Et meget snevert rom av innsikt

"Det rommet" - [draft] - en samling tilfeldigheter
Av Scaramouche, Po(t)eten, som brukte uforutsmessig mye tid på dette, midt på natten, og nå er helt og fullstendig utslitt i hodet sitt av å skrive ting som henger sammen og egentlig ikke henger sammen likevel, men inngår i en sammenheng - en kolleksjon av kollisjoner som stadig kolliderer og kollokverer, eller hva de gjør - og jeg måtte vri hjernecellene mine ti tusen ganger rundt hverandre for å konstruere dette; et "søsterdikt" til en annen, relativt nylig produksjon; påbegynt for evigheter siden, i et bakfullt øyeblikk da det virkelig føltes som om verden gikk rundt omkring seg selv; fortsatt på litt nå og da, men aldri maktet å la seg fullføre, før jeg endelig kom på den glupe idé at jeg skulle snekre og krøkke til det hang ihop og ikke gi meg før jeg hadde noe ferdigstilt; hvorpå resulatet ble et stykke merkverdig byggverk, et merkelig forsøk på meningsgivende ordkløveri som skulle lyde poetisk og som jeg ikke er sikker på at jeg kan si meg ferdig med, men likevel er ganske fornøyd med hittil; pluss et siste kursivert parentesavsnitt eller to som kanskje kunne vært utelatt men som jeg valgte å inkludere, og la bestå i all sin essensielle uunværlighet; og noen prosjekter skal man bare la forekomme, ikke nødvendigvis og ettertrykkelig gå nærmere etter i sømmene, er det ikke så?

våkner verden
svinger jeg
er svimmel

med blikkontakt
omkring meg
stedets vrimmel

sett ovenfra der svever slik en himmel

og ta fatt
skrittvis støtvis
dagen i porsjoner

motstår visse
muligens for
vridde rotasjoner

oppstandelsen til evige i antall relasjoner

og første steget inn
tar treffpunkt midt i
mellom mennesker

kommer gradvis til
passet en mot alle
og enhver især

man utgår kun som resultat av det som er

med mine steg raske
stadig på ferden
henimot den rolige stunden

tenkte om oven
ifra ble meg bestjålet
verdier allerede gjenfunden

de ventende kan stryke over den reelle grunnen

alt det man tillot fare
signaler om en annen her
skapelig tilværelse

stenger bak meg
mer enn hva jeg aner
kjenner som tilblivelse

jeg samler sammen dagens lager overskuddstilgivelse

**
;således er jeg i bevegelse og skal forbli
utellelig som alle tall i hvert mitt skriveri
mens motgang liksom medgang står meg bi
lar ingen overtalelser få meg på gli

;da jeg er helt og absolutt, fullstendig fri
til alltid å få bidra - med en egen vri
at det personlige er mest av alt jeg har å gi
foruten dette, kun tristesse, intet mer å si