Cool(ing) Quotas

Dette - er en grei dose humor i sommervarmen! Jeg mener, hvor ofte bidrar jeg med rene humorinnlegg? Have fun! Først, noen fine sitater og andre...fine ting:

"Bart, you're no longer in sunday school! Don't swear!", The Simpsons. Ubetalelig.

"Pirates of the Caribbean" er en undervurdert eventyractionspesialeffektfilm, som ikke bør tas for å være noe annet enn det den gir seg ut for å være, og den er heldigvis ikke selvhøytidelig, i motsetning til "Spider-Man 3" som bortsett fra enkelte søte sekvenser, slutten og imponerende budsjett (ergo dataanimerte sandstormer...blæh!) var et stykke pompøst oppkok av nummer 1 og nummer 2 med dårligere manus (ubeskrivelig grusomt, faktisk, slo Star Wars ep. 3 ned i støvlene mht banal dialog og det skal godt gjøres!) og meningsløse konflikter; jeg er stor fan av Spidey (nr 1 og 2 var briljante, så det er sagt!) og var tilsvarende skuffet. Men altså, tilbake til Piratene, jeg ELSKER Johnny Depp! Keira Knightley kan dumme seg ut så mye hun vil med patetiske patriot-taler på dekk (det var ille), tulle rundt så mye hun vil med Orlando Bloom (den var da ganske drøy - dvs dristig - den scenen på stranden? I don't mind, but I think others might! Og jeg trodde dette var en familiefilm!! hoho!), produsentene burde vurdert å kutte ned på både det ene og det andre (med unntak av skjørtelengden til nevnte Keira; hørte jeg amerikansk familiefilm? Ikke for å være prippen her, men jeg foretrekker å se Gerry i sånne antrekk! Dessuten har "300" enerett på å være pornofilm in disguise...!), The Kraken burde fått anledning til å kverke noen flere, Bill Nighy og Naomie Harris og Keith Richards (!) burde fått anledning til å snakke mer, ja - savnet generelt litt mer prat og mindre slossing, MEN: Johnny Depp redder dagen, uansett! Hadde han bare fått litt mer spilletid, så, fine kapteinen! Mye morsomheter klarte han å tilføre filmen, i tillegg, og jeg er ikke enig med de som mener at den kun inneholdt "oppbrukte gags", jeg lo hvert femte sekund. Dog, jeg skal innrømme, den scenen der Jonathan Pryce spør sin datter "Elizabeth, are you dead?!" ER kanskje ikke veldig (tilsiktet) morsom - men jeg lo. Jada. Jeg var den eneste i hele salen som lo. Åpenbart ingen andre der som hadde sett "Boondock Saints". Is it dead?! Huffameg. Her er noen andre favoritter:

"Nobody move! I've dropped me brain!", Captain (nøye med det der) Jack Sparrow

"I don't have the face for tentacles.", Captain Jack Sparrow

"Wonder what would happen if we were to drop a cannonball on them...", Ragetti - OG! - "Right this way, Mrs. Fish!", Pintel - (fine duoen!)

"You may kiss! You may kiss! JUST KISS!", Barbossa (mens han vier Liz & Will, hoho)

"I leave you people alone for just a minute and look what happens!", Captain Jack Sparrow

Lord Cutler Beckett: "You're mad!"
Capt. Jack Sparrow: "Well thank goodness for that, 'cause if I wasn't this would probably never work."

Oooog, dernest, over til noe helt annet men meget Britisk. Beviset for at Paris Hilton tar etter Doctor Who: da hun ble fraktet vekk for å bli satt i fengsel, hva var det hun vrælte etter? Noen som hørte godt etter? "Mommy! I want my Mommy!" Man kan ikke bli sørgelig av sånt, man bare ler! Høyt og lenge! And is she her mommy, anyway? *Dån* (Er det ikke moro med intern humor???)

Og apropos humorrelaterte Doctor Who-episoder; jeg vet det var meningen at "Utopia" skulle være en dyster og episk følelsesmessig berg-og-dalbane (sitat RTD) for The Doctor; en reise inn i en ny epoke av umenneskelige prøvelser og grusomme fiender, men da John Simm dukket opp i TARDIS'en og begynte å hoppe rundt, gikk jeg fra melankolsk snufsepufs (Jack is luckily back, Rose-referanser og flashbacks, ikke sunt) til jubel og latterkrampe. Og da han avsluttet med "End of the universe! Have fun! Bye-bye!" knakk jeg fullstendig sammen. Bra at man kan fremdeles kan gjøre det av DW, uten at det innebærer tårer og tenners gnissel. Er vel heller ikke alene om å heie litt på The Master i Simms skikkelse. Mannen er genialt spooky, Doctor-aktig og sjarmerende! Hvem hadde forventet dét... Å, men jeg VISSTE at det ville bli bra når John'ene dukket opp! Fantastisk episode også, for øvrig, sånn rent historiemessig. Og la meg gjenta: Jack is back! Fine, halvtamerikanske, fleksible danser-skotten! :)

Og apropos en apropos, man kan jo ikke unngå å ta med følgende - i et særdeles sårbart og rørende og regelrett uutholdelig nostalgisk minneøyeblikk, fremført av en lengtende Le Doc, dvs David Tennant: "She's gone Jack. Not just living in a parallel world, she's trapped there. The walls have closed..." Også dét uttrykket i ansiktet. For å minnes litt mer; "Rose would know". Bare hun kan komme tilbake snart! Herregud, jeg har ikke godt av den serien. Men flashbacks er flott! Det som ikke er like behagelig er å finne følgende i The Sun - det er sikkert blitt dementert og benektet og latterliggjort for lenge siden, men hvorfor skriver de sånt? Pluss at egentlig er det gammelt nytt, fordi RTD uttalte for lenge siden at han skulle bruke mindre tid på DW og mer på Torchwood. Noe vi alle i grunnen kan prise oss ganske lykkelig for. Way to go, Steven Moffal & Paul Cornell! Men slutt for Doctor Who? NEI. Never give up something essentially great when it's heading towards even greater. I rest my case!