Tuesday, April 17, 2007

Unedited - drafts

Som tittelen tilsier - litt uredigert dilldall denne gangen. Fra Scaramouche, po(t)eten, nå også en "poetisk akademiker" - glitrende definisjon, mams! - hva enn man måtte kunne legge i dét...videre; denne fornemmelsen...at man begynner å skrive på noe og ender opp med å skrive om noe helt annet; forskjellige sider av samme sak. Litt her og litt der. Ditt og datt. Fjomp og fjatt, og forhåpentligvis ikke platt.

"Old faces"
By Scaramouche, the po(t)et, on those who're outside of the ordinary and breaking with the boundaries. There was this reviewer-guy in the newspaper today, who managed to call Suzi Quatro overly commercial and mass-productive; an audience-adjusted, Avril Lavigne-predecessor. Bloody idiot. And I do like Avril Lavigne, too. What is happening with people these days - so-called experts; ignorant folks trying to disguise their irreversible silliness - and whatever's wrong with making music the audience would like to listen to? Commercialisation can often be a gift! MIKA tops the charts and Avril is a teenage-queen who's loved by half of America's adolescent population and who got to sing during the opening ceremony of the last Olympics. I tell you who's got it wrong: you, reviewers, you've got it all messed up. Somehwere, sometime, there must have been an invisble piece of rock hitting you hard in the head, making you blind to all that's truly magnificent; all that warms people's hearts. That is the most important thing: to *affect* listeners! Got that?

these...old faces
I'd never predicted
come to life
and rise to the surface
of my perception

old faces; fags - and smoke
there can be no smoke without a fire
two steps in each direction
connected here, connected there
and secrecy

like carved in stone
unbreakable
unbearable

too good for your own good

**
Dernest:
"Nytteverdi & Mestring" - tilegnet A.
Av Scaramouche, po(t)eten, som innbiller seg at hun går Auden, Yeats og Marvell en høy gang. Jeje. Dette ble skrevet istedenfor det jeg egentlig skulle gjøre, nemlig å repetere dikt, men fikk da gjort litt av det også, samtidig, i det hele tatt; en kombinatorisk dag. Takk til Donna Noble (That's not even a proper word!) og Martha Jones (Till you talk to me properly - yes!). Og jeg kan umulig være den eneste som synes det er litt herlig-komisk med sånne religiøse overtoner i en usannsynlig science fiction-serie. Flust med Star Wars- og Matrix-referanser også, i "Gridlock"; til glede for alle oss sci-fi-elskere. Nicey!

fordums tiders ansikter
slikt jeg aldri forutså
kommer til live
stiger til overflaten,
randen av min begrepsoppfatning
gjendiktet i en ballade av tusen uuttalte ord
og uforenelige sjanser
aldri tilgitt, ei heller gitt til, aldri bevilget
velutrustet, som jegeren
i fokusert, metodisk ganglag over marken,
han er i siget

med tanken på at alt man tilskriver seg av kvaliteter
blir i samme, bekreftende sekund fratatt en,
i supranaturalismens uangripelig handling av;
la lyset flomme, kalte stemmen, for det er meg overrakt med ære
derpå falt mørket
skåret ut i fast, hard stein - uknuselig
ukuelig; en selvoppfyllelsens realisering
er det et ord - så si det ikke - anser du det kjært, legg bånd på deg, og tie
vismannens instrukser er vanvittige og uvirkelige
fordums tiders godtroende
slikt jeg aldri forstår

lot seg aldri mestre

**
tusen ting som kan sies på tusen andre måter -
nei; det blir som det blir og det er som det er

No comments: