Et femte-inntrykk

Imperfect Potter:
Var og så den siste Harry Potter-filmen i kveld. Veldig bra stilistisk sett, dog med altfor mange om enn - joda - godkjente, kvalitetsmessig i allefall, spesialeffekter. Problemet er at filmene blir for opphakkede og tidvis svært usammenhengende, siden de skal følge bøkene så nøye og ikke tar hensyn til filmmediet og at eventuelle publikummere ikke kjenner historien i skriftlig form. Pluss at når man har hele det britiske stjernegalleriet av briljante skuespillere er det en skam å ikke bruke dem, for alt de er verdt, men i stedet sløse bort talent og uante muligheter. For mange karakterer og for dårlig oppsett, det totale fravær av en rød tråd og ingen skikkelig kontinuitet. Fantastiske Helena Bonham Carter var vel med i fem minutter til sammen. Robbie Coltrane ble erstattet, mer eller mindre, av sin dataanimerte broder. Dumbledore (geniale Michael Gambon) forsvant med en fugl. Alan Rickman strevde så godt han kunne, men filmingen klarte ikke riktig å henge med. Gary Oldman gjorde sitt ytterse for å redde
filmen, og hadde han vært enda mer med hadde han sannsynligvis klart det. Jeg elsker Oldman og jeg elsker (derfor) å se ham i en sympatisk rolle, der man virkelig kan heie på ham og med rette definere ham som noe av det kjekkeste og mest sjarmerende Hollywood har å by på. Og han hadde fortjent en bedre dødsscene. Daniel Radcliffe jobbet bra når han fikk spille mot Oldman og Gambon, ellers lød det hele litt stakkato og nølende. Tilsynelatende oppstyltet, ikke særlig ekte, og merkelig klippet - som sagt. Jeg skjønner at fansen i og for seg kun trenger filmbilder til å illsutrere scenene de allerede kjenner fra bøkene, og at karakterene i filmen skal personifiseres, ikke nødvendigvis utspilles - for publikum antas allerede å kjenne dem, vite hva de står for, de trenger bare en skikkelse å plassere, ingen foranledning. Hovedsvakheten er, til syvende og sist, de pinlige pausene der (spesielt de yngre) skuespillerne ikke ser ut til å vite hva de skal gjøre eller hvor de skal gjøre av seg eller hvordan de skal te seg foran kamera. Litt som i en halvdårlig komedie, der vitsene og replikkene blir hengende igjen i luften og ingen vet hvor da skal se eller hva de skal si. Hva det bunner ut i; mangelfulle instrukser fra regissør Yates eller innsatsen fra andre medvirkende skal jeg la stå usagt. Feilene, likesom de hakkende dialogene, var tilstede også i de tidligere filmene, men ikke så hyppig som i denne. Der de tre første hadde fantasi nok til å skape en eventyrlig stemning, er "Føniksordenen" for mørk og bisarr, for greenscreen-fiksert, og igjen - etter det jeg har hørt fra eksperterklærte Potter-fanatikere blant mine venner - basert på en absurd vrien (lengdemessig og spenningskurve tatt i betraktning) roman å filme. Produksjonsteamet satser nok også litt for høyt, i all sin ambisiøse teknologi-avhengighet, til at filmen kan fremstå som en helhetlig, selvstendig enhet. Produsentene må inneha en slags besettelse om at alt skal være større, flottere, mer imponerende - lyd- og bildemessig - men da druknes dessverre den gode historiefortellingen, i tillegg til at skuespillerkunsten ikke får komme til sin rett. Spesialeffektene overdøver og overskygger de følelsesladde scenene, slik at disse kun synes malplasserte. Synd, men sant. Jeg føler meg nokså skuffet og snytt, og jeg håper at neste filmen de lager blir mer spennende, om enn noe enklere. De burde kutte ned på antall personer, og fokusere mer innad i historien. Være mer kritisk i sitt nøye utvalg av hva de inkluderer. Da kan vi forhåpentlivis få en mer severdig film, også vi som ikke (ennå) har lest bøkene og kan forestille oss hva som finner sted i de "forsvunne" mellomleddene.

[Bilde: Gary Oldman som Sirius Black, kjekk antihelt med tattiser på brystet og godt forbilde/inspirasjonskilde for unge hovedrolleinnehaver Radcliffe. Go Mozart! Fine mannen! Copyright: stjålet direkte fra Wikipedia; vær snill og grei og ikke gjør så meg, tilgi mitt dystre fanteri og småkriminelle tendenser. Jeg er en fangirl, jeg mener det vel og burde være unnskyldt. Som gruppe er vi forbeholdt retten til å besørge eget velbehag + kilder til sådan! ;)]