Something artful, something forgetful

Doctor Love:
I don't often post pure art-sections on this blog, but today I'll make an exception. This is some stuff I did with photoshop this evening, to prove there's more to Scara's hand than just abilities of writing. I can even click a mouse too, and drag images into place. Whoa. I'm not saying I'm THAT good with the program, but I thought it turned out pretty okay myself. Like the mid-section and the fact that the three Doctors look scaringly similar. Suppose that is the thing with fandom; you learn more about yourself and your habits, in addition to developing them. Into perfection. And guess who's got a new desktop? Strictly speaking, it's a banner, but I've learnt from Captain Jack how to be slightly flexible when it comes to such a thing as 'terms'.

**
Morover, I've produced an icon to go along with it! For all you Doctor-lovers like myself:

Now, second, something I wrote a while ago and had saved but then completely forgotten. That's the inconvenient thing about Blogger's new "save now"-function. I tend to overuse it a bit, then ignore the fact that I've used it at all. Start writing something new instead. Anyways, I might be slightly clever at designing banners, but this is proof that such is not the case with all my spare time activities; here's a (Norwegian) kåseri-thingy about something I'm much less talented at - cooking.

Fra 2. Juni:
Jeg fikk en kraftig påminnelse om mine manglende evner på kjøkkenet i dag, da jeg skulle fikse meg "en rask middag", slik de så fint kaller det i kokebøkene som jeg dog sjelden leser, og klarte å brenne hele den unevnelige greien fast i pannen. Utrivelig, også fordi man da må finne på et alternativ, og med min ikke akkurat storslagne oppfinnsomhet når det gjelder mat (sikkert relatert til de manglende kokkelerings-talentene) ble det jaggu vrient. Endte opp med en posesuppe av disse mer praktiske (tøm innholdet i en kopp og tilsett kun vann, tralala), men jeg er ikke god på øyemål heller og klarte å helle i altfor mye væske og det ble en laber, tynn suppesak. Men mat er mat og er man sulten glir det meste ned. Mens jeg slafset i meg Den Småmislykkede foretok jeg imidlertid en drastisk beslutning om at jeg aldri skal prøve meg på en kokkelærlingsjobb. Skal man satse, bør det være på noe man har bittelitt glede av. Og istedenfor å la denne avklaringen virke nedslående på humøret, og selvbildet, lot jeg meg inspirere! Planlegger å skissere ned en (om enn ufullstendig) gjennomgang av yrker Scaramouche HELLER bør vurdere - dvs faktisk vurderer - å satse på når hun blir stor. Større. Gamlere. En eller annen gang i fremtiden, mao. Trenger ikke kunne alt her i verden. Sålenge jeg har ordene har jeg det helt fint. Mer enn nok å rute med, det.