Return of the Queenie

"Avstengt fra omverdenen?"

Nope, I'm not dead. Just floating. Fremdeles. Er nå tilbake i Byen; med manglende avis på dørmatten i morges, ingen strøm i natt, av uvisse årsaker, tom postkasse, bossberg på felleskjøkkenet, ett tonn klesvask, stappfulle morgenbusser, forelesere med tørr humor og rødvinsflekket kontorpult. Angående strømmen var det faktisk en ganske så ubehagelig opplevelse; jeg hadde akkurat kommet inn døren og skulle pakke ut all bagasjen (hvilket ikke er stort, men man bør tross alt se hånden for seg når man leter rundt etter bortkomne sokker i en trillekoffert) etter hjemmehelgen, og idet jeg trykket inn på-knappen på multistøpselet mitt, som liksom skal være strømsparende, miljøvennlig, sikkert og greier (til og med gigapromotert av Cameron Diaz via Live Earth!) sa det PANG! - og der gikk lyset, gitt. Jeg begynner å bli veldig lei av elektriske ting som slår seg vrange og slutter å virke. Dvs. gjenstander med ledningstilkobling og faretruende standby-modus, uten tanke for reservebatterier, som til stadighet finner det for godt å bare dø fra meg. Om enn bare for et par timer. Mobiltelefoner, datamaskiner, lamper, diverse. Badet mitt har dessuten ingen vinduer, og selv om et stearinlys på vaskekanten skaper en utmerket hyggelig stemning, er det relativt umulig å dusje i 80% totalformørkelse. Jeg setter heller ikke voldsom stor pris på funksjonsfeil med et smell; det er noe eget med at bruksartikler tar kvelden akkompagnert av egenkreerte, skrekkfilmlignende lydspor, og jeg har nå lært meg til at dette er et innmari elendig tegn. Det faktum at mine tekniske apparater er såpass verdifulle (for meg, affeksjonsmessig såvel som økonomisk) og hersens sårbare gjør ikke saken bedre. Stereoanlegget mitt foretrekker f.eks. å bli betjent via manuell knappetrykking eller åndsfraværende fjernkontrollfikling, og ikke via atomer i fri svinn gjennom rommet frem mot en ubønnhørlig kollisjon med en usynlig, kortsluttende elektrodevegg eller hvordan søren sånt fungerer. Jeg er flinkere til å definere hva som ikke fungerer og jeg misliker det sterkt. Nok ødeleggelser nå. Kanhende burde jeg skaffe meg litt perspektiv. Omkring livet, døden, havet og ensomheten. Roser. Krig, fred, politikk og naturkatastrofer - så har jeg i det minst nevnt det. Politisk korrekt, for faen. Bokfestivaler og førstegangsstemming. Også Kvakkademisk Kniving! Prestasjonsangst og intern karakter-rivalisering på toppen av det hele - hurra. Snøft. Neee, skal vi se, viktige ting? At Norges Beste Fotballag faktisk er Norges beste fotballag akkurat nå. At Colin McRae er død, snufsepufs og måtte han kjøre videre i fred. At Unni Lindells nyeste bok er veldig spennende, men deprimerende banalt skrevet, med en nokså tøff hovedrolleduo, en 90 graders handlingskurve og en uhyggelig (og) stereotyp skurk. At samme forfatter Unni heretter bør konsentrere seg om korrekturlesning, ikke sengetøydesign. (Endelig en kort og konsis anmeldelse, huhei!) At hovedstadens nye Opera-storstue har et livsfarlig tak. At høsten er her. Liker høsten. At det nye albumet til Travis, fine skottene, rocker hatten av Coldplay anyday. At Rema har senket prisene på et utall av mine standardvarer. (Indirekte annonsør, jeg?!) At mine favorittskuespillere Scarlett og Gerry kommer med hver sin nye film nesten samtidig, en gang iløpet av vinteren. At norsk skuespillerbransje bør prise seg lykkelig over tilskudd som fantastiske Nina Ellen Ødegård. Uten å snakke i positive ordelag om den bransjen generelt, for all del. Men hun dro opp kvaliteten på "Breaking the Waves" med en del, drastiske hakk. At Den Blå Timen over Hardangervidden er noe av det nydeligste som kan oppleves, nå i September, og at Vestlandske fjordlandskap er blant de nydeligste naturperlene som finnes. Langweekend med feriefølelse og kjøretur over fjellet - igjen! Lykkesmykke! Og hva var man vel uten evne til selektiv fokus? Det ligger i de små detaljene. Oh well - her er ytterligere en dose nokså reflektert hverdagsfilosofi, som burde reparere eventuelle kortidsskader fra sneversynt navlebeskuing og andre mulige unødvendigheter:

Har da tilbragt et par dager hjemme hos mine foreldre, i en avslappende kokong av gamle tiders vaner, barndommens erindringer og lykkelig lettsindighet. På alle måter. I tillegg var vi for øyeblikket uten internett, grunnet en meget datateknisk og veldig lite lettforklarlig feil, og jeg har derfor vært ufrivillig beskyttet fra alle forstyrrende impulser utenfra (dvs nettnyheter og mail, bl.a.) siden torsdag morgen. Det gjør noe med en, må sies; det gir større forståelse for, og overblikk over, universets mer betydelige konsekvenser. Toleranse for de viktigere realiteter. Og pussige innfall. Jeg har heldigvis pc'en med meg, som arbeidsverktøy for et skrivende menneske. Uten den er jeg vesentlig mer fortapt. Men det slår meg at også uten nettforbindelse, dog bare for en begrenset periode, føler man seg tilsidesatt i dagens samfunn. Vi må liksom holde oss oppdatert, hele tiden, vi må være gjennomgående tilstede; siden vi er livredd for å gå glipp av noe. Og det som forundrer meg mest, likesom det betrygger meg og egentlig gjør meg ganske glad, er at jeg synes det er så utrolig behagelig å IKKE være "på nett" en kort stund - det er så sinnsykt deilig å bare stenge verden ute, kjenne på andre inntrykk, skape seg andre forestillinger. Velge bort alt oppstyret, alt stresset. Gjøre seg selv utilgjengelig, som min kjære mor pleier å si. Det er lov. Informasjonsstrømmen og -tilførselen blir skadelidende, naturligvis, men så får man nyttiggjøre seg andre medier. Nyheter finnes fortsatt både via radio og fjernsyn, i nødstilfeller og ved akutt behov, og de er for meg mindre vanedannende. Og innvaderende. DVD-spillere funker dessuten fett for avspilling, sogar uten tilgang til imdbs kildehenvisninger. Jeg gir meg selv en stolt klapp på skulderen over bekreftelsen på at jeg ennå ikke er fullstendig avhengig. At jeg er i stand til å nyte fred, ro og gjennomført gammeldags uopplysthet for en helg. Likevel; det skal bli digg å ta en gjennomgang av helgens begivenheter når jeg er igjen oppkoblet, og å sjekke eventuelle omfangsrike nyheter på alle mine vante diskusjonsforum. Trang; ja. Prekært; nei. Og takk for det.