Skjørt under vann

Po(t)etens Oppdrag®, del IX: Fagstoff & pensummateriale.
Rettere sagt og strengt tatt: filosofering over filosofien. Jeg kryper til korset, driter i det sure epletreet og velger å la dagens Oppdrag handle om noe så avsindig lite fjernt som kvinnelige skribenter. Noen som sa noe om å skue utover sin egen nesetipp og gi seg selv anledning til å oppdage nye horisonter? Vel, fuck the hermetikknautiske sirklene. Kjønnsforskning og litteraturhistorie, det var tema på Tekst og Kultur-forelesningen denne uken, og jeg lot meg heftig inspirere. Helt min greie. Mye mer spennende enn argumentasjonsanalyse. Når man da sitter i to timer og lytter til et komprimert stykke Simone de Beauvoir og Virginia Woolf-infisert materiale, med grunnsentensene deres summende i bakgrunnen som en hypnotiserende vifteanlegg, til man føler at de ufattelig sterke kvinneskikkelsene truer med å slå knockout på en; det er da man skjønner hvilken innflytelse de har vært i stand til å ha, og kommer til å fortsette å forfekte, heldigvis, selv om jeg antageligvis er den eneste i salen som har lest gjennom både "Det annet kjønn" OG "Et eget rom". Prinsippfasthet og revolusjonerende valgspråk an mass. Er det rart jeg har behov for en runde med Gerry i høyet (PÅ FILM!!!) i blant? Og deretter skaper meg festlige, fniseverdige ordspill jeg kan publisere på mitt helt eget bloggerforlag? Hihi. Men senere, når jeg summer meg litt, er jeg faktisk i stand til å produsere noe fornuftig med bakgrunn i den virkelige verden - også. Med logiske begrunnelser som et fiffig tillegg. Jeg klarer på et eller annet vis alltis å snu om på tematikken slik at den reflekterer noe jeg kan stå for selv, noe jeg støtter opp om. Kjenner meg igjen i. I det minste kan ha meninger om. Sterke sådan. Jeg liker å vri og vende og ikke helt finne ut av, før det plutselig dukker opp som av ingensteds og jeg vet det er riktig. Det skjer ikke ofte, som oftest skjer det ikke, men det hender at skjebnen viser seg fra en positivt lunefull side og lar de tilvsomme tilfeldigheten komme meg til gode. Da ender jeg opp med vindusshopping-inspirerte prosatekster om gravalvorlig feminisme og selvmord, naturligvis. Såh, vi forflytter oss langsomt videre på tallinjen, here's number Nine! (Wishing he'd be back someday.)

Mission: Med utgangspunkt i forelesningsmaterialet, som sagt, om kvinners rolle blant de store forfatterne opp gjennom historien. Hvem som gjorde seg bemerket og hvorfor, hvem sine verker som gikk helt upåaktet hen. Urettmessig nok. Det vil alltid være slik, tror jeg, noen blir rett og slett ikke sett, noen vil ikke la andre se dem, og slik går de i glemmeboken selv om de aldeles ikke burde ha gjort det. Style: Dyp og tankefull, lissom. Fancy ordvalg. Beskrivende. Overførte betydninger i fleng. Hurra. Theme: Dame går ut i elv med siljekjole og fast blikk og mens hun stiger langsomt nedover mot det dypeste punktet, midt i de frådende massene, mens hun ennå har tid til å snu og vende tilbake, ser hun vannet fylle skjørtene, løfte dem opp, hvile på vannet som en annen helgen. Og hun fortsetter. Sett noe som ligner, tidligere? Jeg klarte aldri helt bestemme meg for om jeg likte Nicole Kidman best i "The Hours" eller "Moulin Rouge", men i denne sammenheng får jeg nesten holde en knapp på førstnevnte. Twist: kan relateres også til min egen tid, og mitt eget liv. Selvsagt.

"Floodgates" - for Woolf and the others
By Scaramouche, the po(t)et, and humble admirer. Genuinely backing up their cause, albeit giving it a personal touch here and there. Never managed to stick to one direction all the way through, I tend to be a wee bit indecisive.

skriften som en kvinnes drakt
vi svøper oss i våre vakre ord
og vasser i en elv av poesi
med foldeskjørt og dype rysjer
myke kanter, blonder, ornamenter
ordner meget, som det seg hør og bør
med vann til knes i søken etter alt
vi tenkte vi var rede til å gjøre
akk så pyntelig og vent
mens silken ligger pent på overflaten
dryppende av iskald dokumentstuktur
la oversvømmes snart av mørke tegn
og måneskinn, imot det gnistrende;
det vakreste av alle hav
i teksten om en kvinnes sjel
produkter av en fritatt, fratatt fantasi
funnet, dernest helt forloren
spinner nye tråder til de løses opp
og flyter vekk med ringene i sanden
mens vi tegner troll i margen;
bokser, øyne, lepper, hjerter, krusseduller
formet etter prøvdedukkens timeglassfigur
og metervis med stoff som lagt i bløt
utfolder seg i vidstrakt, svulmende forstand
av tankers kraft alene

om egenhetens øvelser, å løfte pennen høyt
og bære den med hodet senket
slik at man ei snubler i sin kappe og sitt lange slep
på tur mot dragsuget og skiftninger ved floens fyrste
i understrømmen av et vedvart dikterliv