Men jeg kommer neppe til å få sove etter dette, heller, så det er klart

(Passende soundtrack: Pink Floyd - High Hopes)
"Nå, lille venn, er det kanskje på tide å ta kvelden." Men før den tid, før jeg ombestemmer meg, og før jeg finner ut at det er nyttesløst og man likesågodt kan skrive mer og fortsette å lytte til David Gilmour:

"Verker" - om motsetninger, besettelse og etterpåklokskap
Av Scaramouche, po(t)eten, og gudbedre som man får energi av å forakte! Med takk til Ari Behn. Faktisk. Hadde jeg aldri trodd jeg skulle ta meg selv i å skrive. Også en meget ubevisst honnør til Herr Mykle, som jeg stadig beundrer (tydeligvis, og vesentlig mer enn nevnte Ari) - pluss en liten hilsen til mamsen. Min Ensomme Vandrer(s største fan). Hihi.

i all min vrede og begeistring
skjønt forenet
alle mine vidtfavnende forhåpninger
spredt forvitret
all den tid jeg var min skjebne
og delaktig
all den stund jeg var i ferd med
og utformet
i all min djevelske besinnelse
og uten sindighet (besinner jeg meg)
i all min ettetrykkelige avsky
uten fortrinn (foretrekker jeg)
alt jeg eide kunne vært forargelse
i utgangspunktet
alt jeg søkte kunne vært fortvilelse
i en annens sted
alle mine visjoner nå forenet
sådd tilfeldig
alle mine intensjoner nå forstenet
spådd troverdig
all den tidsregning jeg ikke ønsket kalkulere
motsatt, nedstemt, av det meste
av all den stundoms sterke drakraft, motsetning og vrede,
motbeviste jeg de fleste

min entusiasme og mitt raseri, min redsel
mine håp, min sjel, min sorg, mitt leven
min glede, min sluttfase av verdighet, mitt smil,
mitt skjenselens korinter og min stemme,
overdøver torden, forsyn, tilhørende uenighetens stempler
og omgjør feilvurderinger til gamle tider galskap og naivitet
omformer og omskriver en ensom, salighetens tindebestiger
overveldet, oppfarende, over alt jeg ikke engang maktet se