Tourism

Jeg er forbi stadiet av å være bloggy, nå er jeg jaggu blitt helt selv-utleverende eksibisjonist. Merkverdig. De aller fleste bloggere synes å skrive om utenlandsreiser og egne (underlige) opplevelser - nå også jeg. Likevel, jeg legger ikke ofte ut bilder av meg selv i forskjellige situasjoner her på bloggen, men for én gangs skyld vil jeg altså gjøre et unntak. I og med at jeg la ut slik om min beundring for turist-møtepunktet Brandenburger Tor; her er et bildebevis på at jeg faktisk har vært der! Bildet er tatt av min gode venninne Katrin, tusen takk til henne, og legg merke til min egen kamerataske på venstre hofte; alltid med! Tasken er for øvrig tom siden Katrin fotograferte med mitt kamera, fabelaktig som det er - kvalitet skal det være. Merk: bildene er forminsket på grunn av plassbegrensning og publiseringsvansker på Blogger.

Men; dessverre kan man ikke her se de berømmelige hestene på toppen, så derfor måtte jeg nesten legge ut et bilde til. Fine statuen. Og hoho, som den ligner.

Og videre, andre ting man kan se i dette området: ambassadene, Tiergarten-parken, gullesel-statuen (som kan skimtes laaaangt i bakgrunnen på det øverste bildet) og reichtagsbygget. Tror jeg nevnte noe av dette i går, men det bør gjentas. Byggene er kjempeflotte og staselige. Det berømmelige, gamle palasset der DDR-styresmaktene møttes - som nå bare er et skall og en ruin - bør likeledes tas med, da det er et bemerkelsesverdig symbol på forgagne tider. Vi vandret derfra og Unter den Linden, bokstavelig talt, hvilket virkelig var skjønt. Turistbutikkene i området er altfor dyre, men det er morsomt å titte. Gateselgerne er bittelitt rimeligere, men selger mye søppel. Men overalt er det mennesker og arkitektur å observere. Dessuten kan man fotografere Ampelmännchen når man først er der, for som vi alle vet; de må reddes! I (det tidligere Øst-)Tyskland er mennene i trafikklysene et begrep og de har egne souvenirbutikker fulle av stash dekorert med grønne og røde, rare figurer. Jeg kjøpte stor plakat og postkort og er svoren støttespiller. Selvsagt må man bevare et slikt særegent varemerke! De er jo kjempenusselige! ;) Så, folkens: "Wie gesagt, jetzt rettet die Ampelmännchen!"