On Media's Race

"Oppdagelsesreisende i virkelighetfluktenes tid"
Av Scaramouche, po(t)eten, og kritisk til hva media egentlig setter søkelys på, spesielt i disse vanvittige agurktider.

Jeg drømmer om drømmer jeg ikke har hatt
Om solskinn mot månen og stemmer i natten
Uforklarlig som stemning og klassiske skjønnheter
Absurd som et vindpust i stillhet
I iskalde gufs fra en fortid for nær
Fremtidsutsikter så vage at jeg
ei kan sjeldne hvorhen de må føre
Jeg tenker for mye på bisarre tanker
jeg ikke vet om jeg helt tør vite av
Om ensomme skopar i langstrakte ganger
Og eiere, frender, jeg ikke har møtt
Som kanhende er frender jeg ennå ei kjenner
Kun det, og igjen, alt er mulig i nuet

Samtaler sene, når kvelden lir på
Skandaler i kjølvann av sladder
Som møll mot et lys i de ukjentes liv, reiser vi for å oppdage
Enes blant fiender, mange omkring
Og alltid på høygir oppmerksom
Alt annet som tilskrives hemmelig omriss
av opptredener fremført med selvfølgelighet
Forfektet av kjente i tilhørende stil
og mange er disse som skuer
Årvåkent menneske lener seg frem
speider mot farger, suspekte detaljer
utbordert til det groteske, av rarere års eskapader
Hemmeligheter som kun omhandler de få
men med milelangt potensiale
Kan berøre og røre uendelig flere
Slike ubrutte bånd mellom lystige hoder
Gjensidig uvitenhet farget av viten
Ukjent for troskap, med vitebegjærlige sinn
Og utvendig skinn av forlystelse
Innvendig skjuler man gjøren og laden
Det innerste indre må aldri nå ut
Dit det kan dissekeres og stadig forvrenges
Selv overfor dem som lar tro de står bi
Når de skrøner som grunnlag for etterpåklokskap
Om sannhet de ei burde lagt frem
Fortellinger videreformidlet
Bragt videre inn i en florlett og blanktusjet glans
Fullstendig, man blottstiller seg for de lyttende masser
Solgt til en høystbydende lyskaster-kvinne
Avdekkingsmanøver, komplett og lansert
Personlig, iblant, råker ut for det meste
Er ondskap mot noen, men vennligstilt ofte
Og snur seg mer utover enn inn mot resten
Vi fanger, blir fanget, og tenker i samband
Vikler oss inn i sammensuriets baner
Eksisterer og hvisker og leser
Stundom vi innser
Vi trekkes mot glødende skår i tilværelsen
nyter dens lette utholdelighet, uforbederlig kapslet
i en nøtteskalls nyhet, som svever hitover
Blir så hengende stille og statisk