Smakebiter på et Geni

Apropos Gunnar Alme. Må jo promotere fyren litt. Måtte han hvile fredelig og ha det uendelig fantastisk der han er nå; Norge og Omverdenen behøver fremdeles å oppdage hans vidunderlige diktning. Under følger to av mine absolutte favorittdikt fra "Elegi" - det kan godt hende jeg kommer til å poste flere senere; det finnes alltid en anledning for å fremheve vellagde dikt, men her er uansett to små spesialtilfeller som klart skiller seg ut. Dette er skjønnhet, direkte fortalt, og skjønnhet i hver stavelse, hvert ord!

"Jeg elsker deg"
© Gunnar Alme - 1945 - all rights served

"Heldigvis så skinte solen
fra en skyfri himmel
da vi gikk på tur."
Det skrev jeg - og du, på skolen
da vi satt i lange rekker
og ble matet med kultur.

Men når jeg i dag skal skrive
vakre ord om det jeg vil:
Om en solblek liten time
som jeg fikk med deg i går,
da vil pennen bare drive
planløst om på arkets hvite
i et dristig linjespill.

Det er nytteløst å rime,
for hva ver i grunnen jeg?
Lite - lite!
Bare det at vi har vår,
og at jeg elsker deg.

"Tanke"
© Gunnar Alme - 1945 - all rights served

Av og til går øynene dine
ut av mine
og langt bort - -
Du er et sted
som jeg ikke kan se.

Da får jeg lyst å gråte,
for jeg føler meg så hjelpeløs.
Da må jeg tenke på
at en gang skal du gå
over grensen
dit
hvor jeg ikke kan følge deg.

Og siden kan jeg aldri mer
få telle stjernene
i øynene dine - -

Stjerneskudd på stjerneskudd
skal falle,
til himmelen blir svart og tom
for alle - -

"Komponisten"
© Scaramouche - 2007 - jeg kunne ikke dy meg
[dvs: av Scaramouche, po(t)eten, bare for å understreke og hvis noen var i tvil]

mitt forbilde er en komponist
men hans penn skriver ei musikk
han former noter, henvisninger til
en mening dypere enn toner
og jeg, med, vil skrive slik
sjonglere ramt, høyt opp mot sky
med ord

min formodning er om en komponist
hans kråketær bibringer evigheter i et nu
han skaper sekundet, øyeblikket, om
en stemning; favner videre enn ilden
og jeg, med, vil gripe slik
sondere langt, i opprørsk hav
med ord