What goes around, comes around

...and stays beloved! Nytelsesladde Y-hverdagsbegivenheter as listed below. Inklusive enkelte utbrudd og umiddelbare, meget impulsive gjøremålsbehov oppført i stjernetegn.

Y Å få ukentlig nyhetsbrev fra Platekompaniet med digert (enormt!) bilde av Gerard Butler, brølende og i bar overkropp, i forbindelse med annonse for lanseringen av "300" på DVD, HD-tingen og Blue-Box-Ray. (Tekno-freak, jeg?!) Tilbud og greier. (Dog en smule distrahert av den bare overkroppen.) Gjett hvem som har forhåndsbestilt! *Elske mannen! Og filmen!* Såh, Gerry is all around. Gerry er populær blitt, og det er egentlig litt skummelt. Fine fyren tilhører liksom oss trofaste Gals, selv om vi jobber for at han skal bringes ut til resten av verden og gjerne ser at oppslutningen omkring ham øker. På ordentlig. Men der finnes fortsatt noen av oss som er mer (les: mest) berettiget å kalle oss hardcore-fans enn alle disse andre nyankomne ettersluntrerne som plutselig har oppdaget at The Butler finnes og er en singel mann med meget veltrente muskler de kan sikle på. Nei vettu hva. Han er VÅR Gerry, uansett og anyhow, eiendomsrett og copyright protection. Han er Phantom, The Stranger, Beowulf og Terry Sheridan - vesentlig mer enn han er Leonidas, "han der søte fra den nye filmen med Pierce Brosnan" og alt annet populærkulturelt. The Butler tilhører (faktisk!) dem som har støttet ham trofast og ufravikelig helt siden han var en hardtarbeidende, sliten skotte med nedprioritert plass på rollelistene, gåen vaskemaskin og anonyme opptredener i Bondfilmer. Og vi digger ham MEST!

Y Andre ting man digger: at Billie Piper nå seriøst snakker om å (ville) komme tilbake til Doctor Who, johooooo, og at der finnes overmåte suspekt fanfiction der ute forfattet av ukjente Britiske tenåringsjenter (eventuelt undercover-studenter og småbarnsmødre med for mye tid til overs, akkurat som meg, og sannsynligvis med uforsvarlig store prioriteringsproblemer, akkurat som meg) som man kan lese og snufse/sukke/smile av til frokost - i tillegg til at der finnes utallige grupper på Fjesboken (takk til Hege for den!) dedikert til oss hjertelige "shippere", deriblant med titler som "Billie Piper + Doctor Who = Rocks my Socks". Og "Disturbingly addicted to David Tennant's shoes". Fandom love!

Y Å kunne glede seg over andres jubiléer: John Deacon har da hatt bursdag siden sist, og på grunn av hans meget anonyme status som den meget anonyme fjerde personen i Queen, levende triviaquestion på lik linje med George Lazenby (who?), glemte jeg selvsagt hele dagen. Dessverre. Sorry, John! Jeg er meget dårlig med bursdager, må sies, og selv kjendisfeiringer oversees, men altså: grattis med dagen til Deaky, den 19. august må vite, og en forsinket gratulasjon likeså til Mr. Taylor (Roger) som hadde bursdag 26. juli. Som sagt, eksepsjonelt elendig på å huske sånt. En av mine mer guttaktige sider, for å være veldig politisk ukorrekt. Kan ikke kokkelere, elsker fotball og hater å kjøpe sko, for å være mer spesifikk. Vel, vel. For å snakke om noe helt annet: Queen jobber iherdig med sine Beatles-nykker (inspirasjonskilder, anyone?) og skifter ut John med Paul. Jeg humrer for meg selv i krokene og må videre erklære;

Y AT BRIAN MAY ER DOCTOR! OFFICIALLY GRANTED HIS PHD! "I am celebrating", sitat SoapBox'en i ettermiddag, så hurra for fine mannen! Hvis bursdag jeg faktisk greide å huske (nesten). Det blir stadig "verre" (les: mer fascinerende) med disse fangirl-greiene, og mine idoler som er forbundet på de mest utrolige vis, likesom jeg får flere og flere lidenskaper som henger sammen. Like merkverdig, der også. Pluss at Brian visstnok er fan av Doctor Who, på toppen av det hele; i det minste er han oppriktig interessert i ukjente planeter og måner og generelt sett Time & Space! (Hvorvidt det samme gjelder Chips er mer uvisst, men hallo - han er jo Brite.) Tenk, mannen har skrevet doktoroppgave i astronomi. Det er slettes ikke dårlig, det, i en alder av 60 år! Hipp hopp hurra for Brians doble jubileum!! *Setter på soloalbum med Mr. May.*

Y Og i den anledning: Queen lanserer snart en ny, og meget uvented, konsert-DVD! "Live in Montreal", heter den, og jeg er litt på etterskudd med gledesutbruddene over dette óg. Håper bare ikke at denne utgivelsen fungerer en avledningsmanøver for å ta oppmerksomheten vekk fra albumet de liksom skal være i studio og jobbe med; et indirekte signal om at sistnevnte er sterkt forsinket eller utsatt eller avlyst eller noe. Jeg får nå heller tenke positivt og glede meg, forhåpentligvis, til begge deler. Queen er i vinden, back to the light, princes of the universe, champions returned - you name it - igjen! Verdens beste rockeband, Queen, rocker (snart) på fullt volum på mitt stereoanlegg, med helt ny musikk!!! Ok, jeg merker at jeg er litt spent og veldig opprømt, nå. Bittelitt. *Jogge rundt og klappe i hendene.*

Y At der finnes andre mennesker som også hater Kvakkademisk Skurring. Og at disse menneskene i bunn og grunn virker ganske ålreite, det lille jeg har blitt kjent med dem. *Happy! Hmm. Kommer plutselig på noe meget foruroligende. Ser deretter på lekseplan. Får tiltagende, øyeblikksvis ubehag et sted nedi magen. Skriver videre.*

Y At Inside (rockebar med gjennomgående god stemning - på tross av enkelte, skumle østlandske gjester) har øl til 29 kroner på mandager og at Brød og Vin (gammel dame- og studentkafé slash kinamathus slash veldig koselig, god kaffe men ekle doer) har øl til 35 kroner hver dag. Alkoholprisene i Norge er syke, men der finnes da åpenbart noen som har skjønt det. På et vis. Savner likevel Berlin, om enn ikke bare på grunn av ølen. Hehe. Jeg er ikke så veldig glad i øl, engang, men det føles litt feil å nippe dyr rødvin når man er ute med faddergruppen og alle andre bøtter nedpå med Hansa.

Y At man ikke har tid til å se på film for tiden fordi man har så sinnsykt mye å gjøre. Men vent, det er ikke noe å glede seg over. Reformulert til: at man har det så travelt at man faktisk må gjøre andre ting enn å se på film. Vent litt, det er fortsatt ikke lysbetont. Eller et fortrinn. Nok en reformulering: man har altfor mye å gjøre akkurat nå, men det betyr at der fremdeles ligger masse filmer i hyllen på vent til en tid da man ikke har det like travelt lenger, og trenger filmer å se i ledige stunder, og man slipper å gå på Platekompaniet allerede i begynnelsen av September og bruke masse penger man ikke har, av et studielån man ikke har fått ennå, på å kjøpe masse nye filmer man derfor ikke egentlig har råd til, kun fordi man har sett gjennom alle de nye filmene man trodde man hadde i bunkevis av. Det var en slags fordelaktighet gjemt inni den remsen der, var det ikke? Jeg har i det minste masse Gerry-kos å glede meg til! Og jeg fikk da sett to episoder av House her om dagen. Unnskyld, midt på natten. Eller utpå morgenkvisten, alt ettersom man ser det og behøver å stå opp.

Y At man slipper å bruke (les: ødelegge) papaplyer allerede i begynnelsen av semesteret. Fordi det ikke regner. Mindre heldig: at jeg ikke får gjort en dritt fordi jeg heller vil tilbringe tiden ute i fineværet. (Begynnende negative takter her nå, ikke bra!)

Y Så, la meg til slutt understreke at alle fiffig-fancy småting er tre; det vil igjen si at man 1) har lært seg å bruke webdings-figurer i Blogger og derfor kan lage lister med hjerter og 2) at man har fått intelligente Microsoft Office 2003 som har masse intelligente funksjoner gode, gamle 2001-versjonen ikke hadde (jada, pappa, jeg ser det nå) og 3) at man plutselig innså hvordan nye MediaPlayer bruker bilder fra albumcovre i oversikten over alle innlagte (...as in 'added'? jada, morsom oversettelse i dobbel betydning) album og at man derfor har ekstra muligheter (les: unnskyldninger) for å sikle på både Brian, Freddie, Gerry og Bon Scott. På én gang. Via CD-covere, altså. Nicey!

...and life may be swell!