Man er ikke en selvstendig voksen før man har blitt i stand til å fjerne, identifisere, kjøpe og skifte lyspærer. Har jeg funnet ut. Om ikke annet følte jeg meg i allefall ekstremt moden og fornuftig da jeg stod der ved kassen på Safari med den riktige pærepakningen i hånden, og -ansvarsfull som jeg er - umiddelbart tok fatt på å mekke badelamper da jeg kom inn døren hjemme. Men så begynte jeg å tenke. Hvis modenhet, eller i det minste en følelse av sådan, oppnås allerede ved gjennomførelsen slike nokså ubetydelige bagateller - gjør ikke det modenhet i seg selv til en bagatell? (Eller et resultat av en bagatell?) Og når bagatellene er unnagjort og man sitter der i stillheten og badelyset skinner som aldri før, hva skjer da? Hvordan forløper utviklingen videre? Hvordan vil min nye verden, sett med mine nye og modne øyne, fortone seg? Og hva slags påvirkning vil jeg utsettes for gjennom økt modning, etterfølgende ytterligere bagatellmessige, daglige plikter og andre "voksne" handlinger?
Jeg tror ikke modenhet er noe som egentlig oppstår eller skapes i løpet av et sekunds åpenbarelse. Jeg tror ikke nødvendigvis at modenhet er noe man må tilegne seg på et tidspunkt i livet og bør blir straffet for om man ikke behersker. Jeg er av den oppfanting at modningsprossesn er langsom og langvarig, faktisk kan den vare ut alle ens leveår. Og selv etter å ha gjennomgått mange nok lyspærutskiftninger, gjennom å utfordre seg selv på denne måten og teste egen nevenyttighet, teste ut egne kvalifikasjoner, vil man stadig og fortløpende modnes. Man får et annet verdenssyn og verdensbilde; en annen måte å angripe vanskeligheter på. Først var det å skifte sengetøy en utfordring, så mestrer man det, og når man da for eksempel skal gå løs på sying og reparering av nevnte sengetøy, blir dette enklere enn hva det ville vært om man ikke hadde lært seg teknikkene med å skifte og vaske det på forhånd. Simpelthen fordi man da allerede har kommet over bøygen som innebærer å stifte bekjentskap med begrepet/problemet/tålmodighetsprøvelsen populært kalt husarbeid.
Det er bare en tanke. Kanskje en del av en modningsprosess. Og definitivt et resultat ov omgang med husarbeidsmessige trivialiteter.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
1 comment:
Heldigvis har du skjønt at modning er kontinuerlig - det tar aldri slutt så lenge du er levende - og de små seire når du har strukket deg litt og klart små ufordringer som kunne synes vanskelige, de seirene er så gode sammenlignet med å spørre andre om hjelp.....vilje til å strekke seg ikke gi seg............
Post a Comment