"Kjære-gode-nabo-showet"

En visjon om et nyskapt Euro-arrangement. Heller det enn denne Eurovisjonens Lang-vond-pest. MEN FØRST OG ALLER FREMST: mange gratulasjoner til Marija fra Serbia for en strålende innsats og en overlegen Grand Prix-seier. "Molitva" var en fiiiin, populær-religiøs, fornuftig-sympatisk, politisk overkorrekt, snill, trivelig, blablabla sang. Søt jente, søtt budskap, "The L Word"-kloninger som showet i bakgrunnen, alt inklusive. Fancy tversoversløyfe også. Men gratulerer, for all del.

Dernest: litt oppsamlet aggresjon fra en trofast GP-tilhenger. Altså, selvfølgelig gir man poeng til nabolandene. Jada, jada. Man har alltid gjort det. Men når begynte man å lukke ørene for de grusomme sangene nabolandene disker opp med og fullstendig la politikken ta overhånd? 5 poeng, ja, i sympatiens ånd, helt i orden men 10?! Sanger som selv enhver halv-døv person vil høre er absurd utålelig, med mindre de da har blitt HELT døv av den i stedet og ikke kan gjøre seg opp en mening, og likevel gjør de det strålende bra. Sanger som overhodet ikke eier melodi, rytme, hørbar tekst eller noensomhelst kvalitet - og de kommer blant Topp 5! De virker til og med overrasket selv, disse artistene, over å nå så høyt! At gamle unionsland (Söta Bror?...Norge er derimot mer enn unnskyldt, The Ark burde jo uansett ha vunnet hele showet, men det vet vi og det er ingenting å gjøre med nå) og slike gir hverandre en håndsrekning, greit nok, at Grand Prix er en konkurranse som skal fremme vennskap og bånd mellom landende, jejeje, men nå har det nesten motsatt virkning, for arrangementet er i ferd med å skape splid, uenighet, om hvilke kriterier som legges til grunn for seernes avgjørelser. Hvilke preferanser som teller inn, hva som verdsettes. Det kan umulig være musikken. Eller objektivt blikk for artistsk uttrykk. Eller oppriktig engsjement for fantastisk sjangerhåndverk. Jeg kan ikke forstå det. Og fortsatt: det burde ikke være nødvendig med denne gjengmentaliteten; sammenknytningene og -slåingene som fører til irrasjonell, urettmessig stemmeavgivning. Jeg gir herved min uforbeholdne støtte til initiativtakerne for dette nye og delte Grand Prix-oppsettet, der man treffer en grense mellom "den gamle bolken" (nord-europa og de "tradisjonelle grand prix-landene", deriblant de automatisk kvalifiserte) og "den nye vinen" (disse nyankomne, som også er veldig flinke, men som blindt og ukritisk stemmer på hverandre og ingen andre!!)

Sist men ikke minst: Tyskland, Island, Sverige, Finland, hva-skjedde-med-Irland, Spania, osv., for de av dem dét gjelder må det være littegranne flaut å slippe å kvalifisere seg for å delta når man egentlig ikke er kvalifisert til deltagelse i det hele tatt. Poengene alene tatt i betraktning. Og det er åpenbart hva folk vil ha, disse som scorer høyest, det er en suppe av O-Zone-aktige, dårlige Great Garlic Girls-kopier. Og moralistiske hjerteklistremerke-utdelende damer i smoking. Pfff. I motsetning til gode låter som går rett i glemmeboken og ikke får noen kredittering, heder eller ære - hva er det som foregår?? Resultatet ville utvilsomt vært et helt annet for bare noen få år siden, og jeg tror vi ville ledd rått av en del av årets suksesshistorier, heller enn å stemme dem fram. Og visse land ville ALDRI I HAVET, med all respekt for omgivelser og omfang, tort å sende det de gjorde i år. (Se påfølgende avsnitt.) Man kan ikke mene at dette er rett. Er det en ny trend, er det tiden som har innhentet oss, er det en ny tendens - nye musikalske retninger som spiller inn? Jeg aner ikke. (Synes dog at mesteparten av vinnerlåtene var temmelig likelydende, så det burde kunne gi oss et bilde.) Hmmm. Jeg vet bare at jeg sitter igjen med en ganske stor porsjon skuffelse over at alle, ALLE, mine favoritter (med unntak av Ungarn, heia blues-damen!) må gjennom en tøff kvalikrunde neste år og med disse...tendensene...som råder nå, vil de neppe klare å komme med i finale-heatet.

Men, eeeh, det er betryggende å vite at noen der ute er ENDA mer skuffet enn det jeg er. Engelskmennene fikk diverse stykk talentløse deltakere (bidragsytere som ikke kunne yte særlig mye bidrag) et stykk utsatt Doctor Who-episode (man vekslet da mellom å rase over den grusomme sangen og klage over den grusomme urettferdigheten i denne uutholdelige ventetiden - jeg sluttet meg til sistnevnte og er akkurat nå i harnisk) og et par stykk trøstepoeng fra Irske venner og gamle koloniland (ifølge Per Sundnes, og England fortjente virkelig ikke noen av disse poengene) i avstemningen. Flyvertinner, anyone? Med det som kommer til å gå inn i Grand Prix-historien som tidenes aller, aller verste koreografi-oppvisnings-stunt!! Soleklar taper.

Og la meg gjøre dét helt klart: man skal ta Grand Prix såpass høytidelig at man gjør en hederlig innsats, uansett hvilken type musikk man fremfører og hvilken danseoppvisning man har øvd inn, og ikke minst at man forlater arenaen med selvrespekten i behold. Dette er pompøs og fargerik, rendyrket moro - i allefall burde være det - men nå synes jeg det hele har utviklet seg til en blanding av folk som ikke går inn for det overhodet, bare sender noe rukkel fordi de ikke trenger å anstrenge seg (FY ENGLAND!) og dansebåtdisco blandet med lidelsesfull sang (Russland gå og skam dere!) og disse politiske undertonene - som nå har blit overtydelige; hvilket jeg ikke kan utstå.