[Image: En fancy wallpaper fra undertegnede som ble laget i forbindelse med filmens amerikanske premiere - det synes å være evigheter siden, og minner meg på at man burde makte å få gode filmer kjappere over dammen. Hva er det med kinoimporten her i landet? Urettferdig at vi må vente så uhorvelig lenge på etterlengtede filmopplevelser av slikt kaliber! All rights served, copyrighted, og vennligst ikke stjel så jeg blir fornærmet.]
"P.S. I love you" i norske medier:
Anmeldelse i VG - der den fikk samme karakter og omtrent samme omtale som Phantom; den eneste avisen som kan sies å ha skjønt noe som helst, og som åpenbart er i besittelse av litt mer kapable anmeldere. Som ser filmer på filmenes egne premisser og forstår seg på sjangerkriteriene. Og lar seg rive med. Heder og ære til anmeldermannen for den bragden; skulle gjerne sett en femmer på terningen, men. De kompenserer med bildegalleri og fordelaktig omtale av Gerry!
Pluss: intervju med forfatter Cecilia Ahern, som faktisk dukket opp på den norske førpremieren!
Anmeldelse i Dagbladet - som var mye mindre forståelsesfull og desto mer anti hele romantisk komedie-konseptet. Kort, unøyaktig, dårlig skrevet og helt feil. Burde utvilsomt gått noen runder med seg selv før den gikk i trykken; skuffet meg dypt og inderlig. På en annen side ga de Phantom en treer også. Og publiserte den famøse uttalelsen om at Gerry hørtes ut som en karaokesanger, som nesten fikk meg til å boikotte hele avisen. Nuvel: i "P.S." synger han faktisk karaoke og høres ut som en GUD - ta den, møkkamennesker! Jeg tror Gerry-filmer lider under en slags forbannelse, i norske medier, en konsekvent tendens til å havne i kurven for manglende innsikt og surmagede kritikere. Uansett: de får som de pleier og levner lite til overraskelsen. Så lenge jeg får Gerry på kino; så lenge folk går og ser filmene hans og synes de får valuta for pengene; har det nå liten betydning.
Anmeldelsen i BT, der den fikk terningkast to, er ikke engang lagt ut på nettet. Det er kanskje like greit. For den vanligvis så fornuftige anmelder Astrid Kolbjørnsen hadde her åpenbart misforstått ett og annet. Og hatt en særdeles dårlig stund i kinosalen. Det for stå for hennes regning, anmeldelsen hun spydde ut i surhetens bakevje er herved ignorert.
Anmeldelse i Aftenposten - som var helt og absolutt på jordet og som er såpass idiotisk at den fortjener link og aktiv mobbing. At det går an. Hvis det er noe denne filmen IKKE er så er det stusslig. Hvis det er noe denne filmen ikke står i forhold til er det terningkast ÉN. Men tross alt: denne avisen klarte da å gi Phantom samme omtale og påstod - i en seriøs artikkel om filmen - at Phantom himself bodde "på loftet", og drev og siklet på en viss "Christina". Jeg blir, som sagt, ikke særlig overrasket lenger. Om ikke annet var de den eneste avisen som klarte å ha med et bilde av Gerrymannen i selve anmeldelsen. Det hjelper bare så lite når de er så genuint talentløse i den påfølgende teksten. Synd og skam! Skjerpings!
No comments:
Post a Comment