"Sjansenes rike" - ta én, ta alle
Av Scaramouche, po(t)eten, inne i en norsk periode. Skrevet før og etter den berømmelige løpeturen, sammen med et intenst inntak av henholdsvis te og iskaffe. Digg. Oppvåkningsteknikker og energigivende ritualer i stor monn. Det føyer seg da elegant inn i rekken av mine mange impuls-inspirasjonsdikt, som egentlig ikke har noe utgangspunkt eller spesielt formål, men som krever altfor mange takksigelser. Først og fremst; takk til Briskeby, i dobbel forstand, og til deres "Sweet sensation", til Frode Øverli, for første linje og et godt utgangspunkt, og til Herr Gadamer, for sine teorier innen hermeneutikken, som igjen har gitt meg en åpenbaring mht. spiraler i overført betydning. Huhei.
er det egentlig mulig å slåss på våte never
skue inn i en spiral av varighet og spørsmål
oppdagelser som presser seg frem; provokasjoner
brist hjerte men bryt ikke, i et langtidsperspektiv
mens man realiserer troskapets og trollets lureri
sammen er man aller mest alene, tror jeg, alltid
mens man forspiller sjanser i et evig sjansespill
trenger å slippe unna; flagre løsrevet av sted
med vinden og roen, og ikke begrunne alt så nøye
der finnes en smertens glede bakom strabaser
enkelheten er bare i omfang slik den høres ut
og man sirkler rundt, vet ikke sikkert eller hvordan
det kan være umåtelig vanskelig å samle tankene
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment