En etterlengtet ankomst

Soundtrack: fra "Love Actually", som er og blir den ultimate julefilmen - ytterligere: Lulus versjon av "Run Rudolph Run!" som må være en av de mest ultimate julesangene som finnes, og som jeg faktisk går og gleder meg til å kunne spille hele resten av året.

Og DER var det juleferie, gitt. Utrolig deilig å (endelig) være ferdig; litt surrealistisk, litt uvirkelig, men, alt i alt, en aldeles vidunderlig følelse. Har vært gjennom to store eksamener de siste dagene, derav min manglende tilstedeværelse i internett-verdenen og fåtallige Blogg-oppdateringer, men jeg er nå 100% i havn med oppgaver, muntlige prøver, heldager og annet rask - og veldig klar for ferietid og julefeiring! Begynte så smått i går kveld med bursdagsselskap oppe hos mine besteforeldre (for morfar som fylte år, gratulerer nok en gang), der vi skålte i champagne og spiste bløtkake og fikk gjort unna en hel liten bråte med markeringer på én gang. Herlig. Og en pang-avslutning på min nervepirrende, temmelig utslitende eksamensdag. Nå er det fri, det er rimfrost på bakken og julesjokolade i skapet - jeg har satt mine ben på universitetet for siste gang i år, og har en velfortjent lesepause foran meg, og det passer meg utmerket. Julemusikk i CD-spilleren (samt litt Uwe Kröger, min julepresang til meg selv), strikkegenser-vær og kakao i koppen; jeg er en klisjé-julenyter av de helt store, hvilket jeg gjerne innrømmer. Poenget med julen for min del er, imidlertid, at den kun skal feires når det er jul, med andre ord tilhører jeg dem som venter og venter til Desember endelig er her, med alle forberedelser og feiring og all planlegging, ikke minst alle innkjøp, slik at denne måneden får bli noe ekstra; likesom julen i seg selv; ikke noe man putler littegrann med hele resten av høsten, og nesten er lei av før den har kommet skikkelig igang. Da forsvinner liksom noe av magien. For meg er det noe uhyre, nesten anstrengt spesielt med det å unne seg en førjulstid - og det at man må gå og vente på den i en og en halv evighet, gjør den bare mer fantastisk når den først er her; det er min favorittperiode på året, måtte jeg få understreke; og dette til tross for at jeg hater kulde og ribbe og alt som minner om akevitt. Samme med overstadige lystestaker og kjøpepress og plastikk-kalendere og annet kommersielt møl. Ikke er jeg spesielt glad i julekaker heller, og hvertfall ikke i å bake dem, men jeg dyrker mine "egne" tradisjoner istedet, og desto mer - samt dem tilhørende min familie, som da har lært meg opp - også blir det ordentlig jul likevel. Og jeg har unektelig litt å ta igjen, i øyeblikket, så har hensatt meg selv til en slags mega-julemodus, der jeg pøser på med alle mulige røde effekter (av den typen jeg faktisk liker) til den store gullemedalje og muligens overdose. Hadde utsatt alt som minner om jul til etter eksamensøktene, så nå sitter jeg med et enormt behov det er vanskelig å etterkomme helt. Jeg har dessuten brukt dagen idag, blant annet, og må bruke dagene fremover til å unnagjøre alt det resterende (husarbeidet) jeg hadde måttet sette på vent mens jeg leste, så særlig henslengt, bedagelig jule-tilværelse har man ikke gått inn i riktig umiddelbart. Minner meg, i all smertelighet, på hvor intensiv eksamensperioden er, og hvor åndsfraværende man kan bli av å eksistere inn i dens lille boble for lenge. Ingenting annet er betydningsfullt nok til at man fokuserer på det til fordel for eksamenstekster, eller at det får overgå en siste kikk på sammendragsbolken; selv ikke julen. Men, som sagt, jeg jobber med saken. Og mine gode bekjentskaper innen julesang-bransjen hjelper definitivt på, det samme gjør de juledekorerte kjøpesentrene og alle nissebekledte maskoter rundt forbi. Jeg priser meg lykkelig over at de ikke har avskaffet Sundt-nissene ennå. Og at Strandgaten fremdeles blir pyntet med stjerner og girlandere og fremstår som verdens nydeligste julegate (ubestridt!), samt at vi har et digert tre stående midt uti Smålungeren som ser komplett idiotisk ut i dagslys og desto skjønnere når belysningen svinner og natten faller på. Julekuler som speiler seg i vannskorpen, og en allé med liknende opplyste og pyntede trær på alle kanter; det er visst ikke bare jeg som faller i klisjéstaver for tiden. Men det er skjønt å se på, og nå kan jeg dessuten synge julesanger og spise pepperkaker (én sort jeg, igjen, faktisk liker - om svært få andre) og hengi meg til julestemningen, sånn generelt, med god samvittighet; og det føles meget bedre. Så, god førjulstid og lykke til med forberedelsene, til alle der ute, og vel overstått (eller lykke til videre med repeteringsøvelsene) til alle jeg kjenner som har hatt (eller skal ha) eksamen!