...for alle gode kommentarer
konstruktivitet og ærlighet og snillheten
i utledete komplimenter
alle venner familiære fjerne slektninger
til de som står frem
eller holder tilbake
vedblir i bakgrunnen
men synlig for meg likevel
og kjære dem som ikke synes
virkelige - i mitt umiddelbare nærvær
men nær meg uansett
jeg sier tusen takk igjen
på det eneste metafysiske vis jeg kjenner
mine egne toner om min egen musikk
i metaforenes mer uhåndterlige verden og mye med dem
i rytme vers og rim og ordspills klangfullhet
den eneste veien jeg kan gå
og jeg lar den ledes inn på takknemlighet
for alle signerte hilsener alt inkludert
enstavelsesnavn og dobbeltutsagn
og - de seriøse responsene - ikke minst
kjære mister anonymous
hører du meg nå
og hvis du kan lytte
hvordan kjenner jeg deg
og hvordan har du kjent meg
er du den jeg har trodd
eller flere; mange;
forskjellige sjeler, fjernt ifra hverandre
urepresentativ for ordene
formening og en rekke likesinnede
jeg undres like fullt
hvem skal du forestille
eller forestiller du deg kun?
jeg vil kjenne deg
jeg ville kjent dere alle
slik jeg tiltaler verden direkte
her - jeg skyver meg selv fremover
mot ytterlighetene
og de ytre stemmene
jeg tar det til meg, alt jeg ser
alt jeg får opplest, tar opp i meg, gjør til mitt
gi deg til kjenne, anonyme giver
kvinne mann gutt pike jeg så én gang og ikke mer
på bussen, i veien, på trikken
på flyet, medpassasjer, ved min side
forgjengelige er de
personligheter slik de forblir
overalt mine impulser
og en påfølgende innsikt - en innskytelse
om tanke; omtanke; litt gjengjeldt engasjement
la dem vite at jeg vet, at det de så blir sett, at de blir sett
litt tilbakeført hengivenhet - genuint
kunne ytres med ord, om ord, påkalle flere
mine egne ord, som konsekvenser
til alle dere som var involvert
men ikke gjennomtenkt
se mine tankestreker
en midtdel, ingen slutt, men skråskrift innimellom
bare én idé - det slo meg
bare et behov, et enkelt lite impulsivt behov
det forekom meg viktigere nå, se verden
gi den heder
ære verdsetting og tilhørende
takk...
**
["non-final flight of the fandango chick" / for those who give me air and let me breathe and leave me flying on / by scaramouche tyler the po(t)et and very much appreciating all comments response and critique also hopeful that said mister anonymous may sometime soon make himself known; albeit, I must admit, the excitement thrills me, also, and inspires further writings - his intention? at least now he'll know I know and see my appreciation clear / speak - on - spoke - the - spoken]
Saturday, February 09, 2008
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
1 comment:
hihihi, mister anonymous! jeg vet hvem "han" er!
Post a Comment