Oppsamlingsgeberder

Opphopninger av ting jeg ikke visste at jeg ville skrive, bokstavelig talt. Ting og tang. Bør holde for en stund. Dette er da dikt og dilldall og masse rare tanker fra Scara's tunge, rødvinsmettede hode. Forbedret/påvirket (i det minste, av) sjokoladekur og med forhåpninger om en ny og klarere morgen. Her er litt norsk, litt engelsk, litt "Planet Terror"-inspirert, som for øvrig var en innmari god og mer gjennomført, dog ikke like genial "Grindhouse"-variant (som kjent har man kuttet filmopplevelsen opp i to deler her i Europa, idiotisk nok, men jeg må jo se dem - fan som jeg er - med eller uten mulighet for en tur til et Dollar Theater; og jeg likte utvilsomt "Death Proof"-extended cut'en aller best, selv om TerrorPlaneten var mest gjennomført) og litt "White Oleander" (fantastisk dannelsesfilm - eller, gjerne, oppveksthistorie - Michelle Pfeiffer er uansett nydelig, pluss at Billy Connolly var med! Hahaha, visse scener i "Mrs Brown", hahaha, jeg må ha fått et slags problem der...) og en bitteliten smule ("Planet Terror"-inspirert) dose "Sin City" i tillegg. Nicey, nicey, bør bli. Jeg liker musikken, jeg liker Mannen, jeg liker historiene. Og jeg tror man tidvis skriver bedre med litt innabords, noe en stadig bedugget (ifølge henne selv) Anne B. Ragde sikkert vil kunne bekrefte. Snart aktuell med ny bok, som jeg IKKE har store planer om å lese, etter visse dårlige erfaringer med hennes tidligere verker - som ikke appellerte særlig til meg. Men jeg innser at hun er populær; og som den dyktige skribent hun er, unner jeg henne all suksess. Er ikke lett å leve av sin penn i dette landet. Noen ganger funker det ikke, mens andre ganger - det vil si som nå, og som med alkoholen - andre ganger funker det helt utmerket. Og vennligst legg merke til at jeg ikke promoterer nevnte alkoholens (sikkert mer skadende/skadelige) evner, men simpelthen henviser til - og betoner - dens gode, tilslørende, harmoniske effekter. Som gjør meg evneveik og likegyldig og glad til og produktiv. Åpenbart og i noen sjeldne stunder; ofte medvirkende til det absolutt motsatte, men ikke nå nylig. Here goes;

"Undone"
By Scaramouche, the po(t)et, red wine, bonkers, Bee Gees, lethal.

I fill most white pages
with thoughts off toilet seats
and other random places
in these late, wee hours
of a prolonged, illegal night
drawl; pulling at extentions
I sit here, indecently, and mourn
the prediction of a rising sun
and waking sights of morning
I proclaim forbidden
evenso the wayward inkling
and obscurer hint, ideas
of forcing me to sleep
(and sleep to dream)
these dreams I do not wish
to meet and reconcile
won't be complied at all
and later turned to
knowingly in scary deja vû's
I do despise to carry loads
oh how do I prefer
the easy targets
towering the latter heavings
of a dying, lying claw
sure to weaken these,
the last

"Undertoner" - quartet
Av Scaramouche, po(t)eten - mens folk i underetasjen spiller Saturday Night Fever-soundtracket, eller noe annet ubestemmelig.

jeg liker å høre musikken
fra etasjen dypt derunder
brøkdeler av en rytme
og tenke at jeg er del
av deres stemning
med enklere toner og linjer
som ved innbilningens luner
blir en helhet av tenkte
inntrykk - fra dem
prospekter mot en snuoperasjon
og knirking fra en spiller
som tar slutt, som alt
dog var jeg der en stakket stund
jeg likte høre bassen og basuner
mot trommehinnene i andre rom
slå mot gulv jeg stod på
og tanker om å være for seg selv

"Know too little"
By Scaramouche, the po(t)et, a thing I can't/won't/shan't even begin to explain. 'Nuffsaid.

Life goes lastingly on
from one to two
And ends, unforseen or expectedly,
in one or two
seconds - blink the eye
thereof, then bullet me
and off; we go
We always must be gone
or so, we say
I wish that I could hear
tearjerking stanzas
like those a-once/a-gain
and hear out measurements
of purer feelings
You'll find me there, awaiting
before, and for, the time and numbers
ticking, rattling clocks of steel
showing nothing more
than I could ever tell.