Tuesday, December 04, 2007

Funksjonsfeil i mente

For de som ennå ikke har fått det med seg: sjekk ut julekalenderen til Doctor Who-teamet og kom i real julestemning! Det gjør jeg...jevnlig, ofte, alltid...men nå nylig med en stor porsjon frustrasjon som resultat. Så kanhende er det ikke bare å anbefale. Men, det skal sies, akkurat i dette tilfellet har det nok mer med undertegnede å gjøre enn de internettsidene hun besøker. For, dagen i dag er en sånn dag da det meste går på tverke, eller unnlater å fungere overhodet; ting faller sammen, faller fra hverandre, faller ned - og da gjerne i hodet på meg. Liksom. Pleier å ha en del sånne dager, og det er fryktelig irriterende. Våknet med feber og vond hals, spiste paracet for harde livet, kom på Universitetet der kantinen var stengt og brusautomaten var utsolgt for BonAqua'en min, den der kjempegode med fersken, ergo måtte jeg ta til takke med bringebær, som dog også er ganske godt, men jeg fikk nå ikke dobbeldecker-sjokoladenougatkaken min til lunsj, hvilket jeg faktisk klarer å bli sur for. Vel, det er disse små detaljene. De små, frustrerende brøkdelene av noen detaljer. Og den kaken er eksepsjonelt digg. Dessuten: oppdagelsene som får det meste til å gå i stå. Man har ikke vekslepenger når man skal handle, kulepennen går i stykker på forelesning, strømpebuksen rakner når man tar den på, sånt idiotisk småplukk som gjør humøret surt og dagen gørr. Har en viss følelse av at jeg bruker denne bloggen i litt for stor grad når det gjelder å skulle få ut frustrasjon omkring slikt, også, men er det ikke det blogging (i stor grad) er til for? Synes som om de fleste andre bloggere gjør nøyaktig det samme; endog den beryktede, undernevnte Belle de Jour. Det andre avskriver som rene bagateller kan være av overraskende stor betydning, når det kommer til et stykke; kanskje skjuler livets største hemmeligheter seg bak et dekke av tilsynelatende uviktigetheter. Man vet aldri. Derimot tror jeg det er derfor man aldri har klart å finne frem til skatter som Pandoras Box, blant annet. (Selv om Angelina Jolie for en tid siden gjorde et hederlig forsøksammen med Gerry. Stakkars Gerry.) Vi overser dem, vi går rett forbi, vi trekker på skuldrene og stiller oss uvitende likegyldige; da vi alltid bedømmer verdien av gjenstander utifra deres ytre glans og omdømme heller enn å undersøke nærmere hva de faktisk kan inneholde av godt gjemte, men særdeles gunstige egenskaper. Litt som en viss Mr. Rochester; man må polere vekk den sleske overflaten, før man kan ta herligheten nærmere i øyesyn. Det er ikke gull alt som glitrer, men det som ikke glitrer kan likeledes ofte vise seg å være gull. Og jeg er hektet på "Jane Eyre", må vite. Ville stukket av med fyren til en bortgjemt villa ved Middelhavet på flekken, uten å nøle. Selv om han er gift med en skrullete dame bosatt på loftet. (Gjett hva jeg så på TV i går kveld; rettere sagt, gjett hvem som hoppet opp og opp ned på stolen og hvinte som en liten fjortis. Festlig. Usunn underholdning!!) Uansett, sidesprang til side, det var disse irriterende momentene iløpet av formiddagen jeg skulle fokusere på; heldigvis litt distrahert av denn blidgjørende dosen Britisk TV-drama, musikkvideokanaler og diverse norsk-leksjoner med lærevillige elever blant mine trivelige, tyske naboer. (Min nye deltidsjobb, hihi.) Men, ja, internettet mitt falt selvsagt ut etter at jeg kome hjem fra universitetet, så jeg fikk ikke jobbet så mye som jeg hadde tenkt, og jeg fikk ikke sjekket mail eller skrevet blogg før nå, likeledes fikk jeg ikke sjekket DW's julekalender umiddelbart - slik jeg hadde planlagt. Huff og gru. Og da jeg endelig fikk den opp, viste det seg at den kunne tilby en fabelaktig, supervrien Companion Quiz som jeg forventet at skulle belønne meg med masse fine premier, men istedet ikke ga meg noe som helst. Bare et uklart behind-the-scenes bilde av David i smoking som var veldig fint, jada, men ikke særlig spennende. (I betydningen nyhetsrelatert.) Og dette på tross av at jeg klarte å svare riktig på alle spørsmålene, hvilket jeg ikke riktig vet om er imponerende eller mest skummelt, men jeg er i allefall fryktelig stolt av min egen innsats. Det skal sies at spørsmålene kun handlet om Sesong 1,2,3,4 og var relatert til ting jeg er ekspert på i den sammenheng, som familietreet til Rose, diverse stedsnavn, identifikasjon av lydklipp og screencap's - men fortsatt: jeg er da i stand til å gjengi alle mellomnavnene til Jackie Tyler (som da - for evt. uinnvidde - er moren til Rose), riktig stavet og greier, jeg kan til og med gjengi i hvilken episode dette ble avslørt ("Father's Day"), og hvilke episoder hun generelt sett har vært med i, kronologisk sett, hva hun hadde på seg i det forskjellige; i det hele tatt. Jeg er ikke en gang fan av Jackie Tyler. Jeg er mest skummel, tror jeg. Som sagt. Men det er gøy; veldig, veldig gøy. Skulle bare fått en skikkelig premie for bragden! Og gjerne færre funksjonsfeil innimellom. Joda, jeg ser at jeg kanskje betoner en del mindre problematiske problemer her, og dét overdrevent mye; eksamen gjør virkelig noe med perspektivet på livet, og toleransen for alt som går galt; men jeg skulle altså ønske at ting kan falle på plass, i stedet for bare å falle, det hadde gjort seg.

2 comments:

Anonymous said...

venter i spenning på et julekalender-dikt.

elgen said...

eg forsøkte å svare på quizzen, men eg var ikke god! :-D eg har jo ikke sett alle episodene som du! Håper du blir snart frisk igjen!
Og eg synes at det er ok når man skriver slike ting (at man føler ikke bra, ...) på bloggen. Det er jo som en dagbok og der skriver man også alt som man føler eller tenker.