Smått og godt

Alvorlig Advarsel: Følgende er en hysterisk blanding av meningsfullt og meningsløst, meget seriøst og fullstendig tilfeldig, og det meste bør egentlig tas med en klype salt. Dog er jeg utrolig fornøyd med idéen som sådan! Dette er vel det endelige beviset for at der knapt finnes noe Scaramouche ikke er i stand til å hoste opp noen rim og dikte omkring. Og det er jo noe av hensikten med den store gensitreken jeg kaller Po(t)etens Oppdrag, hoho; nå også Copyright-beskyttet sånn at ingen skulle finne på å stjele mine fabelaktige oppfinnelser. Alle rettigheter tilhører som kjent opphavet, og hun kan være usannsynlig sint Bergenser hvis hun bare vil! Så pass dere!

Po(t)etens Oppdrag®, VI: Jeg er veldig glad i sjokolade. Ja, dette er en kjent sak, men jeg er tross alt ekstremt hektet på det og bruker uforutsmessig mye penger på goddis hver uke. Eller "namnamtingen", hvilket er fellesbetegnelsen jeg har valgt å gi min aller største svakhet her i livet. Tingene, rettere sagt. I form av kaker, Sportlunch, melkesjokoladeplater, SMIL-ruller, Troika, konfekt - og aller helst smågodt. Jeg har fått helt dilla på sistnevnte. I så stor grad at jeg velger å skrive poesi om det umettelige behovet. Dette er soga om min runde rundt hyllene med bringebær, ufo-plater, melkepletter, bamsemums, nonstop, og nougatskjell. Favorittgodtebutikken ved siden av kinoen opererer med en aldeles latterlig hektopris, men har utvilsomt det beste utvalget. Dog, ikke forsvarlig for mennesker med besluttsomhetsvegring. Og de selger altså mengder av ting med nougatfyll, som jeg har et nesten helsefarlig forhold til. Sikkert derfor jeg er så betatt av den dobbeltdecker-kaken i kantinen vår også. Å, disse syndefulle fristelsene. Sjokoladehyller og Platekompaniet og salg på H&M. Hva skal den stakkars po(t)eten gjøre? Jeg er igrunn altfor forbruksorientert til å ville satse på poesien, og derfor har jeg satt meg som meget beskjedent mål at jeg skal gjøre nettopp det poetiske virket mer stuerent og allment populært. Kanskje vil lesende mennesker en dag kunne elske forfattere av både dikt og krim; kanskje vil disse mine to yndlingssjangre en gang i fremtiden stille på lik linje. Mange vil sikkert hevde at det er et fåfengt prosjekt, men jeg har mine forhåpninger og ønsker å jobbe iherdig for saken. Jeg ønsker at pallene i bokhandlene skal bestå av en salig blanding; ikke bare rendyrket, ensidig fokus på pageturner-suksesser signert Nesbø, Lindell og Ragde. Jeg ser for meg at hvis innkjøpssjefene tør å satse litt annerledes, basere seg på et bredere spekter av nye bøker og gjøre andre, i øyeblikket "smale" retninger innen litteraturen mer tilgjengelige; hvorpå de også vil bli mer akseptert og ettertraktet; kan boksalget komme til å fremstå litt ala papirposene med smågodt - like varierte, like uforutsigbare, like diggbart. Nemlig. Det er min livsambisjon, min misjon. Tror jeg trenger en del sukkerpåfyll for å realisere den. Men jeg kan skrive side opp og side ned om alle fordelene ved dikt, og alt det spennende man kan dikte om. For meg er det beste med poesien at den er ubegrenset, den har ingen forbud, ingen oppsett, ingen reglement. Dikt er alt - bokstavelig talt, man skrive om ethvert tema, på nøyaktig hvilken måte man vil. Dikt er frihet. Og i dag har jeg benyttet meg av denne friheten til å bable i vei om min premenstruelle, godtesugne, universitetsbefengte, hyperteoretiske blåmandag. Woohoo. Freia, neste gang dere trenger å hyre noen til å mekke en reklamesang for deres nyeste variant av Et Lite Stykke Norge, med eller uten suspekt innhold, bare ring!

"Godt og blandet" - veiet og funnet for smaklig bedagelig til å være sant
Av Scaramouche, generelt sett po(t)eten, men akkurat nå desto mer sulten. På mumsemat. Theme: godteblanding, forskj. ingredienser, alt samlet sammen oppi pose, namnam. Mission: gi folk lyst på goddis. Enkelt og greit, for det enkle er alltid det beste, og gode gamle melkesjokoladen utkonkurrerer som kjent det meste. Style: ikke nødvendigvis barnslig, men barnevennlig. Vil jeg mene. Enkel den óg. Men effektiv, da, gitt. Inspirasjon: André Bjerke, personlige erfaringer og Yade-sangen. Det er derfor vi har laget Yaaade, fordi sjokolade gjør folk som meg glaaade. Og ting som gjør meg lykkelig kan ikke skaaade, men jeg burde definitivt lært meg teksten på denne sangen før jeg begynte å sitere den, lalalade.

Smått og bløtt som bringebær
Ufyselig som sure tær
En syrlig eim av trollmannshatt
Og eggende som søt nougat
Med stupedamer og ufo-mannen
Absurde smaker, best isammen

En pose full av nytelse
Fantastisk, uten ytelse
Diverse skatter gjemt på bunnen
Kun synet gir meg vann i munnen
Jeg slutter aldri, bare ler
Må frem med skuffen, spade mer

Man hamstrer flust med sjokolade
Figurer fra en gartnerhage
Skumbjørner som stiller trangen
Smelter som en is på tungen
Karameller, det er ikke min stil
Heller Ahlgrens rosa småbil

Så tygg til du må ha en ny
Og mums ivei uten å kny
For kalorier telles ikke
Bekymre deg kun om du får hikke
Skyll den da ned med kaffe, te,
og smakfullt vann med kullsyre

Inn gjennom munn og nesebor
Opplevelser; for dem som tror
Rettferdiggjør en mektig hang
Udødelig som livets gang
For godtesykes tunge skjebne;
Massivt, digg, befriende

Kjemp ei imot, kun om du må
I såfall, du kritikk skal få
For ukedager er for meget
Unødvendig fornuftspreget
Så, selv om det er tirsdag; du kan
starte dagen med en BonBon!

Benytt enhver anledning til
å gomle akkurat det du vil
Skjerp dine sanser med litt sukker
Og sjeldnere du under bukker
For presset letter med lakris
Selv lykke har en hektopris

Der finnes meget jeg kan si
Om sukker gjort helt bøyelig;
Og tøyelig som vingummi
Så sunt som sunt reelt kan bli
Litt dyrt, men akk så dyrebart;
Er verdt sin vekt i gull, såklart