Thursday, April 02, 2009

...and we are left wondering...

Soundtrack: Death in Vegas - "Dirge". Som nevnt nedenunder: Stein Mehren er en fin mann. Mer spesifikt, i dobbel forstand; at jeg har forspist meg på Mehren til frokost, igjen, og latt meg inspirere, igjen og igjen, og havnet opp med noe som antagelig ikke lyder fullt så Mehrensk som jeg ynder å innbille meg, men det er verdt et forsøk.

idet vi kommer sammen, avfødes
av hverandre, vi, en ny virkelighet
på grobunn av atskillelse, et frastøt,
knuger vi det velkjente, i et gisp
for å blindes for det påfølgende
idet vi tumler gjennom, sammen,
avfødt av hverandre nye virkelige
vi, som ikke vet å gi, nødvendigvis
på bakgrunn av oppsplittelse, et fradrag
fra det knugende, som knuser oss
og binder oss til følgene

og vi forlates, undrende
og vi må undres
alltid, hva vi er
i andres drømmer

(og som et, tilsynelatende, apropos til dét,
dog i en litt annen sammenheng)

min korteste drøm, forleden,
at jeg kommer anstigende inn i et stuerom, for konteksten aldeles feil, men også uvedkommmende, dog, direkte overfor meg, i den beige sofaen - som er altfor bred, og slående symmetrisk avpasset, foran en bakvegg jeg knapt kan skjelne og som forblir konturløs - plutselig: et åsyn, med blikket vendt bort fra meg, før han snur seg halvt og hever haken til et nikk; i hånden, hever glasset til en skål; som for å bore sine svartbrune gammelmannsøyne langt innunder drømmenes gjenskinnsfasade, over mitt ansikt, og holde bildet (gjennom glasset) foran seg et halvkort øyeblikk, enda et lite øyeblikk, betraktningen langt forbi min hinne av uvirkelighet, og lar meg bråvåkne -

av uidentifiserbare fragmenter av fortidsformer, som ikke nødvendigvig (heller kan) sammenbindes naturlig, eller står i noen klar forbindelse, som ikke er uoppløselige, eller ufravikelige, uavlatelig, men kanskje intet med hverandre har å gjøre, menneske og ukjent drikke, kjente mennesker og ukjent grunn - det er drømmenes logikk - det er en inntreden og et glimt, et lysblaff, idet man stuper ut av scenen; for litt nærkontakt med klamme putevar

2 comments:

RAndi said...

Poeten er best når hun er poetisk.
Og om Stein Mehren stimulerer, er det åpenbart av det gode...

Anonymous said...

Ja, sannsynligvis sa det er