Sunday, August 19, 2007

Love & Loss & Losers

(post-installasjoner)

Man har installert. Man har restartet. Man har fikset og fakset. Man er ikke helt ajour, eller kjent med alle funksjoner, men vesenet står da der og ser innmari fiks ut. Man tenker at dét må være et godt tegn. Hurtigtastene virker og nettstedfavorittene ligger inne. Man har lagret alle nødvendigheter dobbelt opp og i mente. Man har funnet ut hvilke usb-porter som ikke liker hvilke kontakter, og omvendt, og fått koblet opp enda mer ny programvare som heldigvis kom overens med begge deler. Og senere, enda senere, fikk man litt inspirasjon. Man hentet frem noen tidligere verker og pyntet litt på dem. Og man endte opp med følgende:

"Elementær kjærlighet" - noen leksjoner i grunnleggende forholdstaktikker.
Fra og av Scaramouche, po(t)eten, med hjerte selv for de hjerteløse.

som å elske uten forbehold
og ubetenksomt, instinktivt
gir man seg hen til en -
Kvinne, og et parforhold,
Mann og, eller, en affære
det går ut på ett i storhet
helt uselvisk, ukritisk, voldsomt
av ekte hengivhenhet, kjære
denne ene, intuitivt innforståtte
glans - av noe helt og absolutt rett
som fikk meg til å glemme
at man trenger et ventende favntak
en utstrakt, stille viten i et stille smil
uten usikre betingelsesledd
et vakkert sinn med tro på at det går
at der ei behøves uskyld for å vite
man skal elske så man riktig elsker før
man elsker og man elsker og man dør
kjenne seg selv på en annens kjærlighet
som å ikke kunne leve foruten;
slik jeg heller ikke kan

"Fuck Academia" - med hjertelige dedikasjoner til halvtårsstudiet i Akademisk Skriving, basert på et særdeles lite flatterende førsteinntrykk. Og vi er i gang!
Av Scaramouche, po(t)eten, og entusiastisk student som tente fullt på et leserinnlegg i BT om at vi studerende mennesker burde engasjere oss. Som sagt, så gjort. Mitt frustrerte frue-bidrag:

Folk kommer strømmende
stadig
i fare for å miste seg selv
Latterligheten råder likeså
radig
i frykten for det overbærende
og belærende
Hva enn som kunne tenkes
å ta til
og hjerteskjærende
Hvem som kunne tiltros å
få trå til
Når stillingene er utlyst
før bønner kan bes
I redsel for en upassende
utilpasset malplassert
Stigmatiseres man for evig, fullstendig
kun ved et raskt øyekast
Oppslukende akademikere óg
deres tradisjoner
Svevende introduksjoner,
snusfornuftige taler
Alt av oppsett vitenskapelige - nok
til at ingen kan fnyse
For til dét må man kunne forstå

1 comment:

Anonymous said...

Jeg er glad for at både akademikeren og poeten er i gang igjen...