Moro:There are three kinds of people in the world. The rich, the poor and everyone in between. But then again, there are also those who really don't give a shit. Flamboyant all the way, baby. Never make compromises! Freddie Mercury hits Norwegian hit-charts AGAIN!!! :) Congratulations, Mr. Bad Guy, and rock on!
- Så; om det berømmelige Saksesøstrene! Teksten på "I can't decide"; "I can't decide whether you should live or die. Oh, you'll probably go to heaven, please don't hang your head and cry." Det er låtskrivere med sans for kvalitet, det!! Hoho! Og nevnte jeg at Jake Shears er skikkelig kjekk...? Jo, jeg nevnte kanskje det. Men det er VIKTIG.
- Stein Østbøs anmeldelse av Julio Iglesias' nye album. "Denne platen er ikke engang en kalkun, den er en struts." - og; til spørsmålet om anbefalte kjøp - "Tuller du?" Han må ha hatt det fryktelig gøy da han skrev den anmeldelsen. Og selv om det var litt opplagt at han kom til å slakte mister UGH!-lesias, hadde han da hostet opp en god del meget kreative og originale (og sarkastiske!) formuleringer som sørget for mye latter hos denne leseren!
- Dansegulvet på Klubben. Nice. Musikken er noe...lite variert...og man trenger strengt tatt et par øl før man orker å kaste seg ut i dansen der - men det ER skikkelig artig å vrikke på rompen til "Hips don't lie"!
- Sjokolade. Nærmere bestemt konfekt. Og kaffe. Hjelper i enhver situasjon. Og på ethvert tilfelle av dårlig humør. Nammenammenammenam.
- Ana Matronic elsker roboter og har for sikkerhets skyld tatovert et robotmotiv på armen for å understreke det. Fine damen. Jeg vil også ha rå sangstemme, vill personlighet, übereksentrisk klesstil og fantastiske, superunderholdende guttevenner med forkjærlighet for BeeGees som jeg kan spille sammen med i verdens tøffeste glamrockdiscopopkabaret-band. Tenk.
Ikke fullt så moro:
- Sipregn. Pøsregn. Vind. Kuling. Tåke. Blader som blåser meg opp i fjeset og paraplyer som vrenger seg. Gjett om høsten har kommet til Byen... Det var nå bare et spørsmål om tid!
- Å forsere Natlandsfjellet i pøsende regnvær på sykkel, påkledd altfor mye ull og med en lugg som gjør at alt vannet drypper elegant ned i øynene, under brillene, og i tillegg må man jo stoppe hver femte meter for å få pusten igjen fordi giring av prinsipp er en uting.
- Gulvvask. Her er nu kjemisk fritt for Hybelkaniner og andre rare ting som samler seg under subwoofere og bak sengen. Og jeg måtte virkelig kjempe en innbitt kamp med min egen lyst til å kaste den løvangen ut av vinduet.
- Oppvask. Klesvask. Og generelt alt annet som involverer vaskemidler og First Price-kluter. Mamma, du har min største medlidenhet, jeg har fått en plutselig åpenbaring. Husstell er en studie i kjedsomhet!! OFF!
- Å gå ut med bosset. Det forbannede bosshuset lukter død, fordervelse og råtne tomater. Hva er det med folk som ikke har vett og forstand til å LUKKR bossposene sine?!
- Når man ser på klipp fra episoden "Boom Town" (1.11) fra 2005-sesongen av Doctor Who og innser følgende: No more Chris. No more Billie. And John left all on his own and in the hands of "Mr. Unpredictable in person" - Russel T. Davies. Oh My God. *Hulk!*
No comments:
Post a Comment