Aventure formidable, soir phénoménal! (et qqc. problématique)

Begynnende panikk her, et par sekunder, da Blogger nektet å logge meg på og istedet sendte meg drøssevis med feilmeldinger. Kontakt webmaster, oppgi følgende kode, vi beklager det inntrufne. Ikke gråt hvis alt er vekk. Nei tusen takk, liker virkelig ikke når data-ting unnlater å fungere og skjermen blir svart - har jeg sagt. Opptil flere ganger. Ta et hint og slutt å gi meg halvveis hjerteinfarkt så tidlig på dagen! Nuvel. Kom innpå til slutt, heldigvis, og virker som om siden funker greit nå. Vet at de har opplastningsfeil iblant, kan skyldes mine cookies og/eller nett-minne også. Uansett, jeg kan ikke utstå tekniske feil. Andre rare ting jeg bruker tid på å fundere over: REMA 1000 har begynt å selge kakemenner med snømann-motiv. I september. Det må være en slags rekord. Takk og pris hadde de ingen reklamekampanjer i denne anledning, men kakene lå da der - i en haug - og lyste maplassert julestemning lang vei. Passer bra sammen med 20 varmegrader og t-skjortevær. Liker den tilbakevendte sommeren, selv om den kommer relativt for mye på etterskudd! Videre; den nye, første Varg Veum-filmen suger (ifølge div. norske avisanmeldere jeg for én gangs skyld velger å stole på) - og er det rart, når den handler om en brautende østlending som heier på Vålerenga og loffer rundt på taket av busstasjonen. Gjett hvem som ikke har tenkt å utsette seg for den påkjenningen det er å skulle se sånt møl på kino. Gikk dog forbi alle premierekulissene i går kveld, med bannere og røde løpere, champagne, securitasvakter overalt og hele pakken. Stilig arrangement, men det blir litt sånn "tomt skall"-følelse igjen for min del. Hva er det de prøver å skjule? Hva er det de prøver å så altfor hardt å satse mot, evt. overbevise oss om? De lykkes aldri. Norsk film er dømt til å feile. Svenskene, derimot, de får det til. Men vi nekter jo å lære av Lasse Hallström og co. Sistnevnte var for øvrig innom Star-channel igår, i en dokumentar om hans forskjellige Hollywoodfilmer - deriblant min favoritt "Chocolat". Med La Binoche i hovedrollen. Hurra. Norsk film kan gå og legge seg. Undertegnede skyr dem som pesten, og velger mye heller filmer som "Sammen er vi mindre alene" (alt ettersom hvordan man oversetter tittelen, på originalspråket fransk heter den "Ensemble, c'est tout") - en absolutt fabelaktig, kvalitetsmessig uovertruffen, liten perle av en film; en av de beste romantiske komediedramaene jeg har sett noensinne. Skal lese boken til Anna Gavalda også, etterhvert, denne nynorske oversettelsen som filmen er basert på og som ligger på mesteparten av alle bestselgerlister over hele Europa. Overraskende mange bokmåksfanatikere som plutselig har blitt sett med sidemålsstoff under armen, her hjemme. Ergo får jeg krype til korset og gi slipp på noen milligram av min prinsippfasthet. Jeg må nesten ha innblikk i bakgrunnen for slik en utsøkt filmatisering. Dro på kino sammen med min tante, som er like glad i franske filmer som jeg er selv, og vi elsket den begge to. Den minnet litt om deler av "Paris, je t'aime" - som også var glimrende, i sin helhet - og den var på alle måter typisk fransk. Lirekassemusikk, strikkegensere, undergrunner og store lenestoler. Mye kaffe, god mat og diskusjoner. Digge, digge, digge. Eneste problemet for meg med å se filmer fra Eiffeltårnets land er at jeg ikke kan språket (annet enn enkelte løsrevne, unyttige fraser og ting jeg har plukket opp fra Poirot-bøkene/seriene), og får et desperat behov for å lære det skikkelig mens jeg sitter der - noe jeg tror jeg bare må sette i gang med snart. Pluss at man får innmari lyst til å dra til Paris, naturlig nok. Og gifte seg med Guillaume Canet, men det er selvsagt en annen sak. For å sitere tante, som erklærte med et resignert smil; "ja, han er vel en mann for deg". Mhm. Helt klart! Perfekt casting; om enn med en faretruende, regelrett skummelt tynn Audrey Tautou. Jeg er enormt stor fan av henne, og liker ikke helt hennes nye fyrstikk-figur. Men forhåpentligvis var det bare for rollen sin skyld, hun er tross alt en meget dedikert skuespiller, og med sin vanvittig gode rolletolkning er hun mer enn tilgitt. Beste siden Amélie, og denne gang med en vesentlig tøffere frisyre. Jeg lurte jo litt på hvorfor hun kom helt kortklipt til premieren på "Da Vinci-koden". Nå er jeg veldig glad for å ha fått vite hvorfor. Skikkelig feel-good film con vibrations positive ou qualité vibrante, tout ce que préférence (i korttekst: positive vibber) herfra til månen. Og som sagt, jeg kan da litt fransk. Vet ikke om det ble helt rett, men. Jeg blir helt varm om hjertet av franske filmer; slike ømme, deilige historier og fantastiske omgivelser. Dessuten er alltid dialogen og handlingen så gjennomført likandes; ingen pinlige pauser eller logiske brudd. Det du vil at skal skje, skjer som regel; kanskje ikke slik du hadde trodd, men du blir fornøyd. Slutten på gårsdagens affære var aldeles saliggjørende. En følelsesladet reise; humor, tristesse, kjærlighet, kokkelering, sang; som griper og fascinerer, med en ultimat vri på det meste. Franskmenn er innmari greie, egentlig. Og, altså, flinke filmskapere. Får jaggu melde meg på et språkkurs etterhvert.