Babes med briller - Kampen mot de forskrudde skjønnhetsidealer

Jeg slo av en film idag. Skrudde rett og slett av TV'en i rent raseri. Og dette var en film med Julie Andrews, så det sier litt. "Princess Diaries", het den. Forkvaklet Disney-møl. Hvorfor? Vel - det har noe med følgende å gjøre: Hollywoods oppskrift på hvordan man blir en "pen prinsesse"!

• av med doc martens, på med strømpebukse
• braziliansk bikinivoksing benyttet på "buskete øyenbryn", deretter på med agurker (!)
• krøller er lurvete, glatt og striglet hår er vakkert
• briller bør helst knekkes i to; kontaktlinser er en glitrende oppfinnelse
• rare jenter har rare mødre og rare venninner
• rare jenter er sjelden sportsatleter
• stereotyper er til for å brukes
• AAARGH!

Jeg skjønner at noe av pointet med filmen var å vise de negative sidene ved den forvandlingen og de "royale" idealene, men fortsatt; da kunne de latt være å gjøre et så innmari stort poeng utav hvor mye søtere og mer korrekt Anne Hathaway var uten briller og øyenbryn. UGH! Og neida, slikt forekommer ikke bare i filmer som "Princess Diaries"; det er et bransjefenomen. Jeg husker med gru slike ungdomsfilmer der helten falt for skolens minst populære jente; hvordan hun deretter ble forvandlet til en "svane" på slutten av filmen og fikk vist hvor undervurdert hun hadde vært, og hvor vakker hun egentlig var. Som oftest foregår en slik forvandling ved at vedkommende tar av seg nevnte briller. Og for å gjøre debatten aldeles dagsaktuell: HVORFOR må det som gjør denne Betty spesielt "ugly" på død og liv være briller og reggis?! Moralen i serien er visstnok at jenter skal tørre å være seg selv, utstråle naturlig skjønnhet, være stolt av den kroppen de har, bla bla bla. Ugly Betty kler seg som en kråke, lissom, ter seg som en klovn, haha, og - hun er belemret med den klassiske "femme fatale-i-nerdeham"-looken. Hun innehar en jobb hun fikk kun fordi hun var tilstrekkelig "lite tiltrekkende". Publikum ler fordi hun kolliderer med glassdører og fordi hun kommer utkledt på jobb når karnivalet er avlyst. Evt aldri har blitt arrangert. Og publikum aner at produsentene sikkert kommer til å stæsje henne opp til sesongavslutningen, også får hun drømmemannen og sjefsjobben, hun blir anerkjent og satt pris på, fordi alle plutselig innser at hun var faktisk ganske pen likevel. Vel - Ugly Betty er ikke særlig ugly nå heller, hun. Skuespillerinnen selv, America Ferrera, er for eksempel en nydelig dame med et fantastisk smil. Både i rollen og utenfor. Som Betty har hun kule briller, smilet blir ikke så skjemmet av den reguleringen at det gjør noe, klesstilen er eksentrisk, men ikke stygg. Klarer vi virkelig å se dette? Klarer vi virkelig å se igjennom det stereotyp-baserte forhenget som forteller oss hvilke formeninger vi skal ha om den aspirerende moteblad-medarbeideren?

Det er tradisjonene som påvirker oss; det er forventningene. Det er hva vi tror vi ser, ikke hva vi faktisk ser. Hvilke inntrykk vi gir, og får, hvilke konvensjoner vi er oppvokst med. Briller og reggis er tydeligvis ikke særlig sexy. Vel, her håper jeg at i allefall Ugly Betty gir oss en ny vri. Et alternativ. Jeg håper Betty får all den suksess hun fortjener, slik hun ser ut for øyeblikket. Jeg håper hun får en kjæreste som verdsetter henne for den personen hun er; både utseendemessig og personlighetsmessig. Jeg håper Hollywood-drømmedamer kan slutte å ha "stygge" venninner som blir fremstilt stygge fordi de har svekket syn. Jeg håper den kjekkeste gutten på skolen kan velge den smarteste jenten i klassen, ikke bare fordi hun er "annerledes og tenker mer", men fordi hun er skikkelig stilig som den hun er, og fordi det å skille seg ut - også intellektuelt - tilfører kvinner en andel skjønnhet menn burde finne attraktivt. Og mange menn gjør nok også det. Men vi blir fôret med det motsatte; en moral om at vi må kaste disse hersens brillene for å kapre ham vi liker. Kapre den beste jobben; for slikt kommer i naturlig rekkefølge, sant, og likeledes få et vellykket liv.

Slik verden fungerer nå er det ikke rettferdig. Det er kjempe-urettferdig, for å være ærlig, og derfor:

Jeg vil herved slå et slag for jenter med store øyenbryn, kraftige briller, reggis og viltert hår! Vi er faktisk ganske tiltrekkende vi også. Burde ikke vært nødvendig å påpeke det en gang. Burde ikke finnes en mulighet for at vi kunne bli ansett som ugly. Jeg er lei av å få høre at "du er i det minste smart" eller "utseende betyr ikke alt". Det er verdens verste, hvite løgn. Dagens oppskrift på hva det vil si å dolle seg opp er helt forvrengt! Hvem var det som i utgangspunktet bestemte hvilke kvaliteter dagens skjønnhetsideal skulle baseres på? Jeg har en følelse av at han eller hun - eller DE - må ha drukket noe meget sterkt og hjernecelle-drepende før de gikk igang med den avhandlingen. Skjønnhetsidealene har vært i en langvarig utvikllingsprosess frem mot dagens uttrykk, selvfølgelig, og de forandrer seg fortsatt - men de har aldri vært særlig sunne. Og kommer neppe til å bli det. Men jeg tar meg i undres, videre, på hvorfor jeg takket være dette fordømte, urimelige systemet skal bli avskrevet, helt automatisk og uforanderlig, som en "nerd", eller en annen klisjé, simpelthen en som ikke er pen nok?

De eneste som kan vise at det er tøft å være "annerledes" er folk som Ugly Betty. Og Anne Hathaway, hvis hun vennligst kunne få på seg de brillene igjen. Prinsesser kan også bruke briller, nemlig, det tar ikke fra en stilen. Briller kan bli det nye sex-symbolet! Og brillene er i bunn og grunn bare første steg, eller toppen av isfjellet; vrangforestillingene stikkere dypere enn dét.

Hvis man tar alle klisjéene og hiver dem oppi en bås og kaller dem "standard", da blir kanskje det å være "annerledes" ikke fullt så synonymt med det å være "rar"? Kanskje annerledes ikke blir annerledes lenger, kanskje det simpelthen blir helt og fullstendig normalt - i den forstand at det blir anerkjent? Det hadde vært en ideell stereotyp, det!