"Do you ever read the books you burn?"

VERDENS BOKDAG!
...er noe som naturlig nok må markeres her på den litteraturstuderende Scara's egen bloggelogg! :) Dog har jeg allerede gjort heder på den høytidelige dagen på den mest passende måten som tenkes kan, nemlig ved å gå til anskaffelse av en ny BOK. Xinrans "Stemmer i natten"; jeg ble fullstendig oppslukt av hennes andre dokuroman fra Kina og det er jaggu på tide at jeg tar fatt på den opprinnelige suksesshistorien. Med andre ord noe å glede seg til. For å sitere Mariann Aaland fra bladet Spirit og hennes baksideblurb; "Anbefales fra dypet av mitt forgråtte hjerte". Såvidt jeg kan erindre leste jeg et utdrag fra denne boken i KK en gang, og jeg har en følelse av at Aaland-sitatet kommer til å passe relativt bra også på min egen leserespons. Det er sunt med bøker som gjør inntrykk; slike som river og sliter litt i en, og legger seg uutslettelig på minnet. Annet som kan være verdt å nevne på en dag som denne, er en liste over gode bøker andre der ute kan vurdere å ta fatt på - kort oppsummert; et utvalg mesterverk undertegnede har pløyd gjennom iløpet av det siste halve året...

• Virginia Woolf - "Til fyret"
• J.M. Coetzee - "Waiting for the Barbarians"
• Ian McEwan -"Atonement"
• Stieg Larsson - "Jenta som lekte med ilden"
• Jack London -"Ulf Larsen" (The Sea Wolf)

Gratulerer med dagen, alle bokelskere, og husk at det skrevne ord er kanskje den viktigste uttrykksmåten vi har og kilden til noe av det vakreste som er å oppdrive: velkomponert diktning. En god bok er en god venn, osv. Kan medbringes og nytes i de fleste sammenhenger, og skaper fantasibilder fullstendig overlegne hva ethvert annet medium er i stand til. Fordi den appellerer til vår fantasi og spiller på våre egne ressurser; alt vi klarer å relatere til og forestille oss, i forbindelse med bokens innhold - om man ønsker å få det meget vitenskapelig forklart. Enklere kan bøkenes egenskaper defineres, simpelthen, som udefinerbare; der finnes ingen fasit på kjennetegnene ved en "klok bok" eller grunnlaget for "ordenes fortreffelighet". Som i de fleste andre sammenhenger i livet må man teste ut opplegget på egenhånd og deretter bestemme hva man foretrekker. Derfor kan man elske bøkene; fordi de appellerer til de mest personlige av våre preferanser. Derfor lever litteraturen evig; fordi den er fri, og fordi den er et resultat av, og fører med seg videre, noe ingen kan ta fra oss eller endre på. Det vi skaper selv - og det utbytte vi måtte få av dette skaperverket. Hvis det er av interesse, anbefaler jeg filmen "Fahrenheit 451" som et slags symbol på omfanget av litteraturtradisjonen og dens fanebærere. Denne viser også viktigheten av å opprettholde tradisjonen; hvor meningsfattig verden blir uten disse enkle skrifttegnene, såvel fargeløs som desorienterende, og hvor avhengige vi mennesker er blitt av dem. Fordeler og ulemper, de fleste medaljer har en bakside. Også er det til syvende og sist en helt supergenial science fiction-film med Julie Christie, og det kan vi jo alle like. Tar med et sitat til, jeg. I tillegg til det i innleggstittelen min. Fine filmen!

Clarisse: You don't like books, then.
Guy Montag: Do you like the rain?
Clarisse: Yes, I adore it.

...men hjelpemeg; nå har jeg nettopp sjekket ut imdb her, og det ser ut til at Mel Gibson er involvert i produksjonen av en remake...av Fahrenheit 451, altså...neineineineinei!! Hvorfor alle disse remakene? Originalene er da mer enn bra nok... Mel Gibson er dessuten altfor glad i fancy spesialeffekter! Vi vil ha svart/hvitt-flyvemenene for oss selv, tenk!