Fornuftig luksus

Sjokolademuffins. Svart kaffe. Shopping. Selskapeligheter. Sang i heisen. Stillhet. Skriverier. Ting man kan unne seg på en helt alminnelig torsdag.

Og Gunnar Almes Samling med norske dikt, "Elegi", som jeg endelig fikk kjøpt meg idag, i et antikvariat i en Bergensk bakgate for en slikk og ingenting, og som selvsagt inspirerer meg til fulle..."One of a million midnights" var genial og denne er om mulig enda bedre...følgelig: her er noen konkrete, nedtegnede resultater - til tonene av et annet idol, Bryan Ferry:

"tilfeldige vers" - diverse, sene skriblerier
Av Scaramouche, po(t)eten, nå også på norsk! igjen!
tilegnet Gunnar Alme, Helten min, og Mr. Casanova Eklektisk, Ferge-mannen min!

"tørsten slukket i en visdomskilde tom"

en annerledes kulde
som jeg ikke helt forstår
eller forutså - på mine mange
vandringer i går

et regn i luften uten væte
en dulmet uro vokser til
smått om senn aner jeg en demring
av noget; men ikke vet jeg hva jeg vil

uten foranledning, står jeg rede
en tilsynekomst; fremfor mitt indre blikk
mangfoldets grafer; obskure gåter i en stim;
det var den vei jeg ikke gikk

blottet for skjønn, visdommen lå raskt i grus
vår retningssans ble fratatt oss før vi ble født
ord verdiløse som simpelt boss, kan ei helbrede
det håp vi engang anet var forlengst lagt dødt

"(fargesprakende) transformasjon/overgang"

- drister seg ut, når natten så dør hen og blir til liv
et duggvått gress å vasse ut i; kall det dagbrekningens siv
en spraglet himmelhvelving, oppstykket,
i hele kolorittens mangfold,
over jordbunn grå
samtidig glitrende, samtidig skjør og vag,
seiler forbi; den sky som var en drøm
kun lik en morgen nå

"fordringsfull balansekunst"

våre seil lar seg bli overstrødd med perler
spent stramt omkring sin mast av trygghet, råd
solen varmer over treverket, og lyser opp
skipsdekket gjester snakk omkring en heltemodig dåd

hva var vel reiser, foruten sladder
hva var vel langfart uten bataljer, hardt mot hardt i rettferds navn
hva var vel livet, uten klander
hva var vel feider uten anger, uten bot, og håndtrykk; enighetens stavn

vi samtykket, i uoverenstemmelsens ånd, om våre forskjeller
på bakgrunn av en uenighet så liderlig fundamental
vi er en yin pluss yang i motsatt felt og uskjønt sammensatt
disharmonien råder her, fordi kontrasten blir total

og på en line strekker seg, en kunstner uten ord
han svinger lett derover, han er vektløs,
han er vår umistelige bror
mellomleddet som forbinder, hver en kranglevoren mann
til kompanjongen, svært forarget, dog
via vår danser - ganske tam

og -
stopp ennå ikke dansen
la trinnene forgå
melodien er en stige
små føtter tripper smalt derpå

en lydhør korridor
et ekko gjengis, gang på gang
det var en skjebne, frende
det var gjenforeningens sang