue og tretti, men å skrive syv, ikke sju, er helt greit - dog; jeg ignorerer selvsagt alt sammen (som observert ovenfor)
! om hvorfor lakserosa, for å vende tilbake til antrekk, noensinne er kunnet bli en offisiell farge for sommermotebildet, og hvorfor man fremdeles ikke har innsett at der finnes andre og vesentlig meget mer synsvennlige rødtoner, der ute under fashionistaenes eksibisjonismehimmel, og at ingen egentlig kler ting som ligner fiskekjøtt og er oppkalt deretter
! om hvorfor der bare finnes én bra cubus-forretning i landet og den ligger i sundt-bygget i bergen (heldigvis), og hvorfor de må ha verdens fineste vårjakker i så mange varianter at jeg hverken makter å velge eller hoste opp de avkrevde pengebeløp
! om hvorfor tv2 reklamerer for å reklamere for reklame på tv2, for å snakke om noe helt annet
! om hvorfor modernismen er så opptatt av å snakke om seg selv idet at den snakker om seg selv i alt det den snakker om og/at den ikke makter å snakke hverken om noe, noen eller noesomhelst annet, men fremdeles ikke aksepterer prat om metadimensjoner (og jeg liker at ting har uante meta-nivå, som kjent)
! om hvorfor cashewnøtter er dobbelt så dyrt (og dobbelt så godt) som alle andre nøttesorter
! om hvorfor tysk marsipan er dobbelt så god og halvparten så dyr og på alle måter mye bedre enn alle norske påskevarianter (ytterligere: med en stooor takk til katrin for hyggelig forsendelse!)
! om hvorfor i allverden jeg har begynt å høre på jason mraz
! om hvorfor i all videste huleste verdensrom jeg faktisk synes å LIKE jason mraz; hvilket muligens skyldes at han har spilt inn en duett med colbie caillat, og jeg er - som muligens kjent - veldig fan av colbie caillat og hadde knapt hørt om fyren før jeg oppdaget at der var en forbindelse, og det var jo - "lucky", da, lissom (kan'ke dy meg, æssæ)
! om hvorfor jeg ikke får lov av min mor å bade i den lokale innsjøen, bare fordi den ikke holder mer enn fem grader, hvilket muligens skyldes at jeg bør holde meg frisk og opppgående til eksamensdyst og sommerens mange bedrifter, men likevel: jeg trenger at badesesongen kommer igang, snart!
! om hvorfor man valgte å finne opp vekkerklokker, jordskjelvkatastrofer, familietragedier, kreftsvulster, gjengoppgjør, kynisme, finanskriser, underslagssvindel, skatteplikt, skjemavelde, byråkrati, med mer, men det var bare en tanke...eller tre, og en påfølgende bisetning, fordi jeg var utaktisk nok til å skru på ninyhetene (mellom to av tv2s metareklamesendinger) og det er sjelden noe oppbyggelig skue

Nei, takke meg til litt virkelighetsflukt inn i filosofiske tankebaner, og en god, lang solskinnsdag! Hurra for vår i Bergen!

å være eller ikke hate været

2009-04-11T17:04:00.008+02:00

påskeaften formiddag,

å
skulle sitte bi i solen,
som forsvant, og tåkebanker rant
innover landet
og mot vest, men uten helt å overvinne klarlagt himmel
halve himmelflater farget blå
og resten grå, man
skulle sittet formiddagen lang i solveggen, med solstol
under meg og selvbruningskanaler over meg og krim-
mysteriene slengt i fanget
plireblikk mot gjenlevende snøgavler, og
smilefjes mot vedblivende vandringsmenn
i påskefjellets spredte dalstrøk, spente topper
(og en nut med staselige parabolantenner)

dog – endte med et innesluttet døgn i stuekroken,
krimboken på stuebordet, påskegodt i skålen, kaffetåren
lett tilgjengelig, som latskapskunster, trent og øvet
utøver av egenartede slaraffenferdigheter, intet strev,
ingen strabaser, ingen stridigheter,
heller intet solskinn ... bare, ~~flau~~ pinlig
vind, hitover mine bitterligste månelandskap, min
forbitrelse, som ikke næres; ingen bitterhet, må bes, men
kun av savn, en ettertanke, derpå; roet sinnstemning,
og en mer avbalansert stund, mot sofaputene, mot
strømmene av uteblivelser, å finne andre gleder, der
vi tar det gode (været) med det dårligere (været),
og vi gjør det godt

forklaringer, som (potensielt) utbedt:
jeg har da - nylig - forgapet meg fullstendig i håkan nesser sin nyeste roman, som er en sann genistrek, og latt meg inspirere hemningsløst til både dette, hint og det nedenfornevnte, og innser nok en gang at nesser er en mann med mye livsfilosofi å lære av, og lære seg, og mye generell klokskap å ta av, når han skriver, og ingenting er bedre enn dét; dessuten liker han per petterson (og flerfoldige andre, dyktigere medforfattere) og noterer små sidevink til "ut og stjæle hester", med flere, hvilket faller i særskilt god jord hos én som meg - og jeg må, i samme åndedrag, få gratulere samme petterson med litteraturpriser og annen heder, høyst fortjent, selv om jeg da ikke har fått lest hans siste verk...ennå

håkan nesser, derimot! ok, jeg må medgi at jeg savner van veeteren, men har da klart å få sansen for mister barbarotti, like fullt, og synes denne nyetablerte miniserien om halvitalieneren og hans kolleger, er ganske så fascinerende - i grunnen - med en slags ettertenksom, dyptloddende ironisk mine, som umiddelbart leder tankene hen på middelaldrende, tilbakelente herremenn med pipe, frakk og skarpe blikk mot verden. litt sånn clint eastwood møter humphrey bogart møter harry hole. og det liker jeg. dessuten pøser mr nesser på med sine sedvanlig glimrende persontegninger, og treffende karakteristikker, om det meste og de fleste, deriblant; omkring de overnevnte kolleger, som det noe spesielle overhode av en politisjef, asunander, og den herlige eva backman, og barbarottis underfulle (nye) kone marianne; og hvilken uovertruffen kvinne-betrakter han er, denne mannen, han har rett og slett et urimelig godt øye for det kvinnelige og kvinners "greier", muligens er det derfor jeg finner ham så utrolig sjarmant...

dessuten lar jeg meg, uten videre om'er og men'er, henføre av hans mer eller mindre religionskonfronterende, underfundige og sterkt samfunnskritiske innspill, og rare innfall, som små snill-sarkastiske bisetninger om Hemingway, søvnmangel og sinte kontordamer, og alt fra ICA-handleturer, wannabe-handymen som faller ned fra taket, og spisse tungespark til tekno-ungdom og bloggere (!) og hva det skulle være; samt utallige andre gullkorn, idet boken formelig flommer over av siterbarheter og strålende formuleringer. for, i motsetning (...) til - ehem, ahem - en del andre kriminal-komponister der ute (og jeg mener ikke noget vondt; men de vet det nok innerst inne, selv, disse ultrakonforme kommersialister) makter nemlig nesser å bevare sitt gode, poetiske språk "selv om" han skildrer mord og mysterier, og maltrakterte mannelik, og han slår til med de nydeligste, mest finurlige og poengterte avsnitt - simpethen utrolig godt skrevet, av en utrolig dyktig skribent; som har levd livet nok til å kunne beskrive det med vidd og viten - som, igjen, gir meg littegranne prestasjonsangst, desto mer avmaktsfølelse, og uendelige tonn med lykksalig inspirasjon - med andre ord, altså, et utgangspunkt for å lese og lære; og ha en lystig påske!

hologram city

2009-04-11T16:29:00.005+02:00

Tanke: om å la seg inspirere av, å komponere på,
forskjelligste former for ”tekstur”.
Som: Kunsten å skive på en hvit serviett i restaurantens
uoppmerksomste øyeblikk, at enkelte ord gjør seg best
på ettergivende frottèaktig grunnflate, en slags
unnagligende organisk grobunn, som føyer seg
etter pennestrøk, men uten å la pennen holdes stødig.
At: jeg også liker å finne igjen nedskriblede sukkerposer
og gjennomrablet handleblokk og ørten løse ark
som revner saktmodig i kantene, når jeg tar dem til meg,
når jeg bretter dem forsiktig sammen, løsrevne
som tenåringer, i teorien.

Idet vannet siver utover i sirkelkantene og trekker inn
i porer av papir, og lager ruglete kornsikler og formløse
formasjoner i tørrblafrende vegger, som virrer uavlatelig
i en umerkelig umarkert vind, over bordplatene,
og kvitter seg med både resten av vann
og av mine flyktige momentum memorandum.

Blystreker; narrende, flytende inn i hverandres
endepunkt, slakke buer, og min ustuderte løkkeskrift
skakkere og skakkere oppgjennom årene, tilvent
som en gammel stereo, uanalyserbar som en
opplært manøver, jeg sykler som jeg strikker som jeg
spiller gitar, som jeg rabler ned mine utspilte spørsmål
langsmed de magnetisk blåsjatterte linjer, mer kontant
som svart, og bilder utav tanke, utav tenkte tanker
før man snakker, tilsynelatende
som en foregrepet mening, slik
underliggende anskuelser kan utbroderes så
enkelt i korssting av buer og prikker og nedtegnet tale
hva er i skriften, mer enn hva vi skriver, mer enn hva
der skrives om, hva integrerer vi i våre tegn, tenker jeg
og skriver ned, og erkjenner meg selv, og mine
selvfrembragte shortcomings

world builder, oh hologram city, beautiful skyscrapers cone
threedimensional hillsides made flat out of flamboyant graphics
irreversibly failed... harken, fallacious creatures raw, disrupted
coloured elements, claimed to stay and enter into riddles
puzzles made of pink and purple pixel cellophane

[impulser fra en påskeserviett, en marsipankveld og en
david bowie-maraton, med ikke så rent lite psykedelia
innabords]

togtur mot en snøfonn

2009-04-09T22:00:00.009+02:00

finse: torsdag, sol og halvveis skyet, vakkert på perrongen,
veldig vakkert, om enn litt for mye snø (...) og mange inspirerte
mennesker, som vinker til forbikjørende, oss innestengte, via
en kort stopp og et forkortet opphold med bergensekspressen,
på vei, midt imellom, på videreferd og hurtig gjennomfart,

som en gedigen snøfonn, hvor man rutsjer ned og havner i en ny
óg i en iskald tornebusk, i en utsprungen isrose, tindrende
som et skarelandskap utover viddene, man ser ikke lenger
enn hvitt, og vil ikke annet enn hvite vidder, hvite høydedrag
som en vanvittig akebakke av selvoppståtte landskapselementer
som å en selvskapt kontur av uforanderlig lekeplass, uten grind
og man leker som uhindret, medspiller, midlertidig medbeboende

la oss rømme inn i vinteren, der våren ikke lenger kommer til,
eller strekker sine vinger utover med varmende partikkelfjon
som sprer seg sakte, tvinger brøytekantene til side og legger ut
sine grønne picnictepper under saktmodig bearbeidet treverk
la oss krype inn i solveggen der solskinn blir for lite, solen
blir for spe, for eneveldig over parkanlegg, papirtynne teltvegger
la oss hylle snøyføyk der smelting blir for traurig og gi oss rimfrost
én natt til, og skue ut mot lykkelige lekende i høyfjellsnytelse
i fineværets vold, la oss styrte ut i puddersnøbassenget, la oss
falle for våren, la oss være som barn, ubekymret, ubelastet,
uten annen viten enn de fjellvettkregler som vi slavisk følger,
for å skape blæst men unngå blesten, sirkus utav bladforløste grener
tynne brunvridde skjelett - som til en utsatt holdeplass, et tilsig,
siger, klynger, klamrer seg til håpet om en ny sesong, forlenget
levetid og utvide repertoaret til en siste dans før mai, i noe
som er -

...ikke mai, men midten av april og jævlig kaldt; med
vennlig hilsen scara, som egentlig ikke liker snø, men forsøker
å manipulere seg selv og like påsken likevel,
om ikke annet, for stemningens skyld
og stemningen er fin, den, midt i soloppvarmet isøde
og kvikk lunsj-bespisende påsketurister med olabukser
og slalåmski i hende, og gedigne ryggsekk-oppakninger,
og svartsotede briller på nesen og et blendende geilo-glis
det er her de er, og de vet hva de vil, hvor de skal,
hva de skal dit de vil, og jeg vet; at vi søker en siste rest
av vinter, som en trøst, på et tidspunkt da vinteren ikke lenger er
vinter, men en slags mellomting som minner oss om vår,
og det er liksom greit, greiere, at vi finner våren gradvis
innsmurt i bikini-stimulerte solkremshinner, som et ekstra
hudlag, er vi beskyttet for ingenting, gripende hender, griper vi
etter -

2009-04-09T21:39:00.007+02:00

...bergen jernbanestasjon, niende april totusenogni, som ferdigkomponert et sted mellom ustaoset og finse:

soundtrack: lykke li - "hanging high" (som er en veldig fin sang, av en veldig fin svenske, som passet veldig fint på fjelltur, i en tett og menneskefullstappet jernbanevogn, av alle ting)

at vi tilbringer timesvis på benkene og mater duene,
at vi sprer ut våre matpakkeposer og bolle-krumler
på asflaten og deler av fascinasjon for følgene,
mer enn av godhet, at vi sitter i absolutt ubeveglighet
med benene høyt hevet over nevnte asfaltbakke
og lener oss tilbake, mens vi kjenner blodet strømme
til hodet, og svært få andre steder, og bare kjenne
verden forgå, gå forbi, mens noen usigelige
avholder en demonstrasjon like i nærheten, slår om seg
med plakater og slagord og gamle damer duller
med sine barnebarn og irettesettes av strengere døtre
som speiler moderrollen de selv vokste opp med,
hvis rollebytte komme så brått på dem at de ubevisst
unngår å hefte seg ved det, lar det gå seg hus forbi,
og mener egne barn skal spise maten selv,
hverken kreve å bli fôret eller selv å fôre duene,
og her sitter vi, altså, og vi myser og vi føyer oss
på rekke og rad inn i omgivelsene og pirker på været,
og peker i luften; at vi har åpnet
vinterjakkene våre for våren og ikke lenger kjenner
på kuldegradene men innbiller oss, gladelig,
at de tilhører en annen ende av temperaturskalaen,
at vi er et fellesskap av mennesker
som enten forholder oss i flokk eller unnlater å forholde oss
til noen andre, og hverandre, at vi passer på vår egen bagasje
og det er den eneste oppgave, at vi har tyggegummiklumper
under skohælene vi ikke enser fordi de kun beskues
av dem som besitter benker overfor oss, tvers overfor,
og midt imot i noen annens tryne, og vi er oss stadig bevisst
en viss trynefaktor her, at vi klamrer oss til et håp
om at vi bare sklir inn i overkroppveldet fordelt
på gamle trebenker, uten å skille oss ut som upassende
elementer i et improvisert samfunn, at vi er åpne kanaler,
fullstappet med ørepropper, propper munn og mage full
av sjokoladebarer, instant kakao, potetgull
og altfor salte ostechips, at det er den lukten
jeg ikke kan utstå, små gyldne flak som knitrer og knaser
i munnvikene, mens jeg kiles av en elgitar langtbortefra,
fra en slags amerikansk konsertby, en gang for lenge siden,
at de står på en scene og spiller for meg, indirekte, på en
stasjonsperreng, at der finnes en forbindelse som går utover
det vi forbinder med konkret avstadsregning, for ikke å
snakke om tid og rom-kausalitet, nå skjøvet ut
av et imaginært butikkvindu man kan beskue
mens man tenker, som muligens reklamerer for selvsamme
chipsfaenskap, at jeg forbereder meg på å toge ut herifra
for å akkvirere noe som ligner, overhodet, et bindeledd,
at det er en rus, et sug, en deilig suggesjon, at man trekkes ut
fra stasjonsområdet parallelt med å tilbaketrekkes til
og utifra ens eget opprinnelige sjelelige ståsted, plutselig
befinner seg i en sammenhengende fysisk, sjelelig, mental
og kilometer-målbar utledningsmanøver og en krapp bevegelse,
via skinneganger som leder uendelig langt, med ett forbi -

ode to a roving man

2009-04-05T17:12:00.006+02:00

ripley;
(eller: dennis hopper er min hockeysveis-befengte, galskaps-nære, übermanipulative, nirøykende, tørr-fleipende, fotrinnlig cowboy-aktige og noe ubehøvlet skjuskete helt av verdensmann, og en karakterskuespiller uten like! flinke flinke flinke mannen! og for øvrig, ja, dette er et slags par-dikt til det foregående, skrevet "back-to-back" og i nær sammenheng, og bør leses deretter)

igjen, man eksisterer bare som man gjenfinner seg selv
i andre, ser seg selv i andres speil, som dem, som
det de viser, av sitt eget speilbilde, man er kun det
man ser – i eget speil – man anerkjennes som:

mein ganzes leben
hab’ ich mich gar nicht vorstellen können

og hele mitt liv – har jeg aldri kunnet
forestille meg – å være, andres væren,
noen annen, eller stilt i noen annens sko;
at jeg aldri har kunnet gjøre meg til
som noen annen, og forvandles
kanskje – er jeg dårlig til å ivareta meg selv,
ta vare på mitt eget image – ved meg selv –
og bør bli dyktigere til å dyrke egenheten, ta
to steg tilbake, ett steg frem, for å forfølge,
dårlig til å etterfølge
og de spiller alle alltid optiske spill
med bevissthet, tilsynekomst, som en besettelse
er farlig, besatt, at jeg alltid har vært statisk
som den fullskapte, og ferdig utformet som
aldri kunne rykkes inn bak noen annens skall
men være og forbli innvortes i mitt eget
innsatt alltid som den samme i mitt uttrykk
dette uutholdelige ved å stadig, alltid,
møte samme speilbilde – i det uforanderlige
ved å aldri la seg farge, ved en ufarget
hårmanke, et umalt ansikt, og en make
garderobe
dét å sitte fastspent i ens eget skinn og aldri kunne iføre seg andres / være merket kun ved egne fødselsmerker, aldri merkes ved en annens fødsel / foldes innunder og utav deres hud ... men, å, det holder ikke!

det er som om jeg stuper inn,
men altfor ofte kommer opp for luft
at jeg titter inn i et speilkammer,
men aldri tilstrekkelig lenge til å fristes
til et forlenget opphold;
at jeg skummer fløten, liksom
bare føler lett på overflaten,
uten helt å absorberes, opptas
i et høyere system – at jeg istedet river
alt det systematiserte fra hverandre,
splitter opp min hverdag, slik jeg
splintrer all min sjel i skarpe småbiter,
holder meg for god til enhetlige absolutte
spesifikasjoner, holder meg til vekslende nivå,
men godt på bunn,
hvorenn - det står meg friere å finne ut, der
det fremdeles står en bakdør åpen, står meg fritt
å trekke utenfor – og ta et annet rom i øyesyn –
på hvert av livets klasseordnede hotell, igjennom
hver en pudret, klargjort, teppebelagt korridor;
et mangfold nye presslaken å prøve ut,
you’re very welcome,

sir, med benene dinglende utenfor kanten på havnen,
på bryggestativet, som et formiddagens fastgrodde stillas der
ingen solnedgang kommer, ingen soloppgang rår
og du lener deg inn mot en morken trestolpe, for å forbanne
en venn du ikke hadde, eller
du titter frem under en overdreven hattebrem for å beskue
en verden du aldri bebodde
og aldri vil bebo, i annet enn en kaffetår, en røkfylt bilkupé,
en skitten trappeoppgang, mot et usett staffeli
i kalde morgentimer
smyger deg gjennom et europa nedskrevet til smale smau
og rustende gelender, i en brukket ramme innbefattet død
og døden selv, idet du stiger av på nok en ny stasjon
og legger bak deg enda nye offer, som er skjebner
lik

2009-04-05T16:29:00.015+02:00

always doin' it for the kids.
soundtrack: the eagles - "hell freezes over", med repetisjonsknappen inne på "new york minute", for passende tematiske bakgrunnstoner, samt "learn to be still" & "hotel california", av rent personlige preferanse-henseende; mao. fordi de er fiiiine sanger. etter å ha sett i særdeleshet mange gode filmer i det siste, hvorav jeg har hatt meg inspirere sterkt av særskilt to: "kids" og "der amerikanische freund", hvorav den første handler om dop-infiserte bakgater i new york og manipulerte ungdomssjeler og deres aksellererende tragiske skjebner - fra dop til død til drap, via syke drømmer, kort fortalt; ingen behagelig film, ikke særlig "underholdende", men definitivt viktig å ha sett og vite om - mens sistnevnte handler om den sedvanlig manipulative tom ripley, hans tragiske tilbøyeligheter, og suspekte bakgårdsrom, omkring i europa - som kjent fra patricia highsmiths romaner, sist sett i matt damons skikkelse, men denne gang som dennis hopper, i selskap med bruno ganz (min helt, som jeg synes å forfølges av, for tiden, og det gjør meg ingenting som helst). med andre ord, ikke to filmer som nødvendigvis har så meget med hverandre å gjøre, sånn umiddelbart, mest åpenbart fordi de stammer fra hvert sitt tiår, med tyve år i mellom, men likevel - det går an å trekke paralleller til livet som sådan, og eksistensen som et fenomen, og jeg lot meg henføre til å dikte litt om dét, om refleksjon og refleksjoner - joda; sterkt dobbeltydig - hvorfra noen smakebiter følger, først:

jennie;
i all enkelhet, de klare fargene, a square spectrum,
der blått i blått fanges opp
av dine ubevegelige oversvømte øyne,
dine løpende paletter av en selvpåført storbykoloritt,
tindrende, siktende oppad, strømmer, løper ihverandre,
nedover et blottlagt bryst, for billedlige kniver,
gatelivet hugger til,
smelter din spede skikkelse inn i murveggens bakteppe og sender deg hodekulls ut i nattetimene, bak skitne pleksiglass og ned i nye gamle drosjeseter; skinner, brenner, føres gjennom tåken av nok en tilfeldig stemme, fraser, innpakket i røyk og billig etikette, papirposer av løgn som klirrer deg gjennom kvartalene, kamuflerer deg i skjul for lovens stjålne blikk; svøper deg i brunmelerte blendverk, bryter deg opp innenfra, en avbrutt anelse, en bortglemt vane som er blitt en vane, streetwise, uten visdom, og de spør deg hvorfor du er trist

i all ærverdig vergeløshet og verdiløs hete,
på måfå i et velkjent strøk, så verdensvant,
dog uten oppbrudd, i all evighet, for evig ung
og for omgivelsenes gjennomslagskraft,
gjennomtrengte støy og gjennomtrengende spetakkel,
alltid etterspurt og alltid ensomt vandrende,
i allting – rimelig
bekledt i falmet bomull, fargene som slingrer, flimsies,
ettergivende om dine lemmer, rundtom som en dans
som tøyes, bendes, lenger enn de burde, dette tunge
tumme blikket, tomt fordi det ikke eier refleksjon;
man eksisterer kun i den grad man har noe man kan speiles i,
og speiler seg i andres eksistens for selv å eksistere, sies det;
man mangler så og si en sjel –
og smetter unna – blekner inn i skyggenes blokkader,
brokene av noe overstått, som levd kun for å kunne
hoppes over, siden, i erindringen, som viker ikke,
innbyr heller ikke – turer frem, men griper aldri tak
– som å bli løftet videre, men ikke havne noensteds
i denne hvileløses vesen
der drosjens gule krigsmaling forblir din retningsviser,
dekorerer dine byomgivelser i sterke koder, strener
ifra post til post, men kommer aldri nær et fullendt svar

det er som om vokabularet stopper opp
i forsøket & kommer ingen ingensteds til nytte;
i talløse beskrivelser av samme ultimatum,
verdens avgrunn, samme sirkelgange, før
man når et nullpunkt, verdens undergang,
der intet lenger sies kan,
og ingenting lenger kan sies foruten
å forklare seg selv, omgående,
som å dyppe pennespissen i ens eget blod,
ned i egne åpne sår, og skrive smerten
utav utgangssåret selv og blø igjennom skriften,
la materien få tale, slik den taler best,
i rødt på hvitt, fra bunnen av papiret,
oppover, til alle rifter synes fastgrodd
and; we’re always doin’ it for the Kids

(eller: chloë sevigny, som er ett av mine absolutte favorittmennesker i hele verden; favoritt-skuespiller, stilikon, yndlingsdesigner, utrolig nydelig dame; som har den berømmelige x-faktoren mange andre kjendisdamer innbiller seg at de kan skaffe seg ved å ikle seg en fancy fasade, og som hun utviser totalt usminket, ikledd en gammel olabukse og et halvveis ustelt hår, mens hun loffer rundt i asfaltjungelen - respect! dessuten, like gjerne, oppstaset med gallakjole og paljetter og skyhøye sko, men heldigvis uten anorektiske hollywood-takter; dog, likeledes, kontroversiell som bare fy, på ingen måte forutsigbar, og absolutt ikke tapt bak en vogn når det gjelder noe som helst - med andre ord, et spennende mangfoldig vesen, verdig et lite dikt)

...and we are left wondering...

2009-04-02T21:04:00.009+02:00

Soundtrack: Death in Vegas - "Dirge". Som nevnt nedenunder: Stein Mehren er en fin mann. Mer spesifikt, i dobbel forstand; at jeg har forspist meg på Mehren til frokost, igjen, og latt meg inspirere, igjen og igjen, og havnet opp med noe som antagelig ikke lyder fullt så Mehrensk som jeg ynder å innbille meg, men det er verdt et forsøk.

idet vi kommer sammen, avfødes
av hverandre, vi, en ny virkelighet
på grobunn av atskillelse, et frastøt,
knuger vi det velkjente, i et gisp
for å blindes for det påfølgende
idet vi tumler gjennom, sammen,
avfødt av hverandre nye virkelige
vi, som ikke vet å gi, nødvendigvis
på bakgrunn av oppsplittelse, et fradrag
fra det knugende, som knuser oss
og binder oss til følgene

og vi forlates, undrende
og vi må undres
alltid, hva vi er
i andres drømmer

(og som et, tilsynelatende, apropos til dét,
dog i en litt annen sammenheng)

min korteste drøm, forleden,
at jeg kommer anstigende inn i et stuerom, for konteksten aldeles feil, men også uvedkommmende, dog, direkte overfor meg, i den beige sofaen - som er altfor bred, og slående symmetrisk avpasset, foran en bakvegg jeg knapt kan skjelne og som forblir konturløs - plutselig: et åsyn, med blikket vendt bort fra meg, før han snur seg halvt og hever haken til et nikk; i hånden, hever glasset til en skål; som for å bore sine svartbrune gammelmannsøyne langt innunder drømmenes gjenskinnsfasade, over mitt ansikt, og holde bildet (gjennom glasset) foran seg et halvkort øyeblikk, enda et lite øyeblikk, betraktningen langt forbi min hinne av uvirkelighet, og lar meg bråvåkne -

av uidentifiserbare fragmenter av fortidsformer, som ikke nødvendigvig (heller kan) sammenbindes naturlig, eller står i noen klar forbindelse, som ikke er uoppløselige, eller ufravikelige, uavlatelig, men kanskje intet med hverandre har å gjøre, menneske og ukjent drikke, kjente mennesker og ukjent grunn - det er drømmenes logikk - det er en inntreden og et glimt, et lysblaff, idet man stuper ut av scenen; for litt nærkontakt med klamme putevar

2009-04-02T19:50:00.011+02:00

ingen spøk, om enn april.
som et følge av at Scara idag har tilbragt altfor mye tid 1) inne på forelesning og 2) ute i gudenes utsøkt frihetsgivende natur, og derfor ikke klarer å bruke mer tid på skole idag, men havnet på "heimestaden" (ergo hjemmesiden, ergo skriveimperiet) istedet.

Som de fleste i min umiddelbare omganskrets, av nære og kjære, vil vite - har jeg i det siste anskaffet meg en ny livrett (!), som hovedsaklig består av loff med brunost, noe jeg da konsumerer i omtrent like store mengder som jeg konsumerer alt annet innen sjangeren; altså mat(varer) jeg blir hektet på; det være seg lefser, sjokolade, sjokoladelefser, meksikanske tomatsupper og lignende, men for å komme til poenget, som jeg da iherdig forsøker å fremstille så klart og blogger-aktig som overhodet mulig, her, for å hengi meg til den bloggishe standard innen talemåter, hvilket jeg på ingen måte synes å beherske, ennå, idet dette hittil er blitt et overflødighetshorn av utenomsnakk, men POENGET ER AT: den nye reklamen for Synnøve Finden Fløtemysost går meg så til de grader på nervene at den nesten fikk meg til å miste appetitten på hele brunostsystemet, idet denne aktuelle varianten tilfeldigvis er den bruonsten jeg generelt seg har pleid å bespise og jeg nå, på null komme null, har opparbeidet meg en bråte av antipatier. "Mer geit", du liksom. Enkelt og konist, joho, men så uhyre utiltalende. Jeg vil ikke ha geit, jeg vil ha ost! Men takket være denne stygge, dyrevernsneglisjerende tagline vurderer jeg nå seriøst å gå over til min danske Gräddost igjen, på permanent basis, og endre mine livrettsvaner deretter.

Som et ytterligere apropos-eplemos, slår det meg at standard-blogging veldig fort kan bli et trivielt anliggende, at "vanlige folks blogger" - som jeg hyppig havner oppi, via VGs omfattende direktelink-tjeneste - er preget av ting jeg ikke kan betegne som noe annet enn skjære trivialiteter, og at dette (meta-mating) var en utrolig lite givende diskusjon, før den gikk over til å handle om noe fullstendig annet og smått målløst samfunnskritisk, les: skravlefiendtlig, og selvhevdende overintellektuelt, og at jeg dermed ikke kan påberope meg å være særlig kapabel når det gjelder å problematisere det dagligdags allmenngyldige, rent grunnleggende hverdagsrettede, til noe mer enn fullstendig platte reklamekritikker; som på et eller annet punkt, uansett, vil måtte dreies over på min usigelige forkjærlighet for - ja, nettopp - sjokolade, og/eller andre ting som på ingen måte ville kunne relateres til det opprinnelige, og som jeg knapt erindrer, men som neppe handlet om melkende husdyr (engang). Og igjen, dette blir et heller dårlig bevis på min såkalt allemenn-vennlige litteratur-tilnærming og motvilje mot det eksklusive; det såkalt sære, tilpasset de såkalt innvidde, i det like eksklusivitets-pålydende såkalte intellekt-forbund, tralala; men passer desto finere som et argument for at stundom må man bare skrive noe og da kan det like gjerne handle om ost.

Av andre småbegivenheter og bagateller kan nevnes at det eneste vårtegn iløpet av samfulle, sammenhengende siste tre dager, var et fem og et halvts sekunds ettermiddagssol-gløtt i skrivende stund, og i det øyeblikk da jeg endelig hadde kommet meg inn etter å ha tilbragt to timer ute under hel-vis overskyet tennissokkfarget april-himmel, på spasertur rundt halve nordre Bergen, via en rekke små og større vann, i den hensikt å være mosjonerende sunnhetsorientert og noenlunde helseansvarlig studinemenneske; hvilket til slutt ble så kjedelig, energikrevende at jeg måtte kompensere både for den fysiske fostring og det urkjipe været med å kjøpe masse smågodt på Rema. Så nei, jeg er ikke så ulik meg selv blitt, plutselig.

Bør også nevnes at jeg er stadig like overkritisk og etterhvert ganske vrangvillig overfor hele den litterære elite, her i landet, spesielt de av den som befinner seg i Universitetsssystemet - og at jeg; på helt seriøse, oppriktige, fokusert-ambisiøse grunnlag, og av hele mitt hjerte, ønsker å dedikere mitt resterende liv til kampen for å "folkeliggjøre" poesien - så den óg blir noe de selger på hvilkensomhelst lokale matbutikk, sammen med påskegodtet, og dermed kunne gi meg min eneste sjansen til faktisk å stå i kassen på Kiwi, eller Rema, eller Rimi, eller primært alle tre - hvordan det nå ble - altså, at man kan gjøre poesien tilgjengelig, rimelig, og dermed meget mer lest. Dette er en komplisert og nokså omstendelig diskusjon, selvsagt, og vil sikkert bli møtt med grenseløs uvillighet fra diverse vitere over hele den store fjel, og andre steder, fordi "poesien som kjent ikke er for alle, men forbeholdt de spesielt interesserte og ualminnelig opplyste", ikke faen, men likevel: for meg er det blitt en kjepphest, et viktig mål for fremtiden, dette at man faktisk skal kunne velge mellom Stieg Larsson og Stein Mehren (som begge er blant undertegnedes absolutte favoritter i denne skjønne påsketid), på et noenlunde likelydende grunnlag; at man skal kunne stå med én kriminalroman og én diktsamling i hver hånd og like gjerne kunne kjøpe begge, eller velge bort den ene fordi man hadde aller mest lyst på den andre, alternativt var nødtvungen av finansielle årsaker; ikke forkaste den andre og hylle den ene av mer fordumsfulle overnevnte. At man velger dikt fremfor krim, eller omvendt, eller prosa fremfor klassisk, eller oppdagelsesroman fremfor dannelsesroman, på grunnlag av dagsform, ikke tradisjonsbundne kutymer. Det er mitt store saksanliggende for livet, til offentlig fremme, og her er det visst bare å sette igang. For i min ellers vel utrustede Remaforretning selges nå kun Gossip Girl og Ken Follett, og for å være ærlig er jeg sjelden i dagsform til noen av delene; da skal jeg i såfall ha gått en forbannet lang tur og være veldig høy på KvikkLunsj. Hva jeg ville foretrukket var et desto større utvalg av slikt som vanligvis står bakerst i hyllene på Norli (som muligens snart er nedlagt, wtf?) og som burde bli lest av desto flere, fordi ikke alle kan lese Larsson og Mehren, heller, noen må faktisk lese Løveid og Mehlum, likeså. Vi, man, kanskje jeg, må bidra til frembringelsen av et videre spekter innenfor litteraturen generelt, et større tilfang, ikke (bare) denne ekstreme dyrkelsen av noen få utpekte forfattere, denne voldsomt stereotypiske skildringen - og, likeledes, dyrkelsen - av noen få, velkjente sjangre. Med et nokså vanvittig utgangspunkt. "Hva liker folk å lese?" - vel, det er omtrent som å spørre hva de liker å spise; nøyaktig det de blir fortalt at smaker godt, og får oppmerksomhet i hyllene på grunn av kvalitet og mulige gourmetvalører, og fortrinnsvis ikke inneholder for mye geit, men desto mere brun ost, og altså: jeg tror "det folk liker å lese" avhenger mest av hva litteraturformidlere - enten de er ansatt ved Norli, UiB eller Kagge forlag - klarer å fortelle dem at de bør lese, og med hvilke begrunnelser de forsøker å overbevise dem, ergo er det så forferdelig viktig hvorledes vi fremstiller vår litterære kanon og dens ytterpunkter og dens mange ankepunkter med, og la meg understreke: det er ingen absolutt sannhet som lyder at man må lese en bok fordi alle andre har lest den og sier den er bra. Ei heller noen regler om at ingen, unntagen de særdeles få, bør lese dikt, fordi nettopp så få leser dikt, og dikt er generelt sett ubegripelige, og at de kalles bra betyr ikke nødvendigvis at de blir noe enklere å forstå seg på. Når det er sagt; og jeg innser at jeg snakker både forbi og rundt meg selv, her; det er aldri feil å lese (noe), det er aldri feil å ikke lese (noe), ingen bøker bør forbli ulest, men ingen bøker bør heller påtvinges leseren, der finnes ingenting man så instendig trenger å ha lest at man er idiot om det motsatte er tilfelle, dog finnes der selvsagt bøker som kan berike ens liv så kraftig at man gjerne bør ha gitt dem en sjanse, kort fortalt: alle bøker er for alle, og de er en livets gode. Det er nå min grunnfilosofi. Følgelig kan også alle bøker selges overalt, til alle, fordi der - etter min mening - finnes svært få utgitte bøker, om noen, som er uforsvarlig å stille ut for salg til et bredt og ukritisk utvalgt publikum; men, dét betyr ikke at alle lesere definitivt har utbytte av alle sine leste verk, eller at alle lesere på død og liv må begi seg ut i alle verk som noensinne er blitt skrevet - poenget er at ingenting må falle bakenfor fordommenes mur, eller i promoteringskunstens bakevje, så de forblir i skyggen av én stor blockbuster - eller "megahit" som de heter på bokfagspråket, av annen eller samme sjanger - eller fullstendig ignoreres til fordel for andre sjangere, medprodukter av samme sjanger, ene og alene fordi de hadde feil appell utad eller ikke kult nok cover, hva vet jeg. Jeg innser at Sarah Kane, for eksempel, ikke selger en dritt og er stuet vekk på Studia og jeg forstår ikke hvorfor. Men nok om akkurat dét, for denne gang, jeg synes vi skal fokusere mer på litteraturens storhet, mangfold og evne til å nå frem til de rareste avkroker av verden, og vi må huske at gjennom litteraturen har man alltid noe felles, med allslags mennesker, og dét å ha lest samme bok - likesom å ha sett samme film, hørt samme plate - er en universalnøkkel til bekjentskapsstiftelse og samtaleinnledning, uavhengig av kontekst eller samfunnsrolle. Dét er ordenes magi, de treffer alltid. Og når de ikke treffer, er dét også et poeng.

Og - med ett, må jeg erkjenne, handlet dette på ingen måte bare om ost, eller Synnøve Finden, eller geiter; nøyaktig som forespeilet; men om disse tre satt i sammenheng med noget meget viktigere, og vesentligere for mitt personlige vedkommende. La meg imidlertid understreke at i ordenes makt ligger også muligheten til å hinte gjennom linjene, og drive frem en relativt forbauset konklusjon. Følgelig er det en viss forbindelse fra ost til helsekost til litteraturens vitenskap, og det er i seg selv fascinerende.

himmel über mich

2009-03-30T19:41:00.005+02:00

the hills nearby, and sun-torn sky above me
the blurring fields of grey, the whistling wind,
and everything goes into dark with evening lights

som nevnt, om dagens vakre himmellegemer,
og utgravningshull i min umiddelbare nærhet.
scara distraherer seg selv med nyladet fotokamera
og vakre, om enn smått uinnbydende værforhold
bak vindusglasset, hvis kjølighet formelig kan
anes gjennom saturerte skimmertoner

2009-03-30T17:01:00.004+02:00

der skyene deler seg, og må bevege.
Soundtrack: David Bowie - "Earthling" & "Let's Dance". Mandag er, etter sigende, den dag i uken da folk flest er (mest) motløse, deprimerte, uopplagte og tiltaksløse. Og dét trenger man ikke engang nedbryte seg selv ytterligere ved å lese på nettet eller finne i avisartikler, det er å spore overalt, i ord og ytring, selv i ansiktstrekkene. I enhver stille parkeringsplass og tom bakhage. Søndags-bakrus. Hverdagsbombe. Likeledes, den dag da flest folk har behov for støtte, oppmuntrende input, gode råd, grønn te, alternativt psykologhjelp. Etter hva man har latt seg fortelle, altså undertegnede, altså per de evig like deprimerende nettspalter; det er aller verst mellom klokken ett og klokken tre, og det er relativt vanskelig å få gjort noe med, og det hele blir vanligvis illustrert med en geipende hestehalekvinne i lyseblått cardigansett, på en pute, med en avslått pc, nippende til et blekt glass vann. Festlig. Direkte oppbyggelig. Men poenget var: det øs-pøs-sluddehagler i byen min, på denne sure mandag, akkompagnert av fire varmegrader og tiltagende oversvømmelser (samt et svartsmurt Bybane-utgravningshull) og jeg forsøker å få hodet mitt på plass, og rede til å absorbere gammelengelske inflasjonstendenser, eller muligens inflections, og det er en smule tungt i sin altoppslukende, fortærende ukebegynnelse. Enn videre, i manglende vilje til å tilskrive all denne, øhm, uvilje til meg selv, måtte jeg da finne en allmanna-akseptert forklaring innbygd i den store, allmennsgyldige verdensvev - hvilket viste seg å være barnemat - fordi vi alle, øyensynlig, selvsagt, har det nettopp slik og leter etter godkjente unnskyldninger for vår lite opprømte tilstand. Og der var altså her jeg kom over den blåskimrende modell-furting, psykologiske utredning med avsindig mye mer og sikkert noen detox-kurer på kjøpet. Min personlige mirakelmedisin ble, til slutt, å barrikadere meg godt påkledd innomhus, fordype meg i bokhyllens mange avkoblende skatter, innimellom engelsken, skru på ovnen, koke kaffe, og sjenke meg selv en diger bokklubbskopp med sistnevnte, hvori jeg dyppet en dagsgammel tykklefse, som jeg mumset vellystig i meg mens jeg fordypet meg i Stein Mehren og hans vidunderlige "Partybusteren ser seg i morgenspeilet" fra Samlede Dikt 02-06; "Du har begynt å ligne andres syn på deg mer enn du ligner deg selv, det er som om du sover på innsiden av en du ikke kan vekke deg selv opp av. Nådeløst begynner du å rasere ditt eget liv" - i en motvekt til det meningsløse! og det selvmedlidende! Av og til trenger man - nemlig, altså - velartikulerte poeter som kan sette ord på det større og mer overveiende, så man ikke går seg vill i egen surmuling, men evner å se at verden er noe mer, og fremtiden alltid bringer nye uværsdager man må være skodd for,

mens regntrommene gyver løs med sine drønn
og virvlinger, der utvendig, med serier av dråpeslag,
ubrukelige kvern av vann som lager kaos,
krever av vår energi og intet gir, med enda flere brudd
til bry, før skybankene flerres opp av solstrimer;
et nøysomt gløtt som for å si, de har oss ikke glemt, i gode tider;
dernest pakkes sammen av et nytt tilbakefall
og solospill fra tordenguder ingen tilber, men som tilmaner seg
alles blikk, vi ber mot oven og en adspredt flørt av vår,
mens stormene bekjemper båre håp med sine mesterkast,
olympiade for en overmektig abstraksjon, hvorunder
menneskene flykter inn i ~~vannavstøtte midler~~ gore-tex

...hvilket (igjen) viser en Scara som prøver å være poetisk anlagt, og like gjerne ender opp med å være fullstendig usaklig saklig eller saklig usaklig eller hvordan det var. Mehrensk inspirert, i allefall, og like forfrossen i sin kropp som hun er overopphetet i sitt hode. Det er noe med Mehren og regnvær, jeg (innser at jeg) gjentar, og at dagene ligner; jeg tror han minner meg om et overveldende regnskyll, samme dikterkongen, eller kanskje det er ordene hans som skyller over meg og etterlater meg i en slags fragmentarisk, høyst figurativ dam. Noen synes sikkert at han er pompøs (fremdeles), mens jeg må si jeg synes han er praktfull (alltid), selv til frokost.

2009-03-29T17:23:00.009+02:00

[Etter samtale med min mor på msn. Som for øvrig var helt enig med meg - "selv om" hun er en ytterst velreflektert dame som har levd vesentlig lenger.]

Vurderer nå seriøst å slutte å lese aviser. Om ikke annet for å beskytte meg selv fra all mulig destruktiv input og forferdelige kjensgjerninger. Jeg har vent meg til å skumme gjennom nettaviser opptil flere ganger om dagen, på flere språk, og gjerne se litt fjernsynsnytt i tillegg, men synes nå å ha fått en slags akutt nyhetsoverdose. Evt nådd et tragedie-metningspunkt; idet jeg føler at at alt er iferd med å gå på dunken og åt skogen, og at alle er døden nær omkring meg, samt i resten av verden; selv Steinar Lem. Hvilket for øvrig er en stor tragedie, og jeg må si jeg føler med både ham og hans familie - han er en meget klok mann og viktig motvekt til dagens overmaterialitiske samfunn. (Og ja, selvsagt er jeg medlem av Fremtiden i Våre Hender, og de gjør en kjempejobb.) Men altså, alle er syke og alle er triste og økonomien går i dass; det er omkvedet i alle oppdaterings-kanaler. Mens strømforbruket når nye høyder og lisensene økes og politistyrkene blir mer og mer voldelige. Bybanen graver opp Bergen, Inndalsveien er blitt en slum, Universitetene sliter, skolene råtner, de eldre går på luft og iskaldt vann, og snart suser vi inn i streikesesongen med alt dét involverer av kansellerte flyreiser og stengte butikker, etc. Henrivende. Det er bare så mye på én gang at man ikke finner noen vei ut av det hele, og ender gjerne opp med enten å forenkle verden til noe platt, Paradise Hotel-aktig (måtte de brenne og fordufte, hele gjengen) eller forverre den til noe aldeles uoverkommelig uutholdelig, apokalypseaktig. Kjipe greier generelt. (Ikke noe mål (om) å bli Col. Kurtz, heller.) Men uansett hvor man snur og vender seg er det hemmeligheter som skal deklameres og utroskap som skal avsløres og elendighet som skal ettergås i sømmene. Vi, moderne mennesker, har tilsynelåtende et så stort skandalebehov at vi endog må fabrikkere forferdelige opplysninger for å få tilstrekkelig tilfredsstillelse. Før het det seg: "jeg forsøkte å begå selvmord, men vil egentlig ikke snakke om det", nå er det "jeg vil ikke snakke om dette overhodet, men snakker gjerne om dét at jeg har noe å snakke om som ingen får vite - ennå - før jeg er klar for det, eller skal utgi en selvbiografi, og alle skjønner at jeg egentlig ville begå selvmord på grunn av miséren, men dét nevner jeg iallefall ikke, jeg bare nevner at jeg ikke vil nevne det!" og jeg blir så inderlig lei. Man slår opp, med enorme krigstyper, at "dunkle fortider" og "dystre detaljer" skal komme for dagen, også er det egentlig bare ord og tomme fraser og likegodt kunne forblitt mørklagt. De har bare behov for å ha det ille, eller ha hatt det ille, er inntrykket jeg da blir sittende igjen med, om disse prangende utvalgte, og de har behov for å dele sine skandalescener, sykdommer, selvmordstanker, og nevroser generelt, med verden ikke (nødvendigvis) for å få medlidenhet; idet den største andel sådan får vi fra oss selv, idag; men bare for å dele og snakke om det og utlevere! En slik voldsom utleveringstrang! Vi er en selvfremmende og egodyrkende menneskehet blitt. Selv har jeg skrevet talløse blogg-innlegg om meg og mitt og mine, jeg skal ikke si noe, og vi er da alle tilbøyelige til å grave oss ned i dagbøkenes egofokus innimellom. Men hvorfor må det dominere også samfunnslivet rundt oss? Hvorfor finnes der ingen oppbyggelig kontrast til all potensiell egenkreert pine, hvorfor er det nettopp den vi dyrker? Jeg vurderer altså å kutte ned på nyhetsinput'en og avislesningen fordi det gjør meg så uendelig nedbrutt. Fordi jeg ikke orker å ta innover meg alt som går galt når jeg har mer enn nok med alt som kan gå galt; er vel en slags selvsentrering i dét også, men det er den falske - eller overdrevne - negativiteten og melodramatikken som går meg på nervene, det er alle disse historiene om hun som fikk seg en kilevink da hun var tre og fremdeles lider under ettervirkningene og han som mistet sin far da han var fire og fremdeles lider av komplekser, det er dét som gjør meg tullete, fordi der finnes så mange slike skjebner der ute! Og så ufattelige mange flere enn dem man leser om i spalte opp og spalte ned, som har det vondt - slike endeløse rekker med mennesker som burde fått hjelp og ikke får det, og burde blitt hørt, men ikke blir det, fordi det naturlig nok ikke finnes ører til alle - og hvis man som enkeltindivid skal ta innover seg allverdens tristesse, blir man, antagelig, litt som hun søsteren i "Bienes Hemmelige Liv"; som måtte ty til en egen klagemur for å ha plass til alt sammen, og som skrev lapper over hver eneste pinefulle begivenhet for å kunne brette den i to og aldri lese den mer, og det lyder egentlig som en god idé nå. Legge enkelte av fortidstingene til side for overhodet å komme oss igjennom, spesielt hvis det er lite å gjøre med dem per idag. Jeg fatter ikke hvorfor vi må repetere vanskelighetene for oss selv, om igjen og om igjen, til det er det eneste vi ser. Da blir vi også vanskelige, og verden som sådan blir vanskeligstilt. Fordi vi ikke enser annet. Akkurat som jeg ikke tror det ikke hjelper mennesker som faktisk går rundt og har det oppriktig ille - endog vurderer å avslutte livet for å få en slutt å elendigheten - å lese om kjendiser som engang muligens hadde det likedan og nå har det mye bedre fordi de er blitt programleder for et realityshow, og det visstnok gjør livet meget bedre. Med all respekt for dem som sliter, synes jeg vi bør være oss bevisst hvilket fokus våre medieressurser innehar og hvilke saker som opptar oss; på papir såvel som per nett. Samtidig handler ikke dette om at folk som har opplevd forferdelige ting skal fortrenge dem, eller at man på død og liv må komme over tragediene med én gang om de rammer en - men jeg synes ikke vi skal utnytte deres virkningskraft eller "leve på dem", av dem, slik at vi fôrer oss selv med offentlig tragedie som et slags narkotikum. Det er bare creepy. Og det er den voldsomme dvelingen ved mer eller mindre relevante triste saker man kanskje bør revurdere, og hvis nedtoning kanskje ville gjøre det enklere for sånne som meg å lese aviser igjen, men før den tid akter jeg å simpelthen beskytte meg selv fra allting overilt, for å kunne handskes med det nærliggende og ikke lulle meg inn i en slags nedover-farende spiral av vårmelankoli, som er en større paradoks enn hva fornuftig kunne være. For, hva med solen, og den varmegradssmektende vårbris, som rusker oss livlig i håret og - aldeles ubesværlig - feier slik fortvilelse bort?

Jeg spaserte ned til en innsjø i solen, i går, og satt på en benk og kjente vårluft mot kinnene, mens jeg pludret med endene, og nøt bølgeskvulp i hvert øre, og jeg tenkte for meg selv at i all enkelhet finnes også den største glede.

2009-03-29T15:36:00.008+02:00

Morgen, tidlig, tåkehode. Våknet klokken elleve og innså at den egentlig var tolv, at det var søndag, og at det dermed ikke gjorde noen forskjell whatsoever. Hadde selvsagt glemt å stille samtlige av husets klokker, men i min bevissthet er dét kun synonymt med å kunne sove én time lenger; ergo intet å forakte eller problematisere noe særlig. Man er da ikke kronisk B-menneske for ingenting. (Glemte forøvrig av hele Earth Hour-dillet, likeså, men det er en annen sak, og vesensforskjellig mer frivillig-overlagt.) Før den tid, dog: drømte søtt om Bruno Ganz fra "Der Himmel über Berlin", som jeg endelig fikk sett om igjen i går, og som jeg brukte flerfoldige timer av i går/dag natt på å spole frem og tilbake i; fordi jeg aldri får nok, når jeg først setter i sving, og til slutt hadde sittet og sukket meg gjennom siste halvdel fire ganger. En absolutt favoritt, fra et personlig ståsted, og en av de nydeligste filmene som noensinne er laget, noenlunde objektivt sett. Men, igjen, jeg klarer sjelden uttale meg nøkternt og ovenifra særlig lenge. Spesielt ikke når det sakens anliggende er som skreddersydd for undertegnedes smak, idet filmen foregår i min absolutte favorittby (Berlin) med flere av mine favorittskuespilllere (Ganz, Peter Falk, Otto Sander) i hovedrollene, og handler om engler (som jeg er sterkt fascinert av), som på noe uortodokst vis beveger seg omkring i all storbyens fargerikdom og filsofoserer over livets trivielle, essensielle, goder; omtrent slik jeg ville gjort det; enten det gjelder å drikke kaffe på en fortauskafé, luske rundt på biblioteket, beundre Berlin-muren, mate svanene langs Spree, snylte på velferdsstatens mange gratistilbud, og annen epleslang / kollektivtrafikk (Schwarzfahrender Engel, anyone?), gå på sirkus, lese Rilke eller nyte en Nick Cave-konsert. Og ja, det er antagelig bare i Wim Wenders fantastiske univers at slike himmel-figurer digger hardrock. Til slutt får da også hovedpersonen Damiel, i Bruno Ganz' uforlignelige skikkelse, nok av engel-tilværelsen og dennes utilnærlighet, og skaper seg om til menneske - for faktisk å kunne gjøre, ta del i, alt dette han har drømt om; alt dette han (iløpet av hele filmens første del) har grublet på, og snakket om, og mener lykken innebærer; og det første han tar for seg er selvsagt morgenkaffen, klesbutikken, Peter Falks filminnspilling, og oppsporingen av sin store kjærlighet; Marion. Som, passende nok, er en fransk sirkusartist, les kunstnersjel, med tanker nesten for store for seg selv, og sitt eget ve og vel. Den forhenværende vinge-bærer og den nylig arbeidsløse trapes-flyverske kommer siden sammen, naturligvis, og finner i hverandre den perfekte motpart, det mest perfekte første kyss (dån!) - og et absolutt perfeksjonert filmatisk skildret kjærlighetsforhold. Inklusive pauker og basuner og elgitarer og en meget vidløftig monolog med fancy lyssetting. I det store og det hele, ergo, en strålende film - vanvittig romantisk - og aller viktigst: en klok, vidunderlig vakker historie om liv, død og tilværelsen i sin helhet. Med flotte flyfoto av åttitallets delte tyske hovedstad og avansert, innskutt tanklesning. Frakke-kledde beskyttere som sitter vaglet på alskens fine statuer og gatehjørner, rundtomkring, mens de glaner på folket og trøster de som har det kjipt. Dessuten: flust med litterære referanser, det være seg dikt-sitering eller intellektuell parafrasering, endog en gammel mann som kalles "Homer, the aged poet" og som vandrer gatelangs og siterer "Odysséen". What's not to like! Jeg tror jeg er litt hektet.

2009-03-29T15:01:00.008+02:00

Ny layout. Noe jeg har tenkt på lenge og endelig fikk anledning til å sette ut i livet. På en noenlunde rolig søndag med pliktløse, avtale-fri formiddagstimer, mens det lir mot slutten av mars. Fordi man (fremdeles) trenger et sted å poste bilder, tanker, inntrykk og avarter av nyfunne lidenskaper, samt andre tilfeldige inspirajonskilder hist og her, og man har savnet et tilgjengelig kommunikasjonsorgan og en formidlingskanal for disse.

og, okay, så er det ikke bare det strenge, innsnevrende universitetsregimet som har ødelagt for blogginspirasjonen den siste tiden. (for ikke å si: i lange tider. uhorvelig mange uker siden siste innlegg, jeg skammer meg i stillhet.) det har også noe med meg - og bare meg, personlig - å gjøre. at livet mitt synes å være i radikal endring, for øyeblikket, som under-nevnt, og en del gamle vaner (må) forkastes, dermed, liksom, og mer eller mindre ubevisst; idet man føler seg litt fanget i gamle doktriner og mønstre og får behov for å forandre format. at omgivelsene må tilpasses eget humør (som svinger fortløpende) og nye impulser (som er i et stadig, like omskiftelig tilsig; ikke lett å være meg), for kanskje å hente ny inspirasjon nettopp ved egen inspirasjonshenting og -fremstilling, som for i overkant å filosofisere det hele. noe i den duren, lalala. poenget er at alle andre er på twitter og facebook og myspace og skriver tilfeldige (uhyre kortfattede) kommentarer om sitt eget liv, og jeg fikk lyst å gjøre noe av det samme, så den nye varianten av "stories" er nu mer fragmentariske, om enn ikke alltid like korte, refleksjoner rundt eget liv og levnet; med en mer sprelsk struktur, sjargong, og - ja - layout-fargespill. ytterligere inspirert av de noe flyktige og inkonsikvente romanene jeg leser for tiden. (mann, rilke, broch & bjerke.) og en besnærende trang til å "reinvent myself" som nok i større grad skyldes koffein-overdose enn en plutselig oppstått eksibisjonisme. igrunnen greide mitt blogg-forbilde og, også, skrivemessige inspirasjonskilde - belle (de jour) - å definere det best da hun for en tid siden erklærte: "As time goes on, it would seem, the strapline of this site is increasingly inappropriate. I am no longer a sex worker. This is only occasionally a diary. And soon the geographic notation will also be incorrect. I may as well apply for gender reassignment now, and complete the set." ikke at jeg kjenner meg igjen i så mye av det hun driver med, rent yrkesmessig (...), men jeg kjenner meg igjen i konseptet hun beskriver - i følelsen av at en selv er i utvikling og at settingen stagnerer, at det man er vant med går ut på dato, der en selv holder tritt med en travel kalender, og nettopp dette reflekteres i fora som Blogger og dagbøker, hvorpå man trenger alle de utskiftninger man kan få til.

Med andre ord: man forsøker herved å fornye seg litt, og med dét bli et nytt og bedre menneske hvis output til den store verden reflekterer den identitet man forsøker å projisere på seg selv. Altså, jeg vet fremdeles ikke hvem jeg er men grubler i vei på hvem jeg vil være og noen av mine mange innskytelser i den anledning skal jeg da forsøke å utbrodere her. Fullstendig distré og subjekt-orientert, som sedvanlig, og kritisk mot det meste og de fleste og de beste; det er som det alltid har vært.

Initiativ til infinitiv

2009-03-05T22:43:00.015+01:00

Soundtrack: Ute Lemper - albumene "But one day..." og "Punishing Kiss", hvorav sistnevnte er noe av det vakreste som noensinne har vært innspilt på CD, samt noen godbiter fra Die Dreigroschenoper (der hun har medvirket sterkt) og, altså, mengder med David Bowie, spesielt "Ashes to Ashes" og "Because you're young", fordi jeg er overbevist om at overdådig cabaretmusikk og teatralske tendenser gjør oss alle til bedre, mer impulsive og mer entusiastiske mennesker.

La det ene (ordet) ta det andre og tilfør littegranne Ute Lemper, så får man gjerne en liste over dagens tilfeldige trivialiteter i noenlunde sporadisk, avsporende rekkefølge, med noget poetisk/kritisk attåt, og jeg etterstreber da som regel (litt av) begge deler. Litt av alt, igrunn, og først som sist; dette - at det vitterlig er når man befinner seg ute i friskluft og guds frie natur at idéene melder seg, og påhittene strømmer på, og - igjen - jeg forstår hvorfor de greske filosofene insisterte på å sprade rundt hele tiden og avholde sine allmannamøter under improviserte mosjonsøkter. Ytterligere, dog, at det ikke er spesielt behagelig (eller gunstige) for disse travingens hovedinstrumenter, altså apostlenes hester, altså mine føtter, å få kokende vann(dråper) strødd over seg, idet man ble noe overivrig med nuddelkokingen, og at man heretter bør unngå åpne sandaler på kjøkkenet, alterntativt bare være litt mer forsiktig med boblende vann på kokeplaten. Forsåvidt også et bevis på at ting går litt (for) fort unna i svingene for tiden og jeg føler meg litt overlesset og at: det er en smule for travelt med alt mulig som plutselig skal, må, bør - og uavlatelig imperativt umiddelbart, på én gang - burde unnagjøres. Med andre ord, jeg trodde jeg skulle kare til meg en vinterferieuke og improvisere frem litt studiefri, men nei. Det finurlige er, imidlertid, at jeg ikke har noen påtrengende frister og faenskap som jeg må overholde, men simpelthen er overlesset med ting som burde ha vært ordnet allerede; eller en lang venteliste med ting som bør gå i orden; jeg føler i øyeblikket at jeg har et helt liv som, bokstavelig talt, burde vært administrert litt bedre, og klarer knapt å holde styr på mine egne ben - langt mindre min egen matlaging. Such is the big issue. Man skal liksom planlegge så nøye og ta én ting av gangen og holde energinivået på topp og ikke stresse, samt alle disse andre uforenlighetene som går meg på nervesystemet løs. Men det hjelper på med sosialisering og slikt, såh:

Som et hyggelig avbrekk fra travelheten lot man seg ikveld by med på fagfest i anledning fagkritisk dag, i anledning universitetets faglige fremme eller hva det nå var, med tidlig oppmøte på Opera for paneldebatt med "profilerte litteraturvitere", noe som utviklet seg forbausende kranglevorent og lystig kontroversielt. Tilstedeværende var Erlin Aadland og Erik Bjerck Hagen, mine forelesere, samt en fyr ved navn Eivind fra Nordisk som sa masse klokt med lukkede øyne og hadde kledd på seg altfor mye klær (så det ut til) i forhold til en relativt høy innetemperatur - kort oppsummert: skjorte, islender, tjukke dressbukser, dressjakke OG ytterjakke - mens de to andre så ut, og tedde seg, akkurat slik de pleier; følgelig ankom den eldre i utvasket svart pologenser og slitte jeans, og den ynge i en altfor trang "kul t-skjorte" og altfor trange jeans og en dressjakke såpass for liten at han ikke klarte lukke den engang. Førstnevnte var like saktmodig og ironiserende som sistnevnte var nervøst fiklende og bedrevitende (samtidig), med svaiende tenke-bevegelser versus tilbakelent alderdomserfaring. Påtatt, naturligvis. Og som om ikke dét var nok ble den trangkledde fullstendig utmanøvrert og overhøvlet av sin eldre kollega, som konsekvent omtalte ham - nedsettende? ironisk? lakonisk? - som "Bjercken", og avspiste alle hans innlegg med at han var fastlåst på attenhundretallet, og Nordisk-Eivind i midten måtte megle, noe han hadde sitt svare strev med, siden han på ingen måte var enig med noen av dem, og helst ville kritisere hele studiet (vårt) sønder og sammen. Den jobber klarte dog herr Aadland fint selv, idet han erklærte at alt var iferd med å gå lukt til Helvete, nu, på litt.vitt. - og at litteraturviterne generelt er ute og kjører på den absolutte vidvanke; at studentene kun snakker kaudervelsk, uforståelig og roter seg bort i sitater de ikke skjønner seg på uansett, mens lærerne deres mangler kompetanse, ikke er lydhøre og har strandet i en eller annen fordums tid, alle sammen, ikke minst Bjercken med sin Hamsunske modernisme, og jeg kunne selvsagt ikke vært mer enig - jeg applauderte stort - men så tok han en helomvendig og definerte alt som bedritent i dagens litterære samfunn, ikke minst bokanmeldelsene, og ingenting var liksom aktverdig nok, ingenting syntes tilstrekkelig meningsfylt eller verdig å vie oppmersomhet, alt var meget bedre under krigen (og Georg Johannesens retoriske enevelde, og forresten: husk å stemme Grønmo under rektorvalget, for han vet jo best og er den eneste kapable), hvorpå jeg tok til orde - med et hjertesukk om hvor vanskelig det kan være å vite hva man skal si, i den litterære sammenheng, fordi man uansett blir oppfattet negativt; som kaudervelsk, synsende, uvitende eller overmodig; og at mange studenter av denne grunn antagelig kvier seg for å åpne kjeften overhodet, siden de lurte på hvorfor, men han avspiste meg kun med et surmulende "ja, vi er vel slemme med dere", og ville visst helst ha parkert hele diskusjonen der og da; nok sagt, nok gjort, intet håp å ane; og jeg følte meg rimelig teit. Like etter var det hele over, og vi gikk hver til vårt; undertegnede med en viss skuffelse innabords, som steg proporsjonalt med at samtlige deltagere syntes å unngå hverandre og forsvant i en mumlende hop av felles innvidde som liksom skulle være kritiske og nå plutselig bare var avvisende, innelukkede. Og dermed maktet å beviste hele problematikken ettertrykkelig; for egen maskin; som de liksom hadde skullet debattere og foreslå en ende på, men istedet valgte å være representanter for, på et vis, og jeg tror ikke dette var hovedintensjonen - men underholdende var det nå like fullt, det hele. Sånn alt i alt. Det var utfordrende, interessant, ikke nødvendigvis tilforlatelig, men absolutt utholdelig. Man diskuterte litteraturens autonomi, forskjellige sjangre som enten innfridde eller syntes utilregnelige, utilstrekkelige, uforbederlige, samt dagens -vitere og deres tradisjoner, hvem de slekter på, hvem de henter info fra og hvorfor, hvilke kilder som er troverdige og nødvendige, hva som er verdt å diskutere, egentlig, hvem som bør være med og om det egner seg for alle, om det kan gjøres allmenngyldig, om det fungerer i dagens samfunn, om litteraturvitenskapens kulturer og klisjéer, hva er språk, hva er kritikk, om litt.vitere nødvendigvis er litt.krikere, og jeg mener nei; de kan like gjerne være idioter, oftest er de innkapslet i sin egen lille snever-verden og foretrekker å parafrasere fremfor å finne på noe selv, hvilket er en dårlig egenskap jeg ikke kan identifisere meg med, på godt og vondt, fordi ens egne meninger ikke alltid gir mening, men man hoster opp noe meningsbærende likevel, men det interessante var at jeg under kveldens debatt følte meg i selskap med kritikere som i utgangspunktet hevdet likedan; at de heller ikke syntes der forekom nok diskusjon, nok nyskapende tenkning, nok kritisk sans, og ikke på noe vis var fornøyd med måten fakultetet blir bestyrt og forvaltet på, men deres metoder for å angripe dette ble for meg ikke tilfredsstillende, idet de kun valgte å utgangspunkt i det gamle, håpløse, sendrektige, heller enn å rette seg fremover mot noe nytt og bedre - og dermed gjorde oss alle noe fryktsomme og stilltiende, fordi alt igrunn er sagt og gjort bedre før oss - hvorpå det hele virket mer mot sin hensikt enn greide å skape noe revolusjonerende nytt. Men et interessant munnhuggeri, de tre imellom, fordi det beviste i hvor stor grad man trenger slike tilstelninger og hvor overmåte mye man trenger kritikk av UiB, litteraturvitenskapen, intellektualiteten som sådan. Dessuten fikk man gullkorn internt fra fakultetshierarkiet, fra tre mennesker som ser fagmiljøet innenfra og agerer utifra egen, professorisk overbevisning, og jeg har voldsom respekt for deres virke, for all del, men synes de gjør seg selv svært så utilnærmelige, nesten avvisende, og kanhende er det fordi de også er litt redd for avvisningen, for ikke å si det rette tingene, og dermed - hele tiden - gir inntrykk av å skulle ha rett, fremstiller seg selv som de ypperste klokskapsinnehaverne og samtidig nekter for at der finnes en sannhet, nekter å søke den, konkluderer med at allting er vrient og ingenting egentlig finnes. Hvilket irriterer meg - noe så grenseløst vanvittig. Spesielt Aadland snakket mye om Sofistene og streben etter sannhet, som vi er så redde for idag; denne irrasjonelle engstelsen for å uttrykke seg eksplisitt og være mer entydig, rett frem, Georg Johannesensk; men åpnet ikke for dialog eller for uenighet, han forsøkte vel å eksemplifisere Sofismen ved å hevde sin absolutte riktighet, men fremsto - for mitt vedkommende - mest unnvikende. La det være sagt at det både fenget og fascinerte å høre dem diskutere, jeg må understreke dét, debatten var morsom, intens og faglig relevant hele veien, på høyt nivå, med spennende innlegg om litteraturens utvikling og (mulige? umulige?) eksistens videre, og potensiale, men det jeg savnet var som vanlig entusiasmen. Jeg savner høylytt, manusfri gestikulering, og latter, smil, tårer, håndgemeng og hyggelig prat rundt det gøyeste i verden (litteraturen), mens jeg istedet fikk en nøktern "jeg har sluttet å lete etter meningen med livet i bøkene, nå leter jeg etter den annensteds og i meningen med litteraturen omkring litteraturen" fra mister Nordisk, med øynene aldeles gjenklistret, og det er helt greit - men hvorfor all denne stagnasjonen? Aggresjon, frustrasjon, forargelse, bitterhet, skuffelse, opprørthet (og jeg kjenner på alle disse, hele tiden, er det rart jeg tror jeg er litt overfylt) - dette er helt akseptabelt og håndterbart, mens snøftende negativitet bare virker usunt (på meg); trist, stilltiende, resignert. Vil vi ikke ha noe av. Jeg vil ha liv og leven! Og det påstod jo disse tre herremennene at de var ute etter, de óg, mens de i all selvmotsigenhet satt der bak sine mikrofonstativ og manuslapper og mumlet frem Ibsenske aforismer og var omtrent like livaktige som en dørstokk. Så, alright, fagfesten var strålende gjennomført (igjen, jeg prøver å trekke inn det positive), men det ihuga entusiasmenivået var under pari. Aller mest fordi det ble konsumert slike forbausende mengder alkohol; samtlige deltagere måtte ha minst to glass alkoholholdig væske før de overhodet kunne bevege seg opp på podiet og fikk, i tillegg, vinflasker i premie; og konsumerte minst én halvliter hver i hver eneste pause; og fremdeles er det liksom ingen futt i dem. De skal være så ettertenksomme, beleste, belærte, gi slikt intellektuelt inntrykk...også lurer de på hvorfor 100nivå-studenter fordeler seg pent og lydløst utover benkeradene og tar notater uten å mukke; hvorfor man forlater lokalet uten å ha satt spørsmålstegn ved så mye som et kvekk fra dem, de forelesende? Ja, de spurte faktisk om dette, og jeg spør dem tilbake - i mitt stille sinn, i ettertid - om de ikke ser hvilket holdninger de utstråler, hvilken atmosfære de inngir seg på. Så også på kaféen denne kvelden. Man føler seg fryktelig intellektuell, med ett, og tilsvarende institusjonalisert, og jeg kan nå - de facto - se tilbake på den lystige tid da jeg var ung og søkende og hang på Opera med selverklært overoppplyste med-litterære og fagfolk med gjenkjennelig stil (og omdømme), joda, og foldeskjørt/ mariusgenser/ strikkejakke-faktoren var skyhøy, men fortsatt. Jeg vet ikke helt hva det er jeg forventer som jeg ikke får, jeg tror jeg ønsker meg litt snillere innstilling. Et litt vennligere innstilt samfunn, overalt. Jeg tror jeg er et menneske litt på utsiden av dagens realiteter, som går rundt og lengter etter blomstrende, uforpliktende, ukritisk hippie-tilværelse i en tid da alt er knallhardt og kravene over all fornuft. Jeg ser for meg dette:

To kvinner av nøtralt opphav og utseende, ikledd relativt ikke-uniformerte antrekk (én cardigan pluss levis-bukser, én hettegenser pluss dressbukser, eller et blyantskjørt, noe mismacthende ihvertfall, og diskréte sølvsmykker) som sitter og har en relativt normalisert diskusjon om en bok de har lest og den ene sier, vet du, jeg synes den boken er så utrolig koselig, den minner meg om landstedet vårt da jeg var liten og min far som alltid tok meg med på fisketur selv om jeg hatet fisk og vi ikke fikk noe uansett, og den andre svarer: så gøy, da, og vet du - den minner meg om en artikkel jeg leste her, av en Walter Benjamin som handlet om forfatterens rolle og jeg tenkte på hvordan den - rollebesetningen - gjennomgående kan betraktes som et speil på egne liv, og når man ikke lenger har noe eller noen å speile seg i, blir man kanhende litt gal og må finne fiksjonelle univers å flykte inn i, istedet, og de snakker selvfølgelig om Rilke, også ler de litt; over livets underfundigheter og/eller tristesse; og de drikker cappuccino, ikke sur traktekaffe, og de befinner seg på et trendy utested, ingen brun bule, og de fortsetter å le og utveksle sitater og diskutere hvorfor de kan relatere til verket og vi tilhørerne forstår at de studerer litteraturvitenskap og de er lykkelige og de liker å lese og de er trofaste bokklubbmedlemmer med planer om en snarlig Sydentur som synes solen er flott og håret bør vaskes minst én gang om dagen. Fordi det ikke trenger å være så forbannet vanskelig og fordi det essensielt sett handler om en lidenskap, og fordi den angår oss alle - også dem som stiller seg fullstendig nøytralt - og det burde være tilgjengelig for alle, likeså. Åpnet opp for åpenhet. Slik vi burde fremme, ikke skremme. Slik tenker jeg - og kanskje er jeg fanget i fordommene, jeg med. Kanskje, antagelig, er jeg ikke det spor bedre. Men det er da ingen av oss, det er poenget, men jeg beretter i allefall og forsøker å tro på at jeg har noe å tro på som jeg kan si og at det gir mening, for noen.

Enn videre, noen korte tilfeldige observasjoner, ellers, fra et mer egosentrisk standpunkt: at vårmoten er satt i fargekombinasjoner, -sjatteringer og stoffer jeg kan like (så absolutt!) og at jeg har begynt å spise sjokolade nesten hver dag; ikke som en foranledning til vårsesongen og all dens lettkleddhet, men fordi det er godt og gjør godt for sjelen (dog ikke for samvittigheten som tross alt er en stor del av denne; så jeg bør muligens kompensere for inntaket i en eller annen forstand), desssuten inntar jeg uhorvelige mengder koffein-ting fordi det smaker så fortreffelig, og gjør gode ting for hoderegionen, igjen, også fordyper jeg meg i deilige kulturelle impulser som Life on Mars og Ashes to Ashes og har oppdaget - i den anledning - David Bowie, den storartede, som jeg ikke kan fatte og begripe at jeg ikke har fått (mer) sans for tidligere; i første omgang går det, av overnevnte høyst naturlige årsaker, stort sett i "Scary Monsters"-albumet og diverse BBC-relaterte og -inkluderte låter, og jeg savner Doctor'n og gleder meg - desto mer - til påske, ytterligere trenger jeg oversikt, mindre overveldelse, mer kontroll og mindre kontortid og mindre frykt for det rigide og mer kompromissløs fandenivoldskhet. Jeg blir stadig flinkere til å gå sent til sengs, og mindre flink til å stå opp i alminnelig fornuftig respektabel tid, jeg bruker stadig mer penger på skrot (og snop) og mindre på sparekonto, jeg har satt ting på ubestemt vent, som jeg sannsynligvis burde fått unna forlengst, og jeg kjaser og maser med ting som godt kan vente, men som jeg gjerne skulle hatt ferdig i morgen. Sånn er det. Og jeg strener omkring og forsøker å holde tritt med meg selv.

Ordskifte og glidende overganger

2009-02-27T19:53:00.009+01:00

Hvordan man vet at man har arbeidet for mye med gammelengelsk fonetikk: når man, i siste avsnitt i artikkelen om zhe greit vovvov-skift (GVS, lissom) skriver inn det fonetiske tegnet ε og dernest et kolon og dernest, helt feil, parentes slutt - og knekker sammen av latter over at det dukker opp et smilefjes på skjermen, sånn helt av seg selv. Man kan si hva man vil om /wз:d/ (vørdende vorden) og automatiske funksjoner, men det evner ihvertfall å more en overarbeidet fagnerd. Always.

And next (to nuthin'): når man i en siste instans sender e-mail til faglærer og lurer på om hun kan skaffe meg en Ould Eenglish Dikksjånærri (per internettens kostnadsfrihet) fordi jeg blir tussete av å ikke finne frem til den komplette relaterte verb-bøyning i mine nokså u-komplette, om enn enkle nok, informasjons-pamfletter, les: kompendium (i lekse til neste tirsdag), og legger til noen kritiske spørsmål om preposisjonssyklus samt adjektiv-korrelasjoner, og alt dette foregår klokken halv syv en fredag kveld. Mens man drikker kakao og lurer på om Arnold Schwarzenegger kan frelse meg.

...and last, but never least: når man til slutt blir så distrahert av seg selv at man begynner å skrive i blogger-vindu heller enn i word-dokument og innser at språket flyter helt naturlig slash vilkårlig på egenhånd, om det samme, uten at man egentlig er seg bevisst hva man skriver, hvor man skriver det - og det antagelig blir så internt, dette, at det knapt egner seg for et blogg-lesende publikum, knapt egner seg for noen overhodet, så la meg endelig bevege meg over i en annen sjanger

**
an assigment! - i mente - assignimente
mente jeg, til dem som måtte undres
dundrer ned over meg, som bombefly,
og jeg flykter inn i sendrektigheten, kun
avbrutt av norsk folkehjelps telefonselgere som vil ha hjelp, overhjertelige, og jeg gir dem et like hjertefølt neisorry, jeg beklager, fordi jeg er studine med trang økonomi og har mer enn nok med egne budsjetter om ikke jeg skal hjelpestøtte deres også, og han gir meg avbetalingstilbud til en postadresse som ikke lenger er min, er ikke betalt for å høre etter, jeg legger på
an alignment, ment to mend, I reckon
rørte jeg engang ved noens fintfølenhet
ført nedover meg som tvangsstrømper
og stramme tanker, tvunget innpå meg
kun formildet av datoangivelsens omstendigheter og en sen fredagskveld, selskap av en teveskjerm med fjorten kanaler, sinna psykologer, bedende gatebarneøyne (som jeg nå angrer stort over ikke å ha støttet med tonittifem,femti per brevgiro fra folkehjelpen) og en svensk forlovelse, royale proporsjoner, og mennesker som skilles, kanskje også blant de kongelige, mens de på en annen svensk kanal synger sekstitallssving og kaster gitarene i været, og tobias moretti fanger lebestift-tildekkede skurkekvinner på direkten med en eldre utgave av rex, som dog lager samme gomodige golydene, og jeg foretrekker nok brandtner (og, i en viss forstand, rhett butler - sammen med sin burkhard-herre) men ser på likevel, og blir minnet på dette:

[fordi kommissar rex + quentin tarantino + brad pitt + filmklassiker-referanser herfra til pluto passer meg helt flott, ja, for ikke å glemme det faktum at man parafraserer dalek-skjellsord og synes sergio leone er et flott forbilde, fremdeles, jeg gleder meg til å kunne glede meg over følgene]

også hørt (og sett) idag.
1) at anne grosvold synger, som de svenske, men på siste verset - og skal legges vekk - men får i mellomtiden hjelp av visesang og linn ullmann til å holde seertallene oppe, og 2) jeg er sliten av alle disse realityseriene om vanlige mennesker som gjør vanlige ting i femten minutter og derav mottar fem hundre nye venneforespørsler per facebook og lurer på om jeg er den eneste som ikke har deltatt i et virkelighetsskildrende dokudramaprogram om meg selv og mine medalminnelige, og ikke kan jeg synge heller, og 3) jeg lurer på om tevetre har innledet en slags ubegrenset repetisjonsturnus spesialdesignet for oss kappe-fans, idet de har begynt å sende "v for vendetta" ca én gang i uken, gjerne fredag natt og 4) enerkå én oversendte siste episode "life on mars", første sesong, her om dagen og det var en nytelse både for øyne, ører, sjel og hjerte, og det kilte i magen, og var så nerveødeleggende spennende at jeg klamret meg fast til stolen og jeg gjentar: john simm er noe av det beste som finnes på planeten, og utenfor, og philip glenister er ikke dum han heller, og siden alle gode ting er 5): jeg vil ha burkhard, tarantino, pitt, leone, simm og glenister, sammen med schwarzenegger, eastwood, donald sutherland ("space cowboys" før vendetta'en, o nytelse, samt pierce brosnan på hesteryggen i hver reklamepause) og én schaefer og et stort herskapshus i hollywood. vær så snill.

tingenes godhet og andre variabler

2009-02-26T19:18:00.009+01:00

løsrevne fragmenter og innfall fra dagen som var og har vært; fra po(t)etens eget liv, levnet og lurveleven; med nogen supertrampsk musikk attåt og vekselvise avbrudd til familiær kommunikasjon

gode ting: som at været var vakkert, solfylt, usedvanlig forfriskende, og vi kunne sitte ute i solen utenfor dragefjellet og kjenne våren komme, med jus-studiner i altfor tette tights flagrende omkring og i forbifarten: en rekke stygge øyekast mot disse nyankomne, uinnvidde, fnys mot fremmede fjes, men vi brydde oss da ikke; vi er kule litteraturvitere med baggy jeans og skinnvesker, vi gjør som vi lyster; og invaderer kantinen deres med den største selvfølge, nyter at den har så mye bedre utvalg - likeledes, at auditoriumene har så mye bedre seter, at arkitekturen er så meget mer tiltalende, sammenlignet med hva vi er vant med, o stygge, men tross alt sjarmante gamle sydnesplass - og solen skinte innover verden nydeligste våg, mens vi inntok vår lunsj ved panoramavinduene, en formidabel utsikt, så igrunnen har jeg ingenting å innvende på rom-bytter og formaliteter, og etter forelesningene kunne jeg forbli utendørs, eller valgte sådan; fordi det fristet så intenst å nyte solskinnet litt til, og dagens innsatskvote, innebærende innesitting, syntes mer enn oppfylt; så jeg tillot meg å sprade hele veien hjem, med vinterkåpen åpen og flagrende hår i brisen, også møtte jeg sigvart dagsland på danmarksplass og han så - ironisk nok - veldig forfrossen ut, men det er jo alltid kjekt å treffe kjendiser; sist var han på tur rundt tvetevannet, for å kjøpe is til sine barn, og i vesentlig bedre humør grunnet forsommer og stekende varme, jeg tror ikke fyren liker senvinteren noe særlig, men desto bedre var det - like før - å møte kristian valen, på torvallmenningen, som kom spradende forbi, og jeg holdt butikkdøren åpen for ham og han sa "taaaakk" på bred stavangersk og ga meg sitt "vinnende smil" og jeg ble en smeltende fangirl, for et øyeblikk

mindre gode ting, avløst av godtgjørelses-gjenopprettende bikommentarer: at jeg blir så infernalsk lei av disse mastergradsstudentene som brisker seg med sin utstudert svulstige sjargong, som de synes å ha lagt seg til forlengst, helt bevisst, og i sedvanlig perfeksjonistisk stilart vil utmanøvrere oss andre med - totalt - hvilket de da ikke klarer, sålenge de har selskap av kranglevorne 200nivå-studiner som insisterer på å argumentere imot og løfte diskusjonen ned på et mer nøkternt, refordelt og systematisert nivå, som får filosofien til å bli filosofisk, og noenlunde fattelig, og tekstanalysen til å dreie seg om teksten, ikke overganger mellom ting og rom i tid og ting og romligheten som omslutter det hele, følgelig: ikke bare en strøm av tomme, fancy ord, "som perler på en snor", eller utmalende, overavanserte begreper som ikke betyr noenting når de bare slenges ut i luften for å skryte, for å prange seg til status, men - det jeg misliker aller mest, og som til syvende og sist nok ligger til grunn for min forakt for deres væremåte, tror jeg - det er at de fremmer slik en traurig tilnærming til faget! at alt skal være så harsk og litt sarkastisk, som om de angriper teorien med et hånflir og tvinger alt inn i en destruktiv, litt dyster form som kun skal overgå seg selv; være helt utenfor det presise, klare, naturligvis; meget mer enn å dyrke det lyriske som inspirasjonsgrunnlag - de synes helt å ha stagnert i sine karikerte viter-roller og klarer ikke lenger fremskaffe noen instinktiv entusiasme eller løsrevne impulser, alt blir bare tørt og ... kynisk, faktisk, mens jeg sitter der og kjenner meg så ilter over at de fornærmer litteraturens gledesfaktor, slik, idet jeg synes dens fremste formål er å underholde, gjøre menneskeheten glad, gjøre meg glad; for jeg har alltid tydd til bøkene og filmene og musikken på dårlige dager, latt dem muntre meg, mens disse bedreviterne får slike remedier til å anta en aldeles frustrerende ettervirkning, og gjøre dagen dårligere, ekstra dårlig, de sturer og styrer og syter og mumler og jeg fatter ikke hvorfor det ikke kan forekomme flere smil, mer latter, mer lidenskapelig lykke i salen når man snakker om proust; marcel proust; som er både festlig og fantastisk, selv når han er på sitt mest destruktive, i det minste kunne man vise seg oppriktig og utagerende engasjert i emnet; reise seg i sinne, gjerne, hamre i kateteret om hvor forskrekkelig emo han er; det ville jeg gjort - problemet er at jeg på en måte har valgt å gjøre det, allerede, idet jeg utbasunerte for min veileder (og resten av klassen) at jeg syntes han (marcel) var en stakkarslig emo med - høyst! - bekymringsverdige tendenser og en livsfjernhet som burde vitne om kroniske plager, og en frivillig tilbaketrukkethet som både forekom meg arrogant mot omverdenen og direkte usympatisk, og uverdig for slik en stor poet og, uimotstridelig, genial mann; men han (min veileder) var ikke spesielt enig med meg i dette, faktisk ble han veldig sint og vil nå ikke ha stort mer med meg å gjøre, og jeg har aldri vært spesielt taktisk av meg (som nevnt), ei heller spesielt reservert og diskré i mine tolkninger, men jeg har lært at så lenge man har evnen til objektiv redegjørelse, kan man være så subjektiv man bare vil i sine oppfatninger, og det er en leveregel jeg etterlever, strengt, mens denne mannen (min veileder) mente jeg hadde fullstensig misforstått; og helst burde tiet stille; punkt nummer tre er at jeg (stadig) selvsagt ikke vil noe vondt med mine høylytte utlegninger, jeg har bare behov for å la dem komme til uttrykk, og vise litt ektefølt innlevelse i disse verkene, jeg leser dem jo med lupe, mens jeg gjerne får mitt pass påskrevet som en uanstendig synser og det er ... litt teit, relativt idiotisk, fullstendig på vrangen, så nei: jeg er ingen spesielt tilfreds forelesningsgjenger for tiden, men jeg stiller da opp og jeg stiller mitt raseri til overtydelig offentlig skue, så får de heller finne seg i det og finne det formålstjenlig at noen, ihvertfall, tør å uttale seg, opponere; måtte dere andre komme etter, dere óg! det trengs! jeg etterlyser ytterligere entusiasme, her, og glede - leserglede! - vi trenger ord for godord og nesegrus beundring for de store dikterne, tørre å vise hva man synes, rope ut ens fryd og gammen, eller jevngode frustrasjon, ikke bare rote oss inn i refleksjoner som ikke leder noensteds hen og ender i den totale resignasjonen - over livet, dikterkunsten, tekstteorien og tekstforståelsen i samlet monn - nei, det holder ikke!

enn videre, problem fire er kanhende rekkefølgen på mine uttalelser, som tidvis får en noe uheldig oppfølging, og at man som en behendig og durkdreven krigspragmatiker burde vite bedre, kjenne sitt spill, holde ens teorier for en selv til eksamens komme og bruke dem der, til eget utbytte og ikke la seg utnytte, men istedet buser jeg ut med konklusjonene først og nøster opp bakgrunnsresonnementet etterpå og skyter gjerne inn en del banneord underveis, og går ikke av veien for å kalle proust en potet, men for meg er det et kompliment, et gedigent kompliment; jeg synes fyren er et komplett selvmotsigende fascinasjonsobjekt, blandet med emo-absistenser og forakt og forelskelse, og divergens, og jeg blir ikke forstått! men jeg forstår meg på modernistene, i deres idérikdom, og det er kanhende poenget - kanhende må man lide under slik manglende imøtekommenhet for virkelig å fatte deres idéer og kvaler og jeg tror jeg står overfor et teorikurs i praksis, indirekte, noe ufrivillig, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle dét

...og det var, kanhende, heller aldri meningen

Forsettlig, fortsatt

2009-02-25T23:54:00.013+01:00

Soundtrack: Supertramp - tilfeldig utvalgte godbiter fra katalogen; hvori snart befinner seg samtlige utgitte album, hvilket gjør meg til en stolt fangirl. Dog, "Child of Vision" er fremdeles den aller beste sangen, og det sier sitt. (At det er en vanvittig bra sang, altså.) Dertil behører seg óg en takk, og en liten dedikasjon, til Tom Tykwer - som er en überflink mann og har laget en überfin (favoritt)film ved navn "Der Kaiser & Die Kaiserin", som alltid lykkes i å inspirere meg. Kloke ord om livet, og vanvittige rolleprestasjoner, anbefales så sterkt at jeg nesten får hoste.

"Ok. Så jeg tror jeg forstår bedre, nå, hva problemet er. Ikke at jeg har tenkt så forferdelig mye over problematikken som et emne, selvsagt; det er bedre å la tankene fare; men man kommer gjerne dithen at man begraver seg i komplikasjonsmassen, like fullt, og selvforskyldt eller ei, hvorpå man ofte ender ender opp med en slutning. Om enn midlertidig. Om enn flyktig, for et sekund eller tre, forbigående med overmetthet og hikkeanfall, men jeg kom da frem til en slags innsikt her. Verdensforståelse. At verden er for liten og for stor på samme tid. Det er hva det dreier seg om. At man henfaller til trivielle punkter og banalisert nyhetsverdi, fordi større og varierende inntrykk blir for voldsomme, for uinntagelige, at de slår en helt ut. Jeg har ofte lurt på hvorfor jeg strever med å skrive på nye steder, hvorfor diktningen stopper opp - nærmest - når jeg leker turist, og fremlegger herved en teori om at det skyldes overveldelse; jeg blir så lammet av alt dette nye, nyfunne, på én gang at hodet ikke makter å omsette det i formuleringer, men istedet begrenser seg til mindre, enklere begivenheter, og erindringer man har bearbeidet lenge nok til at de synes små og enkle nok. Dette forklarer også hvorfor Marcel Proust skrev fra en seng, og P.D. James utgir bøker i overdreven pensjonistalder. Mer overkommelige omgivelser, en mer stødig setting. Beskyttelse. Stabilitet. Man får livet på avstand, som det heter, og slipper å håndtere det samtidig med ordene, fordi sistnevnte kan være mer enn tilstrekkelig mektige, og overmåte krevende i stundens hete; eller kulde, avhengig av hvor man befinner seg på kloden; uansett, man må prioritere i hjernen, man må fungere, også avstedkommer denne besnærende (foruroligende) problemstilling om man faktisk kan funke i livet samtidig med å skrive, og skrive om livet mens man fysisk lever det, og dette er (antagelig) årsaken til at så mange skrivende mennesker ikke funker i det hele tatt. Eller bare drikker. Fordi ordene er minst like store som livsløpet selv, i sin helhet, de skal tross alt kunne stå utenfor og makte skildre det - enhetlig, helhetlig - og dette blir da en proporsjonalt stor byrde man må handskes med ved siden av levingen, og for å holde orden på alt sammen er det kanskje enklest å ha litt heimebrygget innabords. Men ja. Det blir mye iblant, for mye, for mange inntrykk og ting man kunne skrive om, burde ha skrevet om - men har nok med å absorbere fortløpende - så penneholderen, min hånd, paralyseres og hjernesentrumet innskrenkes til en liten dirrende ert som nedprioriteres til fordel for sin større halvsøster motorikken, og jeg ender opp med å lese kart og vandre gatelangs, heller enn å dikte sonetter - om gatelivet. Forbipasserende, trikkeskinner, kirketårn. Observert, ikke notert. Hvorfor skulle det ellers ha blitt skrevet så meget vakkert om selve skrivingen? Også på reise? Om reiser; at man snakker om dette å være på farten, men ikke skildrer bevegelsen som sådan? Og alle sier at det er så meget viktig som står å lese om litteraturen, alle er så meget mer glad i å snakke om den enn å faktisk dypdykke inn i den; de tar heller utgangspunkt i det omkringstående enn saken selv. Det er typisk for menneskeheten, forfatterne også, oss alle; i alle sammenhenger, ved samfulle anliggende. Vi elsker omstendighetene og formen, mer enn innholdet og den enerverende kjerne; vi foretrekker å danse rundt, uten egentlig å berøre. Samtidig som tilbakeblikk, biografier og assosiasjonshistorier fascinerer oss til døde, mens eventyrromanen synes å ha dødd hen. Og derfor: ingen fantasifulle, utsvevende, inntrengende, instendige beretninger - som favner brøkdeler av allting på veien. Derfor ingen reisebrev. Utsnitt av landskapsmaleriene som beveget seg forbi et togvindu. Nei. Selvsamme togturen hver dag, åtte dager i uken føles det som, og dernest en detaljert redegjørelse og refleksjoner om dette å kjøre kollektivt. Det er slik det går til. Men jeg er lei av å prøve å være et rutinemenneske, nå; følge planer, føle forpliktelser, jeg får det ikke til. Kom jeg frem til, her. Så: problemløsende, tilslaget, jeg har lyst å angripe livet bit for bit og beskrive det jeg ser; kontinuerlig, etterhvert; uten nødvendigvis å stanse og stirre, men bringe fornemmelsene med meg videre. Broker. Det er også noe å ta med seg på ens omflakkingsferd. Disse små...øyeblikkene. Noe om å måle hele tilværelsen i dét, og ikke reell tid. Ja, jeg har vært og sett "Benjamin Button", og det var en klok og fin film; ihvertfall første halvdel. I motsetning til alle andre, tydeligvis, syntes de jeg innledende to tredjedeler var aldeles nydelige, mens den sporet fullstendig av mot slutten. Igjen, jeg liker da ikke hverdagsdramatikk og familiekonflikter og syntes de kunne holdt seg for gode for dette. Forholdsintriger. Bedende hundeøyne. Quentin Tarantino er kjemisk fritatt for slike tendenser og kjører på med vold og restaurant-samtaler istedet. Meget fortrinnlig. Men altså, jeg ble minnet på det øyeblikksvise, dessuten de store oppfinnelser, og jeg innser, nok engang, at jeg peiler meg inn mot det uoppnåelige og dveler ved det ikke-etterlengtede, for hvilket der ikke finnes noen skjellig grunn, og at det fortidsbeskuende og smålige og selvbejaende aldri helt var min greie, idet jeg lever mitt liv i ord og ikke lenger orker flykte fra dem, dét, at jeg ikke lenger behøver å kaste meg til siden og føle meg overkjørt likevel, at der finnes en mulighet for disse to komponentene til å eksistere i harmoni, og at man kan hente litt herfra og litt derfra, hele tiden, ikke måtte tre ut av livsløpet for å kunne ordlegge seg omkring det; slik lød sluttsalutten. I slutningen. I min forestående tankerekke som sendte meg hodestups ut i dette, som jeg ikke helt kan forklare hvordan oppstod, men altså; mitt formål. En forbigående tanke. Og jeg har begynt å like dem, jeg tror jeg kan lære å leve med dem. De lyriske døgnfluene. De store teoriene i en fastslått aforisme. Ytterligere, at man kan fremkalle visjonene igjen, ikke bare dvele ved dem man en gang hadde. Kanskje ordene er en medisin, som de så ofte også hevder, at de vitterlig kan fungere som en metode ut av uoverkommeligheten, så man kan utstå dette hurtiggående liv vi er eslet til; joda, jada; at man må slå seg til tåls med det som er, ikke skyve det unna som en mardrøm og begrense det til definerbarheter. Fordi slikt ikke finnes uansett. Og det er jo greit. Svevende utenfor boksen, med en bredere pensel, finne opp en verden utenfor den man faktisk erkjenner, møte menneskene, formidle dem i sko og frisyrer. Greit, det. Dog slår det meg likeså, i nuet, at dette blir nok en tekst om det tekstlige og tanker om å tenke og at definisjonen egentlig omfatter nettopp det udefinerbare selv, noe som gjør meg fullstendig forvirret, men også litt glad, fordi det igrunnen bekrefter alt sammen. Det minner meg også om filosofene jeg leser, har lest, har kastet ut gjennom vinduet i frustrasjon over siden å måtte skrive om den til eksamen, o grufylde, som hevder at ingenting beviselig eksisterer og at allting er egenskapt, men sannsynligvis usynlig, derfor, og det føyer seg inn i rekken av ting man kan nevne i ord, men som likevel ikke lar seg fange, fordi det bare blir ord, og ordene er meget mer enn seg selv, og de lar seg ikke fange, ergo blir dét de representerer bare skyggetegninger og svake refleksjoner som antyder, men aldri fylllestgjør, og dét behager meg - absolutt - i sin endelige bekreftelse. Nemlig. Hvoretter man ikke forstår noe som helst, og bare kan kalle det en livets ironi, og det må man leve med - så ja, jeg begriper at enkelte drikker."

Tunes and tones and memories of snow

2009-02-24T03:38:00.005+01:00

I do believe this is my 600th post, or something. And that such an event, if in accordance with reality (I never was very good at counting), should be a pretty big deal. To me. But it's a bit late, or early in the morning, depending on one's state of mood and strange hours being kept fully intact and making me even stranger, so: just a poem, then, to celebrate. Or mark. Or whatever you want, whatever you need, I'm sleepy in my head and silent in my thoughts, but I wrote this a while ago and thought I should post - if only to launch the new Po(t)et style sheet, which isn't actually anything new, but it's got a bit of blue (to match above-mentioned mood) and some italics and proves I can still do html-coding at a quarter to four in the morning.

"withdrawing crusade"
by Scaramouche, the Po(t)et, and now the snow's all gone again. Furthermore, this is actually a song, and I don't write songs that often, but this is actually supposed to go with a proper melody. Wooha. But my beloved instruments, for purposes of the sort, are a couple (or, some four hundred) miles away, so I wasn't able to come up with something really tuney, so; you get the lyrics first. That being said, I miss them lots. My piano and guitar, that is. And my notebooks! Appropriately enough, then, a song about reminiscencing and memories and stuff. Winter away. Always coming back to chill me out.

this snowy path leads up to my back door
where I must cover up my tracks
on my way in, I slipped, I hurt my knee
on my way out, I staggered, hurt my heart
that’s how it goes, we said,
the snow keeps falling,
always keeping me within
and keep me safe (and keep me sane)
the clatter brings me here
the clamour brings me home

and I’ll be waiting at your window
watching flakes of ice be melting
making faces, gotten no reply, receiving nothing
here, at the opposite side of the gutter,
the barrier, keeping solid

the silky road leads up to my back yard
where I shall rest when summer come
on my way out, I swallow, hurt my voice
on my way back, I melt, I cannot speak for softness
that’s how it shows, we say,
the truths expire, all devour
always keeping me therein
and keep me swift (and keep me swill)
the chatter brought me here
the cats will bring me home,

I shout into the empty filled with quiet
cramming white leaves in my hands
as I am walking, waiting somehow
next to throw, or end up falling,
gushing out excuses,
all too soon instead

and I’ll be lingering at your step
straying only there to kneel
no solace, making failures, getting no encouragement
from any other side of this dark asphalt, drawing near,
retreating further back,

and farther from
I send out emptiness, I'm filled with quiet
crammed with sharpening sense of lief
as I am waiting, watching someone
next to no-one, end up falling
gulping up refusals
all the time too soon

like any cat, kept swell,
I’ll take me home

Små, gyldne menn (og pene kjoler)

2009-02-24T02:04:00.006+01:00

notat af fireogtyvende februari med henvisning til toogtyvende januari

...og jeg erindrer at på omtrent samme tidspunkt som dette, foregående måned, ble OSCAR-nominasjonene offentliggjort, og i så måte er det forsåvidt bare passende at utdelingen ble avholdt i går natt (norsk tid), og at mine favoritter faktisk - vant! Det vil si, ikke alle. Sean Penn skrev seg nok en gang inn på min irrasjonelle hatliste; om enn noe uforskyldt, siden The Academy tross alt er de som bestemmer, og Penn er da noenlunde kompetent, men han danket ihvertfall ut min yndling Mickey Rourke og besørget enda en pris til "MILK" (som jeg ironisk nok var og så sist fredag og likte veldig veldig godt) og jeg ble en smule rasende siden dette da føyer seg elegant inn i minneboken - på neste side etter Johnny Depp-fiaskoen for noen år siden, der Sean Penn triumferte med "Mystic River" og Johnny gikk tomhendt hjem og dernest spilte inn to oppfølgere om Captain Jack som han heller ikke fikk Oscar for og nå planlegger en fjerde, lov å håpe, men jeg er lei av at de samme gamle erobrer nytt lende, og skulle gjerne sett at Rourkes såkalte "gjenoppstandelse" i showbusiness ble kronet med et trofé, mens det istedet resulterte i en fortsatt (nesten!) tom peishylle og oppfyllelse for hans spådommer om at bransjen misliker hans utagerende oppførsel de siste årene såpass at de ikke vil beære ham i slik en "betydelig" forstand. Stakkars fine mannen. Som et lite plaster på såret kompenserte vinner-Penn med å erklære at Mickey var en flink mann, og "you're my brother", og fikk et slengkyss tilbake. Dessuten ga han sin oppriktigste støtte til alle homofile og uttrykte sin komplette forakt for alle fordomsfulle. Respect, man. På den (enda) mer oppløftende siden, må nevnes at Kate Winslet endelig mottok sin velfortjente statuett (for "The Reader", som jeg ikke skal uttale meg om siden jeg ikke har sett den ennå; i likhet med en hel den andre, ser det ut til) og at Penelope Cruz fikk en overraskende, men minst like rettmessig gull-mann for sin rolle i "Vicky Christina Barcelona". Men aller viktigst: at Heath Ledger, vår elskede og høyt savnede, faktisk fikk Oscar for rollen som The Joker i "The Dark Knight" - !!! - og at "Slumdog Millionaire" sopet inn 8 statuetter, i alle unntagen to (uviktige) av kategoriene den var nominert i. Storeslem! Og meget strålende sådan! (En Britenes aften, på alle måter, hvilket man elsker her i gården.) Stakkars "Benjamin Button", derimot, var nominert i absolutt alt og fikk stort sett ingenting, og superduperparet Brangelina måtte begge gå tomhendt (og sikkert furtende, forståelig nok) hjem til ungeflokken sin. Angie kompenserte nå for alle tap med en overjordisk nydelig kjole i svart, samt noen like nydelige øreringer med smaragder - og Brad var så kjekk at det var latterlig - hvorpå de (selvsagt!) befestet sin posisjon som verdens vakreste duo og tro meg, de er fullstendig klar over det. Litt ekkelt. Personlig synes jeg nå Marisa Tomei var kveldens aller vakreste, og en fabalektig dame generelt - hun er simpelthen vanvittig sexy! - og Natalie Portman var ikke dum, hun heller, sammen med Taraji P. Henson, Evan Rachel Wood, Virginia Madsen, men hvor var Scarlett? Johansson? Savn! Dog, Michael Sheen dukket da opp og bidro med massevis av mannlig eyecandy og det var mer enn nok for meg, bare litt synd at "Frost/Nixon" ikke vant stort. Ikke Daniel Craig heller, for den saks skyld, men han så uforskammet godt ut, og har en kjæreste som er uforskammet heldig (og bør vurdere en Bond-rolle snart). Halle Berry kunnet tatt på seg en sekk og sluppet unna med det, men valgte en nydelig gullkjole og jeg blir misunnelig bare av tanken. For en dame. Meryl Streep hadde en schtilig grå sak, Anne Hathaway en stilig hvit sak, og Amy Adams ville skille seg ut (og klarte det) i fancy rød column gown med kveldens fineste smykke. Yay. Marion Cotillard er alltid fin, og spesielt i blått (men hadde valgt et direkte upassende belte), mens Madonna fremdeles tror man vil se undertøyet hennes, og det vil man jo egentlig ikke på en Oscar-utdeling, men jeg irriterer meg mest over hvor fin den kjolen ville vært om den ikke var gjennomsiktig. Tilda Swinton irriterer meg alltid, denne gangen fordi hun hadde glemt mascaraen hjemme, men hun får kred. for aktiv originalitet. Mens Jessica Biel med fordel kunne vasket håret, og byttet ut kjolen, og jeg lurer litt på hva som gikk galt. Eller er galt. Philip Seymour Hoffman hadde tatt på seg lue for anledningen, det var heller ikke så veldig lurt, men han skjulte iallefall sveisen. Av enda mindre tiltalende faktorer bør nevnes boytoyet til Jennifer Aniston, fordi han er sleip og fæl, og Adrian Brody som stilte ubarbert, og Reese Witherspoon; ene og alene pga den blå øyenskyggen. Ikke pent, nei. Kate Winslet - derimot - bar en meget spesiell kjole med en utskjelt sveis, og jeg syntes begge deler var aldeles flotte, hun liknet Grace Kelly og jeg håper hun er klar over det - mens selvsamme Mickey Rourke hadde tatt på seg fineste hvite dressen og glitrende sølvkjeder helt ned i buksen og et halskjede til minne om hans nylig avdøde, elskede lille hund Loki, og det rører jo et hundemenneske som meg nesten til tårer. Da Penelope Cruz kom opp på scenen i brudekjolen sin og snakket om barndommen i Spania da Oscar-utdelingen virket som et uoppnåelig drømmescenario, kjente jeg at det presset enda hardere på i øyekroken - for ikke å snakke om da søsteren til Heath tittet opp mot taket og hilste til ham med klump i halsen; herre! Men da jeg endelig tok til å grine var det ikke av vemod eller sinnsbevegelse, men - av latter. Rett og slett. For det som virkelig tok kaken, og står igjen som festens definitive høydepunkt, var - ironisk nok - åpningsnummeret (også kjent som det aller siste klippet jeg fant frem til på Youtube). En fantastisk hyllest til årets nominerte for beste film (pluss et par forglemte mesterverk fra året som gikk) ved Hugh Jackman, the one and only, som overbeviste stort som årets vert - og som cabaretartist. Åpningen ble nemlig etterfulgt av en fullstendig vanvittig musical-potpurri i pausen, med ørten dansere på scenen og Hugh som Billy Flynn. Han sang, danset og fleipet seg til den store gullmedalje og tok pusten fra de fleste, helt på egen hånd, og etterlot meg hikstende, hylende og i krampe under skrivebordet. Hurra for fine, fine mannen. At det går an å ha alle disse kvaliteten på én gang. Han er kjekk, sjarmant til tusen, sympatisk så det står etter, og han er morsom, fantastisk morsom, dessuten: han kan spille, han kan forføre, han kan sloss, han kan trylle, han kan kunsten å fremføre de mest krevende sangnumre uten besvær, og han gjorde det hele for å annonsere at "the musical is back!". Jadda. Jeg er så forelsket. Men selvsagt, som den hyggelige mannen han er, er han lykkelig gift og har masse barn. Rettferdigheten gjør seg gjeldende i verden. Enn videre forgudet jeg dog hans meget interne hilsen ved showets begynnelse: "I'm Wolverine!", og hans meget glimrende duett med den stadig (les: alltid!) tilbakevendende Beyoncé Knowles. Fremdeles ikke tilgitt, helt, for Phantom-fadesen for en del år siden, da hun sang "Learn to be Lonely" iført et eller annet satin-skapt som ikke var spesielt kledelig, og en øyenskygge som burde vært avskaffet. Med en eller annen Phantom-impersonator flagrende omkring seg, som ikke kledde parykken sin og som ikke kunne bevege seg rundt på en scene for fem øre, og som liksom skulle være Gerry Butler. Men altså; igår hadde hun fin rød kjole og selskap av en fin flott mann og det var meget bedre, alt sammen. Jeg misliker irriterende unge mennesker fra "Mamma Mia!", men har innsett min skjebne (i at jeg er relativt alene om dette) og kunne forsåvidt godta deres lille gjesteopptreden. Jeg tolererte til og med at High School musical-utskremte blandet seg inn - og lot meg samtidig imponere over egen selvbeherskelse. Zec Efron var tross alt med i "Hairspray". Og han var glimrende. Og! Ytteligere! La meg igjen repetere, for å understreke, at ingenting kunne hverken overgå eller ødelegge gleden over dette; tidenes beste OSCAR-åpning; og noe av det morsomte som noensinne har vært vist på TV:

O nytelse! Og takk til produsentene for et alt i alt storslagent show! Jeg er faktisk fornøyd i år, who'd have believed. Bilder finnes her på Yahoo, og her på Imdb, samt noe på VG, og den komplette listen over alle vinnerne følger...her:

Best Motion Picture of the Year
Slumdog Millionaire (2008): Christian Colson

Best Performance by an Actor in a Leading Role
Sean Penn for Milk (2008)

Best Performance by an Actress in a Leading Role
Kate Winslet for The Reader (2008)

Best Performance by an Actor in a Supporting Role
Heath Ledger for The Dark Knight (2008)

Best Performance by an Actress in a Supporting Role
Penélope Cruz for Vicky Cristina Barcelona (2008)

Best Achievement in Directing
Danny Boyle for Slumdog Millionaire (2008)

Best Writing, Screenplay Written Directly for the Screen
Milk (2008): Dustin Lance Black

Best Writing, Screenplay Based on Material Previously Produced or Published
Slumdog Millionaire (2008): Simon Beaufoy

Best Achievement in Cinematography
Slumdog Millionaire (2008): Anthony Dod Mantle

Best Achievement in Editing
Slumdog Millionaire (2008): Chris Dickens

Best Achievement in Art Direction
The Curious Case of Benjamin Button (2008): Donald Graham Burt, Victor J. Zolfo

Best Achievement in Costume Design
The Duchess (2008): Michael O'Connor

Best Achievement in Makeup
The Curious Case of Benjamin Button (2008): Greg Cannom

Best Achievement in Music Written for Motion Pictures, Original Score
Slumdog Millionaire (2008): A.R. Rahman

Best Achievement in Music Written for Motion Pictures, Original Song
Slumdog Millionaire (2008): A.R. Rahman, Sampooran Singh Gulzar ("Jai Ho")

Best Achievement in Sound
Slumdog Millionaire (2008): Ian Tapp, Richard Pryke, Resul Pookutty

Best Achievement in Sound Editing
The Dark Knight (2008): Richard King

Best Achievement in Visual Effects
The Curious Case of Benjamin Button (2008): Eric Barba, Steve Preeg, Burt Dalton, Craig Barron

Best Animated Feature Film of the Year
WALL·E (2008): Andrew Stanton

Best Foreign Language Film of the Year
Okuribito (2008) (Japan)

Best Documentary, Features
Man on Wire (2008): James Marsh, Simon Chinn

Best Documentary, Short Subjects
Smile Pinki (2008): Megan Mylan

Best Short Film, Animated
Maison en petits cubes, La (2008): Kunio Katô

Best Short Film, Live Action
Spielzeugland (2007): Jochen Alexander Freydank

Ondt Blod i Vest (og en rasende synder)

2009-02-24T00:08:00.013+01:00

Soundtrack: Crowded House - "Mean to me"; fordi den passer så forsmedelig godt, da. Pluss en dose "Hole in the river", fordi det er en fiiiin sang. Og resten av albumet. Fine albumet.

Hvis folk lurer litt på hva skribenten Scara; "det skrivende menneske", som hun så fint kaller seg; driver på med for tiden - så er de i sin fulle rett. For all del. Hun vet det faktisk ikke selv, heller, og dette igjen figurerer som irritasjonsmoment av realtivt anselig art i hennes liv (i ganske lang tid, for å være ærlig) og det gjør henne - meg - en smule febrilsk. Problemet er at når tilstrekkelige antall mennesker i ens umiddelbare omgangskrets, hvis godkjennelser og bifall man endatil er avhengig av i evalueringssammenheng, på toppen av det hele: ens overordnede, overansvarlige på universitetet, bidrar med til de grader negativ omtale av blogg-mediet, og ens bloggende skrivestil, og blogging generelt, så klarer man liksom ikke å unngå å bli...skeptisk. Eller anti. Eller hva man nå skal kalle tilstanden. Kort fortalt mistet jeg både lyst, glød og gode forsetter, og det ville ikke gå over. Jeg visste ikke lenger hva jeg skulle skrive, OM jeg skulle skrive, hva jeg KUNNE skrive overhodet. Jeg fjernet meg fra helle nett-samfunnet og unngikk både egen og andres blogger (sorry, frender!), i ren frustrasjon. Og apati, nærmest. Men da jeg tidligere idag fant ut at det måtte være en måned siden jeg sist hadde blogget, minst; et foruroligende faktum i seg selv; besluttet jeg å gi det hele en ny omgang i revurderingskvernen. Teste egen viljestyrke, tøye egne hjernestrenger, snu det litt opp ned attevar, hvorpå jeg fant at denne siden er såpass viktig for meg at det blir tøysete simpelthen å kutte den ut. Eller "det", burde jeg vel omformulere, siden hele skrivearbeidet for mitt vedkommende har hengt i en tynn tråd den siste tiden. Dessverre. Jeg tror de fleste skribenter, selverklærte eller ei, har det slik i ny og ne; for ikke å si absolutt alle; og det avhenger ofte(st) av negativ input fra omverdenens side. Når man får så til de grader i overflod av destruktiv, demoraliserende, nedbrytende omtale, les: tåpelige tilbakemeldinger, gir det seg gjerne ingen umiddelbare utslag, men desto mer dramatiske konsekvenser på lengre sikt. For meg utviklet det seg til en slags resignasjon - det "funket" liksom ikke lenger, jeg fant ingen innskytelser til blogging, jeg kunne likesågodt la være - det hele fikk bare uinspirerende konnotasjoner uansett. Jeg skal innrømme at det var mange stunder den siste måneden da jeg tenkte "dette er tåpelig", og "dette burde jeg da nevne i ett innlegg", men så ble det aldri til. Og ordene ville ikke samarbeide med meg, her. Så jeg skjøv både dem og selve bloggen unna, for en periode, til jeg nylig fant ut at det gjorde for vondt i hjertet. Hjernen min har det sikkert fint, den, med sine formuleringer på reservelager og ordbøker i hyllen, men hjertet synes den kritiske mangelen på blogg-updates ble for vanskelig. Følgelig ble det også for vrient å gi slipp. Og jeg antar det er et godt tegn. Selv om det var en skremmende opplevelse da ikke hjemmesiden dukket opp automatisk blant mine hurtiglinker (antagelig siden jeg har slettet internett-minnet nylig for å unngå treghet og temporary virus files, forhåndsregulert som jeg er, men likevel) og ikke umiddelbart å kunne huske passordet på blogger.com, og da jeg oppdaget at siste innlegg var datert for nøyaktig en måned siden og ikke kunne huske å ha skrevet det, langt mindre hva det handlet om, ja: det skremte meg. Likesom jeg frykter at ordene forsvinner helt og at skriveulysten tar overhånd. Det er ingen hyggelig tanke. Men jeg tar ikke på meg all skyld selv, hverken for pausen eller uviljen; jeg kjenner istedet en voldsom bitterhet mot dem som har bidratt til å forårsake situasjonen og som har gitt meg såpass mye pepper at det bare var en utkrydret suppe igjen av inspirasjonsbarken - og det smaker som kjent ikke godt, det gir kun et intenst ubehag. Langt inn i hjerterøttene. Pepret full de óg.

Men altså. Grunnen til at jeg beretter alt dette, og dermed utleverer meget mer av egne frustrasjoner enn jeg har for vane; og vil fortsette med fremover, all den selvoppholdelsesevne jeg fremdeles har i behold; er at jeg synes følgene - de siste ukers reaksjon (hos undertegnede) - er noe blant annet anmeldere, redaktører og ikke minst universitetsansatte bør kunne legge seg på minnet. At hvilke beskjeder man mottar omkring egne "verker" gjør noe med en; noe som vedvarer; en til alt overmål slagkraftig innvirkning på eget arbeide og egen selvfølelse videre. Kanskje burde man være seg dette (enda) mer bevisst innen offentlige tevlinger som Idol og X-factor og andre obskøniteter, likeså, idet jeg forestiller meg at de kontante avvisningene mange der blir møtt med, kan ha en rimelig ugunstig effekt på slike unge, sårbare, påvirkelige individ som de medvirkende - vitterlig - ofte er. Talent eller ei. Det er ikke talentet det handler om, her, eller står på. Det er brutaliteten deltagerne skal avskrives med. Etter min oppriktige mening burde de ikke avskrives i det hele tatt; Simon Cowell, regjerende idol-drittsekk, har faktisk sagt det best selv - da han fortalte med-dommer Paula Abdul at man burde "tillate mer konstruktiv kritikk". Ja, Simon. Og alle dere andre. Snu det gjerne til en diskusjon om konstruktivitet. For det handler om å formidle og følge opp, ikke bare ydmyke, det handler om å holde noen oppe og veilede, ikke skyve dem ned i en selvbebreidelsens og selvransakelsens og latterliggjøringens pøl. (Nei, jeg liker ikke "hysteriske auditionrunder" og "pinlige klipp", jeg kan ikke utstå dem og skyr dem som pesten. Så, ha i mente.) Om det så står om fem skarve minutter man har til rådighet: det er mer enn tilstrekkelig til å gi en nøktern, om nødvendig avvisende, men ikke frekk kommentar til vedkommende. Men selvsagt, det minsker undeholdningsverdien. Fjernen den, rettere sagt. For vi ynder visst bare å se folk bli ledd ut eller ljomende applaudert, i dagens samfunn, ingen mellomting. Der finnes ingen stille utgang, bare salutter eller hånflir.

Samtidig, for å vende tilbake til emnet "meg og mitt", som jeg strengt tatt (og tross min såvidt opprettholdte Blogger-status) ikke er så forferdelig glad i; uansett, hva meg angår dreier det ikke om fem minutter og "der er døren", eller hånlatter - strengt tatt - men heller ingen applaus; det gjelder, i all hovedsak, de siste to og et halvt årenes kontinuerlige "dette holder ikke mål" og "skrivestilen din er feil" og "du er ikke akademisk nok" og "du er på feil planet", opp og ned og herfra til månen i mente. Rett ut: "du passer ikke inn, og hvis du ikke skjerper deg har du ikke noe her å gjøre". Nei, jeg befinner meg ikke på mindreårig-nivå i grunnskolen, jeg er ingen plagsom matte-hater, jeg er ikke til hinder for undervisningen, jeg er hverken voldelig eller utpreget arrogant, jeg er litteraturstudent - og stolt av det. Prøver ihvertfall. Men jeg har da for uvane å være altfor lite taktisk av meg, og jeg sier meningene mine når jeg har noen, eller bare får lyst å si noe som jeg mener gir mening. I motsetning til mange medstudenter som vet å innordne seg og gjøre som de blir bedt om, og skrive som de "skal", blir jeg istedet mer vrang og møter desto mer motstand, men ikke for å provosere. Til dét er jeg for faginteressert, for ydmyk overfor emnene våre. Jeg vil ikke være plagsom! Jeg leser fagbøkene - ikke for å skryte, eller namedroppe, men for å lære noe nytt. Og det føler jeg at jeg har gjort, iløpet av disse årene; misforstå meg rett; det faglige utbyttet har vært fabelaktig. Downright fabulous. Men jeg har fremdeles til gode å møte ett jævla fornuftig menneske i undervisningsposisjon. Og det toppet seg liksom da det eneste mine engelsk-sensorer hadde å bidra med til muntlig eksamen var at jeg var "livlig", men "synset for meget". Og at jeg var altfor "tilgjengelig" (når ble dét noe negativt?) i min tilnærming, altfor "allmenngyldig", og ikke minst: "way too bloggish". Sistnevnte ble et skjellsord, formelig, og et gjentatt argument på alle mine veileldninger - for at tekstene mine ikke var stort å skryte av. Ikke nok med dét: jeg turde da å sitere disse forhatte bloggene på min oppgave også, siden jeg syntes teateranmeldelsene jeg hadde funnet der var rimelig essensielle for å forstå moderne teaterstykkers mottagelse i vårt moderne samfunn, men ble avspist med at "dette var ikke interessant". Neivel. Og når man forsøker å forklare hvorfor blir man igjen møtt med "ikke passende", "ikke egnet", endog: "jeg liker virkelig ikke denne stilen din i det hele tatt". Smør på flesk, og jeg backet til slutt helt ut. Kanskje ikke så rart, i ettertid, for det er begrenset hvor mye man gidder å høre på av slikt. Dette var ingen konstruktiv kritikk på noe jeg selv hadde valgt å sende inn til et forlag; ingen refusjon på et fornuftig, begrunnet grunnlag - det kunne jeg uten problemer godtatt, det hadde jeg måttet akseptere - men nei. De forlangte at jeg skulle forandre hele meg, hvis de ikke skulle stryke meg til eksamen, de raljerte med mine obligatoriske oppgaver, og bloggingen som konsept - uten at jeg overhodet var enig med dem, for jeg syntes artiklene mine var langt fra bloggish'e, men i alle tilfeller: det hele forekom meg å ha bakgrunn iurimelige argumenter, det hele var for meg blodig urettferdig, og da jeg endelig klarte å tilpasse hovedoppgaven min tilstrekkelig, var det kun med det resultat at den ble dårligere, og jeg følte ikke jeg kunne stå inne for den, men fikk tommel opp av dem - sensorene - og endte opp med en D like fullt. Og da blir man unektelig litt snurt. Også gir man opp hele blogg-trenden, etterhvert, fordi den føltes som indirekte årsak til hele kostespinneriet, og føler seg noenlunde inkompetent generelt sett; men nei - igjen! - det holder jo ikke. Det skal jeg ha. Jeg har mine svake, svarte, stygge øyeblikk, men jeg er sta som faen når det gjelder. Av en eller annen årsak. Det gjentar seg til det kjedsommelige. Og nå har jeg besluttet å be dem dra dit pepperen gror, heller enn å la meg bli overstrødd av den, og satse på det jeg brenner for og er istand til å forsvare - til enhver tid; i fremtiden; det være seg innenfor skriving, fotografering, skydiving, rakettforskning, whatever else - og tillate Universitas Bergensis å seile sin egen sjø. Jeg beklager, til alle entusiaster, men jeg har fått mer enn nok. Og er lykkelig over snart å være ferdig og kunne leve mitt eget liv. På mine premisser. Jeg har ikke avlagt noen hellig ed, ennå, om aldri å vende tilbake til Universitetet som institusjon, men jeg er så uendelig lei av å være lei av å sloss med UiB og jeg synes, for å være helt oppriktig, at de det gjelder - dem jeg har måttet kjempe mot og streve med hittil - er en gjeng med sneversynte, piss-sure, gammelmodige, indoktrinerende, nokså inkompetente, asosiale, uvitende, uoppdaterte, stillesittende, gjenstridig refuserende, ignorante, likegyldigighets-infiserte, selvhøytidelige, selvgode, superarrogante, forsmådde kontor-rotter. Og det er jeg mer enn modig nok til å kunne kalle dem midt i fleisen, på en god dag, med hevet, noenlunde modighets-bedugget hode, fordi de faktisk fortjener det. Mens jeg føler jeg fortjener meget bedre. Og de skal ikke få lov å forpurre og forsurne og ødelegge mine lidenskaper - for meg. Jeg vil ta mine egne valg, på egne vegne, uten å la meg påvirke av deres dårlige vibber. Det er det bare ikke verdt. Men: visse endringer må nå engang til, for å komme seg ut av slike elendige sirkler, for ikke å bli et elendig menneske selv. Det er jeg klar over. Smertelig. Det er forbannet innviklet. For jeg vet ikke hva som er alternativet! Jeg er skadelidende under verdens mest forbitrende, forbannede paradoks, og det er som følger:

Jeg - Scaramouche Tyler, yours truly - betegner seg, og oppfatter seg selv, og vil gjerne fremstå, som verdens mest lidenskapelige, intenst litteratur- og kulturelskende vesen. Jeg forguder litteraturen og språket og performance-kunsten, og alt som har med dét å gjøre, men jeg finner ingen aksept, oppmuntring eller forståelse hos dem som - etter sigende - skulle bidra til kreativitetens fremme; disse som burde fremstille, hylle, dyrke den i all sin prakt. Og det gjør meg rasende! Og frustrert! Det gjør meg uforsiktig og provokativ og sørger for manglende lyst til det meste! Jobbing, skriving, lesing, tegning, fotografering, forskning! Det gjør meg apatisk, stillesittende, forbitret - selv også! Og fyller meg med enda mer raseri! Jeg trodde mine år på såkalt humanistisk fakultet skulle bidra til oppmuntring og glede og faglig inspirasjon. Og jeg har (skal sies) funnet fantastiske medstudenter, nydelige romaner, flotte felleslunsjer og givende vennskap - dog, tilsvarende meget mer forferdelige forelesere og veiledere og ufattelig ansvarshavende, hvis intoleranse synes å stige proporsjonalt med min tilfredshet på andre områder av studiet, slik at den også kommer sterkere til uttrykk. Det er ikke mulig å ignoere utilfredsheten med fag-koordinasjonen når den står i slik klar kontrast til et idyllisk miljø og pensum som burde blitt håndtert på uendelig meget bedre måte. Det er under enhver verdighet at Rilke blir herset med slik, for eksempel. Men la meg ikke komme med personkritikk; det ønsker jeg heller ikke. Jeg ønsker å bruke det eneste offentlige medium jeg kjenner, bloggen min, til å angripe de eneste idiotene jeg må omgås daglig, for å fortelle dem - eller, i realiteten, dette blir vel mest en hilsen til alle dem jeg kjenner som antagelig er enige med meg - at det ikke er akseptabelt å møte forsøksvis, strebende skrivende mennesker med slik nyansefri arroganse. Det er mitt budskap. Det er alt.

...og det er i øyeblikket mitt problem, og forsmedelige skjebne. Jeg må også understreke at jeg her skriver i affekt, aldeles carried away, og ikke fullt så sint som jeg kan høres ut, men tross alt: det er sent. Og jeg er ganske sint. Men egentlig skulle jeg bare informere om at jeg ikke har tatt kvelden en gang for alle, men fremdeles er noenlunde tilstede i bloggersfæren, mens dette ble noe ... heftig, antar jeg. Like fullt. Ingen fornærmelser intendert, og jeg håper da (som det svært innlevelses-besatte og temperamentsfulle - på godt og vondt; følgelig også meget følelsesmessig deltagende) menneske jeg er, at ingen vil ta seg nær av det jeg skriver, men for all del: ta det seriøst. Jeg mener det, men mener intet vondt med det, men selv jeg kan altså få nok. Fordi jeg mistet helt troen på meg selv, fordi jeg mistet troen på skrivekunsten, fordi det var så nedslående alt sammen. Og da var, paradoksalt nok, Bloggen god å ha. Dog også til andre formål, fremover. Jeg vet ikke hvordan jeg ellers skal oppfordre folk til å påvirke andre til å tro på seg selv. Dette innlegget, i tillegg til å gi utløp for all mulig aggresjon og frustrasjon, har en moral om å gjøre noe positivt for andre; fordi det ikke er noe godt å stange mot en vegg av stengte ører og selvoppnevnte lyttere som ikke gjør jobben sin. Man har ikke lov, mener jeg, til å bryte ned andre mennesker på den måten, og dét er mitt hovedbudskap. Fra en som selv opplever det til stadighet, så tro meg på min ektefølthet. Jeg er her, hangin' in and holdin' on, som det heter, og jeg hadde noen storslagne ambisjoner om layout-endringer, skrift-utskiftning, og en ny start, som muligens skal få tre i kraft etterhvert. Jeg har nå rablet eksaltert ivei i evigheter om ting jeg ikke liker, i den hensikt å erklære at jeg herved skal rable mer om ting jeg liker, og det ble noe omstendelig, men antagelig nødvendig, for jeg føler meg aldeles lettet nå - og har da skrevet en hel del. Allerede! Sesåh; dét fikk de meg til! Litt godt kommer da ut av allting forsmedelig.

Føde for livet

2009-01-24T20:00:00.015+01:00

Soundtrack: David Bowie - "Life on Mars", Queens of the Stone Age - "Make it Wit Chu" (og ja, jeg er rimelig forelschka i Josh Homme fortsatt, om noen lurer), samt et par doser Elton John - "Social Disease" & "Harmony". Over på gamle trakter, med andre ord. And lovin' it. Selvsagt.

Og nå, over til ting jeg liker. Stadig med fare for å høres ut som noe fra "Sound of Music". Og i en noe usammenhengende, men for meg fullstendig logisk rekkefølge (les: sammensetning) som baserer seg på dagens fortløpende, øhm, forløp og min tenksomme vandring rundt omkring i Bergen by. Fordi det var lørdag, fordi det er salg (faremoment); fordi det er julesluttsalg, ikke minst; og fordi jeg trengte nye briller. Jadda. Litt oppholdsvær og folkeliv klarte de også å hoste opp, til meg. Og Torgallmenningen badet i stemingsfullt ettermiddagslys. Hva annet jeg liker? At jeg fant meg Verdens Fineste Sommerbukse på H&M for en femtilapp, akkurat en slik jeg hadde ønsket meg, og som gjorde meg umiddelbart mer rede for våryrhet og varme (så jeg faktisk får brukt den), samt at smykkeavdelingen bidro med masse overstadig overdådig juggel jeg vil la meg inspirere meg av fremover - på tide å raide smykkeskrinet! - spesielt i disse tider hvor "smykker lissom er litt utrendy assa", og jeg er som vanlig en motvekt til tendensene, og synes accessoir-løse røde løper-damer er utrolig kjedelige. Sist men ikke minst, at denne aktuelle inspirerende butikken, mens jeg var der inne, syntes å ha sluttet å spille trance og begynt å spille Duffy istedet, til min glede; all hail the store DJ. Likte det. Også liker jeg at når shoppingferden er over og posene stappfulle, står 7-11 klar med middagsmat til meg; idet jeg stikker innom; i ferdigmekket, ferdigkrydret, ferdigoppvarmet forstand, og innpakket for meg mens jeg venter. Endog på tilbud. Pizza til femten kroner, så slipper jeg å tenke. Når det gjelder matlaging hater jeg alt som heter baktanke. For ikke å si oppskriftbøker. Handlelister. Planer. Da heller et stykke saftig pizza-namnam med masse ost og masse saus og overstrødd med paprika - which reminds me, hva er greien med ny Grandis uten paprika på seg? Paprika på pizzaen er som, tja, sjokoladekake med glasus - for mitt vedkommende - det funker liksom ikke uten. Nå skal de også sies at det mest irriterende jeg vet er folk som pirker fyllet av pizzaen - ikke for å spise dét og ikke deigen, slik som undertegnede, men for å fjerne "ting de ikke liker"; slik som paprika og sjampingjonger. Det som er så godt. Jeg pleier da å gå foran med et meget bedre eksempel og trekke alt pøet og søet av bunnen, slenge sistnevnte og de tjukke kantene til siden, og slafse i meg ost, sjampingjonger, paprika og løk, med diverse, bart. Au naturell, o salighet. Og jeg gjør det samme med pålegg; her går det unna med ost og syltetøy og grønnsaker (dog primært ikke i kombinasjon), uten så mye som antydning til brødmat attåt. Gode vaner. Eventuelt veldig greit å bo for seg selv og spise der ingen ser meg. Liker det óg. Liker å styre min egen hverdag, være usunn med dårlig samvittighet, og dernest kunne skru på hvilken som helst chick flick, på en hvilkensomhelst hverdagskveld, og bivåne kvinner spise is rett fra boksen, av pinende kjærlighetsorg (eller noget liknende), og vite at jeg i hvertfall ikke lar det gå så langt. At jeg fremdeles har kontroll på trøstespisingen; fortrinnsvis prøver å unngå den. Og ikke griner mens jeg inntar føde mens jeg fremfører banale setninger om menn som ikke fortjener meg. Men uansett; jeg har da tenkt litt på mine matvaner i det siste, uvisst hvorfor, og jeg kan se at ikke alt er like - hva skal man si - tilforlatelig. Alminnelig-aktig. Som å gomle i seg et helt stykke brie og kalle det middag, eller drikke irish coffe før klokken elleve og kalle dét lunsj, og aller nyligst: spise saus med skje, rett utav kasserollen, mens nabo og medbespiser Sophia lurte på om jeg var riktig vel bevart. Mens jeg tok det hele som en selvfølge, siden jeg på forhånd hadde spurt om hun skulle ha mer, og hun hadde takket nei, og det var masse saus igjen - ergo: møvle! Jeg er et møvlemenneske. Jeg liker å småspise, og jeg hater store måltider som krever masse forberedelse, og jeg synes ting man kan innta rett utav pakningen / helle rett i en bolle og tilsette gaffel / helle kokende vann over og røre rundt og bespise med nevnte gaffel er de mest hensiktmessige. Uten tvil. Og ingenting slår en god Hansa før maten, mens man ennå er litt sulten; direkte fra kjøleskapet, ned gjennom strupen, iskald og henrivende for mage og sjel. Ikke alkoholreklamerende her, altså, bare litt i lykkerus. Pun sånn noenlunde intended. Andre ting jeg liker, vel, når vi snakker om figur og helse og bevaring av disse - følgelig, noe om å burde nevne fysisk fostring som et supplement til mitt ellers ugunstige kosthold, og daglige forpleining, for å holde balansen igang; at jeg aldri kommer til å bli en stillesittende søtsakmøvler, men at jeg nok aldri blir en treningsnarkoman Adidas-berte heller - og ytterligere; når det gjelder allmennhetens kroppsfokus; at jeg liker når kjendiskvinnenes mest sexy-lister bemannes av kvinner som faktisk er sexy, slik som Eva Mendes og Scarlett Johansson, hvilket er to damer jeg har en tendens til å like uansett og håper å se mer til (og av, høhø) på kinolerretet fremover. Hvorpå det skal innrømmes at jeg gleder meg som en liten, prepubertal, hysterisk unge til å se "The Spirit", uansett av anmeldere og bermens mange utskremte måtte mene, idet denne også har Gabriel Macht og Samuel L. Jackson på toppen av det hele, og vil funke som en grei oppladning til "Sin City 2". I alle tilfeller. Men altså, denne filmen har en rolleliste spekket med flotte, (relativt) formfulle, fabelaktig utseende kvinner som er langt sunnere forbilder for Kari Nordmann og hennes utenlandske medsøstre, enn de radmagre it-jentene på glamour-forsidene og de benete, avmagrede modellene på kættvalken, som jeg virkelig ikke kan utstå, og som jeg håper f.eks Victoria's Secret også vil vurdere å fete opp etterhvert, idet deres modeller liksom skal være innbydende og egentlig bare er innskrumpete. Med andre ord: man etterlyser et mindre rigid, mer fleksibelt og fyldig skjønnhetsideal. Og fjerning av disse fordømte "GDA"-etikettene, eller hva de nå heter, nå påskrevet alle matvarer, som informerer om totalprosenten varen vil utgjøre av det voksne menneskes daglige fettinntak, bla bla bla, og hvor store mengder av diverse man kan spise for ikke å bli en vandrende ballong, og som naturligvis leses med lupe av alle disse treningstøy-bekledde, pinnetynne trebarnsmødrene med lue og null mascara, som fyker rundt på Rema sammen med meg; et sted mellom jobben, SATS og henting på SFO; slike som garantert aldri inntar kakemat, og som forlengst har definert vannmelom som lørdagsgodt. For et liv. Jeg blir sliten bare jeg ser på dem. Også raser de ut av butikken, rett inn i bilen sin, den überlekre, kjører hjem og tar heisen med alle posene opp i tredje etasje, før de slenger seg på soffa'n med ektemannen etter middag og ser en eller annen sedvanlig-elendig norsk film. Mens jeg tar én pose i hver arm, går alle bakkene opp til studentblokken, tar alle ni trappene opp, og slipper å betale treningskort på treningssenter overhodet. Jeg kan si hva jeg vil om studentlivets ugunstigheter, men litt klokere blir man da. Og forbasket tørst på øl. Dvs, igjen, man lærer å like øl; som man tidligere syntes smakte bark; mer spesifikt, man flytter til en by der de faktisk kan lage øl som undertegnede faktisk kunne klare å få sans for. Praktisk nok. For øvrig observerer jeg, med forundring, hvordan en diskusjon som egentlig skulle handle om ting jeg liker, utartet til å handle om en god del ting jeg ikke liker, likeså, hvordan jeg imidlertid glemte å nevne alle de varene jeg har kjøpt i det siste som har vært utgått på dato og bleknet i fargen; hater det, fysj og fy, skjerpings folkens assa - jeg bruker her bloggens sanne medium og formidler en klage til omverdenen! - og videre, at blogg-innleggene mine blir mer og mer selvsentrerte og vesentlig mer utleverende, og det er neppe lenge til jeg begynner med slik selvfotografering, populært kalt over-eksponering, jeg óg. Forhåpentligvis kommer jeg meg inn igjen på det smale skribentspor før den tid, med heder, ære og privatliv i behold. Kan alltids gjøre et forsøk, først som sist, med å publisere en "tekst" jeg snekret sammen her om dagen, som er innenfor den overnevnte tematikk, dvs den handler til en viss grad om mat, og den er omtrent like uberegnelig som mitt humør nå for tiden, hvilket skulle gjøre den mer enn passende. Jeg vet ikke helt hvem jeg er, hvor jeg er, hva jeg gjør - men prøver fortvilet å finne utav det. Om slike emosjonelt ladete ytringer kan gi en pekepinn. Finne frem og formidle noe, presist og konsist, vikle seg ut av motformodende finurligheter. Men jo, teksten.

synke inn
med en mystifistisk vri, ála sedvanligste Scara, som nå føler hun har introdusert sine spise-tilbøyeligheter mer enn tilstrekkelig og derfor ikke trenger forklare den spesielt utvalgte, herunder figurerende småkake.

som skipet
inn til kanten
ned i havet,

så sitter man der, henslengt, nedsunken, i dype skinnsofaer med knapper i trekket og umerkelige skiller mellom putene, og benene strukket ut under lakkerte trebord, lekkert, cappuccino-kopper på bordplaten og kanskje en kake, en scones, noe lite og delikat og ikke altfor mettende; stekt uten skorpe; man lar tidløsheten synke inn, synke ned i putene sammen med en selv, man hengir seg til tomrom, stillhet, stillstand, deilig, og man tenker - én klar tanke, eller innskytelse, det ene etter den andre, hvordan det nå var - de kommer som glasskare lyn inn i hjernen, forsterket av at den har latt seg blottlegge og er tømt for allting annet, koffein-fisert og mettet på dagens avsluttede gjøremål, plikter forbigått og alt pålagt forberedt, til glede for de overdordnede eller kanskje en selv, det gjør ingen forskjell, gir bare fred, og man er rede til mottak - avspent på startstreken, lar det nyankomne oppta all plass, langt inn i hjernebarken, det får lov, og man må jo la seg konfrontere, man har ikke behov for annet, lener seg tilbake; mottar, eller tenker, ja takk begge deler; hardt og helt umiddelbart:

hvor i dette rommet finnes en morder?

jeg vil finne døden, sa den døsende,
og drakk sin kaffe opp
med overlegg.

**
jeg blir beglodd, av kvinner med tunge øyelokk
og brede striper av blå øyenskygge
som spikrer sine pupiller inn i min jakkekragge
og knuger sin handlepose tettere
mens vi står vaglet og svaier fra side til side
i busskupéen, buss-setene bak meg,
kvinner med brede panner og stive acryl-jakker
menn omkring som lukter luftetur
og rask spasergang hjem fra jobb, reflekser overalt
fremdeles helt unnselige i mengden,
mens deres kjønnlige motparter bevrer, svakt,
og gjør mine til avstigning, og jeg følger dem
med blikket ... vekslende
små snapshots av et kollektiv, med skiftet
kast i kast, mot dørene som vender innover
og slipper oss ut i et åpent favntak
mørket, og fortauskanten, går ikke over
før bussen har kjørt
**

om mat, medmennesker og meget mer,
av Scaramouche, Po(t)eten, med en nyfunnen forkjærlighet for de små opplevelsene, møtene, detaljene, alt det der...og mat. Trivialiteter, om man vil, men ikke trivielt. Synes jeg. Det er noe av poenget. Og grunnlag for å skrive om det. Bevis for at intet er for stort eller smått til å nevnes i den skrevne form; derav også denne lille rablerunden. Dessuten: komponert mens jeg så på TV3 og nydelige "Two Weeks" med Sally Field og Ben Chaplin; jupp, fine damen fra "Forrest Gump" og fine mannen fra "Murder by Numbers" - i samme film! Og Clea DuVall med på kjøpet! Weee! Etterfulgt av Britisk forviklingskomedie om "Doctor Who"-relaterte mennesker som ikke får til å gifte seg. Apropos ting jeg liker, altså. Samt en god lørdagskveld innvevd i beregningen.

På moten (og møter med den)

2009-01-23T15:39:00.013+01:00

Soundtrack: Moody Blues - "Blue World", "Blue Guitar", og meget annet melankolsk og vakkert fra deres "Anthology". Og jeg lar meg fortsatt imponere av, først og fremst, hvor blue-sy de er, ho ho ho, samt hvor likt dette er med allting A-ha og Roxy Music. Som jo er andre band jeg forguder sterkt. Tingenes iboende gjennomgåenhet og intrikate forbindelser, atte var, og verden er en stor ballong; det går på rundgang.

Og slik kan det (i sannhet) gå, når man etter to timers leseøkt er dønn, uforbederlig lei av Adorno; har lyst å kverke fyren intenst, henge ham utenfor en tietasjers høyblokk og høre ham skrike og nyte det inderlig, mens man rister av ham all denne selvhøytidelige, kvasi-intellektuelle, überintrikate, bedreviter-infiserte uforståeligheten, mens man altså nyter det å torturere ham, og dernest får det får seg at det er mye gøyere å lese dikt. Skrive dikt. Hvorpå:

Kjære leser! Det stadig tilbakevendende Po(t)etens Oppdrag tar idag for seg damebladene og den berømmelige magasinkulturen, o glossy trivialitet og moteskapningsfokus, etter at man (dvs Po(t)eten selv) nylig synes å ha pådratt seg en mengde sammenfallende og noenlunde forvirrende inntrykk i rask rekkefølge: motebøker på biblioteket (de har en helt fantastisk samling, sånn for øvrig), eget speilbilde i vindusrutene hos Psykologisk Fakultet (beleilig anbragt tvers overfor 7-11, dit jeg var på vei for å hamstre kaffe), oppslukt lesning av Costume; et personlig favorittblad (siste nummer ute nå, løp og kjøp og les), samt en hel rekke ultra-retusjerte tyske søster-varianter, og en vedvarende forkjærlighet for de japanske Phaidon-samlingene (coffee table-bøker om gatemote som alle over gjennomsnittet fashion-fascinerte folk burde fordype seg i). Nå mangler jeg bare den nye intervju-boken til Olsen-søstrene, som visstnok er fabelaktig, og en titt innom H&Ms forthcoming collections, så er jeg på god vei mot våren. Jadda! Man har fått en plutselig tiltagende interesse for mote i det siste, som da resulterer i slik oppsøkende virksomhet og forunderlige inspirasjonstilfeller; eller hva man skulle kalle det; og her studeres derfor ivrig både leksikon og fotobøker og diverse norske moteblogger; deriblant klassiske Femina, som samler det meste og de fleste på ett sted, og den eminente Lola, som bare må nevnes, og nydelige Hanneli Mustaparta (jepp, damen til Espen Lind; den store jodle-dott) som blogger via Lola om stort og smått i gamlelandet og New York, og som stadig blir fotografert av internasjonale talentspeidere iført stadig mer fancy antrekk - hun har nu blitt et av undertegnedes store stilikoner, sånn på toppen av det hele. Sammen med Chloë Sevigny og Keira Knightley og Scarlett og alle de der. Claudia Cardinale, Katherine Hepburn, Rie Rasmussen, Uma Thurman. The big ones. Skulle bare hatt en utømmelig konto og en konstant-smekker figur, så hadde interessen blitt en smule enklere å dyrke i praksis. Muligens burde jeg (også) latt meg inspirere og gjøre som de proffe; poste et ekte mote-bilde av meg selv, her på bloggen. Med høye hæler, tights og kjole. Uniformsjakker og fluffy sveis. Hømm. Tror ikke det, nei. Altså: Scaramouche, yours truly, er kanskje ikke verdens mest velkledde person, tross interessefeltet, eller verdens største eksibisjonist, langt derifra, men hun har da (like fullt!) en oppriktig lidenskap for klær og moteskapning, design og stylisme. Dog ikke utifra "eget perspektiv". Litt typisk for mote-interesserte, og stylister, etter hva jeg har skjønt; at vi (om jeg får lov å si det slik) kanskje er flinkere til å påpeke/vurdere det andre har på seg enn å finne noe fjongt å kle på oss selv. At man ser hvordan man skal sette sammen antrekk på andre, bedre enn man klarer å mekke et ensemble til egen bruk? Nuvel. Jeg poserer uansett ikke så ledig og lett som mange andre innvidde, mange jeg beundrer - inklusive visse mademoiselles magnifique på litteraturstudiet; uhyre trendy og inspirerende! - jeg ynder heller å berømme deres look enn å promotere min egen. Jeg beskuer, som sedvanlig, verden - og gjør meg mine tanker om det jeg får se. Og det var da mer enn nok selvutlevering for denne gang. Nu, over til diktningen. Som lovet:

Oppdraget var å bruke alle overnevnte inntrykk, og diverse moteidealer, og mekke et reflekterende (og reflektert ikke minst) dikt om skjønnhetsidealer, motebladlesning og kvinneytre generelt. Sjangeren bør kunne kalles minimalistisk, ála typisk meg, og med tilbakevendende fraser, parallelismer som det kalles på fintspråket, dvs fagutvalgt, og med masse bokstavrim, enkelte enderim, kursiveringer, gjentagelser, og ordspill. Stream-of-consciousness-tendenser innen overgangene, oss synsvinkler imellom, med diverse hovedpersoner og muligens en fortellerstemme her og der og helt til slutt. Tankestreker, heller enn komma; dvs komma konsekvent utelatt; for igjen å besørge doble betydninger. Selv-reflekterende og -kommenterende. Just the way I like it. Og rare, innskutte oppramsinger; lange suggererende "rants" (= utmælende deklamasjoner, om man skal tro Clue), som jeg plutselig har fått litt dilla på. Det er moro. Og jeg håper som alltid at alt etter innledningen også faller i schmaak; so, enjoy!

"Vitnet"
av Scaramouche, Po(t)eten, som har så mange motstridende tilbøyeligheter at det ikke er rart tiden ikke strekker til. Og forresten: siste avsnitt er en hjertelig tilegnelse til Theodor Adorno og Frode Hellmich Pedersen i fellesskap. Kloke menn, for all del; ja, særdeles sådan; men med en inni-granskedeste-granskauen utilgjengelig dagligtale. Gi meg verden - uttalt, uttrykt! - i tellelige ord!

stiv posør i velkjent stil
mot lemmer, støtt, på stedet hvil
og hud som skjært i elfenben
et ansikt glatt, som satt i sten
slik plagget formes på en kvinne
las perfekt figur frembringe
uante konturer formes
tidløs skjønnhet, alltid borges
moten, hvilken syklus-skjønn
og slik en uoppfyllbar drøm
skriver tegn på naken hud
styrt av rette målbånds gud
svinges rundt i dansen, ville
evig omløp, aldri stille
kjenner ingen bønn, men dom
krever feilfritt åkke som

**
slik hun husker - det
å sitte bak en lukket vindusramme inne og beskyttet
like fullt forlokkende
de inviterer imiterer
henne
der hun sitter synes hun
med knærne trukket godt oppunder haken
pleddet over
løgnen lett tilgjengelig - som varmen - kakaoen
i nærmeste håndgripelighet
et av disse ukebladene i hende;
og hun leser - bøyde bryn - i et av disse internasjonale dameblad
med semi-anorektisk kvinneskikkelse på forsiden og bæreveske under armen
nesten større enn dem selv
og latterlig bekledd
de skuler
bakover til henne
sofakroken teppevarme vinduskarmer
løgner
og det regner
vannet over glasset
regndråpene - stadig - blæsten
glinsende papirflate
og alt hvori man selv kan synes er en svartmalt do-dør bakenfor
som blankmalt boks og dype brønner uten budskap
velfungert som speil dog uten selv å kunne speile
kan man se sitt eget jeg igjennom vindusruten vagt og desto skarpere i rommets indre
svarte svarte flater - overgangen altfor stor
et stilleben hvorpå betraktningen beror
så står jeg utenfor og ser henne og jeg må se henne
sitte foran
stange mot en overskrift og usunne forkynnelser
bekjenner
slik det huskes
**

foreskrivninger
å skrive seg inn i historien
og historikken tegnet av i mine porer
over mine drømmer
i et perfekt portrett, i ordløsheten
tauslagt bakerst siste benk
en arroganse, kanskje
dét å sanse en historie, innvevd i fortellerstemmen
når all lyd opphører og porene åpnes, lukkes
inn i mine drømmerier,
alt var desillusjonert av tid
og portrettørene ga opp
de skulle tie, sa de, arrogante
kanskje - bedre
viklet de seg ut av sammenhengen
nevnte den aldri igjen
for å vise det eneste riktige må man være rett
ha rett, spesifisert, ha forstummet viten
langsmed drømmerikene
der alt virkelig og helt uvirkelig kan falle sammen
transcendere, slik de mente gunstig
bre et teppe av innadvent kontanthet utover
telle på fingrene, uten mumling
slik de skrev ned historien
formidler intet
må tre inn i deres drømmer for å se