fashion flashes

beholding all these dreams and none
to share
whatever with upheld
and glisten all too singular in my regard

og skal du paradere dine falske skinn
på bølgen av en smøget gange
så gjør det ikke foran meg,
og min
forlatte ambisjon,
som med mitt radarblikk, jeg kunne
sett deg rett igjennom
og med ett, slått ned, ned over dine spredte skuldre
som den forsmådde hauk, hvis vinger kappes av
når fjærene må bli en hatt
den endelige stans, og virvel, og en siste omdreining
før podiet får hvile tomt
og synth er kun forfalskning av et materiale
for en kjole, ingen melodi

heldige kvinner, vi har ingen
høydeskrekk å kompensere for, slett ingen miner
vi må spille ut, det faller oss naturligere
enn vi aner
det er vårt lodd, vårt fortrinn, selve paradokset
i en eim av blandet parfyrmeringsdrops
at ingen stank av vrede siver mellom
våre smil
når allting er til pynt kan ingenting bli styggere
enn hva det er? vårt privilegium,
at vi skal skjule våre lyter
bak en bolero eller innenfor en heklet cape
og kjenne dem på kroppen, men óg vite
at det ikke enses utenfra
vår maskerade er en ensom dans på rosene
av tidligere kynikeres sådde hagegang
trådd opp av ankler høylytt hevet
over aktelsen

ps: tanke / po(t)etisk problem, at engelsk er et språk med et såpass vidstrakt ordforråd et det blir proporsjonalt forsmedelig vrient å overføre til mitt "native norwegian", med det ytterligere resultat at doble betydninger av f.eks. synth-etic og regard, og andre gode ord, gjerne forsvinner i dragsuget av forsøksvise enderim. what to do, what to do. antagelig lite annet enn diskrét og tilsynelatende usett å inkludere visse anglifiserte begreper i eget språk, haha.