Lille Scara Skoleflink

Ytterligere, og enda viktigere, med desto mer grunn til å smile: en kort oppdatering omkring fjorårets geberder og åpenbare, lille bragd. Som var såpass uventet at den fortjener ekstra stor skriftstørrelse.

Jeg har bestått forberedende!
Jeg er ferdig med ExPhil for evig og alltid og trenger aldri mer å åpne en språkanalytiskretorikkhumaniorabok i hele mitt liv!

Grunn til å feire! :) Og, intet mindre, jeg har da bestått med glans; resultatlistene forteller at jeg fikk én B og to C'er, hvilket (altså) var over all forventing om man tar med i beregningen at jeg (tross alt) hadde mest lyst å kaste bøkene ut gjennom vinduet, mens jeg leste i dem, kjølhale foreleseren(e), brenne opp forelesningssalen og boikotte eksamensinnleveringene. Eventuelt være litt mer defensiv og fryktelig selvmedlidende og droppe ut, gi faen i alt og bosette meg under Den Blå Stenen, men jeg er nå en gang litt for temperamentsfull og kampvillig til slikt. Så likevel, og tross alt, alle prøvelser og alle konfliktfremkallende, negative vibber, jeg beviste en gang for alle at jeg ER i stand til å bearbeide både meg selv og det iltre gemyttet og komme meg gjennom selv det kjedeligste av det kjedelige med stor K. Jeg kan nok smykke meg med tredve nye studiepoeng, et innvilget stipend, en halvferdig bachelorgrad og fine penger for de hersens bøkene jeg lot være å maltraktere og heller solgte med glede og uten nærmere ettertanker og, ja, med en pen liten inntjening på kjøpet. Dessuten føler jeg egentlig at det er veldig rettferdig, veldig tilfredsstillende, å få litt igjen for all min jobbing denne høsten, litt skikkelig utbytte. Hvis jeg hadde strøket hadde jeg følt at alt var så sinnsykt forgjeves. Men neida, de ønsker åpenbart fremdeles å ha meg i systemet, de bare setter meg på prøve av og til. Bokstavelig talt. Og jeg svarer som best jeg kan, og noen ganger litt på kanten. I den sammenheng: det er ikke bare Johan Harstad som er i stand til å forpurre gamle barndomsminner. Kan jeg herdved bekrefte. Ei heller er han den eneste som er kapabel når det gjelder å herpesere barndommens lyriske klenodier. Vi som nyttiggjør oss barnerim og -helter for vår egen vinnings skyld, vi er nå ganske oppfinnsomme. Jeg forventer blandene reaksjoner på denne, som jeg til og med måtte fikse litt på melodien til:

"Lille Scara Skoleflink"
Av Scaramouche, po(t)eten, løselig basert på den usigelig irriterende barnesangen om han der langbente eklingen med overraskende store koordinasjonsvansker som liker å bruke folks hatter til intrikate treningsøvelser - endog i regnvær - og sannsynligvis hadde hatt mest sunt av en lang ferie i varmere strøk, lang unna de hattebærende. Itsy bitsy bla bla bla. Og hvem sa at jeg ikke var akademiskanalytisk?! (Er vel heller noe med vinklingen det står på.)

Lille Scara Skoleflink, hun trodde alt gikk skeis
Men så viste hun seg å ha lært litt underveis
Tross i at hun tenkte "kanskje er det siste reis"
For Lille Scara gikk det overhodet ikke skeis

Lille Scara Skoleflink hun jobber veldig hardt
Ofte sitter hun og leser helt til langt på natt
Eller kanskje skriver hun seg overtrøtt og matt
På Bloggsider og annet dill, til dataen får fnatt

Men Lille Scara Skoleflink består visst likevel
Hun er såpass fornøyd at hun kan knapt nok tro det selv
UiB vil ha en akademiker på stell
Men Lille Scara, hun blir aldri konvensjoners trell

Lille Scara skoleflink hun skrev i timer tre
Leverte inn en eksamen, dro for å drikke te
Skalv på hånden, livredd for hva nå som ville skje
Men Lille Scara lyktes stort og kom hjem med en B!

Så lær av Lille Scara, hun har uvaner i fleng
Hun står opp altfor sent, og kommer aldri seg i seng
Men hun tror på lykken i en fager blomstereng
Hvor hun kan løpe rundt, og sloss, men aldri få seg deng

Weee for meg! Og min usannsynlig merkelige oppfinnsomhet når det gjelder enderim!