The hottie and the nottie

(JA, jeg vet at det er tittelen på Paris Hiltons snarlig truende, nye film - og da mener jeg spillefilm, ikke porno - men jeg kunne fortsatt ikke dy meg. Den passet ubehagelig godt!)

Jubel for Johannesen: Jeg kunne sagt mye om tolkninger. Og lange formiddagers utredninger. Stille kvelders tankepress. Heftige distraksjoner; i form av varulver og eventyrlige begivenheter. Brann-kamper; frustrerende sådan, og språklig forvirring. Slikt jeg i grunn ofte sier noe om. Men, i stedet tenkte jeg å eksemplifisere mine vaner gjennom en diktstrofe. (Slik jeg også har en sterk tilbøyelighet til, må sies.) Dedikert til et stort forbilde; én jeg på alle måter prøver å etterligne - hadde jeg nå bare innehatt et miligram av hans ferdigheter. Det har seg nemlig så, at ingen ringere en Georg Johannesen har lurt seg med på årets exphil-pensum. Ikke veldig merkverdig, men gøy åkke som. Faget ble med ett ganske mye mer inspirerende. Og mer fristende å ta fatt på. Johannesen er en høyst tilstedeværende, innflytelsesrik faktor både i filosofidelen og innen delkurset Tekst & Kultur (som jeg ellers har lagt for hat, så takk og pris for GJ!); i kraft av sitt politiske engasjement og poetiske tematikk. En av Norges største forfattere gjennom tidende, innen opptil flere sjangre, og en befriende kritisk røst blant mange unnvikende skikkelser. I tillegg har han visst undervist på UiB, noe jeg ikke var klar over, og - jada - i lys av de humanistiske tankegangene jeg iløpet av denne høsten har fått (og skal få mer) innblikk i, betrakter jeg nå diktene hans med en viss annen, mer helhetlig forståelse. Etterpåklokskap, som jeg velger å kalle denne avsindige horisont-sammensmeltningen mine kjære, påstått bedrevitende, podium-opphøyde lektormennesker elsker å utbrodere om. Hvem ville vi være, i mangel på vår historisk-biografiske kontekst? Oh well. Leseropplevelser avhenger (kun) av subjektivitet, etter min meget ærlige mening, og der finnes ingen utformelig oppskrift på hvordan man skal oppfatte det skrevne ord. Der finnes ingen tradisjonsbundne forutsetninger, kun blanke ark - likesom et åpent sinn er en nødvendighet for å kunne ta innover seg effekten av litterære verk og ta til seg deres budskap. Underforstått; autoritet er, egentlig og i seg selv, noe dritt. Hilsen en som definitivt ikke er anarkist, men som hyller det følelsesmessig givende ved skrivekunsten. Derfor: måtte Georg Johannesen hvile ifred, uten at nevnte forelesere og andre overdrevent utforskende sjeler får anledning til å gjennomrevidere hans dikteriske intensjoner og herje med hans etterlatte skriverier. Omarbeide, fortolke, forfjamse - endog relansere - til det ugjenkjennelige, slik de pleier. Det er som det er og skal vurderes deretter. Selvlovgivende i utstrekning eller ei. Dikt er nytelse, for faen!

"Re-heat/revitalisering"
Av Scaramouche, the po(t)et; en slags oppskrift på lærdom, og hvordan tilegne seg denne. Altså dedikert til Georg Johannesen, min helt.

var jeg vreden, nå;
over slitte hårtupper
og en lunken kaffeskvett
stilt opp mot, overfor,
uenighet med filosofer
vel tre hundre år før min tid,
kan ikke forforstås og sees
gjennom nåtidens prinsipper
forsvare sine standpunkt
eller utdype, utrede, rase,
kveler meg med umottagelighet
enveiskommunikasjon
så er jeg likeglad, i nuet
omkring de falnes lengsler
og et måltid oppvarmet
i mikrobølgeovn
som gjenoppfrisket kunnskap
førhistorisk sammenheng
i tolkning og potensiale
lar ikke grunnlaget få kue meg
de vedtatte bestemmelser skal skjelve
under omveltningers oppsett
slik vår fremtid må besørge, ensom,
prøver vi å gjenomskue denne
gjenfunne, og sannere formening
blant en røpet lengsel
etter noe som var nyere
og ganske eget, diskuterbart
mot uenighet - men sammen
om å vite hva det gjelder