Heltene på film var såvisst barskere før i tiden, ja. Og hadde mer glimt i sine mysende øyne. "The Dirty Dozen" (i går kveld, på nrk2) var bare nok en bekreftelse på alt det vi kan savne blant dagens Hollywood-spirer; hva de virkelig, virkelig mangler. Før spradet man rundt med en selvsagt stil og gjennomført kulhet som ikke kunne overgås. Film var en fantastisk type fantasi, selv om det skulle være et medium for å skildre virkeligheten. Og det var ren nytelse å se på. I motsetning til dagens halvgjorte forsøk på å leve opp til gammel storhet. Vi er ikke i nærheten engang. Og det gjør meg sørgmodig. Charles Bronson og Lee Marvin spilte ikke, de briljerte. Sergio Leone (mesteren; the one and only) har uttalt at førstnevnte var den beste skuespilleren han noensinne hadde gleden av å jobbe med, og det kan man jo forstå. Nå er Leone tidenes beste (western)regissør og Once Upon a Time in the West tidenes beste (western)film, men fortsatt. Det er sanningens ord, det der, de gjorde en større og mer kraftfull innsats på lerretet før, og virkningen var mer omfattende. Kino var noe viktig - noe høytidelig og storslått. I dag er det stort, kostbart - og (ofte) tomt. Med tidvise unntak av Tarantino, Rodriguez, Besson, Columbus, LaPaglia, Scorsese og Scott og deres likesinnede, med en lidenskap og en vilje til å lage god film som KAN minne om gamledager. Takk og pris. Men filmer med klassikerpotensiale (som den om de tolv barskingene) er det vesentlig lengre mellom. Og når de dukker opp, blir de til gjengjeld ofte oversett. Jevnfør nylige perler som Death Proof og - ikke minst - Rent og Lonely Hearts Killers. Er det rart folk ikke går så mye på kino? Og med alt dette som må til av markedsføring før de endelig tar turen - da er det temmelig ille når de attpåtil skal forlate salen i ren skuffelse. Blockbusterne tar luven fra de mindre, kvalitetsmessig overlegne filmene. Men det er det hele. Dagens slagere er, dog også med visse unntak (som, hehe, "300") kun påskudd for å skrive sladrehistorier og håve inn billett og popcorninntekter. De vet ikke hva folk vil haM de tror de vet hva folk kan ta til takke med og akseptere mot noen timers adspredelse. Ønske om å tjene penger burde kunne gå hånd i hånd med et visst krav til kvalitet og en fornuftig historie å ville fortelle. Dirt Dozen ble en gigantisk suksess i sin tid, og folk strømmet til kinoene. Vi er ikke blitt dummere eller dårligere - som kunstnere - med tiden, og der finnes ingen grunn til at vi ikke skal kunne følge opp de aldrende tradisjonene og skape nye mesterverk. Vi må bare gidde.
THOUGHTS ON LA FEMME ET LE MONDE:
"Woman of me" - female purposes / some delcline(d).
By Scaramouche, the po(t)et, thingy I just felt the urge to write. Finish. Post. Bit of feminism, bit of fiction, bit of me, bit of what's there and then and soon gone.
And I can't cook.
I wear the wrong socks
on the wrong feet
I spent hours making
up, when all I need
is some kind of make-up
And I don't play.
I use the wrong words
for the wrong occasions.
Puns and plotting's what
I hate, and moreover
can't go shopping
for it, can't bear it
lots of things
I just don't get
like spending little
whenever I should
see to waste and spoil
And I don't pout.
I read the wrong papers
in the wrong rooms
my purse dangling from
the impractical shoulder
while amiss I hum tunes
wished not to be heard
And I can't mend.
not the fence, not even
be mendacious and get round
then the balance shaken
like I stagger; I face
and am faced, the choices
of to be who I shall not
and act like I mustn't
told myself that
because they say so
And I can't deny.
**
EDIT: HAPPY 60th BIRTHDAY BRIAN MAY!!! (I almost forgot...!) Doesn't look half of these his 60 years, and is still going strong and rocking on. Impressive! ;) I wish him, my favourite guitar player in the world, all the best - on his special day and for the years to come! Hope you're content with what you have achieved over the past decades, Brian, and I can tell you one thing for sure; your fans most definately are! A fantastic CV, which just keeps getting better, and we all look forward to the new Queen album - more than I can possibly express here. A brilliant personality in every way; wise, clever, sympathetic, down-to-earth, beyond intelligent and charming. Handsome too. To the best of the best, the one to whom I always turn for inspiration and positive input; my greatest hero; happy birthday and have a marvellous, fabulous, superb rest of your life. Luv ya lots! ;)
Hipp hurra for meg, deg og dem du knapt vet hvem er og neppe treffer igjen. Og Brian May, naturligvis.
Av Scaramouche, po(t)eten og Brians største fan.
Kunne hoppet opp og ned,
og svinset rundt fra sted til sted,
hvor er min ro, beherskelse,
ja si nå det.
Champagnen i min hule hånd
konfetti og mangfoldige fløyelsbånd
en blomsterkrans for heder
i påskjønnelsens ånd.
Tre hurrarop og et siste hvin
gleden er selvsagt mest gjesten sin
selv om vi alle danser i ring som små barn
vel vitende om at bursdagen
umulig kan bli annet enn fin.
Jo, alle elsker spesielle dager,
litt utenom; et behov for kakesultne mager
feire lystighet og uforbeholden lykke
trenger ikke mer, gir ikke mindre,
bidrar med det vi har på lager.
Var tilstede, var meget hjertelig der
blåste ut lysene, klemte dem som stod meg nær
en smule hverdagslig, dette, men virkningsfullt nok
for å feire en venn
måtte lykken stå den utvalgte bi i allslags vær!
No comments:
Post a Comment