Uforståelige ting.

aSom at Gerard Butler havner på 49. plass på Ask Mens liste over verdens kjekkeste menn. Latterlig, i og med at Gerry strengt tatt og absolutt er Verdens Kjekkeste Mann. De har åpenbart misforstått noe meget grunnleggende, og kvalifiserer utvilsomt som opphav til årets mest hjernedøde kåring. Ikke minst har man grunn til å være arg fordi dette er en liste som tas meget "seriøst", i den forstand at den får allmennhetens oppmerksomhet og blir gjengitt i store aviser verden over. Deriblant i VG; som faktisk hadde nedlatt seg til å nevne i en bisetning at "skuespilleren Gerard Butler fikk æren av å avrunde listen". For en ære, sier nå jeg. Slått, lenge før målstreken, av folk som Justin Timberlake? Og George Clooney?! Førsteplassen, det var den han skulle innehatt, i rettmessighetens navn. Han utkonkurrerer selv den mest gjennomført dandy, steinansiktsbefengte Ladies' Man i Showbiz-land. Avstemminger er kjipe. Og, om jeg får gjenta: blodig urettferdige. Sålenge Gerry taper, i allefall. Hvorfor gidder de å bruke en hel side på å skryte hemningsløst av (barskhetsfaktoren til) en mann de uten å nøle har skjøvet ned til bunnen av denne hersens kåringen sin - når dette indirekte også fungerer som et særdeles innlysende argument for, og indikasjon på, hvilken feil de har begått? Skjønner de ingenting?! De mener sannsynligvis at han burde prise seg lykkelig over å ha greid å kapre seg en plass på listen i det hele tatt, såpass "ukjent" som han er i dette amerikas personlighetsspisende filmmiljø. Dumme, dumme mennene! Go Gerry! Han har sikkert ikke fått med seg nyhetene en gang, og jeg håper i grunn at han unnlater å merke seg slikt. Han burde heve seg over den uvitende bermen av stereotypi-søkende kjendiseksperter og fortsette å kjøre sin genuint egne stil. Holde fast ved sitt vinnende og akk så elskelige vesen. Uansett vil han aldri slutte å gjøre oss Butlergals lykkelige, kun med sitt blotte åsyn. Slå den, Justin et co.!

aSom at Pierce Brosnan aldri mer skal få spille James Bond. Man har da brukt en etterlengtet og aldeles frigjort lørdag kveld til å glo på "The Thomas Crown Affair", som beleilig nok gikk på TV3; i utgansgpunktet fryktelig skeptisk til hva de kunne ha fått ut av denne "nyinnspillingen" av en film fra 1968, med to av mine yndlingsskuespillere fra den klassiske tidsperioden; Steve McQueen og Faye Dunaway. Førstnevnte er også en av mine absolutt største helter gjennom tidene. Risikofylt valg av lørdagsunderholdning, med andre ord. Jeg kunne blitt både rasende, trist og lagt min ellers så høyt elskede Bond-favoritt for hat. Som kjent; remakes overgår sjelden orginalene. Men istedet ble man da positivt overrasket. Til de grader. Her er jeg villig til å lempe på obsternasigheten og innrømme at joda, Brosnans moderniste versjon var helt på høyden med McQueens opprinnelige. Minst like god, om ikke bedre til tider. Fordi den opprettholdt stilen og benyttet mange av de samme virkemidlene, relanserte et par av de fantastiske kostymene, med en lekker touch av 90-tall, inkluderte den fantastiske flyscenen og oppdaterte tekonologien - selvsagt. Dessuten var kjemien mellom Mr. Pierce og Renee Russo upåklagelig. Jeg vil ha de skinnstøvlettene hennes til odel og eie, takk. Gjennomført kul, sofistikert, sexy og tøff. Intelligent heltinne, råtøff helt. Pierce er så elegant at det er komisk. Mannen kunne ikke narret et eneste sikkerhetskamera, om han aldri så mye forsøkte. Han har Hollywoods mest karakteristiske, slentrende gange. Og fantastisk mimikk. Han skifter mellom slesk, humoristisk og alvorlig uten å blunke. Alltid like tilbakelent. Alltid like ulastelig antrukket, tilsynelatende, og med en holdning som er så tilgjort arrogant at den kun blir sjarmerende. BT skrev i omtalen av filmen at "Brosnan er født til denne rollen". Norges beste filmanmelderavis kunne ikke hatt mer rett. Spikeren på hodet, der; fyren er gentlemansrollen in person, et eksempel til etterfølgelse. Daniel Craig har ikke sjanse. Dyktig skuespiller, et ubestridelig faktum, og likandes som få. Men Pierce har finishen. Han trenger ikke gå inn for det, han bare er. Og det gjør ham til den perfekte Mister Bond, etter min mening.

aVidere; som at folk bruker tid på Idol. Og penger på å stemme. At (sannsynligvis) de samme menneskene bruker like mye tid og penger på Skal vi danse? dagen etter. At Britney får førstesideoppslag på grunn av en uheldig botox-innsrpøyting i overleppen. At noen faktisk reagerer på at Britney fremdeles benytter seg av plastisk kirurgi; jeg mener, hun fikk silikonpupper da hun var 16. Eller når det var. Jeg husker virkelig ikke. I tillegg har jeg fått mer enn nok av den godeste Frøken Spears. For evigheter siden. Men hun og Amy Winehouse og Lindsay Lohan får nå bare holde på. Hvem er det de tror de er? Courtney Loves arvtagere? Jeg lar meg fascinere, for en kort stund, av deres latterlige, utagerende, outrerte oppførsel. Men så blir man jo bare lei og skulle ønske de kunne gå og gjemme seg og gi oss stakkars aviselesende mennesker fred i sjelen. Jeg vil heller høre mer om Billie Piper! Og hennes dyktige, mer normale og besinnede artsfrender!

Har fått med meg de fem første episodene av "Secret Diary of a Call Girl" - og trass i dens påtatt kontroversielle utforming og litt billige kvalitet, rent teknisk sett, er det et glitrende stykke fjernsynsdrama. Billie viser igjen sitt enestående skuespillertalent; hun gir dypde til en karakter som ellers kunne blitt utrolig ensformig og lite tiltalende. Fra å være uskyldig og gjennomført underskjønn som superheltinnen Rose Tyler, er hun nå kompleks og relativt hardbarket luksushore. Likevel viderefører hun en del av sine kjennemerker fra tiden i Doctor Who, og i episoden der hun samtaler med en kollega på en benk i nattlige London, fikk jeg skikkelige flashbacks til en smilende Rose, hånd i hånd med Number Nine. Enda et pluss i boken; for dét smilet, og det umiskjennelige, uregjerlige håret. Hun er seg selv lik, heldigvis! Billie og resten av teamet bak "SDoaCG" gir oss innblikk i en verden som er rå, suspekt, men også genuint menneskelig. Full av oppturer, nedturer og surrealistisk hverdagslige opplevelser. Kritikken mot serien har gått på at den "glorifiserer" prostitusjonen og at man får et for idyllisk inntrykk av tilværelsen til Belle/Hannah. Nuvel, hvis man er så lite reflektert får man heller la være å se på. Serien er både morsom, tankevekkende - heller en forenklende, spør du meg! - og spekket med fabelaktig skuespill. Hver episode er altfor kort, naturligvis; de burde slått sammen to og to episoder og gjort den om til en fire episoders miniserie, heller enn en åtte episoders sesong, og den produksjonsmessige kvaliteten er som sagt litt laber, men i forhold til ressuresene og det økonomiske grunnlaget, er resultatet intet mindre enn imponerende. Spesielt vil jeg fremheve sekvensene der hovedperson Belle snakker direkte til kameraet. Hun forteller, nøkternt og ironisk, om jobben sin - fremstilt som en hvilken som helst annen jobb; med sine fordeler, ulemper og enkelte, ufyselige kunder. Her er Billie i sitt ypperste ess; med en selvfølgelig avslappethet foran kameralinsene mange av hennes jevnaldrende medskuespillerinner kan misunne henne, og bare se langt etter. Scenen der hun opptrer som lærer i date-konversering og gir nyttige leksjoner i hva man ikke bør snakke om på en one night stand, er ubetalelig. De lange sekvensene uten dialog, små glimt inn i Belles helt ordinære, litt begivenhetsløse tralt på dagtid er også nydelige. Og med hånden på mitt aldeles heteroseksuelle, manne-infiserte (siden "mannifisert" antageligvis ikke er et ord?) hjerte: Billie Piper er ikke særlig stygg å se på. Jeg har ikke noe imot nakenscener der den damen måtte være involvert. Jada, mye sex i denne serien, men det er tross alt dét Belles liv består av - stort sett - og den er til gjengjeld usedvanlig variert. I alle betydninger av ordet, hehe. Anbefales, men ikke for "Den yngre garde". Definitivt en voksenserie, og hurra for at Billie dermed får et nytt og enda bredere publikum! I mangel av nye sesonger med Doctor'n; dette holder i lange baner. Enn så lenge!