En djevelsk spasertur

"Omgivelsenes hold"
- ventende åsyn, ledsagers blikk, paralysert inn i drømme
Av Scaramouche, Po(t)eten, simpelthen fordi musikaler nå engang er det kjekkeste jeg vet om, og en inspirasjonskilde utenom de vanlige, pluss at en såpass fanatisk inspirerende historie som Goethes, godt og blandet, en himmelsk beretning mer eller mindre, eller nokså lite, i alle tilfeller; trenger sin hyllest, og dette - meine damen und herren - fungerer som en dedikasjon til "FAUST". Som må være noe av det beste jeg har lest, pensum eller ikke, noensinne. Og masse kudos til André Bjerke for input på morsmålet, og - selvsagt - for hans glitrende gjendiktningsevner. Anbefales lest for alle og enhver, både han og "Faust", om ikke annet for å dra kjensel på klassiske teknikker innen historiefortellingen, som ikke er til komme utenom den dag idag, og som best bevitnes i deres opprinneligste forstand!

i djevelens øye
å se
sporene av en ferd
forlorne menns fortellinger
og de langsomme skritt
som når alle illusjoner må las falle
i forfjamselsen
spasere gjennom ødeland
kjenne disse utstrakte hender
gripe etter makten
motløst, pågående
lik en søvngjenger som er seg søvnen så bevisst
og idet man fanger blikket
måtte vike
famler etter ubalanse, snudd på hælen
av en større kraft
en annen hånd
men like fullt gjenkjennelig
ved trådene som dingler fra en åpen himmel
holder elementene i ånde
og skjelettet oppe
mens stemmene hvisker bevis inn i sammenfalne øreganger
maner frem et neste forerak
og steg for steg nedetter skjebnens bølgedaler
med tusener av trapper midt imot
et bøyet hode
absorberer stillstand
tallrekker på fingertuppene, teller videre,
finner tro, en retningsløs erkjennelse
statisk åsyn
og dernest, lagt i mørke
av forutfølelse
trukket nedover skinn, ben, torso, samlet
i en slags stivnende kokong
hvorifra vinger aldri støpes, brister fri
men bibeholder denne tvungne form
et siste grin
en vandringsmanns grimase
imens han skyves frem, forbi, den neste korsvei
aner luftforskyvninger i emning
stedfast
settes i bevegelse
dog føler kun den kuldeløse ro han omgis med og blunker
viten vekk
der uutslettelige minner engang virket
er nå bare påhitt
nyfunne mirakler, fjerne trinn, allverdens lukter
og en magiker
som legger hele dagen for hans fot
så det synes
tilbudt ham å trå den over
hvilken bunnløs helhetsgaranti
et lende uten grensesetting
stopper alle klokker
fryser kroppsfasong og skaker ryggmarg
vekker ham med støt av lammelse
et sendebud
formidler større bilder enn han noensinne skuet før
og maler penselbred kartografi på netthinnen
av tegnsatt glemsel
for dette er hver sjel, hver sannhet, sannhetssøken
denne absolutte kontinuitet
skal ikke røres eller rokkes ved
men kun fortæres
liksom hele reisen
filtrert igjennom hud og muskler
nært - uløselig
igjen er nok et stykke