Løpe-tid igjen

Kan tolkes akkurat slik man måtte lyste og ønske.
Verden er tvetydig, så er min poesi.

trafikk - [meg mot motorveien]
Av Scaramouche, po(t)eten, på joggetur

jeg liker når bilene
stopper
for meg
jeg liker at de
venter
jeg liker at vinduer åpnes
mot meg
jeg liker duren;
motorer som stanser, stanses,
håndflater gnisser borti
bilruter som rulles ned og
hender, ikke mine, hender strekkes ut
gamle damers smil
forbigående øyeblikk
en eksibisjonists dom
og bli fordømt, men
de ser så mange, de ser ikke meg,
ikke egentlig - meg - de ser skygger
suser forbi og samles
ved et blinkende lys, rødt,
og deretter fordufter, grønt,
hvorhenn er likegyldig;
et hjørne, en gate, et sted
ingensteds

men jeg liker
når bilene stopper
og de stopper
igjen og igjen,
mot kjøreretningen, med rushet,
vi er skygger, og vi danser,
som silhuetter, blanke speil
innvevd i stoffene, trekkene, materien
og den polerte flaten
speilbildene sløres, det dogger
man tetter glippene
med gummi, man tetter hullene
og slusene, alle lukene
man forsvinner
slik

jeg liker at bilene
stopper
for de stopper
igjen
og igjen
jeg ser dem allerede før de stopper
men de ser ikke egentlig
meg