Kvinner og en ananas

Po(t)etens Oppdrag, del V!

V for Vendetta. 5. November. Natalie Portman, Greven av Monte Cristo, toast med egg. Nok en kappekledd helt med forkjærlighet for roser og seriøse issues på den mentale fronten. Guy Fawkes. Blod på parlamentsdørene. Overhodet ikke. Men det gir utvilsomt visse assosiasjoner. Jeg er svært fornøyd over å kunne holde frem med denne glimrende, nyinnførte tradisjonen og satser på å fortsette med Po(t)etens Oppdrag til jeg går ugjenkallelig og definitivt lei. Hvilket bør være en god stund til. Dette lille poetiske arbeidet handler om å skildre det man ser, igjen, og jeg så en dame med en ananas. Intet mindre. Og fant ut at dét måtte være en morsom ting å skrive noen poetiske fraser om. Jeg jobbet deretter med frasene på omtrent samme måte som Ezra Pound, da denne skrev sin berømmelige "In a station of the metro". Et lite verk som folkene på Universitetet i Bergen er så glad i at de velger å forelese om den hvert eneste semester. Min nye utgave av "Hills like White Elephants", for de som har har hørt den historien. Bearbeidelsen av mine egne geberder resulterte derimot i intet mindre enn to varianter av samme, poetiske bilde. I motsetning til Ezra klarte jeg ikke slette det ene alternativet, så jeg gir dere i stedet begge to. Likesågodt, det. Forskjellige titler, litt forskjellig innhold. Samme greien. Jeg ville dessuten gjerne forsøke meg på et moderne dikt, siden vi har om slikt i "Tekst & Kultur"-faget akkurat nuh, og jeg synes dette er ganske interessant. For å ta med en gedigen underdrivelse her. Moderne norsk poesi er ikke alltid like meningsbærende, ved første øyekast, men desto mer spennende - etter min mening. Utviklende for sjelen. Dess mer man funderer, dess klokere blir man. Invitasjon til leserne, også: forstår du det ikke, les det igjen. Og velg deg gjerne en favoritt blant de to utvalgte. Kommentarer mottas med stor takk. Ingen roser, men kanskje et smil. Hihi. Setting: Kvinne. Rulletrapp. Full fart. Ananas under armen. Observert av undertegnede. Style: Modernistisk. Theme: Hverdagens trivialiteter. Et sekunds forbigående innsikt i menneskelig liv. Sånn circa.

"Den siste"
Av Scaramouche, po(t)eten, sterkt påvirket av ukentlige handleturer på REMA 1000, Xhibition.

en kvinner kommer
gående
opp trappen
åndsfraværende
men utålmodig klar
og stigende i langsomt
driv, endog
med en fersk ananas
trygt plantet
under armen
som et saftig statement
for en hurtighetens
handletur
ved dagens
slutt

**

"Dagens siste "
Av Scaramouche, po(t)eten, så påvirket at jeg måtte gjenta meg selv.

kvinne kommer
gående
opp trappen
med en ananas
trygt
under armen
som et statement
for en handletur
ved reisens
slutt