Scaramouche's Stories

Ny layout. Noe jeg har tenkt på lenge og endelig fikk anledning til å sette ut i livet. På en noenlunde rolig søndag med pliktløse, avtale-fri formiddagstimer, mens det lir mot slutten av mars. Fordi man (fremdeles) trenger et sted å poste bilder, tanker, inntrykk og avarter av nyfunne lidenskaper, samt andre tilfeldige inspirajonskilder hist og her, og man har savnet et tilgjengelig kommunikasjonsorgan og en formidlingskanal for disse.

og, okay, så er det ikke bare det strenge, innsnevrende universitetsregimet som har ødelagt for blogginspirasjonen den siste tiden. (for ikke å si: i lange tider. uhorvelig mange uker siden siste innlegg, jeg skammer meg i stillhet.) det har også noe med meg - og bare meg, personlig - å gjøre. at livet mitt synes å være i radikal endring, for øyeblikket, som under-nevnt, og en del gamle vaner (må) forkastes, dermed, liksom, og mer eller mindre ubevisst; idet man føler seg litt fanget i gamle doktriner og mønstre og får behov for å forandre format. at omgivelsene må tilpasses eget humør (som svinger fortløpende) og nye impulser (som er i et stadig, like omskiftelig tilsig; ikke lett å være meg), for kanskje å hente ny inspirasjon nettopp ved egen inspirasjonshenting og -fremstilling, som for i overkant å filosofisere det hele. noe i den duren, lalala. poenget er at alle andre er på twitter og facebook og myspace og skriver tilfeldige (uhyre kortfattede) kommentarer om sitt eget liv, og jeg fikk lyst å gjøre noe av det samme, så den nye varianten av "stories" er nu mer fragmentariske, om enn ikke alltid like korte, refleksjoner rundt eget liv og levnet; med en mer sprelsk struktur, sjargong, og - ja - layout-fargespill. ytterligere inspirert av de noe flyktige og inkonsikvente romanene jeg leser for tiden. (mann, rilke, broch & bjerke.) og en besnærende trang til å "reinvent myself" som nok i større grad skyldes koffein-overdose enn en plutselig oppstått eksibisjonisme. igrunnen greide mitt blogg-forbilde og, også, skrivemessige inspirasjonskilde - belle (de jour) - å definere det best da hun for en tid siden erklærte: "As time goes on, it would seem, the strapline of this site is increasingly inappropriate. I am no longer a sex worker. This is only occasionally a diary. And soon the geographic notation will also be incorrect. I may as well apply for gender reassignment now, and complete the set." ikke at jeg kjenner meg igjen i så mye av det hun driver med, rent yrkesmessig (...), men jeg kjenner meg igjen i konseptet hun beskriver - i følelsen av at en selv er i utvikling og at settingen stagnerer, at det man er vant med går ut på dato, der en selv holder tritt med en travel kalender, og nettopp dette reflekteres i fora som Blogger og dagbøker, hvorpå man trenger alle de utskiftninger man kan få til.

Med andre ord: man forsøker herved å fornye seg litt, og med dét bli et nytt og bedre menneske hvis output til den store verden reflekterer den identitet man forsøker å projisere på seg selv. Altså, jeg vet fremdeles ikke hvem jeg er men grubler i vei på hvem jeg vil være og noen av mine mange innskytelser i den anledning skal jeg da forsøke å utbrodere her. Fullstendig distré og subjekt-orientert, som sedvanlig, og kritisk mot det meste og de fleste og de beste; det er som det alltid har vært.