Et barn av regnbuer og visjoner

En liten bonus til alle (eventuelle?) lesere - siden jeg tross alt lovet, for lenge siden - og løfter er, som kjent, til for å holdes. For en gangs skyld skal jeg derfor post(legg)e et like stykke versemål som IKKE er min eget, en liten sang som tralles av helt andre; men óg av meg, må sies (i dusjen, bl.a.); og det er da - sannsynligvis, i det minste etter min mening - en av de fineste musikkverk som er noensinne skrevet, og det er min absolutte favorittsang i øyeblikket og i relativt lang tid. Den heter så mye som "Child of Vision", har blitt nevnt og sitert fra tidligere, og gruppen som skal ha all ære og kreditering for denne storslåtte bragden heter Supertramp og er et slikt band som gjør meg glad for å leve i en verden med tilgang på kulturen; uendelig glad for at kulturen fins, og at verden er slik at den er verdt å skrive fin musikk omkring. Helt på høyde med andre storheter som Queen og Roxy, som jeg tidligere har forklart, men kanskje ikke like grandiose. Men jeg liker å kunne plusse på nok et syttitallsband til listen over favorittene; endog svært høyt oppe på denne. For, disse guttene skriver de nydeligste sanger. Med de nydeligste tekster. Eller, de skrev; med alle bandmedlem-utskiftningene og de litt underlige, nyere produksjonene kan de kanskje ikke lenger sies å eksisterer i sin klassiske form. Deres "gode, gamle" plater, komponert av den opprinnelige bandbesetningen, er derimot vel verdt en plass i historiebøkene. Sangene er svært varierte og litt uforutsigbare; likesom albumene helhetlig sett er temmelig varierende og ubestemmelige, men stort sett holder de seg på et gedigent nivå. Og "Child of Vision" er en genistrek, må jeg få understreke. Det eneste som er litt synd er at man på en bloggside ikke kan gjengi de absurd fantastiske pianopartiene mot slutten; den helt rå, improvisasjonsaktige jam-session'en som gjør meg til de grader forbløffet, hver gang jeg hører den, setter meg helt ut og får meg til å trykke repeat til fingertuppene mine blir såre. Og det slår meg at siden inspirasjon i slik form har en så vanvittig innvirkning på meg burde jeg kanhende poste litt flere slike utdrag fra populærkulturelle skaperverk jeg beundrer. Mitt nye "oppdrag" - det forrige er for øvrig ikke gått i glemmeboken, bare midlertidig gitt en velfortjent pause og verdige erstatninger (synes jeg, da) - kunne være å legge ut tekster og sitater og strofer, én i måneden eller mer, som reflekterer sinnstilstand og forkjærligheter og, ytterligere, gir uttrykk for hvem jeg er og hvem jeg ønsker å forstås som. Selv om jeg trengt tatt ikke har noen forhåpninger om å bli forstått. Dog må man gjerne tolke meg på grunnlag av mine kilder, spesielt når de er så usansynlig briljante som Supertramp. Visjonære barn, med originale vrier på det meste. Mitt hjerte banker for regnbuen, og hver gang jeg hører den tekstlinjen kjenner jeg at noe griper tak inni meg, som en usynlig klo, og ikke helt vil slippe taket. Uten at jeg har noe å utsette på dét.

"Child of Vision"
Words and music by Rick Davies and Roger Hodson, taken from the album "Breakfast in America", recorded 1979, and probably one of the best poprock-albums ever produced by a band other than Queen. There you have it. All rights served and with thanks to Let'sSingIt.com.

Well, who do you think you're foolin'
You say you're havin fun
But you're busy going nowhere
Just lyin' in the sun
You tried to be a hero
Commit the perfect crime
But the dollar got you dancin'
And you're running out of time

You're messin' up the water
And you're rollin' in the wine
You're poisoning your body
And you're poisoning your mind
You gave me Coca-Cola
Cause you said it tasted good
You watch the television
Cause it tells you that you should

How can you live in this way
(Why do you think it's so strange)
You must have something to say
(So tell me why I should change)
There must be more than this life
It's time we did something right (I said)

Child of vision, won't you listen
Find yourself a new ambition

I've heard it all before
You're saying nothing new
I thought I saw a rainbow
But I guess it wasn't true
You cannot make me listen
And I cannot make you hear
So you find your way to heaven
I'll meet you when you're there

How can you live in this way
(Why do you think it's so strange)
You must have something to say
(So tell me why I should change)
We have no reason to fight
Cause we both know that we're right

Child of vision, won't you listen
Find yourself a new ambition