Easter Promising!

Rimelig back on track etter en svært energigivende og ikke minst innholdsrik påskeferie - i såvel urbane som tradisjonelle omgivelser. Innledet med et besøk i Hovedstaden for å gjøre unna den obligatoriske shoppingturen, hvilket medførte en liten økning i bagasjemengden for diverse, forestående fly-returer. Meget innbringende og kjekt. Legg til restaurantbesøk, spasergang nedover Karl Johan og utsøkte titteskapsteknikker på H&M, og min tilfredshet kjenner ingen grenser. Deretter skiftet man dog ut denne bedagelige tilværelsen med kontrasterende, om enn minst like bedagelig hytteliv. Fjell, vidder, måkestaker, snøskuffer, solhimmel, marsipan og skiløyper jeg ikke benyttet meg noe særlig av, annet enn når jeg måtte krysse et par for å komme meg videre til en parallellgående bilvei. Små fotturer i nærområdet, med andre ord, og ikke mange forsøk på å trosse det hasardiøse vinterterrenget. Jeg er og blir et varmesøkende sommermenneske, med hang til hengekøyer og palmer og parasolldrinker, men trenger likevel min tilmålte dose fjelluft for å komme i ordentlig påskestemning. Dermed oppsøker jeg snøskavler og ugjestmilde antall kuldegrader for å nyte denne uken med deilige, late helligdager - som vi i min familie klarer å fylle med langt mer enn skiturtvang og appelsinspising. Tror vi kunne skrevet en oppskriftsbok på hyttekos. Tror kanskje vi burde gjøre det, også, tatt i betraktning de beklagelser som blir ytret i all offentlighet, når man "endelig" har lagt påsketiden bak seg. Forpliktelser og dill; alt dette som tilsynelatende hører med iløpet av denne feiringen av obligaroriske gjøremål og innkjøp og arrangementer jeg ikke engang hadde orket tanken på å avslå. Stakkars mennesker har visst ikke tid til påskenøtter eller påskekrim på TV en gang, så opptatt er de med å stille opp i barneskirenn, nabokalaser, alpintanleggenes frivillighetsmønstring, hva det skal være. Vi tilbragte istedet noen ytterst komfortable dager i og rundt hyttehuset, med TV-programbladet, fylte påskeegg (med melkekrem! o, nytelse!), geniale kriminalromaner og meget annet morsomt lett tilgjengelig. Intet stress, ingen pålegg, annet enn osten på brødskiven, ingen stemningspådytting, heller stemningservervelse. Hvilket óg bringer frem gode minner om fordums påskeferier med selvsamme påskekos; fra mine barndomsår; og det slår meg at selv om man stadig gjør det samme ved alle slike anledninger - det være seg jul, sommer, høst, vinter - minker det ikke det positive utbyttet. Og jeg tror hovedpoenget for å oppnå en suksess ála den jeg mener vi fremskaffer; denne lille, men betydningsfulle detalj; er frivilligheten. At man stadig gjør det man lyster, og dermed blir det meste lystbetont. Selv de hyggeligste baktanker kan forkludres av strevsomme planleggingsfaser og perfeksjonisme. Mennesker med de beste intensjoner, som alltid klarer å gjøre utførelsen av disse til et ork fordi alt skal være så gjennomført - da er det bedre når det meste henger litt på halv tolv, og de fleste har det gøy i mellomtiden. Lene seg tilbake og la ting gå sin skjeve gang og ikke pirke for mye. Leve på de rare innfallene, se hvor det bærer hen, det er min grunnfilosofi. Og den synes da å fungere i praksis. Men jeg er da en stor takk skyldig min briljante familie som vet å lempe på kravene og som gir anledning til å oppfylle egne ønsker først! Ikke alle som er så heldig! ;)