Hard being ill, harder going shopping

Som om jeg ikke har produsert nok situasjonsbasert materiale i det siste, velger jeg nå å dedikere ukens utgave av Po(t)etens Oppdrag - hvilket jeg plutselig syntes fortonte seg som en innmari god idé, og har valgt å satse videre på - til min utrivelige sykdomstilstand. Første utkast ble avsluttet med den uslåelige sluttlinjen; "og en selv ligger til sengs med forkjølelse og feber og alt er forjævlig" - selv po(t)eter kan ha svake øyeblikk og mangle umiddelbare skriveinnfall, ergo ty til ubehjelpelige (nød-)bokstavrim - men i den reviderte utgaven som følger nedenfår har man endret på slike små feiltrinn. Dog stjålet en rå tittel fra Mr. Ari. Herre, jeg må slutte å lese Se & Hør. NÅ!!!

"SYK (som faen)" - Po(t)etens Oppdrag del III. Mission: Skrive dikt om sykdom. Simpelthen. Av Scaramouche, po(t)eten, heldigvis på bedringens begynnende vei. Tross i at REMA ikke nå bare selger kakemenner men julemarsipan, julebrød, julesjokolade, peperkakedeig og julekaffe. Har de overhodet sett på kalenderen i det siste? "Ok-to-ber"? Anyone? Det er to måneder til jul! Gjenta etter meg! Heldigvis tror jeg ikke at den kvalmebølgen som kom over meg da skyldtes sykdom, men sinne...! Misforstå meg rett, jeg elsker julen, men om julen varer helt til påske, ødelegger det fortsatt litt av gleden ved selve Desember måned at de innleder feiringen allerede før høsten (såvidt) har startet. Men nok om det, dette skal handle om virus og vemmelse og relaterte vanskeligheter:

ufrivillig skyr en verden,
og omgivelsene trekker seg bort
langsomt, uten vrede,
beskyttelsen er gjensidig
pålagt som ved krav,
slik den lar seg adlyde
uforanderlig og uten knussel
tar tre steg til siden,
og viser seg diskrét
man er syk for seg selv
aldri er unnvikelsen mer påtrengende
enn bak et lommetørkle
utestengt på ubestemt tid
lidende av et egenpåført tilfelle,
egenbegrenset likeså
for vi er lenket til behandling
men i ensomt sykefraværs majestet,
kun i kraft av egen vilje
jobber vi mot bedringens veikryss
vandrende i visshet om smittsomheten
slik den medfører en ufravikelig distanse
til verden, når verden er frisk
og syndromet har inntatt en, ubønnhørlig,
med all dets ufordragelige overmakt