En liten døråpner

Ponni; min hjertelige, anonyme kommentator; ba pent om et julekalender-dikt. Så, takk som byr! Bestillingsverk, poetry on request, anmodninger om kreativitet i konkretisert praksis; min mest avholdte spesialitet. (Endog fra hemmelighetsfulle bydere, hva angår identifisering av selvet.) Jeg er kjent for å ta til meg alle slike, små direkte eller indirekte oppfordringer og gjerne bruke dem som en unnskyldning for å unne meg fem minutter fri fra det jeg egentlig burde bedrive, i hvertfall akkurat nå, og det innebærer da litt "Jane Eyre", per ulovlige nedlastningskanaler, og store doser poesiproduksjon - midt inni eksamensforberedelsene. Men selv den mest iherdige studenten trenger pauser. Mitt største problem er vel at jeg ikke er så utpreget iherdig og at jeg tar meg veldig mange pauser. Sånn, generelt sett og helhetlig observert. Men, men; blir i det minste fancy dikt av slikt. Dette, nedenforstående, er da en liten hyllest julen som sådan, til ventetiden, til tradisjonelle sedvaner jeg digger og til fine, fine teddybjørn-adventskalenderen min som jeg kjøpte på Safari den 30. November, sent på kvelden, med digg belgisk sjokolade og søte tegninger inni. Helt til å spise opp, bokstavelig talt. Kostet vesentlig mer der enn den ville gjort på alle andre butikker (Safari er svindyrt, fy skam!) og eneste grunnen for at jeg i det hele tatt husket på å handle akkurat i tide, var at sønnen til en venninne plutselig gjorde meg oppmerksom på at han gledet seg til å åpne første luke dagen etter, og spurte om ikke det var på tide at jeg gikk til anskaffelse av en (maken) kalender selv. Hvilket det selvfølgelig var. Viser, igjen, hvor distrahert man blir av disse prøvene og det at man hele tiden må gå rundt å være seg bevisst at man må prestere sitt aller beste om ikke så altfor lenge og helst skal kunne pensum på rams innen den tid. Hvilket er prestasjonskrav jeg ikke riktig føler at jeg kan leve opp til. Ennå. Derfor setter jeg meg naturlig nok til og begynner å dille med blogg klokken to om formiddagen, mens jeg gomler enda mer julesnop og drikker brus og har det helt utmerket, i grunn, og tenker for meg selv at kravene det der Universitetet mitt stiller ikke kan være så overdrevent gedigne at jeg virkelig vil være ute av stand til å oppfylle dem. Og ellers gleder jeg meg egentlig bare til jul, jeg, nå. Til ferie, presanger, juletrehogst, familiens pepperkakebakst, hunder med nisselue, presanger, Tre Nøtter til Askepott; med den fantastiske, norske dubbingen; presanger, den siste og største kalenderluken (jippi!!), å kunne åpne enda en luke første juledag (Doctor Who-teamet kjører 25 luker, engelsk tradisjon, hurra!), presanger, enda flere julesanger, blade julehefter, se på "Love Actually" (tradisjon), lese alle krimbøkene jeg har lagt til side til ferien, se på "Grevinnen og Hovemesteren", presanger, og så videre og så videre og så videre. Tror jeg husket å nevne noe om presanger. Scara er et bitte lite barn med barnlige behov. Innimellom. Jeg tror Desember heretter må defineres som min offisielle "lov til å være liten"-måned. Det er jo den ultimate ferien, barnelekene, samholdet og familiekosens stund. Og ingen av de delene er meg imot å la seg rive med av. Jeg tror flere kunne hatt godt av å ta seg fri fra voksenlivet iblant. Disse påtvungne retningslinjene og all den hersens korrektheten. Selv dyrker jeg barnligheten - med stil! Og adventskalender!

"Belønnet forventning" - om denne min portal mot saligheten
Av Scaramouche, den juleelskende po(t)eten, som synes det er kjekt å endelig få til å skrive juledikt; (altså) meget passende i denne søte juletid, og med all min forkjærlighet for juletradisjoner!

i tjuefire vinduer av papp, mot gleder små
og mange skjønne overraskelser å gnaske på
med klassiske motiv og gamle bamser kledd i rødt
dekorer av et skalkeskjul mot slikt som smaker søtt
de rareste oppfinnelser og tiltak for vår gunst
men innholdsmessig tilbys ingen så forfinet kunst
her trengs vel knapt modernisering, klassisk gjør seg best
vi tenker ikke nytt, men kjøper samme som folk flest
langt mer enn snø og stearinlys; kaker, duker, krem
har jeg en egen godvane som følger meg helt frem
den hjelper meg å huske hvilken ventetid det er
og holde styr på spenningen før feiringen; så nær
den lar meg nyte hver en førjulsdag, hvert øyeblikk
og huske at man aldri vokser fra sin barndomsskikk:
kalender fylt med sjokolade; spenning i hver bit
som minner oss på utbyttet der følger alt vårt slit
en daglig premiering for de forberedelser
vi unnagjør i hui og hast; dusin bestrebelser
et evig kjør med avtaler, trengs påfyll inniblant
som gleden over yndlingsgodtet heldiggrisen fant
mens julen overgår seg selv i dekorasjoners lykke
vil enkelheten selv begrenses til et lite stykke
bak en tilfeldig luke lurer morgenens porsjon;
for temapreget snop forblir min adventstradisjon