Words Of Wisdom - an important post!

THE GREATEST THING YOU'LL EVER LEARN
IS JUST TO LOVE AND BE LOVED IN RETURN

My life motto and the most essential guideline/rule for any affair I get involved in...It's from a song called "Nature boy" and it is the recurring theme of the movie "Moulin Rouge!" in which Ewan McGregor is at his absolutely most adorable...and tear-jerking. Ok, enough said.
(Did I mention I love that movie??? - Yep. Probably.)

I am in the mood for (contemplating) love today...!

gentleman's departure...and some "Moulin Rouge!"

A little poetry about love that never even got to become love...

I think it's more frustrating, not to say devastating, to lose someone you never knew if you could have loved...left with the emptiness such an ending induces...it's frustrating because you're left with 10 000 questions about how it might have been...and perhaps it would have been better to be dumped for a reason, and that the love actually came to an end? Then, at least you would have memories of a love that existed, that was real and that affected two people to such an extent, they might grieve over the loss of it...

For as we all know; the world is nothing without love. Love is all around, all you need is love, love lifts us up where we belong; love is all, lalala, shine a light on me...

"gentleman's departure"
by scaramouche, the po(t)et
in a melancholy/philosophical mood

waking up to the sight of a gentleman's back before me
broad and with contours of muscles under golden skin
slowly turning, at the sensing of my movement behind him
giving a slight and wry good morning-smile

combing my hair, looking at a gentleman's back in the mirror
fixing his shirt and getting dressed, getting ready for the day
slowly picking up his shoes, steady movements, all so habitual
greeting me farewell with a wry look and a nod

then seeing a gentleman's back leaving, soon out of sight
just for a moment, can't believe it was over so quickly
almost as if it never happened, I'm still caught in a dream
later waking to see his bright eyes, blinking again

no, I'm arising from an empty bed, tomorrow
no, I haven't got any pictures to keep for memories
no, the only thing that lingers is the scent, for a while
and the knowledge, the bitter knowledge
knowing I've been hurt before
and knowing I'll be hurt again

"Holdepunkter"

Smakebit på et lite stykke prosa!
Av Scaramouche, po(t)eten

Ikke nødvendigvis selvbiografisk, selv om fortellerstemmen er delvis i første person. Og alt kan tolkes på ti tusen forskjellige måter, husk det.

Verden er grå. Regnet har lagt seg som et blankt og gjennomskinnelig dekke på bakken. Man går gjennom parken og er nesten redd for å tråkke ned i vanndammene; man kvier seg for å bryte opp de glitrende speilbildene. En egen liten verden lever der, nedi vannet. Tenker man. Når støvelben tråkker gjennom vannskorpen og fargene eksploderer, er det som om noe av livet – et bruddstykke av verden – ødelegges samtidig. Man trår forsiktig; svinger utenom. Man balanserer på kanten av et tveegget sverd, nesten, og støvletthælene knaser i grusen akkurat slik pepperkvernen bruker å gjøre når man vrir på den. Et ben settes foran det andre, omhyggelig, man tror at de vil snu av seg selv, at de vil svikte og løpe avsted i en helt annen retning om man ikke er bestemt nok. Man tror at noe vil gå i stykker; vannsprut, glasskår, datamaskiner som kneler.

Jeg prøver å fokusere.

Brukne, svarte kvister bøyes, med vindens kraft, vekk fra sine oppskrapte, sprukne og like svarte trestammer. Slår mot husveggene, skraper opp den gule malingen. Gul flass daler nedover mot jorden i store flak. Det menneskeskapte ofrer seg i møte med den mektigere naturen, liknende en miniatyrisk forsmak på de store katastrofene tv-kanalene alltid ynder å vise filmatiske gjengivelser av. Overlegne naturkrefter; de skremmer meg. Og likevel er jeg så langt unna alle de store tornadoers sentrum som jeg kan komme. Jeg kunne ikke latt meg forsvinne ned i dragsuget om jeg hadde hatt aldri så lyst. Derfor overværer jeg elementenes kamp i stillhet, og gir opp å forhindre tankene fra å fare av sted. Utøyelig. Umulig å kjempe imot. Det var slik menneskesjelen skulle vært. Men det tar på; murveggene er oppskrapte skygger av seg selv, etter årtier med slikt vær, likesom det har tæret på landskapet rundt. Og det nytter ikke å rømme, som sagt; været innhenter meg – oss – og tvinger tilværelsen tilbake på sporet. Tilbake til den monotone rytmen av dagligliv og trummingen av regndråper mot ruten. En evig venting på regnbuer og tordenskrall, vekselvis. Jeg har kalde hender og kalde fingre og lange negler som lager en kneppelyd når jeg trommer dem mot kanten på spisebordet. Den mønstrede respatexen klistrer seg desperat til bordoverflaten foran meg – merker etter glass; gjenstridige, brune sirkler som har vært der såpass lenge at det sannsynligvis ikke går an å fjerne dem. Nå for tiden legger jeg ikke merke til detaljene, så uendelig velkjente er de blitt. Det hadde forekommet meg ubehagelig om de plutselig forsvant. En slags sikkerhetsline, en siste instans som gjør at jeg holder meg oppreist. Tror jeg. En fortvilende slitesterk line; lik klessnorer uten klær, repene som kirkeklokker er festet i, politisperringsbånd. Beskyttelse fra meg selv. Men allting brister til slutt.

more poetry from scara's pen!

"President's call"
By Scaramouche, the po(t)et

Humans;
we are no better
than the flaws we try to conceal
And the wounds
There's just cause and effect,
all we're persistingly trying to heal

Our dreams,
Ambitions and games
The masks we once put on fall off, eventually
No footsteps heard
Marks dwindle away
From the fragile grounds where we wander

"Not exactly the way it was planned (literally)"

"Growth" [just a few months left]
By Scaramouche the po(t)et

I feel like dancing
But I can't
Punching my head against the wall

I feel like singing
But I mustn't
Tossing garbage all around me

Oooh, how sweet, reading books and drinking coffee
Guess we're having fun, for we are always laughing
Dinner's in the oven, come on out and let's get drunk
Honey, go get ready, feeling groovy, spinning wildly

I feel like stepping
But I shan't
Everytime I see you, how I stumble

I feel like crying
But I won't
Everytime I see you I restrain myself

Oooh, how great, reading comics and drinking whisky
Guess we're having fun, for we are always joking
The bun is in the oven, come on out, I can't get drunk
Honey, go get ready, hope you've pakced, I'm feeling dizzy

I feel like screaming
But I daren't
I tried to cover it up, but it didn't work

I feel like quitting
But I - ain't
I try to keep it going and I'll keep it going on

Bærprostitusjon og hverdagens andre smågleder

I dette små-kontroversielle, kvasi-filosofiske, fjase-filantropoligiske, ytterst flåsete og meget trøtte lunet. Igjen.

Altså: PARENTAL ADVISORY!!
Dette er diktet man IKKE leser for sine barn på sengekanten...! All honnør til opprinnelsesmannen, fine fine André Bjerke, og det er IKKE ham jeg prøver å latterliggjøre. (Tro bare ikke det!!!) Heller meg selv. Og alle andre som snakker om den morsomme tungetrøbbelen man kan påkalle hos andre ved å be dem gjenta "Ibsens ripsbusker" førti ganger fort etter hverandre. For det første: han het IPSEN. For det andre: det er ikke morsomt lenger, nå. Dermed bastant.

Og som en liten hjelpende håndsrekning; alltids kjekt å vite at man kan sjokkere de irriterende med følgende:

"ibsens ripsbuskgarasjer og andre ustyrlige buksevannsbedrifter"
(et lite stykke poesi (?) man altså IKKE benytter som koselektyre for sine små og håpefulle)

runde, rare fruktdisk-mor
skulle ut og drive hor

ibsen kom og ville kjøpe
av fruktdiskmorens små og søte

overalt der krafset ibsen
rulle over, ned blant ripsen (?! - rips er BÆR, unge dame...!)

rund og rød og ganske full
snøvlet fælt og pratet tull

ble skjøvet nokså raskt på dør
dét hadde ei skjedd ibsen før

nå sitter han og knasker epler
og ingen ham med sylting hjelper

(kåppyrait 2006 © skarramuusj)

NORSK POESI!!!

...og det var jaggu på tide!

"porselen (fotografi av en kvinne)"
Av Scaramouche, po(t)eten

identifiserer
gjennom bilder
kvinneansikt
uklare fragmenter
av trykksverte
mot nøytral bakgrunn
standard, hun
smiler såvidt
bak speilet og

stivner

observerer
nøytrale uttrykk
som ellers i livet,
konstant blikkontakt
umulig, viker ikke
stirrer blankt og
ut i ingenting
et hårstrå kilte
melkehvit hud

stivner

og trekker
raske konklusjoner
verden rammes inn
på tross av det
intetsigende
sjelløse skjelletter
gir oss intet
grunnlag for
kjærlighet

stivner

A Tribute to The Magic Numbers

"This Light"
By Scaramouche the po(t)et

This light
burns for a broken heart
For words
my lips could barely utter
These bones
ache for the weight of a burden
For tears
and for knowing when it's over

This light
burns for the shoes I step into when I'm done
For slowly
walking away from the scene of the crime
Not turning
for I am fully aware of what I would see
Please let's
make it as easy as we possibly can, dear

This light
will burn for a broken heart
For a whisper
for the fingers reaching out
For a hand
which I couldn't hold again
For the nights
and days and months to come

This light
will burn for all the happiness
For the fun
for the ice-cream and coffee
My eyebrows
and other details you called sweet
Remembering
those magic times we spent as two

This light
I'll let it burn for you

Potensiell "skrekk" på en fredag

Ting som ville vært skumle, hadde det ikke vært for...

• Om ikke de skumleste scenene i "Doctor Who" hadde blitt filmet i dagslys. (Det ødela noe av skrekken i sesong 2, i allefall...! Haha... Men serien rocker likevel...og får et bredere publikum fordi den er mer "barnevennlig"!)
• Om ikke Gollum hadde vært så utrolig glad i fisssssk og hatt øyeblikk av akutt musicalsk skapertrang... (Hva er det med den scenen? Fisk i elven? Og det får ham til å bryte ut i SANG?! Og så skummel var han etter dét, liksom!)
• Om ikke Agent Smith hadde vært forbasket kjekk. Hahaha. Han ER det, tenk. I hvertfall etter "V for Vendetta". Yummy!! ;)
• IDOL. Om jeg faktisk hadde sett på det.
• Om ikke Phantom hadde vært forbasket überkjekk-sjarmerende og synes-synd-på-faktoren han forårsaker hadde vært så forbasket høy...Han kunne ikke skremt en flue. Fått den til å falle pladask av pur kjærlighet, derimot... Ja, og om alle fansene som hyler og skriker bare Gerry viser seg på et offentlig sted er skummelt, er også en annen sak. Men jeg er en av dem og er derfor fritatt fra å måtte uttale meg! Fnis.

"Skrekk" på en fredag

Ooooh...I dag er det fredag den 13.! Fine dagen!!! Jeg er av dem som elsker "den offisielle ulykkesdagen" - og definitivt ikke ser på den som en ulykkesdag! Men det er jo en litt sånn skummel dag, da, så i den forbindelse tenkte jeg å skrive opp en liste over ting som gjør meg...om ikke redd, så i hvertfall får meg får meg til å heve et øyenbryn. Og bli forundret. (Jeg har ikke sett særlig mange skrekkfilmer, noe som muligens skinner kraftig igjennom her, men det for heller være...jeg har da en del andre kuriositeter å komme opp med!)

Videre - nei, ikke alt er nødvendigvis det mest opplagt fryktinngytende; jeg måtte jo være sedvanlig...kreativ! Hihi! Når det er sagt, denne listen er heller ikke bare negativt skummelt-relatert. Skummelt kan også være veldig moro! :) Men alright...here we go:

1. Alec Baldwin. En av svært få, mannlige skuespillere jeg virkelig ikke kan utstå. Han er skummel, og ikke på en positiv måte...Uuuugh...
2. Mumien-filmene. Alle som påstår noe annet, lyver. De er skikkelig creepy... Det verste er de der skarabéene som spiser folk opp innvendig og deretter kommer ut gjennom huden. Gross. Men Brendan Fraser er jo tøff og ordner opp. Heldigvis!! Hihi.
3. Norsk film. Skummel på en helt annen skummel måte. Ikke positiv. Huff-og-gru.
4. Freddie i hotpants, gedigen hettejakke og hatt. Men han er ganske så stilig, da... Tenk at han stilte i det antrekket LIVE... Tøffe mannen!
5. Queen i drag. Freddie med løs-pupper og miniskjørt, Brian med rosa morgenkåpe, John med knallrød leppestift og Roger som en åpenbar forgjenger til (og forbilde for?) Britney Spears i musikkvideoen til "Baby one more time". Nevnte jeg at de guttene fant på mye merkelig? Ja. Muligens. Den videoen til "The great pretender" med Freddie og Roger som gjentar suksessen gjør ikke saken veldig mye bedre. Desto mer underholdende, dog, og Brian sine pusetøfler er veeeldig søte....! Fine bandet!
6. Den scenen i Phantom hvor Meg Giry går gjennom den gufne stein-korridoren nedover mot Operafantomhulen og det piler rotter over føttene hennes og PLUTSELIG legger noen en hånd på skulderen hennes...(Det som er komisk, er naturligvis at denne "noen" av alle mulige og umulige mennesker er MOREN hennes...! "Hei...mamma! UÆÆÆ!")
7. Den scenen i "Shrek" der Donkey utforsker det gamle slottet...er jeg den eneste som syns det er ekkelt? Jeg bet intenst negler...noe jeg ikke gjorde et øyeblikk under hverken "The Ring", "Saw" eller "Villmark". Nuvel. Merkelig.
8. Charlize Theron i "Monster". Herrejemini. At det går an å få en som er så pen til å se så utrolig jævlig ut. En meget velfortjent Oscar til henne, men jeg synes make-up- og kostymefolkene også burde fått én!
9. Blikket til Liza Minelli når hun synger høye noter. Hooooah. Norge har også en god kandidat på denne fronten med Bertine Zetzlitz. Jeeesh. Hun er seriøst VILL i blikket!
10. Cybermen. De desidert skumleste skurkene i Doctor Who; hittil i allefall. Aller mest da Doctor'n dro opp brystskjoldet og tok en titt på innvollene deres. Usj.
11. Å vente på nye episoder/sesonger av TV-serier man liker. Eksempler: ovenfor-nevnte DW, og redselen for hva RTD kan finne på...oooog: da undertegnede trodde Vincent i Judging Amy var død og brukte over et år på å sørge, før det viste seg at fyren var høyst levende og bare led av et lite hukommelsestap. (Desto mer skummelt var hvor overlykkelig jeg ble over denne nyheten...)
12. Edderkoppen jeg hadde gleden av å observere da jeg var på ferie i Afrika. Den var DIGER. Spider-man, my ass. Den der var myyyye større en Tobey Maguire...!
13. Barne-TV-verter. Bare observér måten de prater på. Og måten de gestikulerer på. Var det virkelig såpass mye annerledes da vi var små...? Jeg blir bare skremt nå....
14. Musikkanal-verter. Les over. De må ha hentet inspirasjon derfra. Utvilsomt. Kanskje musikk-programmene rekrutterer folk som Barne-TV synes har blitt for voksne? Eller ikke vil ha lenger? Virker plausibelt.
15. Kristen-TV. BØR jeg utdype hva jeg mener om det?! Skummelt er det i allefall...
16. Gamle låver. Uten belsyning. Med høyrester på gulvet. Og gårdsredskaper stående i hjørnene...masse uforklarlige skygger...(Traktorer og andre gårdsmaskiner også....de er altfor store og voldsomme og gir et veldig skummelt inntrykk når de står stille...*gulp*)
17. Utedoer. Skummelt OG ekkelt.
18. Moter for fjortisjenter. Og når mødrene deres kler seg likedan. Minst like ekkelt som utedoer, for ikke å si eklere. Og de tror de tar seg bra ut. Jeg gremmes. Sesong-trender som sigøyner-skjørt, tights, korksandaler, altfor smale og blekede denimbukser og Friis Company-vesker burde avskaffes. NÅ.
19. Lærere. For å sitere Rose Tyler i overnevnte Doctor Who: "When I was a kid, I used to think all the teachers slept in school." Nemlig; de ER en egen rase med merkverdige individer. Ny debatt: bør lærere (i egenskap av å være så...egenartige) fredes?
20. Det faktum at jeg kan skriver en laaang liste på 20 punkter om ting som egentlig ikke er skumle på den måten - i det hele tatt - men som jeg alltid omtaler som "skumle". Jaja. Underholdende for undertegnede i det minste!!

Cover up the sadness. A tribute to a certain female.

"Cover up the sadness" - a tribute to Tracy Bond.
(From the gentleman by her side.)
As conducted by Scaramouche, the po(t)et.

And everytime I see your face through that window pane.
I go crazy on the inside, trying not to remember who's to blame.
And everytime I see you in that dress before my tight-closed eyes.
I know that whoever is to blame can't be the man who never cries.

And whatever paths you walk without me, I shan't ever know.
But I hope you know that if I could I too would choose to go.
They said they never had no faith in how happy we'd come to be.
Oh, if only they'd seen beyond the beauty, seen all that I could see

Such smiles amongst the trees, you were a picture perfect case.
Beyond all that a soul; an uncut diamond with an angel's face.
And every night, that certain ache, I know I'll dream thereof.
I never have to tell them better, it takes no more than love.

And every morning, every hour, as I keep walking on alone.
For no place in no-one's yearning heart want I no more to own.
I realised so long ago, what others seek to claim I am.
A fortune hunter, often scoring, yet such a lonely man.

For a fellow can behold the whole of universe and time.
But it will not ever matter, if he pace restless down the line.
I'll forever keep my distance, though my lips can hold a grin.
I play the games, but say for sure; the best price I can't win.

And everytime I turn my back, I fear what I may spot.
I fear to hold a hand again, for lose it I could not.
With you, my world was never harsh and my ways were not too rough.
We had all the time in the world, and more, but it just was not enough.

Hereby defied - all directions!

(Inspired by entry posted below...meaning yesterday...meaning just a few minutes ago...)

"Uncut Diamond"
[Diamond in the rough cut/Simply Uncut]

I didn't get to achieve all that I had promised
Proved too hard, living up to expectations
Didn't fulfill what the world demanded of me
Couldn't adjust myself to all the regulations

See, I put aside, I never find the time to do
I've delayed all my life, it will be my demise
My focus fading into a blurry mist of indifference [ignorance]
Thoughts wander off from their designated place

A million lightyears away; I was so devoted, structured
Yet, I always failed at my attempts to get approved
I was assigned to produce so much, I was to prosper
But they made the outline of my destiny too crude

I should have kept it going for a while
Although I knew it couldn't last for very long
They put me in a box, they tried to close the lid
Before it even started, it was completely gone

En uvanlig moralpreken...!

Jeg har ikke fått gjort alt det jeg skulle gjøre.
Alt det jeg burde fått gjort for lenge siden.
Jeg har ikke oppfylt alle kravene og skrevet alle oppgavene.
Alle innleveringene som aldri ble godkjent.
Jeg har ikke strukturert hverdagen min slik jeg lovet.
Lovet hvem? - lovet meg selv, for jeg trenger orden.
Jeg får ikke gjort alt det jeg sier jeg skal gjøre.
Og alt det jeg la til side vil heller aldri bli gjort.
Evige, evige utsettelser er mitt lodd i livet.
Mine tanker flyr så altfor hurtig vekk fra de
indikerte områdene og fokuset sløres i en tåke.

Moral, lille pike:
Det finnes bare ett liv til din rådighet; ett, enkelt liv du har å leve og som du kan forme slik du lyster. Ene og alene opp til deg og dine avgjørelser; det er din skjebne. Din byrde, i egenskap av å være menneske. Og det livet du velger å leve, som er resultat av dette forutbestemte oppsettet, burde definitivt ikke ha rom for øyeblikk av frustrert grunning over håpløse plikter man stresser over ikke å ha fått anledning til å utføre. Jeg lever etter det motto at en skal tilpasse tilværelsen slik at den gagner en selv mest mulig lykke. Om ikke annet. Og at det eneste man virkelig skal forvente av livet er en god porsjon med grunnlag for nettopp lykke. Men lykken kommer ikke gratis og man må bidra for egen maskin også - derfor:
Det er superviktig å gjøre hyggelige ting for seg selv hver dag. Sørge for at man ikke går til sengs for kvelden i en dyster sinnstemning og blir liggende og grue for morgendagen. Som min kloke mor pleier å si. Tror flere forvirrede sjeler der ute burde hatt rådgivere som henne.

On Hemningway and the Brilliance of Being - a writer

Most exquisite lines I've read today! And I have indeed read quite a few!

"Harry, what are you saying? You're out of your head."
"No. I haven't any head to go out of."

Now, THAT'S what I call play with words...From "The Snows of Killimanjaro". Nicey nicey storey. And furthermore, I love this paragraph...Same shit, same wrapping:

"Now he would never write the things that he had saved to write until he knew enough to write them well. Well, he would not have to fail at trying to write them either. Maybe you could never wrute them, and that was why you put them off and delayed the starting. Well he would never know, now."

Ernest Hemingway is a genius of the kind you won't encounter regularly on your way through life. Cherish those rare moments. For you must remember; beauty is always in the eye of the beholder, meaning anyone capable of giving a truthful depiction of it.

Cheerio miss Sophie and salute, bon voyage, good-night.

Tale of a million spirits / City Pulse

On the darker end of the street
There's a piano player tuning in the nights
Catching every twinkle offered
Living on the warmth of a thousand neon lights

On the corner by the dodgy saloon
Queens and cash and coctails on parade
Sense that certain mist of tension
Men appearing, no need ever to persuade

Walk me home and I will show you
Whatever heaven once was made of
Relieve you of those bonds you carry
Still, dare not imagine it could be love

And on the windows, scattered paintings
Marks silent hands left permanently
To let oneself induldge in beauty
Ever so common, yet oh so gently

Journeys ending, tracks are broken
Outside watch reluctant dawning
Slow and sullen; dull, unwilling
Cities welcome not the morning

People, voices, always lively
Who could believe, when such has passed?
Eloquent [vivacious] promises and stories
Help make the memories ever last

For this is the swarm, the very world
In which so many souls take part
One knows one can't escape the rhythm
The beating of a common heart

Fine saksesøstrene-sisters og andre merkverdigheter!

Moro:

There are three kinds of people in the world. The rich, the poor and everyone in between. But then again, there are also those who really don't give a shit. Flamboyant all the way, baby. Never make compromises! Freddie Mercury hits Norwegian hit-charts AGAIN!!! :) Congratulations, Mr. Bad Guy, and rock on!

• Så; om det berømmelige Saksesøstrene! Teksten på "I can't decide"; "I can't decide whether you should live or die. Oh, you'll probably go to heaven, please don't hang your head and cry." Det er låtskrivere med sans for kvalitet, det!! Hoho! Og nevnte jeg at Jake Shears er skikkelig kjekk...? Jo, jeg nevnte kanskje det. Men det er VIKTIG.
• Stein Østbøs anmeldelse av Julio Iglesias' nye album. "Denne platen er ikke engang en kalkun, den er en struts." - og; til spørsmålet om anbefalte kjøp - "Tuller du?" Han må ha hatt det fryktelig gøy da han skrev den anmeldelsen. Og selv om det var litt opplagt at han kom til å slakte mister UGH!-lesias, hadde han da hostet opp en god del meget kreative og originale (og sarkastiske!) formuleringer som sørget for mye latter hos denne leseren!
• Dansegulvet på Klubben. Nice. Musikken er noe...lite variert...og man trenger strengt tatt et par øl før man orker å kaste seg ut i dansen der - men det ER skikkelig artig å vrikke på rompen til "Hips don't lie"!
• Sjokolade. Nærmere bestemt konfekt. Og kaffe. Hjelper i enhver situasjon. Og på ethvert tilfelle av dårlig humør. Nammenammenammenam.
• Ana Matronic elsker roboter og har for sikkerhets skyld tatovert et robotmotiv på armen for å understreke det. Fine damen. Jeg vil også ha rå sangstemme, vill personlighet, übereksentrisk klesstil og fantastiske, superunderholdende guttevenner med forkjærlighet for BeeGees som jeg kan spille sammen med i verdens tøffeste glamrockdiscopopkabaret-band. Tenk.

Ikke fullt så moro:

• Sipregn. Pøsregn. Vind. Kuling. Tåke. Blader som blåser meg opp i fjeset og paraplyer som vrenger seg. Gjett om høsten har kommet til Byen... Det var nå bare et spørsmål om tid!
• Å forsere Natlandsfjellet i pøsende regnvær på sykkel, påkledd altfor mye ull og med en lugg som gjør at alt vannet drypper elegant ned i øynene, under brillene, og i tillegg må man jo stoppe hver femte meter for å få pusten igjen fordi giring av prinsipp er en uting.
• Gulvvask. Her er nu kjemisk fritt for Hybelkaniner og andre rare ting som samler seg under subwoofere og bak sengen. Og jeg måtte virkelig kjempe en innbitt kamp med min egen lyst til å kaste den løvangen ut av vinduet.
• Oppvask. Klesvask. Og generelt alt annet som involverer vaskemidler og First Price-kluter. Mamma, du har min største medlidenhet, jeg har fått en plutselig åpenbaring. Husstell er en studie i kjedsomhet!! OFF!
• Å gå ut med bosset. Det forbannede bosshuset lukter død, fordervelse og råtne tomater. Hva er det med folk som ikke har vett og forstand til å LUKKR bossposene sine?!
• Når man ser på klipp fra episoden "Boom Town" (1.11) fra 2005-sesongen av Doctor Who og innser følgende: No more Chris. No more Billie. And John left all on his own and in the hands of "Mr. Unpredictable in person" - Russel T. Davies. Oh My God. *Hulk!*

R.I.P. Jan Werner Danielsen

Jeg kom på at det visst er en uke siden det ble kjent at Jan Werner Danielsen var død i dag, og det bør utvilsomt markeres - spesielt siden jeg ikke tidligere har kommentert det. En flott sanger, hvis stemme og scenestil nok kommer til å bli savnet stort! Personlig var jeg aldri en virkelig fan, til det kjente jeg både ham som artist og musikken hans altfor dårlig, men han var et ubestridelig talent og han har gjort rent bord kvalitetsmessig i alle sammenhenger jeg har sett ham opptre.

En fyr som har gjort coverversjoner av Phantom og blitt vurdert som ny vokalist i Queen - og kommet helskinnet fra begge deler, endog med kun forbedret omdømmet som sangstjerne - han fortjener all den cred. han kan få...("Singer of songs", tittelen på hans foregående plate, er da også hentet fra "omtalen" Freddie Mercury fikk etter sin død - "Lover of life, singer og songs". Respect!)

Så...R.I.P, Jan Werner, og hvil i fred!
Jeg håper folk viser ham den siste ære slik de bør, ved å gå ut og kjøpe det nye albumet hans som han akkurat fikk gjort ferdig. Og til slutt, for å sitere Brian, Roger og John; "Only the good die young!" Skrekkelig synd, men sant.

Med nød og neppe kan man strikke et teppe

Noe om at nød lærer naken kvinne å spinne. Det stod i boken til Fredrik Wandrup - "Svart Poker". En hyllest til klisjéene; og det er nettopp det jeg skal skrive om, det er nettopp dét det er. Klisjéer. Overflod av dem. Og om ikke nøden har lært henne å spinne ennå, har i det minste latskapen lært den unge studine at man trenger ikke gå til frisøren for å få klippet nakkehår. Om man har kort og rufsete Julie Christie-sveis fra før av, og ikke er fryktelig-fryktelig nøyaktig på fasongen, så er dette null problem å fikse selv. Ganske praktisk med hensyn til at jeg snart skal betale husleie for et par måneder i slengen også. Penger spart gjør studinen smart. I det hele tatt. Oppfinnsomheten og trangen til å gjøre absurde, nye ting utvikler seg drastisk i slik en ny tilværelse. Det er sikkert. Og jeg skal innrømme at det var et crazy innfall... Men altså; hårgelé fikser det meste, og så lenge jeg ikke ser ut som Meat Loaf er jeg lykkelig.

(Nemlig. Kan noen få den helvetes sangen vekk fra norske radiokanaler??? Marion Raven, hva er det du driver med!!!??? Og hvordan våger dere å dra BRIAN inn i det der prosjektet i tillegg? Aaaargh!!! Ok, det var et utbrudd. Lik vulkaner skal jeg spyle lava utover ditt djevelske verk, din smørsanger-faen. *Grøss*... It keeps coming back to me, NO!!!!)

*

Dette er det store ordspill-dagen, woohoo.
Og nå kan jeg kanskje unngå spørsmålene fra De Kritiske Røster om hvorfor håret mitt er utstyrt med ti forskjellige lengder bak i nakken.

Vær så snill.

*

Videre! Satt og glodde på Oprah Winfrey-show i dag. (En annen fordel med å flytte ut av barndomshjemmet er jo at man får flere TV-kanaler...hehe...) Jeg har ikke helt for vane å glo på Oprah Winfrey, men som sagt - nye impulser. Og det var nå ikke direkte uinteressant i dag heller, for plutselig dukket frøken Pink opp! Som kjent er jeg ganske stor fan av den damen, og syntes naturligvis det var et gledelig syn på en torsdag. Pink skulle attpåtil prate om kvinnesyn og kroppsfokus i Hollywood. Nice! Etter "Stupid Girls" har hun både fått større respekt og mer taletid når det gjelder diskusjoner om "Young Hollywood" og dårlig innflytelse derfra. Nok å ta opp rundt det temaet der, i hvertfall...! Og jadda, Pink hadde mye fornuftig å komme med hun. Ble LITT lei av "And we'll be right back after the break" - reklamepause!! - men, men... Et nevneverdig sitat må være "My definition of stupid is when you waste oppourtunities to be yourself..." eller noe i den duren. Det var nå betydningen, om jeg ikke fikk formuleringen helt ordrett. Pink er kul. Og understreket at hadde hun brukt barndommen sin ti å å prøve å etterligne alle andre og være en annen enn den hun egentlig var, hadde hun ikke klart å komme seg dit hun er i dag. Hun oppfordret alle jenter til å være seg selv, og skape sin egen identitet, og det er utvilsomt en sunn holdning å ha. Man kan være vakker uten å være dum; ergo man trenger ikke å utvise en idiotisk oppførsel og gjøre seg mer påtatt & patetisk enn man vitterlig er, bare for å tekkes andre! "Pretty and smart can go together..." I den sammenheng la hun også til at mannen hennes hadde falt for henne i det øyeblikk han innså at hun ikke bare var interessert i det overfladiske, men faktisk ville KONVERSERE ham, lytte til hva han hadde å si - og få ham til å lese bøker!! Det er superstjernen sin, det... Og sist - om hvorfor hun skrev akkurat "Stupid Girls"?

"Er...I live in L.A....?"

Hahahaha!

Brian May; more than just the world's greatest guitarist!

Just needed to add one more thing;

Checked Brian May's brilliant soapbox, as I regularly do - I mean; of course! Being a huuuuge fan and all! - and I discovered that he had posted some updates...Brian is, as everyone should know, a great writer - and a man who dares to speak up and express his opinions, even though it makes him heavily exposed and thus vulnerable... What a wonderful person he truly is! I hope he knows how his fans admire him for his enthusiasm and his sincerity; it always takes courage to be open-hearted and reveal one's most inner thoughts! Anyway, he has now gone political - and this will for certain bring about some reactions... Controversial? Certainly! Correct? Decide for yourself! I myself think he is... But that's just my opinion!

http://www.brianmay.com/brian/brianssb/brianssb.html

Look for the 29th of September. The long essay. He just said this thing about the world today, in the beginning, about which I totally agree. I won't quote him here, without his permission, so read for yourself guys! And remember; it makes any person trustworthy that he or she quotes Star Wars. Respect!! Hehe...I hereby recommend Brian's home page and soapbox-blog to EVERYBODY. (Regardless of Queen-fanship.) Suppose he won't mind...! I do it with the most respect and because he deserve all the publicity he can get... If there is one celebrity spokesman one should listen to, it's Mr. May! Thanks for being such an inspiration! And we're still waiting for that new solo-album... Please take a hint..? :)

Bono, go home. Queen rocks.

*

(Proud and loyal Queen-fan - forever!
Yours faithfully, mademoiselle Scaramouche.

Beelzebulb has a Devil put aside for me.
I sure hope he sings like Freddie Mercury.)

Shaken, stirred and everything in between. Alcohol in my blood. Yessir.

An introduction to popular terms in English course 122!! From me to you...darlings!

Near-rhymes. Or slant-rhymes. Clichés. (Fun!) Sentimental prose. Alliteration. Theft. (Haha!) Steady rhythm. Innovative poetry. (God knows I'm inventive...and even TOO creative sometimes!) Impressionists. Romanticism. Transcendentalism. (And if you think it's hard to spell, try explaining it...) Exaggerated use of hyphen. You could say hyphenated poetry, yes, as an hommage to Emily D.! No less! New structures. Lack of structure. Stream-of-consciousness. Stream of thoughts. Train of thought! Repetition. (Indeed.) Complements. Metaphors. Figurative writing. Pathetic references. (At least I've got insight...and dry sense of humour!) Puns. (Ref. "Doctor Who") Abstract writing. Concrete writing. Writing concrete! (Jonathan Edwards and the meditations...ugh.) Dreams. Everyday-prose. Dedications...

And - kissing you off! (Ok, that was Scissor Sisters.)

And - the result, then, of all my learning this semester...half of it, anyway...

"For my friends"
by Scaramouche, the po(t)et

I'd like to add a smiley ":)"
A smiley for my friends....
Precious favours, welcome presence
On whom this girl depends!

The sound of friendly laughter
such music in my ears
Memories of happy days
and stories one gladly hears

So - I send them my best
virtual hugs and interactive messages
Msn must siffice as substitute (for now!)
for the contact one heavily misses

See you later, folks! Missya!

Returned to Oz

This is the return to Oz...The grass is green, the birds they sing and the temperature is veeery comfortable. And they say this city's full of bad weather? My God, I think they must never have been here...what a beautiful sunset taking place outside my window, by the way! - and what gorgeous surroundings I can rest my eyes on! I feel like fucking Walt Whitman!! Who is a genius, for the record, but still! I went into the woods to learn to live deliberately, or something like that - yes, I went home, away from this, er, Oz (?...!) and I found purpose to my life - meaning I retreived the beauty and vigour of pure nature, and yet - I've returned and the purpose lingers! Oh joy! As I said, oh Whitman!

Ok, and - again - for the record; I have NOT gone mad - this is merely a result from a "sweet-home-country-roads"-visitation, for the last couple of days, and a somewhat overdone amount of Scissor Sisters all through the weekend, and jeeeez how I love that new album of theirs!!! Me luva Jake Sheers too, yes! And it's so cute; I heard this rumous he wanted to marry his boyfriend onstage during their upcoming tour...AND they're collaborating with Super-Sir-Elton John, they've got Master Bryan Ferry on the list of credits, they more or less recreate most of the brilliant sounds and sets from the first album - and I am just ferocious with joy! Haha! WHITMAN! You make me soooouuu weird! And weird indeed...

Jadda. Meaning yeah-hoooo. I think I better quit.
Split.
Squit.
Squirrel (?!)

Naaah...overdose of woods, more like, rather than overdose of Scissor Sisters.

I have absolutely no clue whatsoever, but it's kinda fun.

A little poetry...revised!

"Strange sensation"
by Scaramouche, the po(t)et

There's a strange sensation
in my trembling, aching heart
Rain of stones from asteroids
will tear its fragile walls apart

There's a creeping certainty
don't recognise where it is bound
With confidence, stretch out a hand
to touch transparent screens; no sound

I fear - no less
Try to suppress
The knowledge of my being here,
this great, black void of in-between

I cry, unless
I stay, confess
Can't hear no voices, anywhere
This world destroys all self-esteem

There's a truth in everything
but it is hard to find and still
I wander on, for understanding
it takes an unbearably strong will

I pray, to feel
Know it's unreal
We love clichés, but they can hurt
I sense no safety in the making

For all I choose
I seem to lose
We love to love, but it will hurt
The one that's left is left forsaken