Bestillingsverk. IGJEN. Denne gang med utgangspunkt i en forespørsel fra min kommentatorkvinne nr.1: Randi. Også kjent som nært familiemedlem og uovetruffen litteraturkritiker. Hun etterlyste flere dikt, fordi hun ikke følte hun kunne relatere seg like godt til mine utbroderinger om tv-serier og andre viderverdigheter. Det kan jeg forstå. Hun snakket videre om en generasjonskløft og en, for henne, så smått ubegripelig sjargong. Det kan jeg også forstå. At hun hverken ser på "Heroes" eller "Doctor Who" eller "House" er en annen og vesentlig mer uforståelig affære jeg prøver hardt å gjøre noe med. Enn så lenge får hun ta til takke med litt rim og regler. Og akkurat denne gangen forlanger jeg faktisk en kommentar! ;)
"Barnerim" - som fra en skolebenk
Av Scaramouche, po(t)eten, og heldigvis ferdig forlengst. Med gedigen stor takkeklem til André Bjerke. Aller fineste mannen. Som fikk meg til å skrive dikt i utgangspunktet! Sannelig på tide at han mottok en dedikasjon her på bloggen. Jeg vokste opp med hans "Moro-vers" og har lest boken så mange ganger at den er helt fillete og flekkete. Noe jeg er sikker på at han ville satt stor pris på. Ytterligere tilegnet A. For velkomne brudd på rutinevalsen.
i morgen bli en vakker dag
la fylles med alt velbehag
naturen skinne i sin prakt
av høstens klare fargedrakt
jeg tenkte jeg var edderkopp
og fanget i en langbent kropp
mens tusen soler lyste over
sletteland der udyr sover
et hus av kanter, hjørner, trapper
knirkende papirflylapper
med på kjøpet, siktet inn
mot en uheldig lærers skinn
betongveggen er musegrå
mens himmelen er atter blå
kantinen vår; utrolig stygg
på linje med en rotterygg
og ute faller dråper om
påminnelser, det ytre rom
hvor vi er barn, på ny, en gang
får utløp for en bortglemt trang
så gi meg lærdom, gjør meg flid
svært påtvunget, dog ennå blid
med kunnskap bakom sikre låser
i den regulerte ordens båser
man satser fullt, og stundom vinner
små gullkorn av forgagne minner
mest avvik fra en gylden regel
druknet i sekstimers skrammel
med øving helt til dagens slutt
og grupper vandrer ut, kaputt
et fullført spill av noter bevet
levner liten plass til livet
papirark makkuleres hvitt
mens folkene går hver til sitt
vi skilles i en stor maskin
fordeles blant en mektig stim
jeg ser, jeg skuer, ganske nytt
jeg hører stemmer, ganske lytt
om budskap gamle, andre plikter
rutiner som meg aldri svikter
så inn mot verdens kjerne, fly
og høyt deropp i vilden sky
bli godt, bli ondt, bli evig skjønt
kun scener jeg har ofte drømt
i morgen bli en bedre dag
og fylt med mere velbehag
tilfeldig del i mange krumpspring
og unne meg litt unnasluntring
**
OG EN LITEN KONTEKST TIL SLUTT:
før alderdommen tar affære
og splitter opp de kjente, kjære
før vinden blåser meg langt vekk
fra utdanningssystemets skrekk
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
1 comment:
Takk og Takk - rim og regler og dikt gir meg den utfordringen jeg trenger - og du er god på dikt og du er stimulerende lesning...og jeg syns du er kjempeinteressant i måten du formidler ord i diktversjon.
Post a Comment