Scandals! ...you won't leave me, all the world's gotta know

Lol, morsomme tingene. Nyheter fra den store verden og Daily Mail. Min definisjon av Verden begrenser seg stort sett til norske fjorder, romfart & the United Kingdom. Sånn går det når man ser for mye på Doctor Who og for lite på Dagsrevyen. Eller ikke kunne brydd seg mindre, litt for ofte. Jeg får med meg hva som skjer, men fra en litt begrenset vinkel. Antar jeg man må kunne si. Nuvel. Det kan være det samme. Dagsrevyen er døll. Studielånet blir ikke større. Og planeten føles flat uansett. Man ligger som man reder, og selv fugleskremsler dreper. Jeg har det fint med ståstedet mitt, jeg!

Såh, om begivenhetenes gang: Beryktede Amy Winehouse ble - av alle ting - arrestert under sitt besøk i Bergen i går. I utgangspunktet er hun ankommet Byen med stor B for å ha konsert i Grieghallen i dag (i Storbritannia omtalt som "the Peer Gynt concert venue", tilsvarer det Peer Gynt-salen eller hva? Hvilken norsk tabloidavis er det de siterer...?) noe som sikkert blir avlyst - kjenner vi henne rett - for og jeg tviler på at hun er i stand til å gjennomføre noe som helst musikalsk etter den natten hun har hatt. Britiske og norske nettaviser har godtet seg hele morgenen og formiddagen over stakkars Amy som hadde røkt litt for mye marihuana på rommet og måtte til avhør på Bergen politistasjon. De kastet henne faktisk på glattcelle også, men hun fikk gå etter å ha betalt en relativt unnselig bot på 4000 kroner. (Damen er tross alt søkkrik.) Ifølge politiet er saken allerede ute av verden, men det forhindrer selvsagt ikke en offentlig skandale. Det jeg derimot syntes var ytterst festlig var at hele opptrinnet fant sted på Hotell Norge - av alle mulige. Med Brann-supportere utenfor og Bergens Tidende rett rundt hjørnet. Ideelt. (Sistnevnte har saken som førstesideoppslag, med grumsete bilder og inside information. Man kjenner da en resepsjonist eller tre.) Jeg var, på toppen av det hele, meget tilstede i by'n i går kveld - dog så jeg ikke noe til Frøken Wino. Kom, uheldigvis, én skarve time for tidlig. Men jeg gikk i det minste forbi hotellet, slik jeg alltid gjør, og speidet på sedvanlig vis etter kjendiser. Har hatt hellet med meg tidligere, da jeg nesten kolliderte med Sondre Lerche på full fart forbi Den Blå Stenen, men dessverre var det meget rolig i området akkurat da jeg befant meg der. Videre kunne det ikke falle meg inn at dette ærverdige og fredelige gamle huset med røde fløyelstepper i trappene skulle bli åsted for den pjuskete soulartistens siste, personlige drama. Eller at jeg skulle lese i Daily Mail dagen etter om detaljbeskrivelser av Amys besøk her i nabolaget, om bergenske politifolk med korrekt stavede mellomnavn, og hvordan hun "spent this morning recovering at Hotel Norge's luxury spa, according to reports." (Har de spa der også, nå?!) Hun bestilte visstnok bøttevis med champagne i den anledning, hvilket hun sikkert hadde mer enn behov for - om enn ikke fordi hun følte seg særlig beskjemmet over hendelsen. Jeg tror kontoen for "pinlige eskapader" er såpass overtrukket at hun er forbi det stadiet hvor flauhet er en relevant følelse. Så la henne heller drikke bort minnene om norsk fyllearrest, det er sikkert like greit. Hohoho. (Slem Scara!) Som sagt; tror ikke folk skal ha for høye forhåpninger om å se henne live på scenen om noen timer. Men alltid moro å lese om Bergen i The Sun og nevnte Daily Mail. Inklusive kommentatorer som skriver at de er glade for "våre heldige, norske verdier". At vi er fornuftige som tar affære. Lille landet langt mot nord. Skjer ikke hver dag, dét, liksom!

Sienna Miller har funnet seg en ny mann. Han heter Rhys Ifans, er en av mine favorittskuespillere, og for resten av verden mest kjent i rollen som den noe lurvete Spike i "Notting Hill". Ja, det er han med T-skjortene. Og majonesen. Han er verdt filmen alene, selv om resten av skuespillerensemblet (Hugh Grant, oolala), storyen, regien, musikken og alt annet er like vidunderlig. Me luv! Mr. Ifans har ellers portrettert en rekke sadister, skurker og fylliker og er generelt en utrolig festlig type. Jeg aner ikke hva Sienna Blondie Strømpebukser ser i ham, eller hva han ser i henne for den saks skyld, men de er da et ganske...umake par. Han lufter visstnok de ørten hundene hennes i sine ledige stunder, hjelper henne å bære inn potteplantene og sopelimene (?) hun kjøper på marked om søndagene, og sover på soffaen i leiligheten hennes siden husbåten han bor i nylig ble oversvømt. (Ok, jeg leser den setningen om igjen og innser at underholdningsbransjen er gal. I allefall fremmer den galskap.) De fester sammen stort sett hver eneste natt og på dagtid spiller hun inn hippiefilm sammen med Cillian Murphy. De drikker mye øl, de kler seg veldig merkelig, og de kjører hjem i limousin. Jeg lurer på når disse menneskene har tid til å gjøre det andre mennesker gjør for å være normale. Når de sover, for eksempel. Spiser middag. Vasker håret. Spiller sjakk. I dunno. På en annen side, det at de ikke har tid til å dyrke egen normalitet, også kalt alminnelig helsepleie, kan forklare en hel del. I rest my case and shrug my shoulders smilingly.

Ellers: Merkelig stille fra Britney de siste dagene. Befriende. Håper hun holder seg i ro til over helgen, i det minste. (High hopes.) Christina Aguilera, Nicole Richie, Halle Berry, Isla Fisher, Jennifer Lopez og muligens Britney er gravide. Herregud. Baby-boom, kjolepes, morgenkvalme og altfor intime intervjuer. Hva er det med kvinner i overgangsalderen? (Denne er for øvrig flyttet fra runder-femti til runder-tredve. Det er da vi damer finner det for godt å bli fullstendig desperate og stifte familie, åpenbart. Ikke nødvendigvis sammenfallende, men fortløpende.) Mest ettertraktede yrke i Hollywood-land de kommende årene: barnevakt. For ikke å glemme personlig trener. Apropos: Uma Thurman fant for litt siden ut at å ikle seg gjennomsiktig Swarovski-kjole på fest var en innmari god idé. Det var det ikke. Slikt er forbeholdt Emmy Rossum, for evig og alltid og i alle varianter. Primært som accessoir på Gerry Butler. Vi minnes gode Phantom-tider og Swarovski-firmaets mest lukrative sponsoravtale ever. Gjensidig vinning! En annen Gerry kollega, Angelina Jolie, har for øvrig blitt så anorektisk radmager übertynn at selv ikke stay-ups stay up lenger. Mannen hennes ser vi pent lite til, annet enn når han bærer rundt på deres felles horde med barn - tre i hver arm, eller hvordan det er - og promoterer sin nye westernfilm, hvis tittel er altfor lang til at den noensinne kan bli en kommersiell suksess. "The assassination of Jesse James by the coward Robert Ford", jadda. Eventuelt er tittelen akkurat så latterlig lang at folk gidder å bruke irritasjonen sin på å huske begge. Only time will tell, jeg har uansett store planer om å se den. Selv om filmplakaten er nok en mislykket PhotoShop-kreasjon, og Casey Affleck i en viktig birolle ikke lover allverdens. Jeg savner tidene da man brukte malerpensel, kunstnerhjerner og gode fotografer når man promoterte storfilmer. Og jeg savner tidene da sexy kvinner kunne være personligheter på film, og ikke bare kropp med et tilhørende fjes. (Den gang da var filmer magi, ikke bare produksjon, host host.) Ironisk nok. Vi har ikke slike ikoner idag. Disse jeg leser om i sladderavisene er partygirls, ikke filmstjerner. Skuespilleryndlingene trakterer oss kanskje med én fantastisk rolletolkning iløpet av karrieren; én Oscar-kandidat hist og her og én potensiell klassiker. Eller en kassasuksess som vil være glemt om ti år. Catherine Zeta Jones har begynt å spille golf og nedverdiger seg til remakes, Michelle Pfeiffer ser stadig mer dradd og oversminket ut, dessverre, Kim Basinger spiller konsekvent Frustrert Husmor, Zhang Ziyi forsvant fra jordens overflate etter "Geisha", Cate Blanchett har blitt blek og mager, og har dessuten tatt seg vann over hodet og bestemt seg for å spille mann i sin nyeste film, og den vesentlig mer lovende Scarlett Johansson sine nye filmer kommer jo aldri på kino! Off! Jeg blir litt oppgitt. For å si det mild. Men jeg trenger virkelig gode filmimpulser; jeg trenger kjendispersonligheter som gjør seg bemerket i positiv forstand; folk som er i stand til å gjøre en god jobb og som er verdt å se opp til. Likevel; det er i dagens underholdningsverden at mitt største engasjement ligger. Alle forsettene om å slutte å lese sladreblader fløy i stillhet ut av husmorvinduene mine og ble borte med vinden. Jeg savner dem ikke. (Det eneste området der jeg er hjertens uenig med Brian May, som helst ville ha avskaffet The Sun & deres likesinnede på flekken. Og derav tittelen på denne posten, som er en omskriving av Queen-sangen ved samme navn.) Showbiz har en hensikt - som den oppfyller med glans! Min entusiasme blir ikke borte, trass i mine iherdige forsøk på å styre den over i et mer...fornuftig spor. Men så er det jo utrolig lite festlig å være fornuftig hele tiden, da. Man blir lei av det. Man blir tørr og vissen og synes de konsekvent "viktigste nyheter først"-baserte nyhetssendingene er dagens mest spennende opplevelse. Damer i blazer på BBCworld. Nina Owing med lysebeige leppestift. Og nå setter vi over til sporten. Nei, nei, nei. Gi meg verden i rosa polish! Med skandalefaktor!