*Anything you'd like*

OB. Ordentlig blogg. Midt oppi indicatives, correlatives, periphrastic do, disjuncts og andre interessante, usammenhengende phenomena - det vil si, og medføre, grammatikkrepetisjon (slash krepering) - et lite referat omkring ting og tang fra dagen som var!

As one greatness departs, yet another may be emerging...men det tar alltids tid, og det er ikke sikkert at oppfølgeren lever opp til originalen. Det jeg vil jeg si er: RIP Arve Opsahl, vår alles kjære Egon er død, og jeg blir lei meg...Olsenbanden tynnes ut, de store høvdinger takker for seg...snufsepufse...og jeg så film med duoen McQueen & Bronson i går, hvilket ikke gjør saken særlig mye bedre. For jeg savner heltene mine!!! Det finnes nemlig altfor få til å ta over etter dem, disse geniale enkeltindividene, som hadde en personlighet og en tilstedeværelse på skjermen så unik at den dessverre blir uerstattelig. INGEN kan være like frenetisk klaustrofobisk og nedtonet hysterisk inni tunnel-ganger som Charlie B. i "The Great Escape". Og hvem, dvs. ingen, vil kunne etterligne Steve McQueens skjeve, übertøffe smil og slentrende ganglag? Eller samme manns utrolige motorsykkelstunt, hvorav han altså utførte mesteparten selv? Disse som behersket underspillets kunst til fulle, likesom overspilling falt dem helt naturlig når situasjonen innbød til det... Og kom ridende inn i støvete, stille-før-stormen-pregede landsbyer ("The Magnificent Seven") med hatten på snei og mysende blikk. Holdningen. Elegansen. Bevegelsene. Så utstudert tilfeldig, så usannsynlig dyktig utført. Med andre ord: nei. Det blir aldri det samme.

Reviderte ordspråk. Basert på, og hentet fra, en messengersamtale omkring temaet taleskribenter. Konklusjonen - at slik kommer man frem til mye rart. F.eks. at "sånn som man spør får man neppe særlig sanne svar", "bak enhver sterk mann eller kvinne står en dyktig taleskriver", "det nytter ikke å kaste steiner på eksklusive folk som sitter i glasshus; nåtildags er disse som regel skuddsikre, prøv derfor heller med molotovcoctails", og ikke minst: "et eple om dagen er neppe godt for magen og jeg spiser dem ikke av prinsipp, ergo ytterligere årsaker jeg ikke engang ønsker å gå innpå". (Hint: den berømmelige "An apple a day keeps the Doctor away." And that's why I still don't eat much apples.) Mhm! Jeg oppfordrer altså hverken til doktorboikott eller teppebombing av mennesker i drivhus, men simpelthen til litt utnyttelse av den grenseløse og tidvis meget underholdende oppfinnelsen kalt fri fantasi.

Ta-da, fint vær i Bergen, super anledning til å innlede den store is-sesongen og nyte solskinnet på benker og trapper utenfor universitetet. Avslappende digg. Men hvem pokker fant på å legge eksamensforberedelsene til midten av mai, spør jeg meg - og dem som måtte ønske å svare. Jeg er ikke i humør til å skummelese intrikat, engelskfaglig pensummasse når skolen har gått ned og dagen har gått med til ene og alene å steke det kortklipte hodet i 25 grader pluss og hjernen derfor ikke er helt tenkevillig. Noen som har lyst å ta et hint snart? Mappeoppgaver, anyone? Eventuelt legge om til utenlandsk modell og endre på semesteroppsettet? Akkurat nå passer det liksom innmari dårlig med kommende konsentrasjonsutfordringer. Jeg vil bade, ikke pugge! Dog har jeg noen tips på lager til andre fortvilte med-repeterende: drikk en halv liter kaffe iblandet mørk kokesjokolade og bare observer effekten. O, hyperaktive nytelse. Littegranne distraherende. Bokse ut i luften og vri seg på stolen og dunke hodet i boken. Men jeg kom da gjennom det jeg skulle/måtte/burde/orket og jeg fikk VOLDSOMT mye hurtigvirkende energi som varte i lange stunder etterpå. Koffein + kakao = noe å kunne overleve på. Og fordele min tilmålte forberedelsestid på en kombinasjon av uterom og inneluft pluss åpent vindu. Jau. Man har disse innstendige forhåpningene om at det skal fungere.