Som på en annen planet

Vi snakker om minner, alltid, og om dette å erindre. Og noe av det deiligste med en ferie, en total avveksling fra hverdagen, er altså muligheten til å ha noe å se tilbake på; noe som ansporer intens, berusende glede i hver muskel; fordi man nårsomhelst i dagdrømmen kan hensette seg til en annen stemning, en kriblende stund da man transporteres direkte til et annet sted, en annen tid - og, i mitt tilfelle, idet jeg igjen befinner meg i Berlin, og midt på Alexanderplatz, mitt favorittsted i byen; sittende på stenbenkene ved fontenen, mens vannspruten føres med vinden og dråpene kiler meg i nakken. Óg med solsteken rett i fleisen, spansk middelaldermusikk i bakgrunnen, det yrende storbylivet overalt omkring meg, og med lukten av tyske pølser snikende inn gjennom neseborene. Boder og stemmer og plakater og lyder, hvorenn jeg snur meg, og gedigne kjøpesentre på alle kanter. Som å bli forvandlet til en menneskelig magnet og kjenne alle verdens inntrykk komme mot seg; likeledes trekkes jeg mot dem, og tar dem til meg, sluker alt de har å by på, bærer dem med meg videre. Fylles opp til bristepunktet med sanselige utfordringer og jeg elsker det. Aller mest dette å bare sitte og glo, å være del av dette hele, voldsomme, overveldende spennende. Lik en beruselse, som sagt. Jeg lener meg mot vannet og bare observerer. Til venstre; Galleria kaufhaus, som har utallige etasjer med fine kjoler og fancy skjorter og alt annet attråverdig, hvor jeg da kjøpte en nydelig, brun pentopp på min venninne Katrins anbefaling; vi falt for den begge to, umiddelbart og samtidig, og den satt som et skudd. Og med samme Katrins fabelaktige overtalelsesevner ("du kjøper den!!") kunne jeg ikke annet enn å handle. Rad på rad, rekke på rekke, reol på reol med plagg, smykker, hatter, sko, vesker, alt man kan tenke seg, til slutt så altfor mye for mye at jeg måtte dra med meg Katrin ut igjen, før fristelsene ble for store og kontoen tømt, allerede ved feriens begynnelse. Ville vært en smule upraktisk, da jeg ennå ikke hadde vært innom hovedattraksjonen, shoppingturens egentlige mål - dermed, sende et blikk fremad, mot bygget rett overfor meg, men nei - jeg snur meg heller mot høyre, og der skimtes New Yorker, min absolutte favoritt-klesbutikk i Tyskland, hvor jeg har tenkt meg senere på dagen og hvor jeg kommer til å finne en topp med påskriften "Help me! I am blond", som jeg ikke kunne kjøpe fordi den var altfor stor og hadde en aldeles grusom farge, men jeg klarte ikke slutte å le av den teksten - og bakenfor denne igjen, såvidt synlig, den røde mursteinsbygningen som er for god til å være sann, og nesten helt ny; var ennå ikke ferdigstilt da jeg var her sist; nemlig Alexa, kaufhaus am Alex, med verdens største MediaMarkt - for underholdning og elektronikk og, eh, slikt; kort fortalt et sted for meg å bruke masse penger - og haugevis med andre butikker, pluss en nydelig dagligvareforretning der jeg hamstret Kinder SchokoBons, hvilket er noe av det beste som finnes i hele verden, dagen før jeg skulle dra hjem. Et genialt hus, fryktelig mange fristelser der óg, men det når ikke opp til selve hovedsynden, ikke i nærheten av engang; det er ikke på langt nær like uimotståelig tiltrekkende som denne horrible syndens pøl jeg prøver ikke å sikte meg inn på, der jeg sitter, men øynene mine taper motstandskampen; de trekkes uvergelig mot det store bygget foran meg, der det tårner seg opp foran de små menneskene ved fontenene og verdensuret, oss små uskyldige, og bedriver heftig, manipulerende overmanning av våre viljestyrker, som for å drive oss i sine ganger, sine mange baner, som for å dra oss inn gjennom de blå hovedørene, inn under den oransje logoen, og fange oss for evig. Også er jeg der igjen. Hos Saturn. Nok en elektronikk- og underholdningskjede, men tre ganger så innholdsrik som f.eks. MediaMarkt, etter hva jeg har erfart, og desto mer innbydende. Det er noe med denne kjeden som appelleler grenseløst til meg, noe ved disse butikkene jeg simpelthen ikke kan motstå. De innehar for meg en genuin trivselsfaktor og jeg kan tilbringe tid der i timesvis uten problemer; likesom jeg stadig vender tilbake, jeg kan ikke la være, jeg må innom. Opptil flere turer, bare til denne ene butikken, det er min absolutte nødvendighet når jeg er på besøk i landet. I den Hamburgske filialen greide jeg nesten å bosette meg, for et par år siden. Her i Berlin nøyde jeg meg med fire besøk, iløpet av dagene jeg var i byen, og jeg begrenset meg til en times opphold; hverken mer eller mindre, men det holdt i mengder. Det er bare å innrømme det; jeg har brukt uforutsmessig mye tid og lagt igjen uforutsmessig mye penger hos Saturn opp gjennom årene, og disse visittene var ingen unntak. Likevel, og for å være ærlig, er dette et faktum jeg erkjenner med en nokså stor grad av tilfredshet. Fordi det er og blir et fantastisk sted å oppholde seg; mye artigere og mer interessant enn hva lignende, norske kjeder har å tilby. Saturn kombinerer alle de forskjellige tingene jeg liker, her i livet; allting på én gang; i form av å være en slags kombinasjon av Expert, Clas Ohlson, Platekompaniet og Spaceworld. Et IKEA for populærkulturen. De har alt. Og det er billig. I allefall relativt. Men er man først i utlandet, og har anledning til en sjelden shoppingrunde her, så klarer man ikke tenke så mye på de eventuelle, uheldige, økonomiske konsekvenser. Jeg går berserk, med smil om munnen. Det er utrolig gøy, tiden flyr, og jeg synes i det hele at det er vel anvendte penger, likeså, for de forbrukes alle på slik kjøp jeg har en oppriktig forkjærlighet for; på ting med uendelig holdbarhet, som er evig aktuelle og varer lenge. Filmer og musikk. LP-plater, CD'er, DVD'er, videoer og Blu Ray. Tilbudet er enormt. Betjeningen er elskverdig. Garantiene på tekniske duppediter suger, men så er det heller ikke dét jeg er på jakt etter. Mine aktuelle ønsker befinner seg i stabler ved kassen, merket nice price, og involverer en del gjemte skatter man kan lete lenge og vel etter, som en annen desperat sjørøver, før de plutselig dukker opp og jeg seiler på de syvende himmelhav av pur entusiasme. Snart lykksalig eier av et nytt Steve McQueen-epos, på salg - ved forrige besøk var det "The Magnificent Seven"-samleboken, denne gang nøyde jeg meg med "Le Mans". En butikk tilpasset mine preferanser, med andre ord. Dessuten har de opprettet små stands med skjermer og hodetelefoner der man selv kan søke etter album og lytte til musikken før man eventuelt kjøper den; en tjeneste jeg benyttet meg overstadig mye av. Det slår meg óg at jeg vendte hjem med posen full av nye tilskudd fra de fleste av mine favoritter; nevnte Steve McQueen, et album fra Bryan Ferry som jeg hadde lett etter i evigheter, pluss det nyeste fra Carla Bruni, filmsoundtrack fra et par yndlingsfilmer, og - ikke minst - det som må være tidenes lykketreff; hele to filmer med "Kommissar Rex"-legenden Gedeon Burkhard. En av mine absolutte, absolutte favorittskuespillere; fra min absolutte, absolutte yndlingsserie på TV, som da overgår selv "Doctor Who"; mannen jeg har vært tenåringsforelsket i siden jeg var ti år gammel og antagelig aldri kommer til å miste sansen for. Tidligere har det å få tak i hans produksjoner på DVD vært en tilnærmet umulighet. Men her tok jeg en råsjanse, og spurte høflig mannen i infoskranken om han kunne søke etter et par utvalgte, og da han sa han fikk opp et par treff, erklærte jeg enkelt nok at jeg tar det dere har. Uansett hva det måtte koste, uansett kvalitet. Jeg vil ha. Og infomannen ga meg "Goldene Zeiten" og "Der letzte Zug"; til en hysterisk ublu pris, men med lekre cover og masse ekstramateriale; og jeg var helt ør i hodet og måtte spise tre is etterpå for å døyve hyperheten. La meg bare gjenta, til det kjedsommelige, at jeg elsker Saturn. Og Gedeon, selvsagt. Dessuten: tysk skuespiller, i tyske filmer, i originalversjoner; det er jo nesten lærestoff for meg, dét. Kan nesten betraktes som pensummateriale. Dog, i Saturn-sammenheng trenger jeg knapt argumentere for å skaffe meg god samvittighet etter endt handleøkt; det holder å kjenne på eget humør, før og etter. Sjelden har en butikk klart å gjøre meg så gledesstrålende harmonisk innvendig. Shopping til egenpleie, altså, og hva er vel bedre enn dét? Ikke nok med at jeg drømmer meg tilbake, jeg planlegger allerede returen. Må begynne å spare snart. Etter den resterende handlelisten å dømme, i allefall. Og jeg gleder meg til nok en gang å stupe inn i denne Berlinske shoppinghimmelen; uten å nøle, men klar for å nyte.