flere tanker om tkid

Jeg tror folk vil ha mer tilgjengelig lyrikk. Ikke sånn påtatt merksnodig og altfor innviklet utforskning av sjelens krinkelkroker og hjerter som brister, men rett og slett god lesning.

Derfor, og dermed, skrev jeg - om selvrealisering i praksis og dobbel forstand;

"Å skrive er å lese seg selv, og jeg tok meg en erkjennelsesreise"
Av Scaramouche, en blivende, strevende po(t)et

tanker om tkid
og at man trenger et speil
ikke nødvendigvis
for å speile det dypeste av ens sjel,
og dens krinkelkroker
en utforskning og erobring
av det merksnodige
som er så meksnodig at det ikke blir annet enn
uforståelig til slutt, og det uforståelige
blir ikke mer forståelig av den grunn
kun bunnløse dyp
som rommer intet annet enn luft, og pompøsitet
der finnes ingen kjerne
selvsikkerhet og selvbevissthet går hånd i hånd,
men gavner ikke nødvendigvis noen
for man kan gå seg vill i hjerer som brister
selv når det er ens eget

dette å kjenne på egne følelser er vår forutsetning
symbolikken likeså, tidvis altoverskyggende,
de store største større enn det største - ord, og
alt dertilhørende kan samtidig bli vår bane
som når vi trår ut i klisjéenes endeløse hav
og nytenkningens tanker svinner hen
til fordel for de enkleste nødløsninger
det er et redskap som må benyttes med omhu
for da vil selv klisjéene fremstå tålelige
endog nyskapende, om brukt på riktig vis

likledes hater jeg dem som avskriver oss,
po(t)etene, det er oss,
for vår bruk av nettopp klisjéene,
og ikke ser skogen for bare trær, men i stedet
vender blikket innover og tror de har oppdaget skogens bunn
og finner en løvhaug i stedet

de som ikke forstår
og ikke lar seg berøre
de som ikke tror
og aldri kan bli overbevist
om å prøve noe helt annet
enn de mest opptråkkede stier
på alle måter
såh

jeg tror man trenger et speil
for å speile verden
akkurat så simpelt
som verden er simpel
og akkurat så utilgjengelig
at ved å gjenspeile den i det konkrete;
bare da kan den bli tilgjengelig
kanskje
om stunder og timer
og i en annen verden, speilet

hvori jeg er en virkelig
po(t)et